Så var det over. Allerede. Plutselig var det tilbake til hverdagen, eller iallefall jobben, for min del. Samme jobben som hver dag, bare litt bedre betalt siden det faktisk er søndag.
Litt kjipt. Jepp, jeg synes det. Når det er fint vær og en har vært ute siden tidlig på morrakvisten så er ikke den beste plassen på jorda det åpne landskapet på desken. Det er skikkelig hardt å finne arbeidslysten og motivasjonen. Skikkelig hardt ..
Sola har varma og bruna det den har kommet til av kroppen. Huden lukter sol og sommer. Deilig! Jeg bare elsker det. Etter ei sånn helg er jeg megaklar for sommerferien. Har bare lyst til å bli der på øya og ha fri til høsten en gang. For det er nemlig ikke slik at jeg får lada opp batteriene og er fornøyd med to dagers nydelig vær. Neida, jeg vil bare ha mer!!
Det går ikke alltid som en planlegger. Når vi kjører rundt sånn litt på måfå i et helt fremmed land kan en fort havne litt på villspor. Eller ta en liten avstikker som overhodet ikke var planlagt. Vi hadde med gps’en hjemmenfra, men det er jo ikke alltid det hjelper så mye En kommer som regel frem, men noen ganger kan en havne ganske galt ut før en igjen kommer inn på riktig spor. La det være sagt, jeg har full sympati med utenlandske trailersjåører som setter seg fast på små grusveier rundtforbi i Norge ..
Om ikke gps’en hadde tatt denne omveien ville vi aldri vært i Thiesi. Og det hadde jo vært litt synd egentlig. For her var det ikke noe som var rigga for turismen, her var alt helt autentisk, til dels falleferdig og litt sånn tilbake til fortiden.
Thiesi ligger nord på Sardinia. En eller annen plass mellom Alghero og Bosa om du ikke kjører veien langs kysten, men litt lengre inne i landet. Oppå en topp midt i intet dukka denne lille byen med vel 3000 innbyggere opp, rett foran panseret på vår mikroskopiske leiebil.
Det var ikke mange av innbyggerne vi så. Men ei gammel dame med skaut babla en heil haug på italiensk og ville tydeligvis vise oss et eller annet .. nysgjerrige som vi er rusla vi etter den smilende lille guiden vår. Inn et smug og rundt et hjørne åpenbarte dette veggmaleriet seg.
Det var mange tomme, falleferdige bygninger her. Eller som en eiendomsmegler ville ha sagt: “Et renoveringsprosjekt med store muligheter”. Så om du er nevenyttig og har lyst å flytte til en litt mer eksotisk plass på jorda er kanskje Thiesi på Sardinia midt i blinken for deg?
Turen fra Bosa til Alghero er en fantastisk opplevelse. Her går det fra dype daler til høye fjell på null komma null. Utrolig variert terreng. Smal vei med mange svinger og bakker. Ufattelig nok var det mange sykkelturister her – de må ha hatt en kondis som jeg aldri har vært i nærheten av å å ha noen gang. Imponerende! Men akkurat det frista ikke på disse veiene. Å kjøre derimot, nå ja, det frista ikke det heller om jeg skal være helt ærlig. Men nå var jeg jo så heldig å ha med meg en privatsjåfør og da var det helt ok. Selv om jeg må innrømme at jeg innimellom tok meg i å sitte og bremse .. akkurat som om det hjalp for noe ..
Langs hele veistrekningen var det skilt med fare for steinras. Kanskje derfor de hadde et skikkelig halvtak over denne svingen?
Alghero sies å være en perle blant italienske byer. Skal jeg være helt ærlig så synes jeg alle de plassene vi var innom på denne ferien kan betegnes som perler. Om jeg ikke kommer tilbake hit noen gang, så er det garantert ikke mitt siste Italia-besøk!
Gamlebyen var sjarmerende og fin. Midt i ligger en enorm marina med den ene båten flottere enn den andre. Strandpromenaden strekker seg helt fra gamlebyen til den nyere bydelen Lido som ligger lengre nord. Her finner du også Lido- og Maria Pia-stranden. Sannsynligvis et perfekt reisemål for en badeferie. Om du da ikke innbiller deg at du skal på en badeferie hit i slutten av mai. For da bommer du totalt.
På bildene ser det jo ganske så flott ut. Men bare for å ta fra deg den følelsen så kan jeg jo si at de innfødte gikk rundt med skjerf til langt oppover ørene, støvletter og boblejakker. Vi derimot, som ikke er så godt vant i det daglige, skilte oss skikkelig ut i shorts og t-skjorte.
Det var ikke akkurat vanskelig å finne et ledig bord. Og flere enn oss var glade for det ..
Vi var bare i den gamle bydelen. Her kan en rusle rundt i smale gater spekket med gallerier, små butikker, isbarer og restauranter. Moderne byer studd av shoppingmuligheter, for ikke å nevne shoppingsentre, fins jo over alt og siden jeg er så flink til å handle fra meg i det daglige så slipper jeg slikt når jeg har ferie. Men kameraet .. det har ikke fri! ;o)
Midtlivskrise på facebook finner du HER. :o) #ferieminner
Ved Temos elvemunningen cirka to kilometer fra Bosa sentrum ligger Bosa Marina. Her finnes en fantastisk lang, bred strand som sikkert er flott om været tillater det. Noe det ikke gjorde da vi var der. Her finners også en rest av en middelaldertårn som stammer fra 1500-tallet.
The Tower of the Port of Bosa er det eldste og største tårnet i området. Tårnet ble bygd for å forsvare og forhindre angrep fra sjøen. Tårnet ligger på en liten øy bare noen titalls meter fra stranden i Bosa. På 1900-tallet ble det bygd en molo mellom øya og fastlandet. I dag er tårnet kun et fortidsminne, og står der som et gedigent blikkfang for turistene.
Det skal visstnok være mange restauranter her nede på stranda. Men siden vi tydeligvis var alt for tidlig i sesongen var alt stengt. Det så temmelig forlatt og tomt ut over hele området. Lurer igrunnen på når denne turistsesongen på Sardinia egentlig er .. Ikke det, jeg trenger overhodet ikke vasse i andre turister når jeg er på tur, men at det nesten ikke er noe som har åpent, det er litt kjipt.
Det blåste godt da vi var der, noe bølgene på bildene vitner om. Kombinasjonen sjø, bølger og en gammel steinhaug er jo aldri å forakte om du har litt fotodilla. Dermed starta vi ferien vår akkurat her, rett i nærområdet, for så å fortsette til Alghero …
Juni har starta fenomenalt her i sør. Sol fra skyfri himmel og varmt – helt utrolig varmt flere dager i strekk! Juni betyr lange, lyse sommernetter, måkeskrik og bølgeskvulp. Om noen uker flytter vi ut på hytta og krysser fingrene for at dette været er kommet for å bli. Minst til uti oktober en gang.. Som et plaster på såret for alle disse kalde, blaute somrene vi har hatt de siste årene. Ja, faktisk helt siden jeg traff drømmemannen. Årene før 2007 var sommeren omtrent som disse siste dagene vi har hatt. Ikke hele tiden, men lange, gode innslag av sommervær. Bikinivær fra morra til kveld. Smeigedager.
Jeg er ikke så sykt klar for bikinien akkurat, … men det fine været sier jeg absolutt ikke nei takk til.
Her kommer første innlegg om vår siste ferie. Sardinia var reisemålet denne gang og om du lurer på hvorfor vi havna akkurat her så er svaret enkelt; Jeg fant noen flotte bilder av en middelalderby på google, mens jeg søkte etter noe annet som jeg ikke kan huske nå. Og dermed var neste tur nesten i boks. Eller, så kjapt gikk det ikke. For aller første gang jeg fant dette her var for snart to år siden. Og fra da til nå har det jo blitt noen andre turer på oss. Litt sånn etter innfallsmetoden. Men nå har vi altså hatt vår aller første tur til Italia, og det gav mersmak!
Vi reiste med Star Tour. Men det var verken guider eller transport til vårt reisemål på øya, så de anbefalte leiebil. Og leiebil ble det. En bitteliten sak som vi såvidt fikk stappa oss inn i. Vi er jo ikke akkurat de minste menneskene i verden, verken drømmemannen eller meg, så det føltes litt som å kle på seg bilen. Men etterhvert skjønte vi jo hvorfor det var så mange mikroskopiske biler på denne øya .. veiene var liksom ikke som vi er vant til. Speiselt ikke inne i byene.
Bosa er en sjarmerende by på Sardinias nordvestkyst. Den befinner seg ca. 40 km og en times kjøretur sør for Alghero hvor flyet vårt landet. Byen Bosa ligger rundt elven Temo som er øyas eneste seilbare elv. Her møtes salt- og ferskvann og Bosa er visstnok kjent for den ferske fisken som blir servert på de hyggelige restaurantene i gamlebyen.
For å få skikkelig overblikk over byen anbefales et besøk i borgen Serravalle Castle. Det var ikke så mye annet å se i selve borgen enn gamle steinmurer, men utsikten var det absolutt ikke noe å si på. Inngangsbilletten på 2 euro pr. pers. var jo heller ikke avskrekkende. Det meste koster jo når en er på ferie. At de i tillegg tok 1 euro ekstra om vi gadd klatre opp i tårnet .. ja, det føltes litt teit, men vi kunne jo ikke la være likevel .. ;o)
Hotellet vårt, Corte Fiorita, er kategorisert som unikt hotell hos Star Tour. Dette skulle passe for oss som vil ha en ferie litt utenom det vanlige. Vel, det der var litt oppskrytt. Det var et hotell i en gammel bygning, sjarmerende, koselig og veldig sentral beliggenhet. Men ikke spesielt mer. De som jobbet der var hyggelige og hjelpsomme, så godt det lar seg gjøre når vi ikke snakker samme språk. For engelsk var det ikke mange som kunne, og vi kan ikke noe annet. Men ved hjelp av armer og bein og tegnspråk så gikk det som regel greit. Det er under slike omstendigheter jeg skulle øsnke jeg var veldig språkkyndig, men jeg sliter nok med skoleengelsken min jeg, så jeg tror ikke det er verdt å forsøke å utvide det repetoaret ..
Det føltes som om ikke sesongen på Sardinia helt var starta da vi var der. Veldig mye var stengt. Det var ekstremt lite folk her. I selve Bosa var det ikke speiselt mye å finne på når du hadde traska på kryss og tvers i de smale gatene et par dager på rad, så jeg er utrolig glad for at vi hadde leiebilen. Om været hadde vært bedre og varmere så kunne en jo ha tilbragt noen dager på stranda, men jeg tror de har hatt det varmere her hjemme enn det vi hadde. Akkurat det var litt nedtur. Vi gikk i shorts og t-skjorte, men på kveldene var det litt kjølig og noe sol- og badevær var det absolutt ikke.
Det ble mye kjøring på kryss og tvers av øya. Vi fikk sett mye, og det var ekstremt mye å se på også. Fantastiske milelange strender, flott natur, utallige kirker og borger, i de litt større byene var shoppingmulighetene mange og varierte. Kunne godt tatt turen hit igjen, men da på en litt annen måte. Da ville jeg ikke bodd på samme plass hele uka, men booka hotell litt spredt nedover øya.
Ryan Air flyr til Alghero og hotellet kunne vi booka via booking.com. Dette hadde, i samme periode som vi var her, kosta vel 3000 kroner mindre. Det som er ulempen med å bestille slik er at du må betale flybillettene samtidig som du booker. Derfor gjorde ikke vi det på denne måten. For da billettene var på det billigste hadde vi verken penger tilgjengelig på kontoen eller avklart ferien. En liten ulempe med å bestille rett fra flyselskapene. Det burde gått an å booka og så betale en ukes tid etterpå. Iallefall hadde det vært mye mer praktisk og greit for oss. Men altså, om du ikke akkurat må ha en skreddersydd tur og tåler å fly med et lavprisselskap i tre timer, så anbefaler jeg absolutt denne måten å reise på..
Vi har hatt en flott tur. Kost oss masse, drukket mye god rødvin (tro det eller ei, jeg har begynt å like denne drikken) og spist godt. Selv om jeg ikke helt synes maten på Sardinia var så mye å skryte av. Pizza og pasta var ok, men litt smakløst. Seafoodvarianten var rett og slett ekkel, for her fikk du både knust skall og skjell i maten. Setter sikkert god smak, men jeg foretrekker at avfallet er tatt vekk ved servering. Akkurat som det å få fisken servert med hode og finner og alt, det er ikke helt slik jeg foretrekker det. Vi sulta absolutt ikke ihjel, så nå bør vi over til vann og knekkebrød i noen uker før sommeren slår skikkelig til her hjemme.
Om du reiser på tur for å få alt billigst mulig, ja da er kanskje ikke dette plassen for deg. Men det kommer jo an på hva du spiser selvsagt, og hva du sammenligner med. For full pakke, tre retter middag og ei flaske god rødvin betalte vi 500-600 kroner, og det synes jeg er ganske rimelig. Iallefall om du sammenlikner med prisene hjemme. Bensinen kosta like mye der som den gjør her.
Flere innlegg og bilder kommer etterhvert. Om du følger meg på Facebook så er du helt sikker på at du ikke går glipp av dem! ;o)
Så klar det er mulig å bli når en står opp 4 på natta! Umennesklig drittidlig, spør du meg. Men kanskje like greit å være halvveis i koma når slike drittidlige morgentimer skal tilbringes i kø. Kø for å få boardingkortet og den lange remsa til kofferten, kø for å levere fra seg bagasjen og enda en ny kø for å få lov å komme inn i avgangshallen.
Jeg hater kø! Såpass at jeg vurderer å aldri reise flere ganger i hele mitt liv, mens det står på. Av en eller annen grunn så blir det fort glemt igjen. Helt til neste gang jeg står der.
Med kofferten full av dårlig samvittighet er jeg altså klar for ei uke på Sardinia. Det plaskregner her på Gardermoen, så jeg håper vi er på vei til noe litt bedre enn dette. Og jeg håper jeg klarer å få hjernen inn på et litt annet spor enn sykehus og sykdom.
Her hos oss ser det meste litt lysere ut nå. Dattera er skrevet ut fra sykehuset og er kommet hjem til huset nedi bakken, så nå er familien på tre igjen samla. Mamma’n er nok ikke helt så pigg som ho pleier å være, men det kommer seg. Bare de siste to dagene har det skjedd fantastiske fremskritt! Og takk Gud for det.
Det har vært noen forferdelige uker. Mye verre enn jeg var forberedt på. For sist, da de bare var inne og tok noen vevsprøver, så kom ho seg jo så kjapt igjen. Denne ganga var det ikke sånn. Da ho endelig begynte å være litt mer våken kom tilbakeskrittet! Natt til mandag fikk ho to kraftige epilepsianfall rett etterhverandre. Jeg har jo sett dette før, i og med at lillesøstera hadde det i barndommen, likevel skremte det vettet av meg!
Jeg har aldri vært så redd for å miste noen i hele mitt liv. Jeg ble ringt etter, og kom opp på sykehuset midt på natta. Ho ringte faktisk selv. Mellom anfallene. Ingen skjønner helt hvordan ho fikk det til, for ho visste ikke hvor ho var, visste ikke at ho hadde ei datter .. egentlig visste ho svært lite akkurat da. Jeg satt der ved senga hennes da øynene plutselig begynte å leve sitt eget liv der bak øyelokkene. Epilepsi er en ting, epilepsi i forbindelse med en hjerneoperasjon kan muligens skremme hvem som helst. Ikke vet jeg. Jeg ble iallefall så redd for å miste jenta mi at jeg måtte ringe etter pappa’n hennes. For om ho nå døde fra oss, så ville jeg ikke være aleine der oppe. Han kom i rekordfart, men heldigvis ble det ikke noen færre arvinger i rekka vår.
Hele natta satt jeg der. Fikk til og med inn ei seng ved siden av ho, men jeg turde ikke sove. Jeg satt der inntil henne og stirra på øyelokkene resten av natta, livredd for at det skulle komme enda et anfall. Nå blir ho medisinert for epilepsi, så om ho er heldig så slipper ho flere av disse greiene.
Til mandag skal stiftene i hodet ut. Vi har enda ikke fått vite så mye etter operasjonen. Vi tror alt er vekk, at det som skjer fremover nå kun skal være regelmessig MR og oppfølging.
For min del kunne jeg ikke ha gjort dette annerledes. Fortsatt er ho i mine tanker nesten hele tiden. Jeg har på en måte døgnvakt, i tilfelle ho trenger meg. Foreløpig klarer jeg ikke helt å slappe av. Og sånn vil det nok være en god stund fremover. Har en satt barn til verden, ja, så har en de faktisk for resten av livet. Selv om de er voksne.
Der det er liv er det håp heter det vel .. og vi lever fortsatt her nede på Sørlandet. Nå er riktignok ikke disse spirene herfra, for skal jeg være helt ærlig har jeg ikke rukket å studere våren her siden jeg kom hjem. Dessuten har det vel nesten regnet i ett også, så det har absolutt ikke vært noe utevær. Bildene mine tok jeg i Oslo forrige uke, på en av mine mange vandringer mellom sentrum og Rikshospitalet.
I morra er det allerede 17. mai. Merkelig hvor fort tiden fyker avgårde, selv om en ikke har det gøy! Om jeg kunne bestemme så hadde jeg utsatt denne 17. maien litt. Noen uker. Men siden jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt der, så hopper vi like godt over hele greia her i huset. Holder oss innendørs og gjør som vi ikke er hjemme eller noe sånn.
Jeg som hadde så store planer for blomsterbedet på utsiden. Nettopp til 17. mai. Her er det ikke gjort en dritt! De fleste tulipanene er spist opp av rådyrene og ellers ser det ikke ut. Verken utenfor eller innenfor i dette huset. Det meste har stoppa opp .. men jeg kommer sannsynligvis sterkere tilbake ved en annen anledning. Akkurat nå er det andre ting som betyr mer enn et fint ytre og en velstelt hage .. sånn ble det bare i år ..
Enten du skal feire dagen, eller stikker til fjells, så håper jeg du får en flott 17. mai. :o)