Da var vår lille miniferie over. Vi kom hjem på søndag, etter noen koselige dager i Lublin. Turen drømmemannen hadde kjøpt i hemmelighet for å overraske meg på vår 11 års bryllupsdag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi bodde i det gule bygget til høyre på det første bildet. De to øverste vinduene helt til venstre, der lå leiligheten vår. Fjerde etasje, uten heis, 70 trapper opp. Bare sånn i tilfelle du lurte … Akkurat det sto det ingenting om på booking.com. Ikke det, trappene gjorde ikke oss noe, men det kunne jo hendt at noen med litt kleinere knær og kondis enn oss hadde booka her, og det hadde kanskje ikke vært fullt så greit?

Men spreke som vi er tok vi det på strak arm … 😉

Leiligheten var veldig ok. Så faktisk helt nyoppussa ut. Prisen var like fin, bare 1700 kroner for hele oppholdet. Beliggenheten var midt i smørøyet, gamlebyen rett rundt hjørnet og alt en trengte var i gåavstand. Bare de tidligere omtalte 70 trappetrinnene og litt til, så var vi der. Greit med litt trappetrim også, for det ble mye spising og kos disse dagene.

Hadde tenkt å hoppe over den turen på vekta denne uka! Men jeg klarte ikke å la være. Det har jo selvsagt gått feil vei, så det skal jeg bare forsøke å fortrenge fortest mulig! Ikke har vi spist så skrekkelig feil heller, men mye mer enn de foregående ukene. Så selv om vi har gått masse, så hjalp altså ikke det. Veldig kjipt!

Utsikten fra rommet derimot, var langt fra kjip! Nærmeste nabo var et gammelt slott/borg, som vi selvsagt måtte ta litt nøyere i ettersyn den nest siste dagen vi var der. Akkurat det kunne vi ha unnvært. Faktisk følte vi oss ganske snytt etter det besøket, men sånn er det vel innimellom.

Alt er ikke like spennende. Selv om det høres slik ut i turistbrosjyrene og på nettet.

Vi har vært i Polen to ganger tidligere. Det som var annerledes i Lublin var at de færreste kunne engelsk. Verken servitører, taxisjåfører, butikkansatte eller de på turistinformasjonen. Så her satser de helst på polsk-talende besøkende tydeligvis. Taxisjåførene skjønte ikke veldig mye, og det virka også som om de hadde store problemer med å lese sitt eget språk. Det nytta nemlig ikke å vise adressen til dit vi skulle heller. Faktisk så har vi aldri vært på ferie noen som helst plass der vi har hatt så problemer med å bli forstått. Men med bilder tilgjengelig så gikk alt så mye bedre …

Det har vært noen dager med mange opplevelser. For vi må jo få sett oss rundt når vi først er en ny plass. Det til tross for veldig kaldt og surt vær, med litt regn hver eneste dag. Første dagen ble det byvandring, besøk på en Outlet utenfor sentrum, pluss et kjøpesenter. Men vi shoppa bare ei joggebukse til drømmemannen. Jeg er nok litt sær, og synes det meste de hadde var veldig gammeldags og rart … dessuten synes jeg ikke det er så gøy å bruke opp feriedager på shopping heller, så akkurat der har drømmemannen vært heldig med kjærringa.

Vi var også innom et lokalt marked rett over gata. Der var det enda mer rart. Om jeg tidligere har ment at markeder i Syden og Asia har vært bare søppel, så var altså dette hakket verre! Men frukten og grønnsakene så veldig freshe og innbydende ut. Alle de kunstige blomsteroppsatsene klarte jeg å styre meg for. Men de har utrolig mange blomsterutsalg med friske blomster også her, som i alle de baltiske landene vi har besøkt. Så ikke vet jeg … men det er mulig mennene her er hakket mer romantiske enn den gjennomsnittlige nordmann. Eller så er damene enda flinkere enn meg til å kjøpe blomster selv!

Det jeg synes var mest interessant var et utendørsmuseum. Mange gamle hus som var samlet på et stort område. Noen av dem kunne vi gå inn i. Her tusla vi rundt i over to timer, og jeg kunne godt ha tilbragt enda mer tid der, om værgudene hadde vist seg fra en litt bedre side. Kan tenke meg dette er en flott plass om sommeren. Flere bilder herfra kommer i et annet innlegg. Etterhvert.

Vi var på vandring i Majdanek konsentrasjonsleir. En litt ekkel opplevelse. I de årene jeg fortsatt leste bøker, leste jeg en del krigshistorie, bl.a. fra forskjellige konsentrasjonsleirer. Så det var jo bare helt umulig å være såpass nærme og ikke ta en titt … vi hadde ikke noen guide, for også her foregikk alt på polsk, og det hjelper jo ikke oss så mye. Men det var tavler ved de forskjellige brakkene, og her sto det heldigvis på engelsk også. Tok selvsagt masse bilder, som du får se etterhvert.

Under gamlebyen er det en underjordisk gang. Denne er på vel 200 meter og består av 14 forskjellige rom. Slikt er jo alltid like spennende! På turen kunne vi lært en del om Lublin’s historie, og spesielt om den store bybrannen som fant sted i juni 1719. Om vi hadde skjønt polsk vel og merke. Vi fikk uhorvelig mange ord for prisen vi betalte for å få lov til å gå ned her, men vi skjønte ikke et kvekk. For engelsktalende turister hadde de trykt opp noen ark der historien ble fortalt på en litt mer forenklet måte. Men i lyset som var nedi her, og uten medbragte briller, så hjalp ikke det meg noe særlig. Men jeg fikk da med meg at det hadde vært en brann i det minste … via plansjene og et ekstremt elendig “multimedia show”. For det meste lyd og lyssetting på en tredimensjonal plansje. Men selve den underjordiske gangen var jo en liten opplevelse i seg selv!

Koselig tur altså. Men straffen for å ha gjort litt for mye annerledes i forhold til mine normale hverdager slo til for fullt mens vi var der nede. Ikke minst det å være “på” hele tiden, sammen med noen, i tillegg til å ha masse andre folk rundt meg til enhver tid når vi ikke var i leiligheten. Det er slitsomt det! Mens det sto på overså jeg bare hele greia, bare for å få mest mulig ut av turen .. ikke så lurt egentlig. Men hvem gidder ligge til sengs når en har ferie? Ikke jeg jaffal. Så jeg sliter litt nå, for å si det mildt. Føler meg skikkelig klein … og uhyggelig sliten … men enn så lenge har jeg ikke tenkt å ta så mye hensyn til det enda. Bortsett fra at jeg sovna i sofaen i går kveld klokka 21 og sov, mer eller mindre sammenhengende, helt til 10 i dag morges. Fikk flytta meg inn i senga etterhvert da. Sofaen er ikke noen blivende sted om nettene.

Dette er ulempen med å drasse med seg fibro’n på ferie. Skulle igrunnen vært en sånn fibro-kennel der en kunne satt fra seg denne greia før en reiste noen plass. Tre hundre kroner døgnet hadde vært helt ok å betale for å slippe å ha med seg elendigheten, og fått et lite snev av et normalt liv igjen!

Det var det vi skulle ha betalt for pass til Jonas. Men så var vi så utrolig heldige at sønnen min kunne ta han. Det kosta to flasker vin … eller det gjorde jo ikke det, men han fikk nå jaffal de flaskene da vi kom hjem. Jonas har jeg enda ikke sett, for de er på hytta. Men i morra skal vi også ut der for å tilbringe resten av påska. Om været holder så kan det bli skikkelig fint.

God påske til deg da. ♥ Tenker jeg forlenger denne blogg-ferien til påska er over jeg. For dette innlegget har jeg altså brukt tre dager på å skrive, og da er det ikke lengre så veldig gøy og lystbetont …