.. og matinntaket har blitt mer normalt igjen. :o) Godt er det. Føler meg mye bedre allerede. Her er starten på denne onsdagen. Noka musli med blåbær og lettkesam med vaniljesmak er en god erstatning for shaken. Frokosten jeg nå har starta omtrent hver dag med i over en måned.
Akkurat den biten går helt greit. Spesielt etter at jeg fant ut hvordan jeg skulle blande shaken for at jeg skulle synes den var god. Og vaniljeshaken er bare knallgod. Å drikke frokost funker som heia for meg. Jeg er jo ikke glad i mat så tidlig på morrakvisten uansett .. så alternativet har jo vært å droppe hele greia .. Det er ikke så lurt, vet jo det, men jeg er jo et tydelig eksempel på at en kan leve godt også uten dagens første måltid.
I går hadde vi årets første makrellmiddag. Nam, nam. Skikkelig sommermat. Og det er da jeg har problemer med å stoppe å spise når jeg egentlig har fått nok i meg til å bli mett. Sånn passe mett. Ikke studd. I går klarte jeg det helt bra. Vet ikke om jeg ble mett en gang, men det holdt!
Her i sør plaskregner det. Men temperaturen er god, og heteturene gjør det enda varmere. Jepp, de er kommet tilbake! Så får vi se hvor lenge jeg må slite med de i denne omgang. Det må vel snart slutte for godt nå?! Er godt forberedt på en heit dag – går i sandaler. ;o)
Hei på en tirsdag! :o) Vel er ikke mannen min av de aller minste, men denne bilen er absolutt veldig liten i seg selv. Etter en ferieuke på Sardinia, med en leid Fiat 500, fant vi fort ut hvorfor det var så mange mikroskopiske kjøretøy på den øya. De måtte jo tilpasses bredda på gatene!!
Flere små ting finner du HER. :o) Ta en titt, eller bli med på fotoutfordringen selv.
Etter tre døgn på tur, med masse god mat og drikke .. så ble turen på vekta som forventa. Ikke greit, egentlig jævelig kjipt, så jeg tror ikke vi gidder snakke mer om det! NOKA barer, shaker og kur ble igjen hjemme, og jeg har levd herrens glade dager og storkost meg. Med det meste. Nå kommer straffen!! Fyttikatta, dette skal jeg slite med en stund ja. Pluss godt og vel to kilo.
Au, au, au. Mens jeg satt der, på den ene restauranten etter den tredje, var det absolutt verdt det. Nå vet jeg ikke helt .. Som du skjønner har vi hatt en flott tur og storkost oss. Jeg har verdens beste reisefølge, og vi er heldigvis veldig like når det gjelder hva vi liker eller ikke. Så det er aldri noen diskusjoner om hva vi skal bruke tiden på. Det blir litt av det meste og vi elsker å gå rundt å bare se. Gjerne litt utenom turistløypene også. Bakgatene. Smugene.
Vi har beveget oss mye. Vi har gått og gått, kilometer etter kilometer, for ikke å snakke om mil, hver eneste dag. Men det hjalp visst ikke så mye på vekta i denne omgang. Det var jo mer sånn koseturer, hånd i hånd, ingen trimfokus her nei!
Denne treretters-menyen spiste vi på The Red Door. En bitteliten restaurant i paralellgata til hovedgata Long Street. Maten så bedre ut enn den var.. Noe som dessverre gikk litt igjen de fleste plasser. Her bestilte vi andebryst, noe som kun funker om du steiker det riktig. Her var kjøttet ihjelstekt, helt grått, hardt og med litt transmak.
Mellommåltid .. veldig annerledes enn en NOKA-bar kan du si .. mmmmm
En aldri så liten ispause .. sikkert nok kalorier til halvannen uke .. Og om du lurer så fikk jeg sykt vondt i magen etterpå. Vet ikke helt om denne var verdt det.
Sushi, og nei, det er ikke middagen – kun lunsjen! Appetittvekkeren vi fikk mens vi venta var, eeeeeh, tang? Smakte nesten ikkeno’ og mer vondt og ekkelt enn noe annet. Min ble stående tilnærmet urørt.
Det gjorde ikke selve sushien! Liker du rå fisk anbefales en tur til 77 Sushi langs kanalen.
Mye god mat i god drikke .. og den siste der er vel nesten som en salat å regne, eller? ;o)
Etter to normale mojito spurte betjeningen om vi ikke heller ville bestille en stor en. Og vi sa jo ikke nei .. til en liter!!
Siste kvelden. Og vi er begge enige i at noen gourmetopplevelse har det ikke vært. Biff ble prøvd flere plasser, og ingen klarte å levere som de skulle. Første gang bestilte vi medium stekt, en var vel medium ++ og den andre helt grå inni. Merkelig at det kan bli så forskjellig når vi bestiller samme rett!
Neste plass bestilte drømmemannen biffen raw, i håp om å få den medium. Det gikk heller ikke. Den var jeggu godt gjennomstekt her også .. Jeg bestilte kyllingfilet og det klarte de heldigvis helt greit. Tilbehøret derimot .. kantarellene som skulle ligge i en fløtesaus kom direkte fra boksen og smakte av vannet de hadde ligget i.
Men sjarmerende, koselige spisesteder florerte det av. Servitørene var hyggelige og smilende på alle de plassene vi var innom. Det var de på kjøkkenet som manglet kompetansen .. men kanskje var vi bare veldig uheldige?
Ukas mandagstema passa jo perfekt etter noen dager i Gdansk. Selv om store deler av bysentrum ble utslettet under den andre verdenskrig er det meste av den gamle bygningsmassen gjenskapt. En flott by, med mye å hvile øynene på … her fra en av inngangene i bymuren.
Vi har hatt en flott tur, og savnet ikke 17. mai-feiringen i det hele tatt. Her har vi vært i dvalemodus i hele dag. Har hatt fri fra jobb selv om vi kom hjem allerede klokka 9. Men slike reisedager er slitsomme, så dagen i dag forsvant bare til ikkeno’ ..
17. mai er for meg en dritkjedelig dag. Masse stress. Blåfrosne unger. Stressa foreldre. Sykt høye forventninger som sjelden blir innfridd. For ørtende gang dropper vi 17. mai-feiringen her hjemme og stikker av. Denne gang er det til Gdansk i Polen.
Hvorfor akkurat her? Jo, det har jeg et skikkelig godt svar på. Vi bor i Kristiansand, med Kjevik som nærmeste flyplass. Her har en ikke veldig mange muligheter om en vil utenlands. Iallefall ikke uten å bli flådd av rådyre flybilletter. For et lite år siden starta Wizz Air med direktefly til Gdansk. Derfor altså. Kjapt, greit og billig!!
1500 kroner tur retur for to. Prisen er det ikke noe å utsette på iallefall. Hotell fikk vi for drøye 2000 kroner for hele oppholdet, tre netter. Eller, en leilighet da. Vi gjør ikke som alle andre og booker oss inn på Hilton Gdansk. Nope. Her prøver vi noe helt annet, til halve prisen omtrent.
Og vi – det er drømmemannen og meg. Bygningene på bildet over her likner til forveksling på hovedgata i Wroclaw. En annen polsk by vi har vært i. Men det er mange slike flotte byer i det vi forbinder med de fattige østblokklandene. Mange av innbyggerne har nok en veldig lav levestandard, men å ta vare på bygninger og restaurere det som har blitt ødelagt oppigjennom det klarer de. Mye bedre enn her i Norge.
Vi skal bo i en leilighet på Apartamenty Sun&Snow Aura. Aner ikke hvordan det er, aldri hørt noen snakke om det, så det kan jo bli litt spennende.
Dagene fyker så alt for fort avsted. Synes jeg. Det er ikke mer enn at en har klart å komme seg ut av dyna, så er det jaggu på tide å krype inn under den igjen. Pliiiis, kan noen sakke ned farten litt ..? Noen ganger føler jeg at hele livet bare forsvinner. Sviiiiits. Så er det over .. før en har rukket å gjøre halvparten av det en har lyst til før en pakker kofferten for godt. Ingen god følelse. Og jeg har så sykt mye jeg vil rekke. Vil se. Vil oppleve.
Tirsdag etter jobb bar det rett avgårde til litt egenpleie. Massasje. Jupp. Jeg forsøkte igjen, med skrekkblandet fryd. Men jeg har ikke helt glemt den fantastiske følelsen av at jeg fløy ut derfra første gang jeg var der. Selv om timen begynte med ei kjærring stiv som en stokk oppå benken. Jeg liker jo ikke sånt. Bli tatt på av fremmede. Klarer ikke å slappe av. Men etterhvert, mot slutten av timen, så sov jeg nesten! Hehe .. åsså den følelsen etterpå. Ubeskrivelig. Rett og slett ubeskrivelig.
Jeg følte meg 20 kilo lettere enn da jeg gikk inn. Så du skal se at dette kan hjelpe på vekta også. ;o) Nei, fra spøk til alvor, jeg er stiv og støl, har vondt i nakken og ryggen og stort sett over alt. For mye bevegelse i det siste sikkert. Det kan ikke være sunt.
Mandag gikk jeg hjem fra jobb med den hodeverken. Det er skrekkelig lenge siden jeg har kjent på den. Så jeg fikk litt panikk. For at migreneanfallene er på vei tilbake. Så dette er litt forebyggende. Eller rett og slett en oppmuntring til meg selv, fra meg selv, fordi jeg tross alt har gått av meg nesten 7 kilo. Bare så synd det er minst 7 kilo til her som jeg ikke vil drasse rundt på. Eller, ikke bare 7, men nærmere 15 ..
Etter knainga var det tid for hønesamling. Det er jo alltid kos i Syforeninga uten en tråd. Denne ganga var vi to i manko. Ikke alltid så lett å få det til å passe for seks stykker. Iallefall ikke når halvparten av oss jobber skift på forskjellige tidspunkt. Og innimellom er det jo andre ting som kommer i veien, selv om terskelen for å droppe syforeninga er ganske høy, hos de fleste av oss.
Ellers går dagene som de pleier. På jobb er det tid for nye nedskjæringer, så det henger jo litt over oss det også. Men selv om jeg sikkert står i fare for å miste jobben, etterhvert, så tar jeg det ikke sånn inn over meg som jeg gjorde for et års tid siden. Naturlig nok. For da hadde jeg jo syk datter og masse å tenke på, så hele verden falt lisom sammen på en gang. Min verden iallefall. Jeg klorer meg bare fast så godt jeg kan, og håper at jeg fortsatt sitter igjen når kuttene er over.
Fortsatt god torsdag til deg. :o) Nå tar jeg lunsj, ute i det fri.
God morgen in space, og takk for at du kikker innom meg nok en gang. Du hadde kanskje håpet å komme opp i senga mi når du leste overskriften her? Hehe .. men så spennende ble det nok ikke. For soverommet jeg viser befinner seg langt, langt vekk herfra. På en mye varmere plass og i helt andre farger enn det som jeg har en etasje under meg. Der går det nemlig i sort og hvitt, og er temmelig ordinært og kjedelig.
Rommet over her er i en bungalow på Den Dominikanske Republik. Nokså spesielt i fargene for oss, men veldig normalt der. Litt vond madrass og skrekkelig mange mygg om nettene – taket var av bambus og langt fra tett! Men beliggenheten var perfekt, i en flott hage rett ved stranda. ;o)) Vil du se flere bilder herfra kan du gå inn HIT. Reisemålet anbefales på det varmeste. Og du gjør lurt om du styrer unna all inclusive-hotellene, bor du der går du jo glipp av det meste og kunne likegodt ha feriert bak murene på et hotell i hvilket som helst land!
Flere soverom finner du her, i ukas tirsdagstema. Kikk innom, få litt ny inspirasjon, eller vis frem et soverom du også! Go’ tirsdag! :o))
… mot en mindre kropp. ;o) Hehe. Hei der, forresten, og velkommen til ei ny uke.
På lørdag henta jeg en ny forsendelse fra NOKA. Så de kommende 30 dagene skal jeg iallefall ikke sulte ihjel. Denne ganga har jeg droppa de søte barene og bare bestilt shaker med smaker som jeg såvidt har smakt, pluss ei tomatsuppe. Må jo ha litt variasjon i kosten. Hehe .. jeg ble iallefall gørrlei sjokolade- og jordbærsmak nå, etter nesten fem uker. Selv om det har gått helt greit. Det er jo bare å svelge unna .. og vips, så er det måltidet over ..
Det er kanskje det som er litt kjipt egentlig. Det går så fort. Jeg sitter ikke å spiser og kooooser meg sammen med andre som spiser. Jeg bare får det unna liksom. Selv om det tar litt lengre tid å svelge en shake nå som jeg sper den ut med vann og isbiter. Det blir godt og vel en halvliter av det. Etter tips fra luftebobbla, prøvde jeg også å blande sjokolade- og jordbærsmak, og da ble shaken faktisk helt fortreffelig. God og mild. Nesten som en skikkelig milkshake. Tror jeg. Men det er mulig jeg tar feil, for jeg har vel ikke smakt en slik på flere år ..
Så til dagens målinger: Startvekt 102 – i dag 95 Mål bryst ved start 122 cm – i dag 117 Midjemål ved start 107 cm – i dag 101 Hoftemål ved start 109 cm – i dag 105
Vekta har nesten stått still denne uka også. Bare 0,6 kilo ned fra sist uke, og målene er akkurat det samme. Så alt står nesten still!! Det er frustrerende det! For jeg synes jeg er så flink og fortjener litt lønn for strevet. Sånn jevnt over hver uke, hele tiden. ;o) Egentlig føler jeg at det burde ha rast av meg minst seks kilo til nå, slik som jeg spiser og mosjonerer. Men så lett skal det ikke være. Gode tips for å få dette til å løsne igjen mottas med takk.
Uka som kommer blir litt avstumpa når det gjelder dietten. Vi skal nemlig på tur, og da gidder jeg ikke drase med meg pulver og barer. Det er liksom litt kjipt på en kjærestetur. Så her blir det normal mat og vin og hele pakka. Men jeg har et håp om at vekta ikke kommer til å fyke i været av den grunn. Og om den gjør det da er det jo bare å ta seg skikkelig sammen igjen etterpå, ikke sant? En sprekk behøver jo ikke å bety at alt har vært bortkasta. Mener jeg.
Uka som er gått har vært en høydare på trimfronten. Tre turer på over mila, og avslutningsvis en sykkeltur på nesten tre mil! Tenk om jeg hadde klart å fortsette slik da. ;o)
I fjor var vi med Cognacklubben Sør på sykkeltur i Danmark. Fra Hirtshals til Skagen. Fem mil tror jeg det er, sånn cirka. Det er ikke snakk om å komme først i mål, egentlig mer om å komme frem like hel som en starta. Og på en måte er det ikke for pyser dette her. Det er som vårsleppet på fjellet når sauene endelig skal få komme ut etter en lang vinter. Ferja åpner luka bak, og ut tyter mange hundre syklister i mer eller mindre edru tilstand. Og verre blir det …
Fyllesykling på høyt nivå. Og det av godt voksne norske innbyggere. Gjerne fra det tjukkeste bibelbeltet. Ganske skummelt. Spesielt når du er syklist og bare litt bedugget. For da får en jo med seg alle disse andre galningene. Mange for fulle til å stå på sine egne bein, men sykle – det kan de! Helt til de stopper opp, for da bare inntar de horisontalen til noen gidder å stable de på beina igjen.
Utragerende festing for alle aldersgrupper. Og besteforeldregenera- sjonen er ikke de som holder igjen. Her går det i ett tre dager til ende. Skagen syder av liv, og de som driver både butikker, puber og restauranter gnir seg sikkert i hendene over fulle nordmenn med velfylte kontoer. Både hotell og feriehus er fullbooka, og aller helst bør du bestille neste års tur allerede når du kommer hjem for å være sikra en plass å overnatte.
Turen hjem er mye bedre. Om du ikke er alt for fyllesyk. For naturlig nok er det ikke så mange som tar den på egne hjul. Dermed er det mye mindre sjanse for å bli sykla ned av en eller annen som ikke helt har kontroll lengre ..
Jaja, det var et tilbakeblikk fra sist jeg satt på sykkelsetet. En veldig gøyal tur, med en morsom gjeng, men som sagt litt skummelt. Og det var ikke bilene som var verst der vi måtte ut på veiene, men det var rett og slett alle de andre på sykkel.
Turen i dag var i edru tilstand. Jeg har ikke sett på sykkelen siden jeg brukte den i fjor i juni. Den har hengt greit på veggen i garasjen. Ute av syne, ute av sinn. Og jeg har ikke savnet den et eneste sekund. Før Skagen-turen i fjor hadde jeg ikke sykla på over fem år. Men det gikk jo helt greit det også. Selv om jeg innimellom følte det var med livet som innsats.
Årets tur går av stabelen om fem uker. Jeg er i mye bedre form i år enn jeg var i fjor på denne tia. Men noen sykkeltrening har jeg ikke hatt. Før i dag. I regnvær. Og med en mann som var tvunget med. Han ville jo ikke ha på seg av han var en slappfisk! Dermed tråkka han ivei som om han hadde fanden sjøl i hælene. Jeg hang etter som et slips, nesten iallefall. Han var mye sprekere enn meg!! Fanken for en nedtur! Det må være denne spinninga hans som har gjort utslaget her. Mine gåturer hjalp ikke en dritt.
Det var hardt. At legen min mener det er bedre å sykle enn å gå kan jeg ikke skjønne. Dette kjentes i knærne. Beina var som skjelvende gelé som har stått akkurat litt for kort tid til avkjøling da jeg et par ganger stoppa opp for å drikke vann. Og tror du ikke like godt denne mannen min skulle sykle opp den helsikens bakken til toppen av Tinnheia sånn i innspurten? Ja, opp måtte vi jo for å komme oss hjem, men jeg gikk! Nesten hele stigninga.
En heftig søndag med andre ord. Og jeg fikk bare en liten time på meg til å få igjen pusten, svinse innom dusjen og få sminka og stelt meg litt. Jeg avslutter jo helga på jobb .. drømmemannen derimot avslutter i familieselskap med å feire barnebarnets 1 års dag. Jaja, så slapp jeg iallefall alle de grusomme fristelsene da, i form av deilige, kaloribomber av noen kaker .. for det høres jo ikke godt ut i det hele tatt. Gjør det vel?
