Dåpskjolen begynner å ta form. Jeg har enda tre uker på meg, så dette skal nok gå bra. Spesielt siden jeg jobber kveld nesten to av de ukene, og da kan jeg jo bruke hele dagen på å ferdigstille denne kreasjonen her. Har strikka en halv arm også. Men den ble kjempevid, selv om det er målene som står i oppskriften. Dermed må jeg bare designe en selv, med litt mer gradvis øking fra oppleggskanten og oppover. Men det blir sikkert ikke noe problem, tror jeg.
Hei og hå der ute. Da var både kjærringa, barnebarnet og mora til ungen tilbake i hjemlandet. Vi landet på Gardermoen til plaskregn og 11 grader. 30 grader mindre enn det vi har hatt den siste uka. Litt av en overgang. Men heldigvis var vi så trøtte at vi ikke helt tok det inn over oss. Norwegians fly til Korfu har jo avganger som ikke helt er beregnet for oss vanlige dødelige. Fire om natta lissom!!! Skulle ikke vært lovlig. Vi tok toget hjem og det tok jo sin tid før vi var i rett by da.
Siden da har jeg rukket både det ene og det andre. I går var jeg hos frisøren, mens jeg satt i stolen der fikk vi besøk fra Vestlandet, og nå er de akkurat gått. Vi skal nemlig i bryllup på øyeblikket og jeg skal være fotograf. Igjen. Må bare innrømme at jeg er minst like nervøs som sist, selv om brudebildene den gang ble veldig fine. Tenk om jeg ikke er så heldig denne ganga .. au, au, au. Jeg har nerver så det holder og er egentlig livredd for at jeg ikke skal få det til. Vielsen skal være utendørs, på ei brygge en eller annen plass. Vi skal møte noen andre og kjøre samlet så vi skal finne frem. Takk Gud for at det ikke regner i dag også. Får bare krysse fingre og alt det som er for at det blir oppholdsvær iallefall noen timer fremover.
I morra er jeg så heldig å få lov å tilbringe dagen og kvelden på jobb. Etter denne siste ferien etter ferien ligger jeg liksom noen timer i minus, så jeg må jo få opparbeidet meg noen fritimer igjen. Iallefall komme i null. Så her kom en tilbake til hverdagen i rekordfart.
Vi har hatt ei flott uke. Albania, som skulle være så uberørt og lite turistifisert var en skuffelse, men ellers har alt bare vært greit. Tre generasjoner på et rom i over en uke har ikke bydd på verken utfordringer eller problemer. Vi har bare kost oss. Rett og slett. Snuppa til mormor må være verdens mest tålmodige og snilleste unge. Jada, vet jeg er litt inhabil her og har vel igrunnen ikke lov å uttale meg om slikt, men ho imponerte stort. Den lille jenta har dratt rundt på kofferten sin aleine, er utrolig selvhjulpen og nesten alltid like blid. Med det lyse håret og de store blå øynene vekket ho stor oppmerksomhet hvor enn vi gikk.
Drømmemannen og jeg har aldri vært borte fra hverandre så lenge før. Så selv om turen var vellykket så var det utrolig godt å komme hjem igjen. Mer om ferien, og ikke minst bilder, kommer litt etter hvert. Nå ville jeg igrunnen bare innom for å si at det fortsatt er liv i kjærringa, og sist men ikke minst ønske dere alle ei flott helg. :o)
Da var jeg egentlig klar til avgang jeg. Så langt er alt greit. Har funnet både pass og alle billettene, laderen til kameraet, nettbrettet og iPhonen med to nye lydbøker. Sånn i tilfelle det blir noe dødtid lissom. Selv om jeg ikke helt kan se hvor den skal få pressa seg inn .. det er sjeldent noe hviletid når en er sammen med barn i 5-års alderen, og mora til denne ungen er vel ikke helt tam ho heller. Må ha vært en glipp i oppdragelsen der en plass ..
Det eneste som ikke er så greit er at jeg er så sykt forkjøla! Og det har jeg vært i en ukes tid nå. Verken bedre eller dårligere. Det sitter liksom bare der. I toppetasjen. Og det sitter godt! Har huska ibux og paracet også, og noen få Kodeintabletter mot hosten. Må spare de til flyturene, for om jeg setter igang på flyet som jeg har gjort de to siste kveldene på jobb så kaster de meg sikkert av.
På jobb derimot er alle velkommen. Bare du er i stand til å krype inn for egen maskin. Der er det litt manko på folk for tia. Etter at alle har tatt sluttpakkene sine og gått. Det resulterte nå i at jeg må bytte skift. Eller må og må. Det var langt fra noen tvang. Bare et spørsmål. Og siden jeg er så snill så sa jeg etterhvert ja til det. Spiller ingen rolle hvem jeg jobber sammen med. De som er igjen på desken er veldig ok folk, alle sammen, dessuten fikk jeg noen avspaseringstimer som plaster på såret, eller takk for velvilligheten. Alt ettersom hvordan en ser på det. Får samme skiftuker som jeg har hatt, blir bare forskjøvet litt, og i overgangen blir det litt mange kvelder .. Men det er ikke før i september da. Kjempelenge til! ;o)
Han som ligger her og slanger ser på senga vår er sønnen min. Fikk litt tid med bare han mens jeg strøyk sommergarderoben som nå ligger i kofferten. Koselig. Ja, tiden med sønnen, IKKE strykinga og pakkinga. For det er rett og slett noe av det verst jeg gjør.
Er du forresten flink til å pakke kofferten? Tar bare med akkurat det du trenger og sånn ..? Jeg er ikke. Trodde det skulle gå så bra denne ganga. Har ikke med så mye. Til og med ikke flere sko enn de jeg skal ha på meg. Men den gang ei. Jeg vippa såvidt over 15 kilo!! Er det mulig?!!? Kameraet og toalettveska opptar jo halve plassen og sikkert halve vekta også.
Toalettveska. Der kunne jeg nok ha skvisa ut mesteparten sikkert. Jeg bruker jo ikke så mye sminke og kremer og sånn. Likevel blir den stappfull hver eneste gang jeg skal avgårde. Egentlig kunne jeg sikkert bare putta eyelineren og mascaraen i lomma og klart meg like godt! Men det vet en jo ikke sikkert før en har forsøkt. Kanskje jeg burde prøve? Nja, vi tar det neste gang heller ..
Sønnen er på vei til Stavanger nå. Han skal ta fagrpøven i morra. Jeg tror jeg er mer nervøs enn han. For han tar alt helt med ro. Håper virkelig det er fordi han vet at han kan dette her, og ikke fordi han er stokk dum. Hehe. Neida, dette hadde han jo gått gjennom så dette skulle ikke være noe problem, var jo det han hadde jobba med de siste årene. Mora krysser alt ho har og håper han har rett. Om han stryker så mister han skoleplassen ..
Ønsker deg ei fin uke. Håper det blir litt fint vær til dere som ikke skal reise også. Hvis ikke skal jeg forsøke å sende opp litt sol og noen ekstra varmegrader. For jeg regner med vi får nok av det den kommende uka. I følge yr skal det være mellom 25 og 30 grader på Korfu. Hvor mye er det i sola lissom? I dag morges meldte de 19 grader her og i sola var det 36 .. Tjohei!! Her kommer virusene mine til å storkose seg!! :o))
Selv om tulipaner er min favorittblomst må jeg bare innrømme at disse rosene var vakre. De hadde en helt speisell farge som jeg ikke klarte å gjengi på bildene. Fikk dem av ei venninne tidligere i sommer ..
Nesten litt flaut kanskje, men her er min favorittdrikk nummer en! I en alder av 50 år har jeg altså ikke kommet lengre. Jeg er skikkelig stolt over at jeg faktisk kan drikke litt vin, øl eller hva det måtte være. Men bare litt. For etterhvert blir jeg sittende der og drømme om ei iskald Cola. Og ikke hvilken som helst cola nei – her er det den fetende, gode, gammeldagse, sukkerholdige typen. Og bare den!
Men jeg prøver å begrense inntaket av denne væsken. Jeg vet jo at det ikke er sunt, og jeg er ganske sikker på at den er tilsatt noe som gjør at du blir hekta. Skumle greier .. skummelt, men dritgodt!
Ellers renner vannet ned fra oven her hos oss i dag. Det er grått og veldig høstlig. For meg spiller det ikke så stor rolle egentlig, for jeg setter kursen litt sydover i morra, men litt kjipt for dere som blir igjen her. Korfu og Albania – here we come!
;o)
Ha en flotters dag dere, vil du se flere bilder finner du det her:
Iallefall for et par dager. Eller kvelder, om du vil Jeg skal nemlig rett på kveldsuka min nå. Ei litt avstumpa sådan, for jeg skal nemlig bare jobbe mandag og tirsdag og så er det litt avspasering igjen. Avspasering som jeg ikke har! For her er kontoen tom. Både den for avspasering og den for opptjente feriedager. Skål tomt altså. Over alt.
Skrekk og gru. Jeg trives ikke så sykt godt når det ikke er en bitteliten dag til gode en gang. Spesielt ikke når vi bare såvidt har starta på august. Dårlig planlegging sier du? Jepp, er til dels enig. Og det er jeg hvert år. Sier til meg selv at jeg aldri skal gjøre det slik et år til. Men snakker for døve ører. For det gjentar seg, gang på gang. Det er så vidt ferien strekker til slik at jeg får tre hele ferieuker om sommeren ..
Shit happens .. som en kelner på Kreta sa en gang. Han kom med helt feil dessert til hele reisefølget. Så snudde han ryggen til oss – og gikk.
Det er lenge siden jeg har vært i Hellas. Men onsdag setter tre generasjoner Sodefjed avgårde til Korfu. (Bildet har jeg lånt fra booking og er fra det hotellet vi skal bo på de første tre nettene. Deretter skal vi ha fire netter i Albania, bare en liten båttur unna). Tre mennesker = tre generasjoner. Ikke verre altså. Hørtes et øyeblikk ut som om det var hele slekta som skulle på tur.
Det blir sikkert gøy. Iallefall varmt! Og det liker jeg jo. Bortsett fra når jeg er tett i nesa og helt nedsylta. Slik har jeg vært en uke nå. Tett som ei potte, og hoster meg nesten ihjel når jeg snakker eller skal forsøke å sove. Om jeg da ikke tar en Kodein-tablett. Men de er for særdeles spesielle tilfeller. For noen timers søvn om natta.Men i går tok jeg en ekstra da vi skulle i barnedåpen.
God mandag til deg. Enten du fortsatt har ferie eller har starta på alle hverdagssyslene igjen. Jeg burde nok benytte fritimene før jeg må avgårde til jobb til å sjekke sommertøyet. For noe må jeg vel putte i kofferten, utenom kameraet, selv om det er mellom 30 og 40 grader der vi skal. ;o)
Helt sikker er jeg ikke, men jeg tror vi lå på Riholmen .. Uansett navn, flott var det!
.. med direkte utsikt til Stangholmen Fyr. Her bada og solte vi oss hele dagen. Satt helt nedi vannkanten og spiste rekene vi hadde med fra Tvedestrand.
Egentlig var denne dagen som en drøm, litt uvirkelig egentlig. Utrolig nok var vi i Norge, vi kunne bade i sjøen uten å få kuldesjokk, vi var kun iført badetøy hele dagen og vi frøys ikke! Vinden var lunken og var bare behagelig mot naken hud.
Fantastisk utsikt fra toppen av øya! Da kvelden kom og dagsturistene trakk hjemover ankra vi opp litt lengre inne i “lagunen”.
Uten tvil en lokalkjent som tør ta båten gjennom Lakserenna.
Det nærmer seg kveld og solnedgang. Selvsagt må jeg til topps igjen for å få med meg dette. Ikke hver dag jeg ser sola gå ned over Risør.
Kveldsstemning etter solnedgang ..
Fullmånen gjør sitt til at magien blir enda mer forsterket. Har du sett noe så vakkert?
Vi våkner til nok en nydelig, stille dag på sjøen. Her er drømmemannen på vei opp etter dagens morgenbad, mens en fiskebåt er på vei inn med nattens fangst.
Etterhvert kommer vi oss avgårde mot Kragerø. Vi tilbringer mye av dagen lang til havs hvor vi bare lar båten ligge og drive, mens vi bader, soler oss og inntar dagens lunsj etterhvert.
Tenk om sommeren i Norge alltid hadde vært på dette viset!!
I går var vi på nabofest to hytter nedforbi. Hos min fetter og samboeren. Kjempekoselige folk, dritgod mat og alt for mye drikke. Bortsett fra på meg da, som sjelden får i meg så mye at jeg blir full. Kjipt, men det blir ikke bedre av at alle maser. For da vil jeg iallefall ikke ha mer.
Formen er ikke helt toppers. Tett i pappen, rennende nese, forkjøla som fy! Litt bedre i dag enn i går, så det går iallefall rette veien nå.
Vet ikke helt når vi kom hjem jeg.. Jeg sov i grillbua i natt. Der var det iallefall nok luft, noe jeg har slitt litt med i det siste. Heteturer og tett nese er ikke den beste kombinasjonen.
Natta bøy på et uvær uten like! Tror aldri jeg har sett så mange lyn og hørt så mye torden på så kort tid før. Det hagla til og med en liten stund her, hagel store som erter la seg fint på terrassen. Kameraet var inne, så jeg klarte jo ikke å få noen bilder av verken det eller de fantastiske lynglimtene. Å gå inn for å hente det var helt uaktuelt.
Formen til drømmemannen, og sikkert de andre fra festen, er ikke helt toppers. Jeg er litt sløv, har sovet minimalt siden jeg er så fascinert av slikt uvær og for det meste satt jeg bare under dyna og speida ut. Hadde naturkreftene veldig nærme i og med at det er en åpen vegg i denne bua.. Kult!!
Nå skal vi på øyeblikket begynne å pakke oss hjemover. Vi skal i barnedåp i morra og min bedre halvdel nekter å dra over i båt med dressen på. Så vi skal hjem, og der har jeg ikke vært på nesten to måneder. Innbiller oss nok at det bare er for en stund. At vi blir øyboere igjen når jeg kommer hjem fra ferien som dattera og jeg skal på. Men kjenner jeg oss rett så blir det ikke noe av det. Da er vi i siste halvdel av august og plutselig er det blitt veldig høst. Men noen flotte helger kan det jo bli.
Litt synd å flytte fra alle de bugnende blomsterkassene og pottene. For hjemme har jeg jo ikke en eneste blomst. Men sånn er det jo hvert år. Burde jo ha blitt vant til det nå.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg har ankommet så mange byer fra sjøsiden. Men de som ligger på strekningen Kristiansand – Langesund har jeg vært innom. Av dem er det ingen som kan måle seg med Risør.
Hvite sjarmerende sørlansdshus på rad og rekke. Et yrende båtliv og klar, blå himmel .. kan det bli bedre?
Risør er og blir min favorittsørlansdby. Kanskje fordi jeg på en måte har litt “røtter” her fra langt tilbake i tid. I nærmere 20 år ferierte jeg her, hver eneste sommer, sammen med x’en og ungene våre. Ikke i byen, men på ei øy uti skjærgården. I ei bittelita, litt stusselig, familiehytte der alle slang ut det de ikke gadd ha hjemme lengre. Der det var krig i hytteboka både titt og ofte fordi ingen var enige om hvem som skulle gjøre hva, og når noen gjorde noe så var jaggu med det også galt ..
Men hytta ligger på en fantastisk plass. Kanskje var det det som gjorde utslaget for de flotte feriene vi hadde her. Kanskje var drømmen om den perfekte familie fortsatt intakt. Kanskje befant jeg meg i min egen lille boble, der vi selvsagt skulle leve lykkelig sammen for resten av livet.
Sånn gikk det jo ikke. Men mange gode minner ble det iallefall etter alle disse årene.
Blir du med på en liten byvandring i idyllen? Iallefall på den ene siden av havnebassenget, eller hva det nå kalles her. Bildene får tale for seg ..
Ooops! Der var vi alt nede ved sjøen igjen. Er det ikke bare fantastisk her? Øya du ser uti bakgrunnen ble vårt tilholdssted for natta. Der har jeg faktisk aldri satt mine bein tidligere, men for en flott plass det var. Iallefall for oss som ankom herligheten i småbåt. Mer om det skal du få se seinere. Om du fortsetter å kikke innom bloggen innimellom.
1. august kom veldig kjapt. Det er overskyet og regn i lufta. En del kjøligere enn det har vært. Litt kjedelig egentlig. Få båter på sundet, og de som kjører forbi er godt innepakka. Høstlig liksom. Plutselig. Nærbutikken på fastlandet begynner å forberede seg på vinterlukkinga allerede. Det er glissent i hyllene og i går var de til og med tomme for Cola i halvlitersflasker!!! Da er det dårlig stelt. Jenta i kassa påsto at de skulle holde åpent i cirka to uker til, men ikke kan jeg skjønne hva de skal selge den siste uka om det fortsetter på denne måten ..
Kan absolutt ikke klage etter denne ferien. Og dessuten skal jeg bare en svipptur innom jobb før jeg skal ha fri igjen. For jeg skal nemlig på tur med eldste dattera mi og barnebarnet. Onsdag reiser vi til Korfu og der skal vi være tre netter i Kávos. Lørdag tar vi båten over til Saranda i Albania, av alle plasser, for fire netter. Før returen til Korfu igjen. Siste natta har vi ikke noe hotell. Foreløpig. Prøver å finne et nærme flyplassen, for vi reiser på noen ugudelige tider. Midt på natta. Siden vi har med oss barn så kan vi jo ikke bare sitte og henge på en benk, eller barkrakk, til flyet går.
Ferien er altså ikke helt over for mi del enda. Men dagen i dag kan jeg gjerne bare stryke fra kalenderen. Jeg er syk. En skikkelig sommerforkjølelse som har ligget her og ulma noen dager. Tenkte at om jeg bare overså symptomene så ville det bare gli over. Men den gang ei! Snufser, hoster og har vondt over alt. Sønnen har også vært syk, og han var såvidt innom hytta i helga. Så dermed har jeg en viss anelse om hvor elendigheta kommer fra. Jeg som trodde jeg ikke var så skrekkelig mottakelig for sånt lengre .. Kjipt. Og jeg er ikke akkurat et munterasjonsmoment for omgivelsene akkurat nå. Jeg bare hater å være syk og har litt panikk for at det ikke skal gå over igjen til vi skal reise. Eller til søndag, når vi skal i barnedåp til bonusbarnebarnet mitt.
Prøver å strikke litt innimellom sofaligginga her. Som du ser av bildet så var strikketøyet til og med med oss på båtturen. Selv om det ikke ble mer enn 10-15 centimeter lengre på de dagene så er det hakket bedre enn ingenting. Dåpskjolen til barnebarnet må jo være ferdig til begynnelsen av september. Nå er det bare 20 centimeter igjen til jeg skal slippe ned disse maskene som lager mønsteret og da skal også maskeantallet minskes betraktelig. Etter det går resten sikkert i rekordfart.
Skulle jo hatt et underskjørt i denne kreasjonen. Men jeg kan jo ikke sy, så jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg bare skal droppe det .. eller prøve på noe jeg ikke kan. Får kanskje se hvor mye tid det blir igjen når alt er ferdig. Et underskjørt med brodert navn og dato for dåpsbarnet hadde jo gjort seg da ..
I går var vi forresten en tur i Lillesand. Vi var ikke like heldige med sjøen som sist vi var på de kanter. Fikk huska oss skikkelig over Kvåsefjorden her. Seks voksne og et barn i båten gjorde sitt til at farkosten slukte bensin. Hele 800 kroner kosta den utflukten. Men koselig var det jo. Med lunsj på Beddringen og greier. Lillesand er en sjarmerende liten sommerby, hakket etter Risør. Og derfra skal du forresten få sett litt bilder fra i det neste innlegget herfra. Risør altså. Min favorittby nummer en. Om sommeren vel og merke. ;o)
Håper du har en betraktelig mye bedre dag enn denne øyboeren. Hvis ikke så synes jeg skikkelig synd på deg.
