Skamklipt hekk og andre grønne ting

I dag har jeg altså skamklippa hekken og et par, tre trær i hagen. Det ble virkelig ikke fint .. men til våren vettu, da kommer det seg sikkert igjen. Helt sikkert. Forhåpentligvis ..

Vi har hatt det nydelige været her i dag. Knallblå himmel og sol. Deilig. Ikke så kaldt heller, jeg tusta iallefall rundt der i klippemodus i bare t-skjorta. Eller ikke bare, hadde jo både bukser og sko på meg da. ;o) Følte for å forklare den der litt nærmere ja, så du ikke skal tro jeg er helt sprø!

Det er blitt veldig lyst her. Hekken rager hele 40 cm over gressplenen. Og alle trærne som drømmemannen har hogd ned i enden av tomta gjør jo også sitt til at vi er kommet litt ut av skogen kan du si. Litt glant ble det vel også, vi har jo levd et stille og tilbaketrukket liv inni buskene her de siste årene. Nå kan vi til og med se naboene – og de kan se oss. Men de ligger litt lavere i terrenget enn det vi gjør, så det gjør ikke så mye. Om det blir et problem får vi kanskje trekke for gardinene. Noe jeg ikke kan fordra! Da får kjærringa klaustrofobi de luxe nemlig. Kan ikke tette igjen vinduene på det viset. Jeg må ha luft og lys og kunne se ut .. Har aldri hatt gardiner for å trekke dem for, kun for at det ser litt mer lunt ut innenfra når det henger et eller annet der i kanten av vinduene.

Er nok noe galt med oppveksten det der. Vi bodde i Kvadraturen (sentrum) av Kristiansand da jeg var liten. Enebolig. Men hele kvartalet over gata var en blokk på tre etasjer. Og de hadde alltid fullt innsyn til oss, for der var også gardinene bare til pynt. Dermed er dette helt naturlig for meg, men kanskje ikke så veldig naturlig for han jeg deler hus med. Foreløpig har han ikke klaget, men det spørs jo nå, når vi liksom har kommet oss ut fra alt det grønne, trygge, skjulende buskaset ..

 

 .. og vettu .. JEG LIGGER PÅ FØRSTEPLASS!

Dette er jo litt gøy da, må bare innrømme det. Men vi er jo bare halvveis i måneden enda, så det kan jo fort forandre seg. Har funnet ut at jeg må være særdeles barnslig på visse punkt, og denne konkurransen er et av dem. Det siste jeg gjør før jeg legger meg, og det første jeg gjør før jeg står opp, er å sjekke stemmene på bildene mine.

Har du lyst til å gi meg en stemme sier du? Da kan du gå inn HER og gjøre det .. og det kan du fortsette med hver eneste dag hele resten av oktober. Sånn i tilfelle du kjeder deg og ikke har noe annet å gjøre .. hehe.

Kjeder du deg enda? Da kan du for eksempel klikke deg inn HER og like facebooksiden min. Det blir jeg også glad for. :o)) Går litt treigt på den siden gitt, så om jeg ikke klarer å få flere følgere så må jeg vel vurdere å legge den ned heller ..

Guds ord etterfulgt av en søndagstur til sjøs

Det var selvsagt koselig og stort å se og høre barnebarnet synge,
men ellers kan de ha den der kirka for meg.
Det var sykt lite folk der tatt i betraktning at sikkert halvparten var der
fordi de hadde en unge i familien som sang.

Det var sjokkerende tomt rett og slett!
Mitt barnebarns følge fylte en hel rad, og vi er normalt ikke kirkegjengere.
Det sier jo litt, og en må jo virkelig lure på hvorfor de holder alle disse kirkene åpne.
I disse innsparingstider hadde det jo vært mer praktisk å sentralisere dette.
Er det en menneskerett å ha ei egen kirke i nærmiljøet?

Takke meg til guds frie natur istedenfor et trist kirkerom
med en forferdelig orgelmusikk og treige salmer!

Været i dag var ikke som i går, men det regnet iallefall ikke.
Vi var ute en tur på hytta, fikk tømt båten for alt av puter og løse deler,
så nå er den vel egentlig klar for vinteropplaget.
Men vi har ikke planer om å ta den på land riktig enda.
Det kan jo komme ei fin helg eller to fortsatt.
Hehe. Vi gir oss ikke så lett!

Da vi skulle hjem igjen hadde skydekket sprukket opp.
Men det ble en frisk tur etter en liten omvei utover til Grønningen fyr.
Drømmemannen måtte jo få lov å fiske litt vettu.
Ære være de som har tålmodighet til sånt, jeg er ikke blant dem!

Men jeg kan absolutt klare å holde ut litt, om jeg bare har kameraet med.

Jaggu fikk han ikke en sei!
Men den kasta vi ut igjen i et forsøk på å være snille.

Det gikk ikke så bra, for fisken ble til måkemat.
Og jeg fikk plutselig noe mer enn hav og himmel å ta bilde av.

Det blåste en del,
og bølgene var ganske store mellom Grønningen og Oksø.


Ei innholdsrik helg med seminar, andakt og båttur er over.
Lørdagen gikk greit, faktisk var det til tider litt koselig,
maten var fortreffelig og selskapet likeså.
Litt rart å treffe kolleger og sjefer sånn i fritiden,
en ser liksom litt andre sider av dem på denne måten.
Litt nytt har jeg muligens også fått inn,
men det får jo vis seg i slutten av uka, når omleggingen av avisen trer i kraft.
Det kan jo bli spennende, tenkte ho som ikke kan fordra forandringer ..
For hva er vel verre enn å føle seg som en uvitende idiot på jobb?
Hurra for vår nye malstyrte hverdag!

Om ikke så alt for lenge
avslutter vi helga med søndags-sushi og Robinsonekspedisjonen.

Altså mat for både magen og reiselysten.
:o)

Ei ganske amputert helg

Sol, sol og bare sol. Hele helga gjennom her på Sørlandet. Drømmehelg rett og slett. Kunne ha vært på hytta og i båten og virkelig nytt denne siste helga uti skjærgården. For det blir vel sannsynligvis den siste nå. Vi er jo snart halvveis i oktober.

Men sånn blir det ikke. Jeg skal på jobb. Seminar. Hele dagen. Eller fra klokka ett da. Og da er det jo lite en får gjort før den tid. Kjipt. Egentlig skulle vi jo vært i Kiel med en vennegjeng, men det skar seg for min del. Drømmemannen ville heldigvis ikke dra uten meg ..

I går kveld ble kvelden veldig
kort for meg.
Jeg la meg før 23! Drittrøtt. Var såvidt jeg rakk å spise biffen og dele ei flaske vin med drømmemannen og sønnen. Så var det senga gitt. Men rakk iallefall å gå en tur med bikkja først. Og bildet du ser her er fra den turen. Nydelig vær da også.

Ellers var det en sløv fredag. Husker for noe år siden at min søster aldri kunne gjøre noe på en fredag. For ho var så sliten. Gud som jeg mobba ho!! Sliten .. noe så teit. Veeeeeel, jeg har fått mer forståelse for det der nå, de siste årene. Men ho er jo tross alt to år yngre enn meg og dette er er maaaange år siden ..

Sliten er et ord jeg sjelden har brukt. Jeg vet ikke helt om jeg vet forskjellen på sliten og trøtt jeg. Men jeg var iallefall noe av det i går. ;o) Og egentlig er det vel sånn hver helg. Biter tennene sammen og står på så godt en kan hele uka, og når helga inntreffer så føler en seg som et slakt og har ikke lyst til å bevege seg en millimeter vekk fra sofaen der en landa da en kom hjem fra jobb.

Det er kjipt det .. for helgene burde jo være fylt med noe greit og lystbetont. Eller iallefall noen dager der en fikk unna en del forefallende arbeid i og utenfor heimen. Jaja .. noen ganger går det bare ikke helt som planlagt, eller som en ønsket tidligere i uka ..

I morra skal vi i kirka!! Er det mulig? Jepp, barnebarnet skal synge i koret og da er jo mormor programforplikta til å høre på. Drømmevær eller ei, så dermed blir den søndagen også litt rar .. Men hvem kan klare å si nei når femåringen ringer selv og spør? Ikke jeg iallefall.

Ønsker deg som kikker innom en riktig flott lørdag. :o)

Alltid noe å gjøre

Dette har jeg spredd litt rundtforbi i ettermiddag/kveld. 1,2 kubikk med bark, og søndag ble nesten like mye lagt utover. I hagen, både utforbi og innforbi gjerdet. Trodde det skulle være nok med dette, men neida, akkurat litt for lite ble det. Såpass at det var litt irriterende litt for lite. Kunne jeg bare fylt et par til av de der grønne korgene så hadde det dekka. Tror jeg. Men det begynte å bli så mørkt der ute nå, så jeg er ikke helt sikker. Finner vel ut av det i morra.

Drømmemannen har lekt seg med motorsaga. Jeg spurte om han gadd klippe hekken, men det er nok ikke så mandig det der. Motorsaga derimot, den er dritkul. Bråker som fy, og det ene treet etter det andre ble lagt i bakken. Som en begynnelse. Vi holder nemlig på å gro inne her oppe på toppen. Ser ut som om skogen holder på å fortære oss. Lite sol er det også blitt nå når vi er kommet såpass utpå høsten. Og sånn vil vi jo ikke ha det. Ulempen er bare at det betyr masse jobbing .. lurer på hva vi skulle fylt all denne tiden med om vi hadde bodd i leilighet ..

Ellers denne uka har jeg gått tur med bikkja før jobb. Sånn i sekstia. En liten time, rundt 5 km, både mandag og i dag. Ikke spesielt morro. Men jeg fikk sjokk på lørdag da jeg fant ut at jeg har mista hele kondisen! Alt rett og slett. Det er så tomt og skrapa at det faktisk ikke kunne ha vært verre. Vi gikk en tur opp til toppen av Ravnedalen, det er en stigning på 200 meter, veldig bratt, og jeg holdt på å krepere!! Og det var jo ikke speiselt gøyl

Jeg har til og med kjøpt meg nye sko. Verken kule eller stilige, egentlig helt forferdelige. Sorte joggesko med rund såle. Det skulle jo være så flott og greit for å avlaste hælpartiet. Det hjalp ikke en dritt, for med rund såle dukker det tydeligvis opp muskler en ikke ante fantes!! Så i tillegg til å få vond hæl og hovne ankler får jeg også vondt i hele beinet. Helt opp til rompa!

Så da har jeg altså tatt fatt på nok et skippertak for å bedre formen. For det er som regel det det blir med meg. Et skippertak når alt er på bånn. Så går det slik til jeg ikke gidder mer, og den dagen kommer veldig plutselig og alt for tidlig. Jeg har aldri i hele mitt liv klart å holde på sånne gode fortsetter for resten av livet. For det er jo det en må om en skal bli sprek.

Jeg vet alt om det. Men har titusen unnskyldninger for å slippe. Jeg er trøtt og sliten og orker nesten ikke noen ting etter jobb. Jeg har ikke tid. Jeg har vondt i beina og de blir enda verre når jeg går. Dessuten er det faktisk litt skummelt å vimse rundt i skogen på den tiden av døgnet. Det er jo bekmørkt. Men etter jobb orker jeg ikke, så det er enten før de fleste andre har stått opp eller ikke i det hele tatt. Jeg har jo aldri vært mørkredd i hele mitt liv, men nå synes jeg det er litt skummelt rett og slett. Enda en teit ting som er kommet med alderen.

Alderen ja. Det var et par stykker som snakka om en eldre mann på jobb i dag. – Eldre mann, hvor gammel da? spurte den ene. – Sikkert 50, svarte den andre. Jepp! Det er så gøy atte!!

Tirsdagstema # Tyst

Har du vært på sjøen i tykk tåke noen gang?
Der er det tyst der, skummelt tyst, nesten som i en skrekkfilm rett før det skjer noe …
Men det er også vanvittig fascinerende, om det dukker opp noe kommer det alltid veldig plutselig.
Så da gjelder det å være observant, og ikke kjøre for fort, for da kan det gå skikkelig galt.
Jaja, skal ikke utdype det noe videre ..
;o)

Andres løsning på temaet finner du her:

Mandagstema # 95 – Landemerke

Jeg har bilder av mye rart i arkivet mitt.
Men det første jeg tenkte på når jeg å oppgaven i dag var Frihetsmonumentet i Riga.
Og dermed ble det sånn ..
Det er laget i 1935 og er det største av sitt slag i Europa.
Monumentet er viktig  både som symbolverdi og som møtested for ungdommen.

Andres tolkning av mandagstemaet finner du her:

 .. og facebooksiden min finner du her:

Ønsker deg en fin mandag. ;o)
Min starta allerede for mange timer siden ..
Noen ganger er det skikkelig irriterende å ikke få sove,
men i dag brukte jeg iallefall tiden på noe fornutig.
Kan du gjette hva?

2013 Sardinia – Langs elvebredden i Bosa

Sjarm til tusen!
Da jeg bestilte denne turen regnet jeg jo med at det ikke så helt ut som på bildene.
Normalt ser det jo alltid litt finere ut enn det er i virkeligheten.
Men denne ganga var det faktisk motsatt ..

Tror ikke disse bildene trenger noen videre forklaring.

Tror du jeg blir litt reiselysten av å sitte sånn og kikke gjennom feriebildene?
Kjenner du det rykker litt i reisefoten?
Ja, jeg gjør iallefall. Men her i huset er all ferie brukt opp frem til nyttår.
Jeg har litt avspasering igjen, faktisk nok til en ukes fri omtrent, mannen har ikke.
Og da hjelper det jo ikke for noe, for jeg må jo ha med meg han!

2013 Sardinia – Kirkegården i Bosa

Kirkegårder er ikke helt mi greie.
Jeg unngår dem, besøker ikke mine avdøde forferdre engang,
og det innbefatter også mine foreldre og besteforeldre.
Vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men jeg sliter bare så innmari med å være der.

De har en litt annerledes måte å begave sine døde på
i det store utland enn det vi er vant til.

Her ligger de nemlig over jorda, inni noe som minnet om arkivskuffer,
eller om det var noen som kom fra en litt finere og rikere familie
så hadde de egne hus .. familiehus ..
Utrolig forskjell på fattig og rik, også etter døden.

Ble egentlig veldig deprimert av å gå rundt her inne og kikke.
Angra litt etterpå, for det tok en stund før humøret stabiliserte seg igjen.
Kirkegårder er noen triste greier.
Død og fordervelse, hele familier i samme boksen.
Jeg ble enda mer enig med meg selv at jeg aldri skal ha en grav
når jeg en gang takker for meg.

Har du noen formening om hvordan du skal begraves,
kremeres eller behandles når den tid kommer?
Er du ofte på kirkegården?
Jeg bestemte meg allerede i 12-års alderen,
da min morfar døde. Jeg hadde mareritt i mange måneder etterpå.
Så han for meg de han lå i kista med makken krypende ut av øynene og munnen.
Nope, denne dama skal garantert brennes på bålet.
Som ei heks omtrent, bare ikke til klapping og beskuelse for alle andre.
Og dermed er det finito.
Aller helst vil jeg at aska skal strøs på havet,
på utsiden av øya der vi har hytte.


 

2013 Sardinia – Borgen i Bosa

Castello de Malaspina ruver over gamlebyen i Bosa.
Borgen ble bygget av en velstående familie i 1112 og ligger 81 meter over havet.
Jeg synes det har vært vanskelig å finne info både om Bosa og nærliggende områder,
det er veldig mangelfullt det som står, kun et par, tre linjer og lite fakta.
Akkurat det har vært litt irriterende, for jeg er såpass nysgjerrig at jeg gjerne ville hatt med
med litt mer av historien bak de forskjellige stedene.
Kanskje har jeg ikke funnet de rette nettsidene, kanskje fins det ikke så mye fakta om plassene,
for det er vel ikke hit de fleste turistene drar når reiselysten tar over.

Uansett, bilder har jeg, og her skal du få se noen av dem:

For å komme hit kan du enten gå trappen som ligger litt til høyre når du kommer over bybroa.
Du kan gå på kryss og tvers i de smale gatene i gamlebyen.
Eller du kan kjøre opp på den motsatte siden, men da går du jo glipp av det meste.
Det tok ikke vi sjansen på, så her ble det en kombinasjon av trapper
og smale, gjengrodde gater.

Selvsagt var det ikke gratis å komme innforbi murene.
Husker ikke hvor mye det kosta, men når vi først hadde tatt en bomtur helt opp hit,
uten at det var åpent måtte vi bare opp igjen.
Og når vi først betalte for å komme inn betalte vi likegodt dobbel pris
for å få lov til å klatre opp i det høyeste tårnet.
Eller tårn og tårn .. egentlig var det ikke noe å se på ..
en stige/trapp av nyere dato, og flott utsikt.
Som den vi hadde sett tidligere bare fra noen meter høyere oppe.
Tja .. vet ikke helt om det var verdt det, men nå har vi vært der.
Det var jo egentlig ikke noe mer innforbi enn utforbi muren,
bare mer stein og mur liksom.

På vei nedover bakken på baksiden.
Og lagt nedi der fikk vi øye på en kirkegård, dermed svippa vi likegodt innom den også,
mens vi var i siget. Men det ble en litt trist opplevelse ..

:o)