Sitter og mimrer litt her og kikker på gamle bilder. Eller ikke så gamle da, for de befinner seg riktignok på pc’n min og ikke i alle de eskene og albumene jeg har, fra før den digitale verden inntok fotogleden min. Men altså, noen av de første bildene jeg tok med et digitalt kamera, turen gikk til Sharm el Sheik og året var 2003.
Egentlig litt ufattelig at folk gjør dette frivillig. Pilgrimsvandring. Joda, det er vel det nærmeste jeg kommer en sådan iallefall. Vi gikk og vi gikk, sleit oss opp det ene trappetrinnet etter det andre. Ingen hadde lik høyde og ikke så vi en dritt heller!
Det var midt på natta og mørkt som i en sekk. Noen av oss var utstyrt med lommelykter og vi gikk i kø oppover og oppover. Kaldere og kaldere ble det også. Det var såvidt over nullpunktet da vi kom til topps, men vi var jo forberedt på det. Egentlig. Gode sko og varmt tøy hadde vi fått beskjed om. Men hvor varmt tøy pakker du igrunnen med for et par ukers ferie i Egypt da?
Ferden gikk til Gebel Musa, eller Mosesfjellet på godt norsk. Det skal etter sigende være her Moses møtte Gud og fikk utlevert de ti bud. Ikke vet jeg hvordan han fikk med seg disse budtavlene ned igjen, for det siste stykket mot toppen består av over 700 trappetrinn i mer eller mindre forskjellig størrelser.
Selve målet for turen var å se soloppgangen! Tro det eller ei, her går en frivillig i mange timer midt på natta, kun for å se sola komme opp over fjellene i Sinai.
Som fulger satt vi der, på rad og rekke. Folk fra alle verdens kanter. De som ikke var så heldige å ha fått leid et teppe hadde nok en kald opplevelse mens vi venta og speida utover og gjorde kameraene klare for turens høydepunkt.
Jeg var en av de som hadde sikra meg et teppe. Leid i en beduinkiosk på toppen. Her kunne du også få kjøpt varm drikke og litt sjokolade. Må innrømme at jeg tenkte litt på hvor mye småkryp og rariteter dette teppe inneholdt, men varmen det gav overgikk redselen for lus og andre ting.
Sliten kjærring og støvete sko.
For de som fant ut at dette ble litt i tøffeste laget, var det fullt mulig å leie skyss i form av en kamel med ledsager. Jeg, som har litt panikk for sånne store dyr, hadde vel heller krøpet ned på alle fire fremfor å sette meg på disse dyrene.
Start og stopp for vandringa var St. Katarinaklosteret. Klosteret ligger 1572 moh og herfra gikk vi 7,5 km med en stigning på 715 meter. Turen til toppen tok ca. to timer.
Inne på området rundt St. Katharinaklosteret kan du også stifte bekjentskap med den brennende busken som talte til Moses. Eller, røttene til den opprinnelige busken ligger visstnok under golvet i klosteret. Men munkene som oppholdt seg her den gang det ble bygget var så lure å ta en avlegger av buskaset for å plante det utenfor. Det sies at dette er den eneste av sin art på Sinaihalvøya, og om du forsøker å ta med deg en avlegger av den så vil den ikke overleve andre plasser.
Turen er absolutt å anbefale, også om en ikke tror på bibelhistorien. Jeg var her uten drømmemannen, og kunne faktisk tenkt meg tilbake for å oppleve dette en gang til, med riktig reisefølge.
Vi hadde kun en utflukt som var i regi av Ving på vår ferie i Mexico. Vi måtte jo se litt av disse Maya-ruinene mens vi var der, og da er det litt ok å ha med folk som kan litt om historien. Aller helst ville jeg sett Chitchén Itza som vi så på Travel Channel rett før vi dro, men sånn ble det ikke ..
Dagen startet ikke så bra! Hotellet hadde glemt å lage nistepakkene våre, så frokost ble det dårlig med. Den måtte vi kjøpe i en bod rett der bussen skulle plukke oss opp. Eller iallefall der vi hadde blitt fortalt at den skulle komme. 20 minutter etter avtalt tid kom reiselederen. Sur som ei potte og litt stressa. Bussen hadde stoppa et kvartal lengre oppe. Vi fikk verken unnskyldning for det, eller fordi de kom for seint .. Heldigvis viste reiselederen seg å være veldig flink til det ho skulle. Fortelle oss om mayakulturen og alle ruinene. Ho ble bedre og bedre utover dagen, så det er mulig ho bare var sur fordi ho hadde forsovet seg.
Coba – mayaruinene som ligger gjemt inne i jungelen. Det sies at mayaindianerne gjemte seg her da spanjolene kom til Yucatán. Området er stort og det finnes ca. 6.500 bygninger her. Men alt er ikke utgravd ennå, og det er mye igjen å utforske.
Sykkel var fremkomstmiddelet vårt i jungelen. Men siden vi hadde ferie så fikk vi andre til å trø! Vi syklet rundt på stier i jungelen og fikk se kirken og ballbanen, og de som turde kunne bestige Noh og Mul som med sine 42 meter er den høyeste pyramiden på Yucatán. Dette måtte selvsagt drømmemannen!! Jeg skulle nok ha kommet meg opp, og helt sikkert ned igjen også, men sannsynligvis på en lite behaglig måte. Derfor lot jeg være.
Lunsjen ble inntatt på en restaurant ved Coba med nydelig utsikt over en innsjø. Det ble påstått at det befant seg en del krokodiller i denne innsjøen, og områdene rundt, men vi så ikke noen. Selv ikke etter at drømmemannen hadde tusla rundt uti sivene der.
Så gikk ferden mot Tulum. Det er det eneste stedet langs kysten hvor Mayaindianerne har etterlatt ruiner. Sannsynligvis brukte de mesteparten av tiden ute til havs hvor de gjennomførte handel med andre stammer eller folkegrupper. Derfor er det få bosetninger langs kysten.
I Tulum blir det tid til å nyte stranden. Den er kjent for sin hvite sand, sitt turkise vann og rolige atmosfære – het det i turbeskrivelsen. Var vel tilbake i 17 tiden på ettermiddagen, mens det i beskrivelsen sto kl. 19.00. Det sto også at vi fikk tid på egenhånd på en av verdens vakreste strender, og det regner jeg med var den stranda vi bodde på noen dager tidligere. For denne stranda nedforbi ruinene kan umulig ha vært det de beskreiv. Sannsynligvis har de forandret på turen, og droppa hele badinga som den egentlig skulle vært! Vi rakk i det minste å dukke oss og det var ganske deilig etter å ha vandret rundt mellom forhistoriske ruiner hele dagen.
I ruinene i Tulum krydde det av iguaner. De som vi bare har fått et kjapt glimt av tidligere vrimlet overalt her. I gresset, på hver en søyle, på toppen av steinbygningene.
Og med disse tre avslutter jeg denne utflukten. :o)
Cozumel er en meksikansk øy og kommune i Det karibiske hav som hører til delstaten Quintana Roo. Cozumel befinner seg omtrent 20 kilometer fra fastlandet, og transport dit foregår med båt fra Playa del Carmen flere ganger daglig. Størstedelen av befolkningen på Cozumel bor i byen San Miguel. Cozumel er Mexicos største øy, og arealet er 647,33 km².
Øya er berømt som turiststed, spesielt for dykking. Men øya er også full av historie og mayaruiner. Noen av dem er åpne for besøk. En stor del av den nesten 5 mil lange øya er dekket av jungel og her lever noen pattedyr og fugler som er spesielle for øya.
Hovedstaden er San Miguel. Her finner du en havnepromenade, butikker, og et pulserende natteliv som konkurrerer i popularitet med nattdykking. Øya har en kystside, med roligere strender og en som ligger mot åpent hav. Den sistnevnte er ikke egnet for bading da det er kraftige understrømmer og bølger der. Butikkene i San Miguel henvendte seg tydelig til rike amerikanske turister. Prisene var oppgitt i amerikanske dollar og langs strandpormenaden var det nokså amerikanisert med diverse eventyrfigurer a la Disneyland. Dette er tydelig et yndet stoppsted for cruisebåtturister, så båtene lå på rekke og rad i havna.
Vi dro hit på dagstur. Leide mopeder og kjørte rundt øya på egenhånd. Vi hadde egentlig en plan om å se på noen mayaruiner, men kjørte visst forbi skiltet uten å registrere det .. dermed ble det mest strender og hav, pluss en kul liten hippieplass vi stoppet på underveis.
Bob Marley var sterkt representert her.
Det var milevis med strender her også. Nesten uten folk. Vi hadde med badetøy, men det ble ingen badestopp. Vi badet jo hver dag ellers, så nå var det kun oppdagelsesferd som gjalt. Det er gøy å reise på egenhånd, slippe å ta hensyn til et helt reiseselskap og ta masse stopp her og der som overhodet ikke er interessant.
Mye rart på en plass. Mezcalitos Bar & grill var det siste stoppet vi hadde før vi var fremme til utgangspunktet igjen. En merkelig plass med mange rare detaljer.
På Cozumel finner du også verdens minste Hard Rock Cafe. Her hadde vi dagens siste stopp, for å smake på verdens beste Strawberry daiqueri, før vi tok båten tilbake til Playa del Carmen igjen.
Tulum er et tettsted i kommunen Solidaridad i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Tettstedet befinner seg nær de arkeologiske ruinene av Tulum. Tidligere var dette et svært rolig sted, men på grunn av den økende turismen har folketallet steget kraftig de siste årene. For tiden bor det omtrent 15.000 innbyggere her. Shopping i Tulum er et lite givende prosjekt. Du finner noen få butikker og en del boder langs gatene, med typiske turistting, ting du ellers kan få kjøpt alle andre plasser i Mexico.
Vi booka hotell via nettet før vi reiste hjemmefra. Jeg hadde funnet noen bilder av “pinnehytter” på ei fantastisk strand. Dette måtte vi bare oppleve! Hadde vi visst hva vi gikk til, så hadde vi nok booka mer enn ei natt. Det var som en drøm, og jeg reiser veldig gjerne tilbake hit. Til tross for vanen vi har fått om å ikke reise til samme plass flere ganger.
Når det gjelder overnatting har du alle muligheter. Tulum er full av overnattingsteder som ligger strødd nedover stranda. Her er alt fra luskushoteller til billige backpackersteder. Stort sett kan du bare reise ned og finne et sted ved ankomst, men i høysesongen lønner det seg å bestille på forhånd. En del norske turoperatører har også pakketurer hit hvis du foretrekker det. Maten i Tulum er stort sett svært god og det er nok av restauranter å velge mellom.
Vi bodde på Papaya Playa. Og jeg kunne godt ha vært er en uke – minst! For en plass! Dette er nok en av disse plassene som kalles backpackersted. Men føler meg veldig hjemme på slike plasser jeg, tror det ligger en aldri så liten hippie gjemt inni meg!
To store hytter, bungalows, hadde vi. To par i hver hytte. De store hyttene hadde dusj og toalett, mens de andre små bare hadde en felleshytte i nærheten med sådan faciliteter.
Nærmere paradis enn dette tror jeg neppe jeg kommer. Ikke så mye å oppleve kanskje, men skal du ha en ferie som er god for kropp og sjel, finne deg selv på en måte, så må vel dette være det perfekte reiesmål. Stille, rolig, palmesus og bølgeskvulp .. Kan det bli bedre?
Det var merkelig lite fok her. Noen få par, pluss gjengen vår. Men jeg tror vi satte spor etter oss. Vi hadde verdens lengste lunsj. Begynte i 14.30 tiden og slutta av rundt midnatt. Inkludert matservering to ganger, happy hour i tre timer, tequila, vin og øl. For 8 personer kom dette gildet på 6000 pesos, og da var en flaske tequila til 2000 pesos inkludert! Tror ikke de noen gang hadde hatt en sånn omsetning her på en kveld.
Vi reiste med Ving, et reiseselskap jeg foretrekker fremfor de andre. Etter min mening har de oppdaterte og flinke medarbeidere. Nettsiden deres er enkel og grei og finne frem på (jeg bestiller alltid reisene via nettet) og de har greie reisemål som stort sett har passet oss. Da vi reiste med barn var det her vi fant de rimeligste prisene av alle.
Hotellet vårt, Pelicano Inn, ble valgt fordi det var nokså rimelig. Vi pleier ikke tilbringe så mye tid der, så derfor foretrekker jeg pris fremfor standard. Og det er jo her som med alt annet, du får det du betaler for. Etter å ha booka leste jeg en del anmeldelser jeg fant på google.no fra tidligere gjester, og de var ikke positive. Så det var med litt blandede følelser jeg ankom stedet. Jeg hadde jo tross alt “lurt” med meg tre vennepar på dette her, så det burde jo helst være bra.
Rommet var stort og greit nok. To senger og ellers veldig sparsomt møblert. Her kunne de med enkle knep klart å gjøre atmosfæren mye hyggeligere. I en krok hadde vi et plastbord, og ellers ikke noe! Utenfor var det et bord og to stoler. Putene og madrassene var HARDE, det var omtrent som å ligge på golvet. Men en ble jo vant til det også etterhvert. Rengjøringen var helt ok, nye håndklær både inne og på stranda hver dag. Vi leide nøkkel til safen, men selv om vi ikke var så flinke til å få ting inn dit ble ingenting borte. De vi var i kontakt med på hotellet var veldig hyggelige. Og alt i alt er vi veldig fornøyd med oppholdet.
Selve fasaden mot gata var hele halvannen meter bred! Hihi, førsteinntrykket var ikke helt toppers, men det viste seg å være litt feil. Beliggenheten, rett på stranda på den ene siden, og bare noen meter fra 5th Avenue på den andre siden, var helt perfekt! Mer sentralt går det ikke an å få det.
Vi hadde betalt for frokost på hotellet. Noe jeg, som er helt imot all inklusive, synes er veldig greit. Da får en et godt påskudd for å komme opp av senga på et normalt tidspunkt selv om det er ferie. Og om en reiser sammen med noen er det en grei start på dagen.
Reisefølget mitt starta dagen på den ene terrassen. Med en Gammel Dansk og en øl eller to før frokost. Medisin for magen, men jeg hadde ikke noe magetrøbbel jeg heller, selv om jeg sto over den flytende forfrokosten!
Det var ikke frokostbuffet. Men vi kunne velge mellom seks forskjellige retter som ble tilberedt på bestilling. Helt greit, og godt mat.
Stranda utenfor hotellet. Hvem kan vel klage over dette? Selv om været var litt skiftende de første dagene .. Det var strand, sjø og himmel så langt du kunne se – alle veier! Ikke overbefolket heller, selv om det kom litt flere når været bedret seg.
Om vi en gang skal tilbake hit velger jeg gladelig samme hotellet igjen. :o)
Playa del Carmen var en gang en gammel fiskerlandsby på Yucatán-halvøyas kyst. Den har vokst til å bli et sjarmerende turistmål med noe for enhver smak. Cancun by som er den nærmeste storbyen ligger ca. 65 km fra Playa del Carmen. Her var vi bare innom en dag det regnet, fikk med oss et marked og et digert kjøpesenter, men det ble lite shopping. Jeg er ikke helt i shoppingmodus når jeg er på ferie. Hjemme derimot .. Merkelige greier!
Vi reiste direkte fra Gardermoen. Flyturen tok 12 timer ned og litt over 9 timer hjem igjen. Noen forferdelige timer! Trangt og jævelig rett og slett, selv om vi hadde oppgradert til større benplass. Vi landet i Cancun. Buss fra flyplassen til Playa del Carmen tar ca. 1 time (65 km). Vi bestilte busstransport med Ving, men omtrent hver gang vi gjør det så angrer vi litt. Det hadde vært så mye kjappere å ta en taxi. Hadde sluppet å innom alle de andre hotellene på veien. Bussen tok oss ikke helt ned til hotellet heller, for her var det gågate, så vi måtte dra koffertene på plass selv. Men hvem har da vondt av å gå noen meter etter mer enn 14 timer på baken?? Playa del Carmen er et av Yucatán-halvøyas største feriesteder. Det føltes ikke slik egentlig, bortsett fra i 5th Avenue som er hovedgata Her var det butikker i alle fasonger. En del jallabutikker som finnes på ethvert feriemål, men også mer eksklusive shoppingmuligheter. Prisene var omtrent halvparten av hjemme.
Bildene kan du klikke på for å forstørre!
Det fins et godt utvalg av restauranter med både meksikansk og internasjonalt kjøkken langs hovedgaten. Fisk og skalldyr anbefales! Men jeg har fått et litt anstrengt forhold til seafood etter en heller dårlig opplevelse i Thailand for noen år siden, så jeg blir nesten kvalm bare av tanken. Men ifølge drømmemannen var seafood’en her kjempegod. Går du et par kvartaler opp havner du midt i det meksikanske hverdagslivet med hjemmelaget fajitas, guacamole og en herlig blanding av feriegjester og lokalbefolkning. Utrolig hyggelig, godt og billig. Så tør du spise sammen med lokalbefolkningen så anbefaler jeg dette på det sterkeste! Det er ikke alltid du helt skjønner hva du spiser, men det smakte iallefall godt og ingen av oss ble syke. Prisene her ble omtrent halvert i forhold til prisnivået i 5th Avenue, altså ca. 1/4 av hva du må betale hjemme for et måltid ute, alt ettersom hvor du spiser selvsagt.
Det er vanlig å gi tips på restaurantene. Men det de glemte å si er at det ikke bare er vanlig, men de forlanger det! Vi var i den litt uheldige situasjonen et par ganger, og avrundet oppover til nærmeste hundrepesos, og da fikk vi høre det!! Kelneren kom rett og slett tilbake med regninga og pengene og fortalte oss surt at de forventet minst 10% i tips! Så her må pengene frem, enten du er fornøyd eller ikke. Noen restauranter hadde lagt til tips som en egen post på regninga, og det er like greit når det på en måte er en del av rden uansett. Dessuten får de jo likevel en del ekstra i tillegg. Kanskje alle burde gjort det heller? Virker iallefall mye lurere enn å komme tilbake for å klage på for lite tips .. for oss virker jo det litt frekt og da har vi iallefall ikke lyst til å gi mer enn det absolutt nødvendigste.
Yucatán-halvøya har kyst mot Mexicogulfen og Det karibiske hav. Landskapet på vestsiden av halvøya er tørt og karrig, mens østsiden har skoger, jungel og fantastiske strender. Stranden i Playa del Carmen er ca.15 km, langgrunn og barnevennlig sies det, selv om jeg synes det var veldig store bølger og mye understrømmer der. Stranden består av finkornet, hvit korallsand som aldri brenner under føttene. Akkurat det var en ny opplevelse! Du kan finne mer eller mindre urørte strender langs hele kysten og på øyene. Kilometer på kilometer med kritthvit korallsand og turkisblått karibisk hav så langt du ser. Mange av strandbarene holder åpent om kvelden, og en del av dem har liveband som underholder gjestene. Stemningsfullt og romantisk, med småbord i sanden og tente lykter. En kort båttur unna, spesielt rundt øya Cozumel, venter korallrev og noen av verdens beste dykkersteder.
Som sagt er ikke jeg helt i shoppingmodus på ferie. Selv om det var mye jeg godt kunne ha tenkt meg å hatt med hjem. Problemet var jo bare det at det var større ting, eller veldig knusbare ting. Hengekøyer finnes i ulike størrelser, fra en-manns til “king size” for hele familien. Langs hovedgaten, kan man finne alt fra vanlig turistshopping, håndarbeid i keramikk, tre og sølv, klær i ulike stiler, spennende innredningsdetaljer og originale ting laget av skatter funnet på stranden, for eksempel kalebass-lamper. Her finner man også flere minimarkeder. Tverrgatene har også endel shopping og det er der, eller på Avenue 10 til 30 man finner lavere priser, men utvalget er også noe begrenset. Selgerne her er ikke like pågående, faktisk ganske hyggelige. Men det er ikke alle som forstår engelsk. Her må du ta ibruk fingerspråket, penn og papir og de få strofene du kan av spansk. De fleste butikkene har priset varene med faste priser, men gir iblant rabatt hvis du kjøper mye. I mindre lokaler kan du ofte prute ned mot 30 til 50% hvis du kan kunsten å prute da. Der er jeg heller litt elendig, så jeg overlater det til drømmemannen, selv om han ikke er stort bedre! Det ender gjerne med at jeg er litt småirritert fordi han gir seg så lett, men tør ikke klage så mye, for jeg kunne jo bare ha gjort det selv da!
Valuta og kredittkort. Pesos (MXN). Da vi var der regnet vi at 100 pesos var lik 50 norske kroner. US dollars er også veldig gangbar valuta. Vi hadde ikke med noen kontanter ned og ikke fant vi valutaen i minibankene på Gardermoen heller, så vi tok ut alt vi brukte i minibankene der nede. Det finne minibanker mange steder, men du kan bare ta ut 3000 pesos pr. gang. Vil du ta ut mer kontanter må du gå til de store bankene som finnes i hele Playa del Carmen, eller en tur oppover i gatene til du finner Mega. Der var maksbeløpet 6000. Alle kjente kort aksepteres.
Elektrisitet. 110 volt. Du trenger adapter hvis apparatet ditt kan omstilles. Hvis ikke må du ha en transformator. Jeg er litt avhengig av en hårføner for å ikke få så mange krøller. Denne ganga glemte jeg å ta med meg en hjemmenfra. Har opptil flere reisehårfønere, for jeg glemmer dem hjemme stadig vekk. Så jeg kjøpte en som var beregnet for 110 volt. Et lurt kjøp! Den blåste skikkelig, noe de andre ikke har gjort, selv om de har vært av den typen som kan omstilles fra 220 til 110 volt.
Vi merket ikke noe til kriminalitet og uro da vi var der. Men hele byen, stranda og alle gatene oppover i byen var “fulle” av politi. På motorsykler og i biler. De var bevæpnet så det holdt! Om kveldene satte det bevæpnede vakter utenfor hotellene og litt rundtforbi i gatene. Det plaget ikke oss, men det var jo litt uvant å se. Til tross for vakthold klarte ei i reisefølget vårt å bli frastjålet alle pengene i lommeboka mens vi var ute og spiste. Både veska og lommeboka var igjen, men alt av kontanter var vekk! Nesten 3000 norske kroner. Så den tyven var nok veldig fornøyd med kveldens fangst! Flink må han også ha vært, for selv om noen av oss var ute og danset, så satte det alltid minst to igjen ved bordet til enhver tid. Problemet var kanskje at den som satt nærmest veska under bordet sov litt innimellom ..
Hele Yucatán-halvøya gjennomsyres av maya-indianernes urgamle kultur. Bare noen timers kjøring fra Playa del Carmen venter imponerende ruinbyer fra mayafolkets storhetstid, blant annet Uxmal, Coba og berømte Chichén Itzá – som er den aller best bevarte. Og enda nærmere, ca. 30 minutter sydover med buss, ligger ruinene ved Tulum. Det er mye vi enda ikke har sett der, så på en måte kunne jeg tenkt meg tilbake igjen. Men vi har liksom ikke for vane og vende tilbake til samme reisemål to ganger. Her skal vi nemlig se verden! Fremtiden får vise om resten fortsatt blir uoppdaget for oss.
Klokka er 8 om morra’n og regnet høljer ned! Begynner å lure på om det er regntid her nå. Var isåfall ikke noen på ving.no som fortalte det da vi booka. En liten glipp kanskje? Vi har jo faktisk hatt en del regn, men heldigvis har det kommet utpå kvelden, og da gjør det ikke så mye. Da er det jo litt fuktig både her og der ..
I går hadde jeg full kroppsmassasje. Dypmassasje. Til å begynne med var det litt vondt, men så ble det bare bedre og bedre. Jeg var ikke forberedt på at det var en mann som skulle gjøre det, en liten tass med hestehale, men nå var det visst han som var ledig, og da ble det bare sånn. Han tok godt vare på meg, og jeg har bestilt og betalt for en time til. Det er jo kjempebillig! To timers massasje à 60 minutter koster 600 pesos. Altså litt i underkant av 300 kroner!! Hjemme koster en time fra 750 kroner og oppover.
Kroppen min ble som ny etterpå. Beina også. For de sliter jeg en del med her. De er vonde og hovne og kjennes ut som om de er fylt med vann helt til topps. Ikke godt å gå på! Men så var jeg jo så lur at rett etter jeg hadde fått denne nye kroppen måtte vi jo bare ta en tur rundt i byen. Jeg og drømmemannen. Da hadde han fått nok strand og sol, og det stemte nok, for han så ut som en overkokt hummer. Solkrem det er jo bare for pingler! Vi traska og labba rundt i mange timer. Dermed var den gode, gamle kroppen og beina tilbake. Jippi!!
Vi fikk feiret at Team Thom vant korslaget etter alle kunstens regler. Sjampis og greier! Tror ikke han fikk så mange stemmer fra gjengen her, men tankene var hos ham, bare så det er sagt. Og det hjalp sikkert en god del vil jeg tro. Fikk telefon av en datter hjemmenfra som var i den sjuende himmel – ho og søstera hadde vært på tv, leeeenge. Så jeg har gått glipp av mye denne dagen skjønner jeg. Tja, kan ikke få med seg alt heller. Da er det jo bedre med litt regn i Mexico ..
Mannfolka er ute på havfiske. Dårlig timing. Men sånn går det når den ene tror at den tredje hadde bestilt. For de skulle jo igrunnen vært på det der i går morges. Da var det kjempefint vær .. men de glemte det altså i et aldri så lite bedugget øyeblikk og da var der ingen båter ledige lengre.
Hva vi skal gjøre mens de er borte er ikke godt å si i dette været. Men vi har da pengene her hos oss jaffal, så mulig det blir litt shopping? En paraply hadde kanskje vært ok?
Så har vi klart å bli litt svidd, både den ene og den andre. Har hatt to herlige dager på stranda. Vannet er fantastisk og temperaturen i dag var 27 grader. Jepp, i vannet!! Gud å skjønt! Det blåser en del her, men uten vinden hadde vi vel krepert, så skal ikke klage over det.
I dag har vi vært på snorkletur/båttur. Vi fordelte oss på to små katamaranseilbåter (eller hva det nå heter) og hadde noen deilige timer på sjøen. En del fisk fikk vi også sett. Bare så irriterende at jeg ikke hadde noe å ta bilde med. Både over og under vann. Turde ikke ta med noen kameraer, for det ble mye bølgeskvulp og ikke noe var særlig tørt da vi kom i land igjen. Må innrømme at jeg satt der og irriterte meg over alt det jeg skulle ha tatt bilde av …
På kvelden i går åpnet himmelen seg. Det høljet ned. Troperegn? Trodde det var sånne småskurer som en såvidt merka. Bare som en liten deilig dusj liksom. Men det var visst helt feil. Regnet i hele natt også, men det gjør jo ikke så mye. Da sover vi jo! Lufta er så frisk og deilig etter et regnskyll.
Vi har ikke helt kommet inn i tralten når det er natt og dag her. Tror vi sliter litt alle sammen, så det blir tidlig kvelden på oss. Men så står vi opp veldig tidlig også da, til å ha ferie. Vi våkner i 5 tia! Lurer på om det kommer til å endre seg litt snart. Hadde jo vært greit å holde ut lengre enn 10-11 om kveldene. Men så lenge det gjelder alle 8 så er det jo ikke så farlig akkurat.
Jeg er temmelig i feriemodus. Klarer igrunnen ikke å få ned så mye her. Vet ikke helt om det er sola eller alt det gode de har å drikke her … Men jeg er enda ikke kommet så langt at jeg starter dagen med en liten jæger, ei øl eller tre før frokost! For i de tidlige morratimer er det ikke helt det som frister. Selv om jeg nok er den eneste i reisefølget som sitter og drikker vann på morrakvisten. Må nok være sola som gjør det da!
Bildene her er tatt i kveld, rett før mørket kommer. Og da hadde det jo skyet over igjen. Merkelige greier. Da det var på det fineste her tenkte jeg ikke helt på å ta bilder igrunnen.
Dere får ha en fin dag. Her ligger vi jo 7 timer etter, så når dere står opp så sover vel vi. Forhåpentligvis.
I mai 2010 hadde vi en tur til Egypt. Jeg hadde lovet min sønn at han også skulle være med en tur uten noen søsken. Det hadde nemlig hans to eldre søstre fått oppleve. Det drøyde nok litt for lenge, for han hadde fått kjæreste, og dermed ble ho også med. Jeg har vært i Egypt to ganger tidligere, og siden vi denne gang bare var en uke ble det ikke så mye tid til å se på serverdigheter og pyramider og sånne ting. Ikke var ungdommen så veldig interesserte heller. Når en er 17 så er det litt begrensa hvor gøy det er å reise med mamma …
Vi bodde på Grand Resort i Hurghada. Et hotell jeg tidligere bare hadde vært innom for å smugtitte på. Hotellet var fantastisk, overgikk faktisk forventningene mine. Alle som jobba der var hyggelige og hjelpsomme, maten bra og rommene nydelige. Men utenfor hotellområdet er alle veldig masete, en får ikke gå i fred noen plasser. Jeg takler ikke helt det der, men grunnen til at jeg vender tilbake til Egypt gang på gang er varmen og sola. Det er ikke som på Kanariøyene der du kan risikere en uke eller to med regn.
Hurghada er en kaotisk, masete by. Det holder igrunnen å gå der en gang, så har du fått nok! Men mange hotell her er jo bygd opp som små egne byer. Igrunnen har du alt du trenger innforbi muren. Om du klarer å bare holde deg der hele tiden da. Jeg makter ikke det. Vi fikk med oss en båttur, en snorkletur, en ørkensafari og noen turer helt på egenhånd. Blant annet til El Gouna.
El Gouna som er et elegant feriested. Allerede fra starten ble denne lille oasen planlagt og formgitt til en harmonisk helhet. Kanaler skaper øyer, halvøyer og laguner. Mellom disse ligger det hoteller, restauranter og småbutikker. Alt er bygget i tradisjonell søregyptisk stil med bueganger, kupler og fasader i farger som sandgult, safran og oker. Midt i El Gouna ligger det lille bysentrumet Kafr El Gouna med butikker og restauranter. I motsetning til Hurghada er El Gouna en rolig liten plett uten for mye mas og stress. Til og med i butikkene kan du gå uten og bli overfalt av overaktive selgere.
Zeytona beach er også verdt et besøk. Det er en privat strand, så om du ikke bor på rett hotell der, så må du betale for solstol og håndkle.
Det tar alt fra 30 til 60 minutter i taxi fra Hurghada til El Gouna. Alt etter hvilken vei sjåføren finner det for godt å kjøre. Prisen er ca. 100 kr. hver vei. Har du ikke vært her tidligere anbefaler jeg en dagstur hit. Ta med badetøy og bruk dagen på stranda, spis lunsj eller middag på en av restaurantene rundt marinaen. Og nyt synet av de flotte båtene som ligger der.
Årets langtur gikk i år til Den Dominikanske Republikk. Denne gang var det meg som bestemte. Mannen visste det ikke engang. Det var nemlig julegaven hans, og jeg hadde klart å holde tett i mange måneder. Ikke lett. For jeg hadde jo lyst til å glede meg sammen med han.
Også denne gang delte vi opp ferien i to. Første uka var vi på dette flotte 5 stjerners hotellet, noe som egentlig ikke er helt er for oss. Hadde ikke valgt all inclusive, bare frokost, men måtte kjøpe oss opp første dagen for det var ikke mulig å få kjøpt enkeltmåltider på hotellet. Ikke var det noen spiseplasser på utsiden av muren heller, påsto betjeningen. Det stemte selvsagt ikke!
Høyt og flott ligger det, med utsikt over lokalmiljøet, eller ikke helt da, for utsikten var beleielig nok ned til hotellets eget handlesenter. Bygd opp etter dominikanske byggeskikk. Det var iallefall sikkert meninga, men virkeligheten var ikke helt lik kan du si.
Et lokalt gatekjøkken i forgrunnen, hotellets strigla butikksenter i bakgrunnen
Hotellrommet vårt
Bassengområdet
… og heisen ned til stranda. Om du hadde høydeskrekk kunne du selvfølgelig bli kjørt rundt og ned til strada, eller gå, men det tror jeg nesten vi var de eneste som gjorde innimellom.
Nå skjønner du kanskje det med høydeskrekk??
Væpna vakt på stranda
Men her er det egentlige dominikanske hverdagslivet. Helt annerledes enn livet på hotellet. Tror ikke det var mange av turistene som beveget seg her, de aller fleste holdt seg på hotellet og levde rikmannslivet der. Vi liker å se oss rundt. Det er jo da du får se litt av verden! Bildene er fra Samana by.
Et lokalt marked
Vi tok en sykkeltaxi tilbake til luksusen, med en litt ekkel bismak i munnen.
Motivet under her var også avbildet på Star Tours internettsider. Øyene med broer imellom hadde en litt merkelig historie. Da de bla planlagt var det meningen å bygge en restaurant på hver øy, men da broene sto ferdig var det slutt på pengene. Derfor står de bare der, og fører ingensteds hen. Bare minner om store drømmer. Noen som gapte litt for høyt. Men de ser jo kule ut da …
Stranda i forgrunnen er den som hørte til hotellet
Et tilbakeblikk på hotellet. Det var laaaaaangt å gå, likevel var jeg så nysgjerrig at vi gikk helt ut på tuppen av siste øya. Det var litt som å være med i en Indiana Jones-film. Veldig få av de som bodde på hotellet tok denne turen. Øyene lå jo utenfor hotellområdet …
Timingen for turen kunne vel ikke vært verre, en snau uke før avreise ble hovedstaden i Haiti, som ligger på samme øy som Den Dominikanske Republik, rystet av det verste jordskjelvet på 200 år.
Star Tours online-service, som til da aktivt hadde informert oss om både det ene og andre, ble helt fraværende. Ikke noen info fikk vi om hvordan den enorme tragedien i nabolandet eventuelt kunne påvirke ferien vår. Onlineservice er bare tull! 16.45 kom god morgen melding med beskjed om informasjonemøte – det hadde vært kl. 10!!
Da vi var på vei til en heldagsutflukt til Santo Domingo, hovedstaden i Den Dominikanske Republik, var det en i reisefølget som fikk sms hjemmenfra. Det hadde just vært et stort etterskjelv på Haiti, nesten like sterkt som det forrige. Ikke et ord hørte vi fra turoperatøren, eller guiden.
Første serverdighet vi stoppet ved var “De tre øyne”, tre grotter med vann/badekulper i. Vi fikk selvfølgelig ikke lov å bade der, men vannet var ufattelig klart. Dyrelivet både i og over vann var heller ikke å forakte.
Andre stopp var ved dette enorme monumentet. Det var bygd som et gravmonument for Kristoffer Columbus, men ingen visste om han egentlig var begravd her. Bygget hadde kosta 100 mill. dollar! Skikkelig bortkasta penger i et land som ikke har noe.
Lunsjen ble inntatt på en kjempekoselig plass: Jeg liker ikke å bli studd inn, busslast på busslast, for så å spise i rekordfart og løpe videre. Men om en reiser på en guidet tur blir det gjerne sånn.
Neste stopp var en omvisning i Kristoffer Columbus hus. Han hadde ikke bodd her selv, kun sønnen med kone og 7 barn. De hadde tydeligvis hatt nok av boltreplass i dette palasset med 53 rom. Kun 21 av disse var åpne for turister.
Columbus himself. Litt “ekkelt” maleri. Uansett hvilken retning du så på bildet i så fulgte øynene hans etter deg, han så rett på deg!
Så fikk vi litt tid for oss selv på ei flott festning. Dette liker jeg!
Litt trangt i trappeoppgangen!
Det var mørkt her, men hørte at det var noe i muren over oss. Tok bildet med blitz og da kom disse frem.
Bildene under er fra Santo Domingo, hovedstaden.
Disse maleriene kunne du få kjøpt overalt i hele landet
Santo Domingo var riktignok en ordentlig by, med asfalt i gatene, biler og butikker, men en skulle ikke langt ut fra hovedgatene før forfallet viste seg. Shoppa ikke noe. Det er lite å kjøpe her, mye “jalla” og ellers ikke så mye vi ikke får hjemme.
Selvstendig næringsdrivende? Han gikk rundt og solgte kaffi. Legg merke til alle tv-kannene foran beina.
På vei til øya Cayo Levantado og snorkletur. Øya har fått navnet “Bacardi Island” da den ble verdenskjent for en av Bacardi’s reklamefilmer.
Snorklinga var litt skuffende. Halvannen time ble vi lovet, men det var snaut tre kvarter. Men litt fisk fikk vi da sett.
Dette er livet!
Hotellet i bakgrunnen her er lagt ned, og erstattet av et ute på selve øya. Dermed står bare denne enorme bygningen på fastlandet og forfaller.
Et skikkelig karibisk paradis.
Veldig eksotisk drikke
Stranda var et paradis, men likevel var de aller fleste solstolene tomme. Ikke var det spesielt mye folk heller. Kanskje pga. jordskjelvet?
Far og sønn
Hverdagslivet her så igrunnen ikke så aller vest ut
Skumring på hotellstranda
Siste kveld på verandaen
Turen fra hotellet i Samana til det andre hotellet i Las Ballenas tok halvannen time i taxi. Det kosta 486 kroner og sjåføren var en hyggelig, eldre dominikaner som guidet oss over fjellet på veldig sparsommelig engelsk.
Og her er resepsjonen i vårt nye hotell.
Rett nedenfor hotellbaren
Stranda utenfor hotellet
En plass jeg gjerne reiser tilbake til
Dykkerklubben på hotellet
Resepsjonen
Huset vi bodde i, inngangen til høyre
Fra verandaen
Rommet vårt Første natta ble “ei natt i helvete” Mannen nekta å ha nede myggnettingen og vifta bråket noe helt ubeskrivelig sammen med en psykisk syk fugl utenfor. Vi hadde en million mygg på rommet som fikk fritt spillerom. “Bon apetit” – kom og spis oss! Natta etter ombestemte sjefen seg, men da var det jo alt litt seint, vi var temmelig oppspiste begge to.
Koselig velkomst på senga
Mer av rommet
Badet vårt. Tatt fra doen og mot dusjen og rommet imellom.
Åpent rett til himmelen i badet. Hadde nok passa dårlig her hjemme med regn og vinter.
Utsikt fra senga, med døra åpen
Lokalt fiskeutsalg
Slik bor de som ikke er turister
Grønnsakhandleren
De etterhvert så velkjente maleriene
To barn leker utenfor huset sitt
Skobutikken – ikke helt som hjemme
Skal det være ei bukse eller to?
Det er aldri for lite plass på et lasteplan
Vi leide en firehjuling for å komme oss rundt litt
Stranda inne i byen
Utrolig mange fine restauranter her inne
Strendene var flotte og nesten folketomme
Kioskeier i El Limone
Naturlig badebasseng i El Limone
Barnearbeid?
Dette var vel byggeskikken hotellkjeden vi bodde på først hadde fått inspirasjon fra når de lagde handlesenteret sitt. Var litt mer koselig i original utførelse, og ikke så strigla som kopiene.
En rekefisker med dagens fangst
Restaurantene så egentlig litt stusselige ut i dagslys
På tur i fjellene
Dette var fremkomstmiddelet – og jeg trodde min siste time var kommet! Har skjønt mine begrensninger nå, og skal aldri på flere turer på hesteryggen, uansett hva som lokker langt der fremme.
Fossen var målet for turen
Kun for å bade litt!
Guidene våre var kjempekoselige.
Turen var noe vi tok på egenhånd, dessverre for lommeboka, for vi ble regelrett ranet der inne i skogen av de som eide muldyrene. Prisen var veldig rimelig med en gang, så vi spurte en gang til for å forsikre oss om at det var riktig. Utgangspunktet var 150 peso, det vi måtte betale ble 6000 peso! Hadde vi takk turen gjennom Star Tour ville det kostet under halvparten; med lunsj inkludert! Normalt gikk en jo ikke med så mye penger på seg, vi hadde just vært i minibanken og skulle igrunnen bare kjøre en tur. Skulle nesten tro de visste det.
Bildene under her er tatt gjennom bussvinduet og viser hvordan befolkningen bodde litt utenfor byene
Målet for bussturen var en hvalsafari, og hval fikk vi sett
… de var enorme, og veldig nærme båtene.
Siste dag/kveld på stranda
Så var det tid for hjemreise. Utrolig fort 16 dager kan gå!
