Som kjent er jeg ikke videre kristen av meg,
til tross for at jeg er oppvokst i bibelbeltet på Sørlandet.
Men kirker og katedraler har jeg likevel utrolig sansen for,rent bortsett fra
når det foregår noe i krisen regi der inne.
Etter denne turen er jeg overbevist om at jeg har vært i det aller mest
spetangulære kirkebygget i verden.
Blir du med videre så skal jeg forsøke å dele litt av opplevelsen med deg også.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mesterverket er kjent som “kirken som aldri blir ferdig”.
Kanskje ikke et kompliment i seg selv, men når det halvferdige kan se slik ut
så spiller det faktisk ikke noen rolle.
Når, eller om, denne romersk-katolske katedralen noen gang blir ferdigstilt får tiden vise.
Om så skjer blir Sagrada Familia verdens høyeste kirkebygg.

Byggingen av katedralen startet i 1882.
Et år senere overtok arkitekten Antoni Gaudi prosjektet og endret det radikalt.
Byggeprosjektet hadde ingen hast, mente Gaudi,
og da han døde i 1926 var bare mellom 15 og 25% av bygningen fullført.
Mer om historien kan dere eventuelt lese i linken over.
For jeg er ikke så tilhenger av å bare gjengi det andre har skrevet tidligere.

Her kommer bildene fra mitt besøk: 

Vi ble stående litt i kø før vi slapp inn, til tross for at dette var i januar.
Det fantes to typer billetter, en om du bare ville inn i selve kirkerommet (13 euro)
og en om du ville ta heisen opp i et av spirene (18 euro),

Til topps i spiret måtte vi jo!
 Siden heisen ikke gikk helt opp måtte vi gå de siste meterene,
pluss hele veien ned igjen. På forhånd hadde jeg vært litt redd for at vi bare såvidt fikk
sett oss om helt der oppe på toppen, men det var ikke tilfellet.
Vi¨måtte nemlig ikke ned igjen med heisen om vi ikke ville.
Det var bare oss to og et par til som tok beina fatt.
Vindeltrappa var særdeles smal, så det var på en måte enveisgåing,
bortsett fra der det var en liten avsats på utsiden av spiret.
Ikke noe for folk med høydeskrekk altså, derfor holdt drømmemannen
seg på innsiden av kirketårnet
og han fikk nesten pustebesvær når jeg bare måtte ut å kikke.

Utsikten var det ikke noe å utsette på.
Og det var nok av kikkhull i alle størrelser og fasonger,
hele veien ned og rundt

Trappa ned var uendelig lang og tok nesten aldri slutt.
Men det var verdt det, både trappetrinnene og de ekstra euroene det kosta å komme opp i høyden..
Jeg hadde jo irritert meg grønn i ettertid om jeg ikke fikk med meg dette.
Det eneste jeg irriterer meg litt over nå er at jeg ikke telte trinnene,
men jeg var litt for opptatt med å få med meg alle detaljene til å tenke på det der og da.

Litt sliten ja, innrømmer det.
Men det ble fort glemt da vi kom ned og jeg fikk se hvordan selve katedralen var inni.
Jeg tror rett og slett det var nummeret før jeg ble omvendt!
Aldri har jeg følt meg så liten og ubetydelig der jeg gikk og beundret dette mesterveket,
Målløs og mo i knærne er vel en passende beskrivelse.

Mer detaljrikt byggverk tror jeg du skal lete lenge etter.
Over ser du et nærbilde av inngangsdøra ..

Ute igjen, noen timer seinere,
måtte vi gå rundt hele kvartalet en gang til for å studere detaljene litt nærmere.
Hva får en mann til å sette igang med et slikt enormt prosjekt?
Et av verdens vakreste byggverk og så fikk han ikke en gang oppleve det annet enn på tegnebrettet.
Akkurat det er faktisk en ganske trist tanke ..

Jeg håper dere har fått et lite inntrykk av denne vakre, ubeskrivelige bygningen.
Det er umulig å gjengi inntrykkene herfra kun med ord og bilder.
Church of the Sacred Family må rett og slett bare oppleves i virkeligheten!



Et annet av Antoni Gaudis prosjekt er Güell Park.
Mine bilder herfra kan du se HER.