Årets langtur gikk i år til Den Dominikanske Republikk.
Denne gang var det meg som bestemte. Mannen visste det ikke engang.
Det var nemlig julegaven hans, og jeg hadde klart å holde tett i mange måneder. Ikke lett.
For jeg hadde jo lyst til å glede meg sammen med han. 

Også denne gang delte vi opp ferien i to.
Første uka var vi på dette flotte 5 stjerners hotellet, noe som egentlig ikke er helt er for oss.
Hadde ikke valgt all inclusive, bare frokost, men måtte kjøpe oss opp første dagen
for det var ikke mulig å få kjøpt enkeltmåltider på hotellet.
Ikke var det noen spiseplasser på utsiden av muren heller, påsto betjeningen.
Det stemte selvsagt ikke!

Høyt og flott ligger det, med utsikt over lokalmiljøet,
eller ikke helt da, for utsikten var beleielig nok ned til hotellets eget handlesenter.
Bygd opp etter dominikanske byggeskikk.
Det var iallefall sikkert meninga, men virkeligheten var ikke helt lik kan du si.

 Et lokalt gatekjøkken i forgrunnen, hotellets strigla butikksenter i bakgrunnen

Hotellrommet vårt

Bassengområdet

… og heisen ned til stranda.
Om du hadde høydeskrekk kunne du selvfølgelig bli kjørt rundt og ned til strada,
eller gå, men det tror jeg nesten vi var de eneste som gjorde innimellom.

Nå skjønner du kanskje det med høydeskrekk??

Væpna vakt på stranda

Men her er det egentlige dominikanske hverdagslivet.
Helt annerledes enn livet på hotellet.
Tror ikke det var mange av turistene som beveget seg her, de aller fleste
holdt seg på hotellet og levde rikmannslivet der.
Vi liker å se oss rundt. Det er jo da du får se litt av verden!
Bildene er fra Samana by.

Et lokalt marked

Vi tok en sykkeltaxi tilbake til luksusen, med en litt ekkel bismak i munnen.

Motivet under her var også avbildet på Star Tours internettsider.
Øyene med broer imellom hadde en litt merkelig historie.
Da de bla planlagt var det meningen å bygge en restaurant på hver øy, men da broene
sto ferdig var det slutt på pengene. Derfor står de bare der, og fører ingensteds hen.
Bare minner om store drømmer. Noen som gapte litt for høyt.
Men de ser jo kule ut da …

Stranda i forgrunnen er den som hørte til hotellet

Et tilbakeblikk på hotellet.
Det var laaaaaangt å gå, likevel var jeg så nysgjerrig at vi gikk
helt ut på tuppen av siste øya. Det var litt som å være med i en Indiana Jones-film.
Veldig få av de som bodde på hotellet tok denne turen.
Øyene lå jo utenfor hotellområdet …

Timingen for turen kunne vel ikke vært verre, en snau uke før avreise ble
hovedstaden i Haiti, som ligger på samme øy som Den Dominikanske Republik,
rystet av det verste jordskjelvet på 200 år.

Star Tours online-service, som til da aktivt hadde informert oss om både det ene og andre,
ble helt fraværende. Ikke noen info fikk vi om hvordan den enorme tragedien
i nabolandet eventuelt kunne påvirke ferien vår.
Onlineservice er bare tull! 16.45 kom god morgen melding med beskjed om
informasjonemøte – det hadde vært kl. 10!!

Da vi var på vei til en heldagsutflukt til Santo Domingo, hovedstaden i Den Dominikanske Republik,
var det en i reisefølget som fikk sms hjemmenfra. Det hadde just vært et stort etterskjelv på Haiti,
nesten like sterkt som det forrige. Ikke et ord hørte vi fra turoperatøren, eller guiden.

Første serverdighet vi stoppet ved var “De tre øyne”,
tre grotter med vann/badekulper i.
Vi fikk selvfølgelig ikke lov å bade der, men vannet var ufattelig klart.
Dyrelivet både i og over vann var heller ikke å forakte.

Andre stopp var ved dette enorme monumentet.
Det var bygd som et gravmonument for Kristoffer Columbus,
men ingen visste om han egentlig var begravd her.
Bygget hadde kosta 100 mill. dollar!
Skikkelig bortkasta penger i et land som ikke har noe.

Lunsjen ble inntatt på en kjempekoselig plass:
Jeg liker ikke å bli studd inn, busslast på busslast, for så å spise i rekordfart
og løpe videre. Men om en reiser på en guidet tur blir det gjerne sånn.

Neste stopp var en omvisning i Kristoffer Columbus hus.
Han hadde ikke bodd her selv, kun sønnen med kone og 7 barn.
De hadde tydeligvis hatt nok av boltreplass i dette palasset med 53 rom.
Kun 21 av disse var åpne for turister.

Columbus himself.
Litt “ekkelt” maleri. Uansett hvilken retning du så på bildet i
så fulgte øynene hans etter deg, han så rett på deg!

Så fikk vi litt tid for oss selv på ei flott festning.
Dette liker jeg!

Litt trangt i trappeoppgangen!

Det var mørkt her, men hørte at det var noe i muren over oss.
Tok bildet med blitz og da kom disse frem.

Bildene under er fra Santo Domingo, hovedstaden.

Disse maleriene kunne du få kjøpt overalt i hele landet

Santo Domingo var riktignok en ordentlig by, med asfalt i gatene,
biler og butikker, men en skulle ikke langt ut fra hovedgatene
før forfallet viste seg. Shoppa ikke noe.
Det er lite å kjøpe her, mye “jalla” og ellers ikke så mye vi ikke får hjemme.

Selvstendig næringsdrivende?
Han gikk rundt og solgte kaffi. Legg merke til alle tv-kannene foran beina.

På vei til øya Cayo Levantado og snorkletur.
Øya har fått navnet “Bacardi Island” da den ble verdenskjent for en av
Bacardi’s reklamefilmer.

Snorklinga var litt skuffende.
Halvannen time ble vi lovet, men det var snaut tre kvarter.
Men litt fisk fikk vi da sett.

Dette er livet!

Hotellet i bakgrunnen her er lagt ned, og erstattet av et ute på selve øya.
Dermed står bare denne enorme bygningen på fastlandet og forfaller.

Et skikkelig karibisk paradis.

Veldig eksotisk drikke

Stranda var et paradis, men likevel var de aller fleste solstolene tomme.
Ikke var det spesielt mye folk heller. Kanskje pga. jordskjelvet?

Far og sønn

Hverdagslivet her så igrunnen ikke så aller vest ut

Skumring på hotellstranda

Siste kveld på verandaen

Turen fra hotellet i Samana til det andre hotellet i Las Ballenas tok halvannen time i taxi.
Det kosta 486 kroner og sjåføren var en hyggelig, eldre dominikaner
som guidet oss over fjellet på veldig sparsommelig engelsk.

Og her er resepsjonen i vårt nye hotell.

Rett nedenfor hotellbaren

Stranda utenfor hotellet

En plass jeg gjerne reiser tilbake til

Dykkerklubben på hotellet

Resepsjonen

Huset vi bodde i, inngangen til høyre

Fra verandaen

Rommet vårt
Første natta ble “ei natt i helvete”
Mannen nekta å ha nede myggnettingen og vifta bråket noe helt ubeskrivelig
sammen med en psykisk syk fugl utenfor. Vi hadde en million mygg på rommet
som fikk fritt spillerom. “Bon apetit” – kom og spis oss!
Natta etter ombestemte sjefen seg, men da var det jo alt litt seint,
vi var temmelig oppspiste begge to.

Koselig velkomst på senga

Mer av rommet

Badet vårt. Tatt fra doen og mot dusjen og rommet imellom.

Åpent rett til himmelen i badet.
Hadde nok passa dårlig her hjemme med regn og vinter.

Utsikt fra senga, med døra åpen

Lokalt fiskeutsalg

Slik bor de som ikke er turister

Grønnsakhandleren

De etterhvert så velkjente maleriene

To barn leker utenfor huset sitt

Skobutikken – ikke helt som hjemme

Skal det være ei bukse eller to?

Det er aldri for lite plass på et lasteplan

Vi leide en firehjuling for å komme oss rundt litt

Stranda inne i byen

Utrolig mange fine restauranter her inne

Strendene var flotte og nesten folketomme

Kioskeier i El Limone

Naturlig badebasseng i El Limone

Barnearbeid?

Dette var vel byggeskikken hotellkjeden vi bodde på først hadde
fått inspirasjon fra når de lagde handlesenteret sitt.
Var litt mer koselig i original utførelse, og ikke så strigla som kopiene.

En rekefisker med dagens fangst

Restaurantene så egentlig  litt stusselige ut i dagslys

 

På tur i fjellene

Dette var fremkomstmiddelet – og jeg trodde min siste time var kommet!
Har skjønt mine begrensninger nå, og skal aldri på flere turer på
hesteryggen, uansett hva som lokker langt der fremme.

Fossen var målet for turen

Kun for å bade litt!

Guidene våre var kjempekoselige.

Turen var noe vi tok på egenhånd, dessverre for lommeboka,
for vi ble regelrett ranet der inne i skogen av de som eide muldyrene.
Prisen var veldig rimelig med en gang, så vi spurte en gang til for å forsikre oss
om at det var riktig. Utgangspunktet var 150 peso, det vi måtte betale ble 6000 peso!
Hadde vi takk turen gjennom Star Tour ville det kostet under halvparten;
med lunsj inkludert! Normalt gikk en jo ikke med så mye penger på seg,
vi hadde just vært i minibanken og skulle igrunnen bare kjøre en tur.
Skulle nesten tro de visste det.

Bildene under her er tatt gjennom bussvinduet
og viser hvordan befolkningen bodde litt utenfor byene

Målet for bussturen var en hvalsafari,
og hval fikk vi sett

… de var enorme, og veldig nærme båtene.

Siste dag/kveld på stranda

Så var det tid for hjemreise. Utrolig fort 16 dager kan gå!