God morgen alle sammen! I’m back. Etter en heller fuktig helg. Fuktig på utsiden altså, inni var det heller litt kleint på den måten. Det har regnet og regnet og regnet. Hele helga. Rent bortsett fra noen timer akkurat fra vi gikk avgårde til toget fra Varhaug til Egersund for å komme på konserten.
Konserten ja. Ifølge de andre i forsamlingen var den fantastisk! Helt utrolig bra! Noe av det beste de hadde hørt! Javel, det var vel det da. Men jeg kan ikke helt slenge meg på de der lovordene. Mulig jeg ikke fikk med meg noe særlig i det hele tatt?
Det begynte bra. Få folk! Akkurat greit nok for meg. Jeg hater trange plasser, folk som skubber og dytter fra alle kanter. Trøkker på deg, nesten heller halvliteren ned i nakken din .. Joda, starten var perfekt, om en ikke pressa seg helt inntil scenen vel og merke. Og det gjorde ikke jeg.
+ kjærringa i overgangen
= en heller dårlig kombinasjon.
Eller, stakkars dame, det var jo ikke hennes feil. Heretter må jeg bare innfinne meg med at jeg bare kan dra på konserter der vi sitter nede. Sånn er det med den saken!
Jeg fikk så sykt vondt i beina etter bare et par, tre sanger. Mens resten av gjengen hoppa rundt. sang, dansa og digga ble mine bevegelser mer og mer stive. Jo mer vondt jeg fikk i beina jo dårligere holdning fikk jeg, og derfor forplanta seg likegodt oppover i ryggen og ut i nakken også. Det var en sann tortur! Jeg forsøkte å ikke si det til drømmemannen, fikk satt meg ned litt innimellom på en benk som sto langs teltveggen, men da var alt skaden skjedd.
Støttestrømper hadde muligens hjulpet. Men da blir jeg jo enda varmere enn jeg er til vanlig. Og det er heller ikke bra! For tiden er heteturene tilbake for fullt. Det kjennes ut som om jeg har 40 i feber. Den perfekte mix av svettetokter og utslåtthet, ispedd noen frostrier her og der. Dette her er faktisk verre enn en fødsel eller tre!! For det vonde og ubehagelige en har da går iallefall over etter noen timer.
Selvfølelsen ble ikke akkurat bedre av å sitte der og glo på de andre. De som ble som ungdommer igjen der de hoppa rundt. Det var jo som å vri kniven rundt i såret for meg som satt der. Fanken!! Jeg hater å få understreket at jeg ikke helt funker som jeg burde. Eller gjorde. Eller ønsker å gjøre. Jeg hater denne epoken i livet. Overgangsalderen. Hvem pokker hadde trodd at det skulle bli så ille .. og går det noen gang over igjen? Kommer alt til å falle på plass etterhvert, sånn at mitt gamle jeg kommer tilbake?
Trur eg hadde følt nøyaktig som deg,men du må prøve MBTsko,jeg kunne aldrig ha stått en time uten dem på beina.
Når det gjelder hetetokter og overgangsalder,så er vi omtrent på samme nivå.Jeg tok østrogen i 3 månder,det var til god hjelp men jeg gikk opp 10 kg i vekt:(så jeg har sluttet med dem igjen da er det bedre å svette litt:))
Nei hopping og spretting er det lenge siden jeg holdt på med, trampe takten ja :)) men med støttestrømper på hihi
Jeg kjenner meg til dels igjen… Hopper og spretter gjerne en del til å begynne med, men så blir det lengre og lengre mellom sprettene… til de tilslutt avtar helt. Da har jeg nok med å trampe takten med den ene foten :o))
Er ikke så glad i å gå på konserter selv, nettopp av den grunn som sier. hater dessuten å stå i kø for å kommme inn på slike arrangementer. Ønsker deg ellers en god uke.