Mexico 2011, Cozumel – Mexicos største øy

Cozumel er en meksikansk øy og kommune i Det karibiske hav som hører til delstaten Quintana Roo. Cozumel befinner seg omtrent 20 kilometer fra fastlandet, og transport dit foregår med båt fra Playa del Carmen flere ganger daglig. Størstedelen av befolkningen på Cozumel bor i byen San Miguel. Cozumel er Mexicos største øy, og arealet er 647,33 km².

Øya er berømt som turiststed, spesielt for dykking. Men øya er også full av historie og mayaruiner. Noen av dem er åpne for besøk. En stor del av den nesten 5 mil lange øya er dekket av jungel og her lever noen pattedyr og fugler som er spesielle for øya.

Hovedstaden er San Miguel. Her finner du en havnepromenade, butikker, og et pulserende natteliv som konkurrerer i popularitet med nattdykking. Øya har en kystside, med roligere strender og en som ligger mot åpent hav. Den sistnevnte er ikke egnet for bading da det er kraftige understrømmer og bølger der. Butikkene i San Miguel henvendte seg tydelig til rike amerikanske turister. Prisene var oppgitt i amerikanske dollar og langs strandpormenaden var det nokså amerikanisert med diverse eventyrfigurer a la Disneyland. Dette er tydelig et yndet stoppsted for cruisebåtturister, så båtene lå på rekke og rad i havna.

Vi dro hit på dagstur. Leide mopeder og kjørte rundt øya på egenhånd. Vi hadde egentlig en plan om å se på noen mayaruiner, men kjørte visst forbi skiltet uten å registrere det .. dermed ble det mest strender og hav, pluss en kul liten hippieplass vi stoppet på underveis.


Bob Marley var sterkt representert her.

Det var milevis med strender her også. Nesten uten folk. Vi hadde med badetøy, men det ble ingen badestopp. Vi badet jo hver dag ellers, så nå var det kun oppdagelsesferd som gjalt. Det er gøy å reise på egenhånd, slippe å ta hensyn til et helt reiseselskap og ta masse stopp her og der som overhodet ikke er interessant.

Mye rart på en plass. Mezcalitos Bar & grill var det siste stoppet vi hadde før vi var fremme til utgangspunktet igjen. En merkelig plass med mange rare detaljer.

På Cozumel finner du også verdens minste Hard Rock Cafe. Her hadde vi dagens siste stopp, for å smake på verdens beste Strawberry daiqueri, før vi tok båten tilbake til Playa del Carmen igjen.

Og sånn gikk den dagen .. :o)

Mexico 2011, Tulum – paradis på jord

Tulum er et tettsted i kommunen Solidaridad i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Tettstedet befinner seg nær de arkeologiske ruinene av Tulum. Tidligere var dette et svært rolig sted, men på grunn av den økende turismen har folketallet steget kraftig de siste årene. For tiden bor det omtrent 15.000 innbyggere her. Shopping i Tulum er et lite givende prosjekt. Du finner noen få butikker og en del boder langs gatene, med typiske turistting, ting du ellers kan få kjøpt alle andre plasser i Mexico.

Vi booka hotell via nettet før vi reiste hjemmefra. Jeg hadde funnet noen bilder av “pinnehytter” på ei fantastisk strand. Dette måtte vi bare oppleve! Hadde vi visst hva vi gikk til, så hadde vi nok booka mer enn ei natt. Det var som en drøm, og jeg reiser veldig gjerne tilbake hit. Til tross for vanen vi har fått om å ikke reise til samme plass flere ganger.

Når det gjelder overnatting har du alle muligheter. Tulum er full av overnattingsteder som ligger strødd nedover stranda. Her er alt fra luskushoteller til billige backpackersteder. Stort sett kan du bare reise ned og finne et sted ved ankomst, men i høysesongen lønner det seg å bestille på forhånd. En del norske turoperatører har også pakketurer hit hvis du foretrekker det. Maten i Tulum er stort sett svært god og det er nok av restauranter å velge mellom.


Vi bodde på Papaya Playa. Og jeg kunne godt ha vært er en uke – minst! For en plass! Dette er nok en av disse plassene som kalles backpackersted. Men føler meg veldig hjemme på slike plasser jeg, tror det ligger en aldri så liten hippie gjemt inni meg!

To store hytter, bungalows, hadde vi. To par i hver hytte. De store hyttene hadde dusj og toalett, mens de andre små bare hadde en felleshytte i nærheten med sådan faciliteter.

Nærmere paradis enn dette tror jeg neppe jeg kommer. Ikke så mye å oppleve kanskje, men skal du ha en ferie som er god for kropp og sjel, finne deg selv på en måte, så må vel dette være det perfekte reiesmål. Stille, rolig, palmesus og bølgeskvulp .. Kan det bli bedre?

Det var merkelig lite fok her. Noen få par, pluss gjengen vår. Men jeg tror vi satte spor etter oss. Vi hadde verdens lengste lunsj. Begynte i 14.30 tiden og slutta av rundt midnatt. Inkludert matservering to ganger, happy hour i tre timer, tequila, vin og øl. For 8 personer kom dette gildet på 6000 pesos, og da var en flaske tequila til 2000 pesos inkludert! Tror ikke de noen gang hadde hatt en sånn omsetning her på en kveld.

Om dette gav mersmak legger jeg med linken der vi bestilte hotellet:
http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g150813-d614351-Reviews-Papaya_Playa-Tulum_Yucatan_Peninsula.html

Mexico 2011 – Hotellet vårt

Vi reiste med Ving, et reiseselskap jeg foretrekker fremfor de andre. Etter min mening har de oppdaterte og flinke medarbeidere. Nettsiden deres er enkel og grei og finne frem på (jeg bestiller alltid reisene via nettet) og de har greie reisemål som stort sett har passet oss. Da vi reiste med barn var det her vi fant de rimeligste prisene av alle.

Hotellet vårt, Pelicano Inn, ble valgt fordi det var nokså rimelig. Vi pleier ikke tilbringe så mye tid der, så derfor foretrekker jeg pris fremfor standard. Og det er jo her som med alt annet, du får det du betaler for. Etter å ha booka leste jeg en del anmeldelser jeg fant på google.no fra tidligere gjester, og de var ikke positive.
Så det var med litt blandede følelser jeg ankom stedet. Jeg hadde jo tross alt “lurt” med meg tre vennepar på dette her, så det burde jo helst være bra.

Rommet var stort og greit nok. To senger og ellers veldig sparsomt møblert. Her kunne de med enkle knep klart å gjøre atmosfæren mye hyggeligere. I en krok hadde vi et plastbord, og ellers ikke noe! Utenfor var det et bord og to stoler. Putene og madrassene var HARDE, det var omtrent som å ligge på golvet. Men en ble jo vant til det også etterhvert. Rengjøringen var helt ok, nye håndklær både inne og på stranda hver dag. Vi leide nøkkel til safen, men selv om vi ikke var så flinke til å få ting inn dit ble ingenting borte. De vi var i kontakt med på hotellet var veldig hyggelige. Og alt i alt er vi veldig fornøyd med oppholdet.

Selve fasaden mot gata var hele halvannen meter bred! Hihi, førsteinntrykket var ikke helt toppers, men det viste seg å være litt feil. Beliggenheten, rett på stranda på den ene siden, og bare noen meter fra 5th Avenue på den andre siden, var helt perfekt! Mer sentralt går det ikke an å få det.

Vi hadde betalt for frokost på hotellet. Noe jeg, som er helt imot all inklusive, synes er veldig greit. Da får en et godt påskudd for å komme opp av senga på et normalt tidspunkt selv om det er ferie. Og om en reiser sammen med noen er det en grei start på dagen.

Reisefølget mitt starta dagen på den ene terrassen. Med en Gammel Dansk og en øl eller to før frokost. Medisin for magen, men jeg hadde ikke noe magetrøbbel jeg heller, selv om jeg sto over den flytende forfrokosten!

Det var ikke frokostbuffet. Men vi kunne velge mellom seks forskjellige retter som ble tilberedt på bestilling. Helt greit, og godt mat.

 

Stranda utenfor hotellet. Hvem kan vel klage over dette? Selv om været var litt skiftende de første dagene .. Det var strand, sjø og himmel så langt du kunne se – alle veier! Ikke overbefolket heller, selv om det kom litt flere når været bedret seg.

Om vi en gang skal tilbake hit velger jeg gladelig samme hotellet igjen. :o) 

Mexico 2011 – Playa del Carmen

Playa del Carmen var en gang en gammel fiskerlandsby på Yucatán-halvøyas kyst. Den har vokst til å bli et sjarmerende turistmål med noe for enhver smak. Cancun by som er den nærmeste storbyen ligger ca. 65 km fra Playa del Carmen. Her var vi bare innom en dag det regnet, fikk med oss et marked og et digert kjøpesenter, men det ble lite shopping. Jeg er ikke helt i shoppingmodus når jeg er på ferie. Hjemme derimot .. Merkelige greier!

Vi reiste direkte fra Gardermoen. Flyturen tok 12 timer ned og litt over 9 timer hjem igjen. Noen forferdelige timer! Trangt og jævelig rett og slett, selv om vi hadde oppgradert til større benplass. Vi landet i Cancun. Buss fra flyplassen til Playa del Carmen tar ca. 1 time (65 km). Vi bestilte busstransport med Ving, men omtrent hver gang vi gjør det så angrer vi litt. Det hadde vært så mye kjappere å ta en taxi. Hadde sluppet å innom alle de andre hotellene på veien. Bussen tok oss ikke helt ned til hotellet heller, for her var det gågate, så vi måtte dra koffertene på plass selv. Men hvem har da vondt av å gå noen meter etter mer enn 14 timer på baken??

Playa del Carmen er et av Yucatán-halvøyas største feriesteder. Det føltes ikke slik egentlig, bortsett fra i 5th Avenue som er hovedgata Her var det butikker i alle fasonger. En del jallabutikker som finnes på ethvert feriemål, men også mer eksklusive shoppingmuligheter. Prisene var omtrent halvparten av hjemme. 


Bildene kan du klikke på for å forstørre!

Det fins et godt utvalg av restauranter med både meksikansk og internasjonalt kjøkken langs hovedgaten. Fisk og skalldyr anbefales! Men jeg har fått et litt anstrengt forhold til seafood etter en heller dårlig opplevelse i Thailand for noen år siden, så jeg blir nesten kvalm bare av tanken. Men ifølge drømmemannen var seafood’en her kjempegod. Går du et par kvartaler opp havner du midt i det meksikanske hverdagslivet med hjemmelaget fajitas, guacamole og en herlig blanding av feriegjester og lokalbefolkning. Utrolig hyggelig, godt og billig. Så tør du spise sammen med lokalbefolkningen så anbefaler jeg dette på det sterkeste! Det er ikke alltid du helt skjønner hva du spiser, men det smakte iallefall godt og ingen av oss ble syke. Prisene her ble omtrent halvert i forhold til prisnivået i 5th Avenue, altså ca. 1/4 av hva du må betale hjemme for et måltid ute, alt ettersom hvor du spiser selvsagt.

Det er vanlig å gi tips på restaurantene. Men det de glemte å si er at det ikke bare er vanlig, men de forlanger det! Vi var i den litt uheldige situasjonen et par ganger, og avrundet oppover til nærmeste hundrepesos, og da fikk vi høre det!! Kelneren kom rett og slett tilbake med regninga og pengene og fortalte oss surt at de forventet minst 10% i tips! Så her må pengene frem, enten du er fornøyd eller ikke. Noen restauranter hadde lagt til tips som en egen post på regninga, og det er like greit når det på en måte er en del av rden uansett. Dessuten får de jo likevel en del ekstra i tillegg. Kanskje alle burde gjort det heller? Virker iallefall mye lurere enn å komme tilbake for å klage på for lite tips .. for oss virker jo det litt frekt og da har vi iallefall ikke lyst til å gi mer enn det absolutt nødvendigste.

Yucatán-halvøya har kyst mot Mexicogulfen og Det karibiske hav. Landskapet på vestsiden av halvøya er tørt og karrig, mens østsiden har skoger, jungel og fantastiske strender. Stranden i Playa del Carmen er ca.15 km, langgrunn og barnevennlig sies det, selv om jeg synes det var veldig store bølger og mye understrømmer der. Stranden består av finkornet, hvit korallsand som aldri brenner under føttene. Akkurat det var en ny opplevelse! Du kan finne mer eller mindre urørte strender langs hele kysten og på øyene. Kilometer på kilometer med kritthvit korallsand og turkisblått karibisk hav så langt du ser. Mange av strandbarene holder åpent om kvelden, og en del av dem har liveband som underholder gjestene. Stemningsfullt og romantisk, med småbord i sanden og tente lykter. En kort båttur unna, spesielt rundt øya Cozumel, venter korallrev og noen av verdens beste dykkersteder.

Som sagt er ikke jeg helt i shoppingmodus på ferie. Selv om det var mye jeg godt kunne ha tenkt meg å hatt med hjem. Problemet var jo bare det at det var større ting, eller veldig knusbare ting. Hengekøyer finnes i ulike størrelser, fra en-manns til “king size” for hele familien. Langs hovedgaten, kan man finne alt fra vanlig turistshopping, håndarbeid i keramikk, tre og sølv, klær i ulike stiler, spennende innredningsdetaljer og originale ting laget av skatter funnet på stranden, for eksempel kalebass-lamper. Her finner man også flere minimarkeder. Tverrgatene har også endel shopping og det er der, eller på Avenue 10 til 30 man finner lavere priser, men utvalget er også noe begrenset. Selgerne her er ikke like pågående, faktisk ganske hyggelige. Men det er ikke alle som forstår engelsk. Her må du ta ibruk fingerspråket, penn og papir og de få strofene du kan av spansk. De fleste butikkene har priset varene med faste priser, men gir iblant rabatt hvis du kjøper mye. I mindre lokaler kan du ofte prute ned mot 30 til 50% hvis du kan kunsten å prute da. Der er jeg heller litt elendig, så jeg overlater det til drømmemannen, selv om han ikke er stort bedre! Det ender gjerne med at jeg er litt småirritert fordi han gir seg så lett, men tør ikke klage så mye, for jeg kunne jo bare ha gjort det selv da!

Valuta og kredittkort. Pesos (MXN). Da vi var der regnet vi at 100 pesos var lik 50 norske kroner. US dollars er også veldig gangbar valuta. Vi hadde ikke med noen kontanter ned og ikke fant vi valutaen i minibankene på Gardermoen heller, så vi tok ut alt vi brukte i minibankene der nede. Det finne minibanker mange steder, men du kan bare ta ut 3000 pesos pr. gang. Vil du ta ut mer kontanter må du gå til de store bankene som finnes i hele Playa del Carmen, eller en tur oppover i gatene til du finner Mega. Der var maksbeløpet 6000. Alle kjente kort aksepteres.

Elektrisitet. 110 volt. Du trenger adapter hvis apparatet ditt kan omstilles. Hvis ikke må du ha en transformator. Jeg er litt avhengig av en hårføner for å ikke få så mange krøller. Denne ganga glemte jeg å ta med meg en hjemmenfra. Har opptil flere reisehårfønere, for jeg glemmer dem hjemme stadig vekk. Så jeg kjøpte en som var beregnet for 110 volt. Et lurt kjøp! Den blåste skikkelig, noe de andre ikke har gjort, selv om de har vært av den typen som kan omstilles fra 220 til 110 volt.

Vi merket ikke noe til kriminalitet og uro da vi var der. Men hele byen, stranda og alle gatene oppover i byen var “fulle” av politi. På motorsykler og i biler. De var bevæpnet så det holdt! Om kveldene satte det bevæpnede vakter utenfor hotellene og litt rundtforbi i gatene. Det plaget ikke oss, men det var jo litt uvant å se. Til tross for vakthold klarte ei i reisefølget vårt å bli frastjålet alle pengene i lommeboka mens vi var ute og spiste. Både veska og lommeboka var igjen, men alt av kontanter var vekk! Nesten 3000 norske kroner. Så den tyven var nok veldig fornøyd med kveldens fangst! Flink må han også ha vært, for selv om noen av oss var ute og danset, så satte det alltid minst to igjen ved bordet til enhver tid. Problemet var kanskje at den som satt nærmest veska under bordet sov litt innimellom ..

Hele Yucatán-halvøya gjennomsyres av maya-indianernes urgamle kultur. Bare noen timers kjøring fra Playa del Carmen venter imponerende ruinbyer fra mayafolkets storhetstid, blant annet Uxmal, Coba og berømte Chichén Itzá – som er den aller best bevarte. Og enda nærmere, ca. 30 minutter sydover med buss, ligger ruinene ved Tulum. Det er mye vi enda ikke har sett der, så på en måte kunne jeg tenkt meg tilbake igjen. Men vi har liksom ikke for vane og vende tilbake til samme reisemål to ganger. Her skal vi nemlig se verden! Fremtiden får vise om resten fortsatt blir uoppdaget for oss.

Mexico 2011 – Det regner i paradis

Klokka er 8 om morra’n og regnet høljer ned! Begynner å lure på om det er regntid her nå. Var isåfall ikke noen på ving.no som fortalte det da vi booka. En liten glipp kanskje? Vi har jo faktisk hatt en del regn, men heldigvis har det kommet utpå kvelden, og da gjør det ikke så mye. Da er det jo litt fuktig både her og der ..

I går hadde jeg full kroppsmassasje. Dypmassasje. Til å begynne med var det litt vondt, men så ble det bare bedre og bedre. Jeg var ikke forberedt på at det var en mann som skulle gjøre det, en liten tass med hestehale, men nå var det visst han som var ledig, og da ble det bare sånn. Han tok godt vare på meg, og jeg har bestilt og betalt for en time til. Det er jo kjempebillig! To timers massasje à 60 minutter koster 600 pesos. Altså litt i underkant av 300 kroner!! Hjemme koster en time fra 750 kroner og oppover.

Kroppen min ble som ny etterpå. Beina også. For de sliter jeg en del med her. De er vonde og hovne og kjennes ut som om de er fylt med vann helt til topps. Ikke godt å gå på! Men så var jeg jo så lur at rett etter jeg hadde fått denne nye kroppen måtte vi jo bare ta en tur rundt i byen. Jeg og drømmemannen. Da hadde han fått nok strand og sol, og det stemte nok, for han så ut som en overkokt hummer. Solkrem det er jo bare for pingler! Vi traska og labba rundt i mange timer. Dermed var den gode, gamle kroppen og beina tilbake. Jippi!!

Vi fikk feiret at Team Thom vant korslaget etter alle kunstens regler. Sjampis og greier! Tror ikke han fikk så mange stemmer fra gjengen her, men tankene var hos ham, bare så det er sagt. Og det hjalp sikkert en god del vil jeg tro. Fikk telefon av en datter hjemmenfra som var i den sjuende himmel – ho og søstera hadde vært på tv, leeeenge. Så jeg har gått glipp av mye denne dagen skjønner jeg. Tja, kan ikke få med seg alt heller. Da er det jo bedre med litt regn i Mexico ..

Mannfolka er ute på havfiske. Dårlig timing. Men sånn går det når den ene tror at den tredje hadde bestilt. For de skulle jo igrunnen vært på det der i går morges. Da var det kjempefint vær .. men de glemte det altså i et aldri så lite bedugget øyeblikk og da var der ingen båter ledige lengre.

Hva vi skal gjøre mens de er borte er ikke godt å si i dette været. Men vi har da pengene her hos oss jaffal, så mulig det blir litt shopping? En paraply hadde kanskje vært ok?

Mexico 2011 – Sola kom den!

Så har vi klart å bli litt svidd, både den ene og den andre. Har hatt to herlige dager på stranda. Vannet er fantastisk og temperaturen i dag var 27 grader. Jepp, i vannet!! Gud å skjønt! Det blåser en del her, men uten vinden hadde vi vel krepert, så skal ikke klage over det.

I dag har vi vært på snorkletur/båttur. Vi fordelte oss på to små katamaranseilbåter (eller hva det nå heter) og hadde noen deilige timer på sjøen. En del fisk fikk vi også sett. Bare så irriterende at jeg ikke hadde noe å ta bilde med. Både over og under vann. Turde ikke ta med noen kameraer, for det ble mye bølgeskvulp og ikke noe var særlig tørt da vi kom i land igjen. Må innrømme at jeg satt der og irriterte meg over alt det jeg skulle ha tatt bilde av …

På kvelden i går åpnet himmelen seg. Det høljet ned. Troperegn? Trodde det var sånne småskurer som en såvidt merka. Bare som en liten deilig dusj liksom. Men det var visst helt feil. Regnet i hele natt også, men det gjør jo ikke så mye. Da sover vi jo! Lufta er så frisk og deilig etter et regnskyll.

Vi har ikke helt kommet inn i tralten når det er natt og dag her. Tror vi sliter litt alle sammen, så det blir tidlig kvelden på oss. Men så står vi opp veldig tidlig også da, til å ha ferie. Vi våkner i 5 tia! Lurer på om det kommer til å endre seg litt snart. Hadde jo vært greit å holde ut lengre enn 10-11 om kveldene. Men så lenge det gjelder alle 8 så er det jo ikke så farlig akkurat.

Jeg er temmelig i feriemodus. Klarer igrunnen ikke å få ned så mye her. Vet ikke helt om det er sola eller alt det gode de har å drikke her … Men jeg er enda ikke kommet så langt at jeg starter dagen med en liten jæger, ei øl eller tre før frokost! For i de tidlige morratimer er det ikke helt det som frister. Selv om jeg nok er den eneste i reisefølget som sitter og drikker vann på morrakvisten. Må nok være sola som gjør det da!

Bildene her er tatt i kveld, rett før mørket kommer. Og da hadde det jo skyet over igjen. Merkelige greier. Da det var på det fineste her tenkte jeg ikke helt på å ta bilder igrunnen.

Dere får ha en fin dag. Her ligger vi jo 7 timer etter, så når dere står opp så sover vel vi. Forhåpentligvis.

:o)

2010 – Egypt

 

I mai 2010 hadde vi en tur til Egypt. Jeg hadde lovet min sønn at han også skulle være med en tur uten noen søsken. Det hadde nemlig hans to eldre søstre fått oppleve. Det drøyde nok litt for lenge, for han hadde fått kjæreste, og dermed ble ho også med. Jeg har vært i Egypt to ganger tidligere, og siden vi denne gang bare var en uke ble det ikke så mye tid til å se på serverdigheter og pyramider og sånne ting. Ikke var ungdommen så veldig interesserte heller. Når en er 17 så er det litt begrensa hvor gøy det er å reise med mamma …

Vi bodde på Grand Resort i Hurghada. Et hotell jeg tidligere bare hadde vært innom for å smugtitte på. Hotellet var fantastisk, overgikk faktisk forventningene mine. Alle som jobba der var hyggelige og hjelpsomme, maten bra og rommene nydelige. Men utenfor hotellområdet er alle veldig masete, en får ikke gå i fred noen plasser. Jeg takler ikke helt det der, men grunnen til at jeg vender tilbake til Egypt gang på gang er varmen og sola. Det er ikke som på Kanariøyene der du kan risikere en uke eller to med regn.

Hurghada er en kaotisk, masete by. Det holder igrunnen å gå der en gang, så har du fått nok! Men mange hotell her er jo bygd opp som små egne byer. Igrunnen har du alt du trenger innforbi muren. Om du klarer å bare holde deg der hele tiden da. Jeg makter ikke det. Vi fikk med oss en båttur, en snorkletur, en ørkensafari og noen turer helt på egenhånd. Blant annet til El Gouna.

El Gouna som er et elegant feriested. Allerede fra starten ble denne lille oasen planlagt og formgitt til en harmonisk helhet. Kanaler skaper øyer, halvøyer og laguner. Mellom disse ligger det hoteller, restauranter og småbutikker. Alt er bygget i tradisjonell søregyptisk stil med bueganger, kupler og fasader i farger som sandgult, safran og oker. Midt i El Gouna ligger det lille bysentrumet Kafr El Gouna med butikker og restauranter. I motsetning til Hurghada er El Gouna en rolig liten plett uten for mye mas og stress. Til og med i butikkene kan du gå uten og bli overfalt av overaktive selgere.

Zeytona beach er også verdt et besøk. Det er en privat strand, så om du ikke bor på rett hotell der, så må du betale for solstol og håndkle.

Det tar alt fra 30 til 60 minutter i taxi fra Hurghada til El Gouna. Alt etter hvilken vei sjåføren finner det for godt å kjøre. Prisen er ca. 100 kr. hver vei. Har du ikke vært her tidligere anbefaler jeg en dagstur hit. Ta med badetøy og bruk dagen på stranda, spis lunsj eller middag på en av restaurantene rundt marinaen. Og nyt synet av de flotte båtene som ligger der.

2010 – Den Dominikanske Republikk

Årets langtur gikk i år til Den Dominikanske Republikk.
Denne gang var det meg som bestemte. Mannen visste det ikke engang.
Det var nemlig julegaven hans, og jeg hadde klart å holde tett i mange måneder. Ikke lett.
For jeg hadde jo lyst til å glede meg sammen med han. 

Også denne gang delte vi opp ferien i to.
Første uka var vi på dette flotte 5 stjerners hotellet, noe som egentlig ikke er helt er for oss.
Hadde ikke valgt all inclusive, bare frokost, men måtte kjøpe oss opp første dagen
for det var ikke mulig å få kjøpt enkeltmåltider på hotellet.
Ikke var det noen spiseplasser på utsiden av muren heller, påsto betjeningen.
Det stemte selvsagt ikke!

Høyt og flott ligger det, med utsikt over lokalmiljøet,
eller ikke helt da, for utsikten var beleielig nok ned til hotellets eget handlesenter.
Bygd opp etter dominikanske byggeskikk.
Det var iallefall sikkert meninga, men virkeligheten var ikke helt lik kan du si.

 Et lokalt gatekjøkken i forgrunnen, hotellets strigla butikksenter i bakgrunnen

Hotellrommet vårt

Bassengområdet

… og heisen ned til stranda.
Om du hadde høydeskrekk kunne du selvfølgelig bli kjørt rundt og ned til strada,
eller gå, men det tror jeg nesten vi var de eneste som gjorde innimellom.

Nå skjønner du kanskje det med høydeskrekk??

Væpna vakt på stranda

Men her er det egentlige dominikanske hverdagslivet.
Helt annerledes enn livet på hotellet.
Tror ikke det var mange av turistene som beveget seg her, de aller fleste
holdt seg på hotellet og levde rikmannslivet der.
Vi liker å se oss rundt. Det er jo da du får se litt av verden!
Bildene er fra Samana by.

Et lokalt marked

Vi tok en sykkeltaxi tilbake til luksusen, med en litt ekkel bismak i munnen.

Motivet under her var også avbildet på Star Tours internettsider.
Øyene med broer imellom hadde en litt merkelig historie.
Da de bla planlagt var det meningen å bygge en restaurant på hver øy, men da broene
sto ferdig var det slutt på pengene. Derfor står de bare der, og fører ingensteds hen.
Bare minner om store drømmer. Noen som gapte litt for høyt.
Men de ser jo kule ut da …

Stranda i forgrunnen er den som hørte til hotellet

Et tilbakeblikk på hotellet.
Det var laaaaaangt å gå, likevel var jeg så nysgjerrig at vi gikk
helt ut på tuppen av siste øya. Det var litt som å være med i en Indiana Jones-film.
Veldig få av de som bodde på hotellet tok denne turen.
Øyene lå jo utenfor hotellområdet …

Timingen for turen kunne vel ikke vært verre, en snau uke før avreise ble
hovedstaden i Haiti, som ligger på samme øy som Den Dominikanske Republik,
rystet av det verste jordskjelvet på 200 år.

Star Tours online-service, som til da aktivt hadde informert oss om både det ene og andre,
ble helt fraværende. Ikke noen info fikk vi om hvordan den enorme tragedien
i nabolandet eventuelt kunne påvirke ferien vår.
Onlineservice er bare tull! 16.45 kom god morgen melding med beskjed om
informasjonemøte – det hadde vært kl. 10!!

Da vi var på vei til en heldagsutflukt til Santo Domingo, hovedstaden i Den Dominikanske Republik,
var det en i reisefølget som fikk sms hjemmenfra. Det hadde just vært et stort etterskjelv på Haiti,
nesten like sterkt som det forrige. Ikke et ord hørte vi fra turoperatøren, eller guiden.

Første serverdighet vi stoppet ved var “De tre øyne”,
tre grotter med vann/badekulper i.
Vi fikk selvfølgelig ikke lov å bade der, men vannet var ufattelig klart.
Dyrelivet både i og over vann var heller ikke å forakte.

Andre stopp var ved dette enorme monumentet.
Det var bygd som et gravmonument for Kristoffer Columbus,
men ingen visste om han egentlig var begravd her.
Bygget hadde kosta 100 mill. dollar!
Skikkelig bortkasta penger i et land som ikke har noe.

Lunsjen ble inntatt på en kjempekoselig plass:
Jeg liker ikke å bli studd inn, busslast på busslast, for så å spise i rekordfart
og løpe videre. Men om en reiser på en guidet tur blir det gjerne sånn.

Neste stopp var en omvisning i Kristoffer Columbus hus.
Han hadde ikke bodd her selv, kun sønnen med kone og 7 barn.
De hadde tydeligvis hatt nok av boltreplass i dette palasset med 53 rom.
Kun 21 av disse var åpne for turister.

Columbus himself.
Litt “ekkelt” maleri. Uansett hvilken retning du så på bildet i
så fulgte øynene hans etter deg, han så rett på deg!

Så fikk vi litt tid for oss selv på ei flott festning.
Dette liker jeg!

Litt trangt i trappeoppgangen!

Det var mørkt her, men hørte at det var noe i muren over oss.
Tok bildet med blitz og da kom disse frem.

Bildene under er fra Santo Domingo, hovedstaden.

Disse maleriene kunne du få kjøpt overalt i hele landet

Santo Domingo var riktignok en ordentlig by, med asfalt i gatene,
biler og butikker, men en skulle ikke langt ut fra hovedgatene
før forfallet viste seg. Shoppa ikke noe.
Det er lite å kjøpe her, mye “jalla” og ellers ikke så mye vi ikke får hjemme.

Selvstendig næringsdrivende?
Han gikk rundt og solgte kaffi. Legg merke til alle tv-kannene foran beina.

På vei til øya Cayo Levantado og snorkletur.
Øya har fått navnet “Bacardi Island” da den ble verdenskjent for en av
Bacardi’s reklamefilmer.

Snorklinga var litt skuffende.
Halvannen time ble vi lovet, men det var snaut tre kvarter.
Men litt fisk fikk vi da sett.

Dette er livet!

Hotellet i bakgrunnen her er lagt ned, og erstattet av et ute på selve øya.
Dermed står bare denne enorme bygningen på fastlandet og forfaller.

Et skikkelig karibisk paradis.

Veldig eksotisk drikke

Stranda var et paradis, men likevel var de aller fleste solstolene tomme.
Ikke var det spesielt mye folk heller. Kanskje pga. jordskjelvet?

Far og sønn

Hverdagslivet her så igrunnen ikke så aller vest ut

Skumring på hotellstranda

Siste kveld på verandaen

Turen fra hotellet i Samana til det andre hotellet i Las Ballenas tok halvannen time i taxi.
Det kosta 486 kroner og sjåføren var en hyggelig, eldre dominikaner
som guidet oss over fjellet på veldig sparsommelig engelsk.

Og her er resepsjonen i vårt nye hotell.

Rett nedenfor hotellbaren

Stranda utenfor hotellet

En plass jeg gjerne reiser tilbake til

Dykkerklubben på hotellet

Resepsjonen

Huset vi bodde i, inngangen til høyre

Fra verandaen

Rommet vårt
Første natta ble “ei natt i helvete”
Mannen nekta å ha nede myggnettingen og vifta bråket noe helt ubeskrivelig
sammen med en psykisk syk fugl utenfor. Vi hadde en million mygg på rommet
som fikk fritt spillerom. “Bon apetit” – kom og spis oss!
Natta etter ombestemte sjefen seg, men da var det jo alt litt seint,
vi var temmelig oppspiste begge to.

Koselig velkomst på senga

Mer av rommet

Badet vårt. Tatt fra doen og mot dusjen og rommet imellom.

Åpent rett til himmelen i badet.
Hadde nok passa dårlig her hjemme med regn og vinter.

Utsikt fra senga, med døra åpen

Lokalt fiskeutsalg

Slik bor de som ikke er turister

Grønnsakhandleren

De etterhvert så velkjente maleriene

To barn leker utenfor huset sitt

Skobutikken – ikke helt som hjemme

Skal det være ei bukse eller to?

Det er aldri for lite plass på et lasteplan

Vi leide en firehjuling for å komme oss rundt litt

Stranda inne i byen

Utrolig mange fine restauranter her inne

Strendene var flotte og nesten folketomme

Kioskeier i El Limone

Naturlig badebasseng i El Limone

Barnearbeid?

Dette var vel byggeskikken hotellkjeden vi bodde på først hadde
fått inspirasjon fra når de lagde handlesenteret sitt.
Var litt mer koselig i original utførelse, og ikke så strigla som kopiene.

En rekefisker med dagens fangst

Restaurantene så egentlig  litt stusselige ut i dagslys

 

På tur i fjellene

Dette var fremkomstmiddelet – og jeg trodde min siste time var kommet!
Har skjønt mine begrensninger nå, og skal aldri på flere turer på
hesteryggen, uansett hva som lokker langt der fremme.

Fossen var målet for turen

Kun for å bade litt!

Guidene våre var kjempekoselige.

Turen var noe vi tok på egenhånd, dessverre for lommeboka,
for vi ble regelrett ranet der inne i skogen av de som eide muldyrene.
Prisen var veldig rimelig med en gang, så vi spurte en gang til for å forsikre oss
om at det var riktig. Utgangspunktet var 150 peso, det vi måtte betale ble 6000 peso!
Hadde vi takk turen gjennom Star Tour ville det kostet under halvparten;
med lunsj inkludert! Normalt gikk en jo ikke med så mye penger på seg,
vi hadde just vært i minibanken og skulle igrunnen bare kjøre en tur.
Skulle nesten tro de visste det.

Bildene under her er tatt gjennom bussvinduet
og viser hvordan befolkningen bodde litt utenfor byene

Målet for bussturen var en hvalsafari,
og hval fikk vi sett

… de var enorme, og veldig nærme båtene.

Siste dag/kveld på stranda

Så var det tid for hjemreise. Utrolig fort 16 dager kan gå!

 

 

2008 – Thailand

Den aller første lange reisen vi hadde sammen gikk til Thailand.
Vi reiste dagen etter at vi hadde giftet oss. En skikkelig drømmeferie. En perfekt bryllupsreise.
Rett og slett fantastisk var det!

Jeg har aldri hatt lyst til å reise til Thailand.
Det byr meg litt imot det der med eldre vestlige menn og veldig unge jenter der nede. Horetrafikken.
Og det så vi mye til. Allerede på flyet ned.

Vi bodde en uke på Bangtaoo Beach i Phuket og en uke på Holiday Inn på Phi Phi Island.
SIstnevnte plass kan jeg godt tilbake til igjen. Men kanskje ikke akkurat på et all inclusive hotell.
Selv om det stort sett var det der ute.

Vi falt begge to for den lille byen Tonsai ute på Phi Phi.
Her var hotellene enklere og standarden sikkert ikke som det vi bodde på. Men vi foretrekker heller slike plasser. Tror ikke reiseselskapene har turer hit, men det går jo an å bestille privat via nettet.
Det var vel mer et reisemål for backpackere eller avdankede hippier.

Ellers fikk vi med oss:
Elefantsafari, elvepadling, dagsturer til Monkey Island, The Beach
og andre mer øde øyer med kun strender så langt du kan se.
Et lite tips om du skal ut på en sånn øy:
Gå en halvtimes tid vekk fra der du blir satt i land. Det gjorde vi, og fikk hele dagen helt aleine. 
Da vi kom tilbake der vi skulle plukkes opp etter 7 timer lå turistene nesten oppå hverandre.
Akkurat der båtene hadde lagt til … Merklig. 

Vi er litt sånn at vi liker å utforske plassene på egenhånd.
Ikke akkurat gå i mølje sammen med de andre turistene.
Det er da du får oppleve hvordan det egentlig er i det landet du besøker.
Selv om det kanskje ikke alltid er så lurt å snoke rundt i bakgatene … men opplevelsesrikt, det er det!

Bangtaoo Beach, flott beliggenhet rett ved strand

Stranda nedenfor hotellet

Flott fiskerestaurant, men legg merke til husene i bakgrunnen

Lokalt gatekjøkken

Kveld i Patong by

Ikke å forakte med denne luksusen på stranda

Avtaler pris for en øytur. Aller helst ville alle sjåfører, det være seg båt eller taxi, bare vente på oss.
Om vi skulle være vekk i 5 timer spilte ikke det noen rolle.
Ganske slitsomt, så vi takket nei til det, og de fleste ble litt sure.

Ikke så fin og strigla denne stranda, men litt mer folketom enn den nedenfor hotellet.

Elvepadling. Dessverre hadde vi en ordentlig kano … dette var nok en annen reiseoperatør,
og jeg må innrømme at jeg helle ville sittet på disse stokkene.

Spesiell vegetasjon langs elva. Ikke helt som hjemme.

Var litt spesielt å drive nedover elva langt inne i skogen.
Oppi trærne pekte guidene på noen slanger her og der, men jeg følte igrunnen at de ikke var så ekte.
For alle de lokale padlerne visste eksakt hvor slangene lå.
De kan jo ikke ligge på samme plass alltid vel?

Lokale fiskere akkurat der vi skulle gå i land.
En tilfeldighet eller? 

På elefantsafari i Thailands skoger

Mopedparkering

Her var det ikke snakk om å grave ned kablene nei …

På stranda kunne du få kjøpt det meste

Store kontraster i havna

På vei til Phi Phi Island og et nytt eventyr

Skjærgården var ikke helt som her hjemme på Sørlandet

Vi ble henta utpå sjøen av lokale taxibåter

For å bli fulgt videre til bungalowen som skulle være vårt hjem i en uke

Vårt helt private fotbad utenfor, i tilfelle vi følte for å skylle av noe sand

Og sånn så det ut inne

Pleier ikke du også å ha det slik foran toalettet hjemme?

Det skulle ikke stå på detaljene

Vår plass nede på stranda

Fra strandbaren, der de forøvrig viste filmen “The Beach” dagen etter
vi hadde vært på stranda og sett den in real

Skumring på Phi Phi

Eneste fremkomstmiddel ute på øya

Dette kaller jeg ferie – sol, sjø og noe fint å hvile øynene på!

På en av våre helt private utflukter

Midt ute i intet dukket denne veien opp.
Noen har sikkert hatt en plan en eller annen gang …

Et frodig fruktfat på kveldsbuffeten

Ja, det ser bedre ut enn det smakte …

Det skulle være spiselig, men …

… jeg personlig synes denne marsipanblomsten frista mer,
selv om den hang på et tre i hagen

Fikk veldig sansen for disse longtail-båtene

Vi fant en helt urørt strand for oss selv …

Og etterhvert skjønte vi hvorfor ingen var der.
Stranda var nærmeste nabo til en gravplass. Thaiene tror visst at de døde fortsatt trenger mat,
for her var tallerkner og glass og matrester om hverandre. Det er iallefall et bevis for at døde
ikke rydder opp etter seg. Noe de som har gitt maten heller ikke gjorde.

En drømmetilværelse

The Beach

Men da klokka ble 10 velta alle turistbåtene inn, så da var idyllen over

Uvant skjærgård. Ganske facinerende.

Monkey Island. Jeg kan styre meg for fresende, ustabile aper og holdt meg helst uti vannet.

Fra Tonsai

Eneste fremkomstmiddel som tok deg til Tonsai

Mye rart på en plass

Sånn helt lokal mat frista ikke akkurat

Dette så litt mer kjent ut …

Lokal kino i et smug i Tonsai by

Fra havna i Tonsai

Havneområdet

Lokal øl servert på stranda

På tur til Moscito Island, der stranda gitt rundt hele øya

Vi gikk en lien halvtime vekk fra de vi ble satt i land,
og hadde hele dagen for oss selv.

Mens resten av turistene klumpet seg sammen der båtene la til

Rett bak hotellgjedet
tror jeg de hadde glemt å rydde opp etter tsunamien

Det var en litt merkelig følelse å gå rundt der og huske på bildene vi har sett på tv

Det var uhyggelig forskjell på flo og fjære på Phi Phi,
så etter å ha vært der forstår jeg mer hvorfor ingen skjønte at det var noe galt
da vannet forsvant før helvete brøt løs og tsunamien rammet

Plutselig ble standa sykt lang

God  å ha utstyret i orden når turistbåtene ikke lengre kommer til land

Takk for oss – vi kommer nok tilbake en annen gang!