Det er mange år siden jeg shoppa hårprodukter hos frisøren. Hvorfor skal en det når det er så mye billigere på nett? Etterhvert skjønte min frisør også det, at her var det ikke noe å komme etter. Ho fortsatte å fortelle hvilke produkter ho brukte på meg, men lurte aldri på om jeg skulle ha noe .. det var deilig å bli kvitt det der kjøpepresset igrunnen. Jeg kan ikke fordra sånt. Jeg kjøper når jeg vil kjøpe selv. Om noen forsøker å selge meg noe skal jeg iallefall ikke ha det!
Til å begynne med bestilte jeg fra England. Men etterhvert skjønte tydeligvis myndighetene at her kunne de få inn litt cash, så plutselig ble det toll på det du bestilte. Og da var litt av fortjenesten vekk. Ja ikke bare litt heller, det ble jo nesten like dyrt som hos frisøerene. Om du ikke handlet for under 200 kroner da. Men hva får du for det liksom? Ikke så veldig mye. Dessuten pleier jeg jo å samle opp litt, så det blir en del hver gang. Slipper å bestille så ofte da.
Det er mange aktører å velge mellom. Nå skal jeg forsøke Blush.no. Det ser ut som om de ligger veldig godt an prismessig. Bedre enn blivakker.no som jeg har brukt de siste årene.
Jeg er jo veldig glad i alt som kan ordnes over internett jeg da. Har jo til og med ordna meg en drømmemann derfra. Det er utrolig hvor mye flott det er å få fatt i der … ;o)
Shopper du hårprodukter på nett? Hvis ikke, ta en klikk inn på linken her og prøv da vel! :o)
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19032938)a(1914528)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);
Februar allerede og jeg sitter fortsatt her i heimen. Det er rart. Virker så uhyggelig lenge siden jeg ble sykmeldt, og egentlig er det jo det også. Veldig lenge. Men på samme tid så har det jo gått ganske fort også da. Spesielt de siste ukene. Jeg føler meg stort sett bra, om du ser bort ifra noen dager innimellom. De dagene som kommer etter dager jeg har trodd at alt er som før. At jeg kan gjøre ALT, helst på en gang, uten at det skal få følger .. kommer fort ned på jorda igjen kan du si. Alt er ikke helt som det skal være likevel. Men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er galt.
Jeg blir rett og slett dårlig når jeg står på litt. Står for mye, sjauer for mye, går for mye. Og til og med når jeg sitter for mye med beina ned!! Å gjett om det irriterer meg da? Jeg vil jo at alt skal funke nå! Men virkeligheten er at jeg får vondt både her og der etter en litt stressende dag, beina hovner og det kjennes ut som om jeg har influensa ..
Beina ja, jeg skulle ønske jeg kunne skifte de ut. Eller iallefall det ene. Det blir varmt og digert og dunkende innimellom. Jeg lurer på hva det kommer av igrunnen. Er det fordi det ble noe galt under åreknuteoperasjonen, eller er det noe helt annet. Har jo gått rundt med det vonde beinet i 17 år, men da visste jeg jo at det var knutene på baksiden av leggen som gjorde det. Nå vet jeg ikke hva det er, og det skremmer meg ærlig talt litt. Ikke bare litt heller. Noen ganger er jeg livredd jeg skal dø av blodpropp. Sånn helt uten at noen merker det. Sånn stille og rolig, og på morra’n så ligger jeg bare der i senga ved siden av drømmemannen og er klin dau liksom. Å gøy hadde det vært?
Legen vet at jeg sliter med dette. Men hver gang jeg er der så er ikke beinet så galt. For det skjer mest på kveldene og nettene av en eller annen merkelig grunn. Og da er jo ikke jeg hos legen.
Jeg gruer meg til den lange flyturen. Ikke bare fordi det er gørrkjedelig og vondt å sitte still så lenge. Men jeg er redd det skal skje noe galt. Med beinet. Det er jo ikke sikkert det hjelper verken med blodfortynnende, vanndrivende eller støttestrømper og jeg har jo ingen mulighet for å legge beinet høyt uansett. Jeg kan jo ikke gjøre annet enn å krysse fingrene og håpe det går greit ..
Deppepillene, er det de som gjør at jeg ellers føler meg så bra? Hva skjer når jeg skal slutte med dem da? Er det en feilkopling oppe i hodet mitt som gjør at jeg ramler rett tilbake i elendigheten da? Og hvorfor ble egentlig alt så galt i utgangspunktet?
Det er mye rart en kan gruble og tenke på. Men som regel hjelper det ikke en dritt. Så hvorfor jeg går rundt og funderer på alt og ingenting skjønner jeg ikke. Kanskje jeg bare har for mye fritid? At hjernen må fylles med et eller annet og da blir dette det mest nærliggende.
Kanskje alt blir bedre når jeg begynner å jobbe igjen? Men det er jeg også litt redd for. Kommer jeg til å klare det? Kommer jeg noen gang til å klare å jobbe fullt og likevel fungere sånn tålig etter jobb også? Eller blir jeg blitt en sånn pingle som ikke klarer noen ting?
Er jeg blitt et pillespisende nervevrak uten ryggrad? Slik mine foreldre beskreiv de som mottok sykepenger og ellers så ganske normale ut på utsiden .. de hadde sikkert gremmes over meg om de hadde vært i live nå. Begge to. For mamma mente jo alltid akkurat det samme som pappa. Det han sa var lov. Det er derfor jeg innimellom skulle ønske at han hadde dødd først, slik at vi kunne blitt kjent med mamma på ordentlig. Sånn uten fasiten ved siden av. For jeg er ganske sikker på at ho hadde egne meninger ho også, de ble bare ikke hørt ..
Jadda, kanskje jeg har godt av litt ferie nå. Til varmere strøk. Skifte vegger liksom. Iallefall hadde det sikkert vært lurt å begynne å pakke snart. Tenke på det i det minste. For det kan jo være jeg overlever flyturen og får to uforglemmelige uker i Mexico, om jeg er riktig heldig!
Ikke så mange positive input herfra i dag, men det kommer seg sikket utover dagen …
Har blitt godkjent av noen annonsører. Så får vi se hvor dette bærer hen da. Jeg sliter litt med å få lagt ut annonsene, men det kommer seg vel etterhvert. De må jo nesten ligge på siden min i det minste, om det skal hjelpe for noe …
Det er nok en gang disse HTLM-kodene som kødder det til for meg. For jeg kan jo lese!! Men hvor de skal inn og sånn, det er er noe helt annet. Mulig jeg er for gammel til dette her, selv om jeg ikke vil innrømme det sånn helt åpent. Så for all del, ikke si det til noen du heller …
Jeg har alltid hatt dyr. Katter, hunder, hamstre, fugler, fisker, skilpadde .. you name it! Men her er iallefall de siste kattene jeg hadde. De lever ikke lengre noen av dem, og derfor bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ha nye etter disse. Det er så fælt når de dør ..
Ellers er det en særdeles sløv start på dagen her. Er ikke helt pigg for å være helt ærlig. Kjentes ut som om jeg fikk influensa i går, verka over alt og sovna foran tv’n kl. 21!! Herregud, trodde det var drømmemannens domene. Det ble nesten litt pinlig rett og slett. Her som jeg har mobba han etter alle kunstens regler fordi han ligger der og snorker og ser teit ut … Er det ikke nok at jeg har overtatt uvanen med å sitte der og glo på skjermen hele kvelden? Må jeg liksom overta sovinga også??
Jeg hadde jo masse tulipaner her. Men da jeg kom opp her hadde tydeligvis den aller fulleste vasen hatt litt for lite vann til innboerne. De så ut som om de var på vei inn til kjøkkenet for å få seg noe å drikke. Stakkars! Ikke bra. Det var mer enn nok vann i går da jeg sjekka, men de må ha vært enormt tørste etter helga. Så nå prøver jeg likegodt å drukne de i vasken! Vet ikke helt åssen det går, men det er verdt et forsøk. Kanskje får de i seg nok vann til å leve ut uka. Håper det!
Søndag. Hviledag. Litt sånn dagen derpå dag. Men ok. Lørdagen var helt toppers den, så jeg skal ikke klage. God mat, godt selskap, god drikke .. og da kan en jo ikke vente annet. Jeg skreiv på facebook at jeg var klar for nok en sløøøøv søndag, og hybelboeren kommenterte tilbake: – Og godt var det! Tja, det ble vel litt lyd herfra, men det er jo ikke så ofte heller da, så det må jo være lov!
Planleggingsmøte. Joda, vi har iallefall funnet ut at taxien henter oss først. Neste søndag kl. 14.30. Så bærer det avgårde til Kjevik. Det er jaggu ikke lenge til .. et av de andre parene var alt ferdig pakka. Jaja, der er ikke jeg. Det er jo nok av timer neste søndag, før 14.30, til å gjøre det. Typisk meg igrunnen. Jeg hadde en gang en sjef som ble så stressa av den pakkekulturen min at ho tilbøy seg å gå hjem og pakke for meg. Opptil flere ganger.
Jeg fikk strøket og hengt opp alle gardinene i går. Det ble veldig bra. Lyst og luftig. Nesten så jeg glemte den der fæle tapeten en stund her. Tulipaner og primula gjør sitt til at vårfølelsen blomster i heimen. I love it!!! Det går mot sommer og sol. Været er flott og vi må vel ut og få oss litt luft etterhvert, men foreløpig sitter vi bare her med hver vår pc.
Litt teit igrunnen. Lurer på hva vi gjorde før vi ble så hekta på facebook og blogg, pluss hele resten av verden, som kan nås med en bærbar på fanget … vi må ha hatt et hav av tid … Eller forsåvidt husker jeg det jo. Det er ikke så lenge siden. Vi satt mer eller mindre oppå hverandre og bare nøyt det å være sammen.
Det har heldigvis ikke tatt slutt. Det har bare blitt litt mer normalisert tror jeg. Men innimellom tenker jeg nok at denne hersens pc’n tar litt for mye av fritiden vår, selv om jeg for øyeblikket ikke har tenkt å forandre så mye på det. Alle kveldene er jo stort sett pc frie og satt av til drømmemannens armkrok og en eller annen teit film på den enda større flatskjermen i kjellerstua. Rart igrunnen, at vi ikke har fått firkanta øyne begge to. Eller var det noe som bare kunne skje når vi var unger, og glodde for mye på barne-tv og fortidens kassefjernsyn?
Er ikke helt pigg i dag. Har influensaverk i hele kroppen og så jækla vondt i beina!! Har nok stått alt for mye de siste dagene, uten å hvile innimellom, med undersåttene høyt. Jeg kommer aldri til å bli vant til den hersens hvilinga!! Det irriterer meg noe sinnsykt at ikke alt bare kan funke som det gjorde før, uten å hovne opp og verke. Hvorfor må det alltid komme noen sånne nedturer etter de gode periodene? Kan ikke alt bare bli bra, sånn for godt, hele tiden?
Jada, jeg er litt utålmodig nå. Innrømmer det glatt. Men føler hele livet mitt passerer mens jeg er dømt til å sitte med beina på bordet. Og det er ikke en god følelse … spesielt ikke når jeg synes det ser ut som noen andres bein dette her.
Mannen er pigg igjen. Hurra!! Fikk servert kaffe latte da jeg kom ut av dusjen og lørdagen ser ut som om den blir normal. Hihi. Jeg er blitt litt bortskjemt på mine gamle dager. Men det er jo ok at jeg også kan få lov å kjenne på åssen det er. Selv om de fleste vel vet hvordan det arter seg før de er langt inni 40-årene. Må bare innrømme at jeg nyyyyyyter det for fullt!
Dagen i går rømte jeg huset. Har aldri traska rundt i så mange butikker på en dag før tror jeg. Og det sier jo litt! Jeg orka rett og slett ikke være hjemme med syk mann. Så jeg tilbragte dagen på Sørlandssenteret, Plantasjen og Ikea. Pluss litt andre mindre butikker i nærliggende områder. Kom hjem med litt vårblomster og en hel haug andre ting en strengt tatt ikke trenger akkurat nå, sånn før avreise til det store utland. Men tatt i betraktning alle de timene jeg var vekk så var ikke forbruket så enormt pr. time. Det er vel en brukbar unnskyldning?
Skal snart ut å handle til kveldens fest. Jeg gadd jo ikke gå i matbutikker i går. Det er jo kjempekjedelig. Så da er det greit å få stabla drømmemannen på beina så vi kan gå sammen heller. Da er det faktisk koselig å stå der å se på tomater, agurker, kyllingfilet og andre godsaker … Må nok innrømme at jeg er så forelska enda at jeg har det bra uansett hvor jeg er, bare drømmemannen er ved min side. Litt fjortis ja. Men gjett hvor mye teit jeg har sittet og “sett” på tv om kveldene bare fordi jeg sitter i verdens beste armkrok. Jeg som egentlig driter i hele tv’n. Er det noe jeg kunne levd uten er det akkurat den! Mange andre fornuftige ting en kan gjøre om kveldene, som ikke innebefatter å sitte på rompa! Men mannen kuler’n ned på kvelden med akkurat dette her. Så da så!
Dropper rockeringen i dag. Det er en aktivitet som jeg føler jeg må gjøre aleine, uten tilskuere. Er nok ikke akkurat et vakkert syn, selv om jeg føler det går bedre og bedre dag for dag, der jeg står og slenger på ringen og flesket om hverandre i et tappert forsøk på å slå sistnevnte greie vekk fra denne kroppen. Ikke blir jeg så blågrønn heller lengre og snart må jeg vel øke tiden med noen minutter hver vei også. Selv om jeg synes de 20 minuttene er veeeldig lenge. Har til og med på timeren sånn at jeg ikke skal sluntre unna. Om det hjelper? Kan ikke se noe foreløpig, men jeg lever fortsatt i troen …
Gleder meg til kvelden! Og nyter at jeg føler meg så bra at jeg er blitt sosial igjen.
Dagene flyr avgårde. Jeg vet ikke helt om jeg liker det egentlig. Det går litt for kjapt. Og det kan ikke være fordi jeg har det så gøy heller, for det er vel å overdrive en smule. Jeg har det bra, og det går bedre og bedre dag for dag. Det er jo kjempeflott! Gjett om jeg nyter det da? Men gøy kan en ikke akkurat kalle hverdagene mine enda. Selv om jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli bedre enn dette fremover. Når jeg er tilbake på jobb igjen ..
Jeg savner jobben min nå. Veldig. Skulle ha vært der ute for lengst med den siste sykmeldiga, men det er litt verre. Ikke fordi jeg ikke har bilen, for det er jo ikke lengre å gå dit enn det er å gå til byen. Men jeg føler jeg ikke har så mye der å gjøre når jeg ikke bidrar med noe. Det er flaut. Enda. Tenker veldig på hvordan det blir når jeg begynner igjen. Når sykmeldiga skal reduseres og jeg skal jobbe “deltid”. Det er noe jeg aldri har gjort. Egentlig har jeg bare lyst til å hoppe i det for fullt, men det kom visst ikke på tale. Ho er streng denne damelegen min, og jeg har jo lovet å gjøre som ho sier. Til en forandring. Så da så. Kan ikke bli umulig nå sånn på slutten, da er kanskje alle disse månedene bortkasta og jeg sitter her igjen om et års tid. Det vil jeg iallefall ikke!
Helga ja. Vi skal ha folk i morra. Mexico-gjengen. De vi skal reise med. På Mexikansk kyllingsuppe selvsagt. Sist vi trodde vi skulle ha en planleggingskveld hos et av de andre parene så hadde vi taco, dermed måtte vi finne på noe annet nå. Må avgårde å kjøpe noe Corona og vin også.
Vin har jeg jo veldig greie på. Jeg er litt der at jeg helst bare vil kjøpe det som er i en kul flaske. Det er jo bare et års tid siden jeg begynte å drikke vin og rødvin liker jeg enda ikke. Ja ikke bare sånn at jeg synes andre ting smaker bedre. Jeg synes det smaker helt forferdelig. Grøsser nesten ved tanken.
Men barskap har jeg. Og det blir jevnlig fylt opp. Med sprit og vin og bailys og alle merkelig ting. Vin fra Vilnius med Jesus-bilde på. Sprit fra Tallinn som heter STØN (den er litt kul da!), 9 liter sprit, fem flasker Bailys fordi jeg innbilte meg at jeg likte det så godt. Og ja, jeg liker det jo, men det er jo måte på hvor mye jeg drikker da. Hadde en opprydding just og måtte kaste to liter bailys og et par andre liknende drikker .. forde det hadde skilt seg. Tilsammen står det 48 flasker i det skapet nå. Pluss noen pappvin.
Mammas samling kaller ungene det. Og det er vel stort sett det der er. Jeg samler, og drikker sjeldent. Men å samle på sånne ting som kan bli surt er jo ikke helt lurt har jeg erfart. For her står det lenge. Jeg har opptil flere flasker årganssprit. Uåpnet såklart.
Drømmemannen er hjemme i dag. Han er syk. Vet ikke hva det er men i går, da han kom hjem fra jobb, virka det som influensa. Han satt her og rista så tennene klapra i munnen, var varm og kald om hverandre. Men nå er han jo mann da, og når han er syk så forsvinner igrunnen den der “drømmetittelen” litt. Da er han bare en helt alminnelig SYK mann. Som alle andre. Og som alle vet så er de alltid VELDIG syke, uansett hva de feiler. Men nå skal det være sagt, mannen her i huset er nesten aldri dårlig, så han har vel lov å klage og stønne litt den gangen i året han blir liggende .. han husker sikkert ikke hvordan det er fra gang til gang og er sikkert helt overbevist om at han skal dø.
Passa jo ekstremt dårlig akkurat nå da! Men tror de andre vi skal dra med har hatt influensa. Bare ikke jeg .. så jeg får krysse fingrer og alt jeg har for at jeg ikke får noe. At vaksinen funker. For det hadde jo vært typisk om jeg ble liggende når ferien begynner! Det er jo faktisk bare en ukes tid til ..
Sola skinner, himmelen er blårosa og det ligger an til å bli en fin dag. Bortsett fra at drømmemannen kan forvandle seg til et sykt mannevrak når han kommer opp av senga en gang. Jeg takler ikke så godt syke menn rett og slett. Men da får jeg jo bare ta bilen og finne på noe annet en stund. Bikkja sier sikkert ikke nei takk til en lang tur i det fine været heller, og treningssenteret er åpent hele døgnet. Joda, jeg skal nok klare meg – og han overlever helt sikkert uansett hva han måtte tro selv!
Nå har jeg sittet her og tulla vekk time på time. Og enda får jeg ikke til noe som helst! Jeg er sur, sinna, irritert og oppgitt .. pluss en smule forbanna!!
Den enkle lille tingen jeg skulle ha forandra er bredden på bloggen min. Hvor vanskelig kan det være liksom? Men jo, det var umulig. Ikke bredden, den fikk jeg til etter en times tid eller tre. Men å få bakgrunnsfargene til å følge bredden på hovedfeltet og sidefeltet – det er faen med helt umulig. Til og med etter tips fra andre her inne, og masse søking og lesing på HTML koder på nettet.
Så skulle jeg hatt mer mellomrom mellom teksten i sidefeltet og hovedfeltet. Det gikk heller ikke. Og jeg kan ikke fordra når det ikke blir som jeg vil ha det. Det skal være rett og fint og stilrent og jo mer jeg forsøkte jo mer rot ble det! Får vondt langt inni margen. Åhhhhh!! Hvor vanskelig kan det liksom være å få litt luft inn her da? Sånn at ikke kategori, siste innlegg og kommentarer klistrer seg inntil delestreken.
Jeg valgte en gang en “ferdigmal” er det det som er feilen? Sto så fint her at en bare kunne forandre og bygge om så mye en ønska etterpå. Men hvor pokker gjør en det? De fargefeltene som hang igjen her var jo akkurat fra den malen jeg hadde valgt. Og de ville absolutt ikke flytte seg uansett hva jeg gjorde!!!
Nå har jeg gitt opp! Iallefall for i dag. Er nok for gammel til dette her. Et eller annet i hjernen min som ikke vil ta inn informasjonen og videreformidle til fingrene som løper på tastaturet. Grrrrrr!
Jaja, et lite tilbakeskritt her gitt. Jeg får ikke sove. Håper det er en glipp, et engangstilfelle, noe som ikke er ment å vare fremover. Jeg som hadde det så bra og var så glad for at alt holder på å ordne seg og falle på plass. Humøret, pågangsmotet, lysten på livet .. ALT har vært mye bedre i det siste. Så jeg er jo litt redd for at jeg ropte hurra litt for tidlig nå. Men får krysse fingrene og håpe det går bra.
La meg med vondt i hodet. Kjempetrøtt og litt “rar”. Det er mange uke siden jeg hadde vondt i hodet sist, ja faktisk noen måneder tror jeg. Men jeg lurte jo på om det kom av at jeg nesten ramla et par, tre ganger på vei til byen. At jeg har fått strekt et eller annet i nakken og skuldra. For glatt er det jo, ikke å komme forbi det. Og pigger under skoene har jeg heller ikke. Det er jo bare for gamle damer .. og jeg må nok svelge en kamel eller to før jeg itrer meg noe sånt. Ja, ikke for det, jeg tenker mange ganger at det hadde vært ganske ok, men derfra og frem til å virkelig få fatt i noen .. det er en lang vei. Minst like langt som det var til brillestadiet. For briller, det er jo noen teite greier! Men jøss så mye klarere det meste ble etter at de kom på plass på nesa ..
Eller på plass og på plass. Så langt er jeg ikke kommet enda. Jeg har sikkert 12 par slengende rundt i huset. Sånn tilfeldig plassert. Lett tilgjengelig. Sånn at jeg slipper å lage noe stort nummer ut av det at jeg ser bittegranne dårligere enn det jeg gjorde før. Bare lurer dem frem liksom, og håper ingen merker noe .. Men derfra og til det å ha de med ut, i veska, eller ha et par liggende i bilen .. åh, dit er det langt. Da er det bedre å la drømmemannen lese menyer og sånt. For det ser jo absolutt ikke dumt ut ..
Jeg trodde jo i det minste klokka var over 3. Men så var den bare såvidt ett når jeg kom opp hit, enda litt rarere, og kvalm i tillegg. Jeg hater å være kvalm! Er livredd for å spy. Det er absolutt det verste jeg vet. Den der følelsen du får når du vet at det ikke er noen vei tilbake. Når det ikke lengre nytter å svelge og svelge og tenke på andre ting. Når du bare kjenner at nå, nå må du bare løpe. Halsen og munnen blir fylt av vann eller noe, og du burde allerede ha vært på plass over toalettskåla. Er du ikke det, får du en vaskejobb å utføre, ganske straks .. Æsj!
Må innrømme at denne dagen ble en matorgie omtrent. Feite ting, søte ting, marsipan og kake. Etter en dobbel porsjon middag. Alt for mye av alt sammen. Joda. Jeg sprakk totalt hos svigers. Ååååh!! Kjempeirriterende. Og jeg ble mer og mer irritert for hver marsipanbit jeg stappa inn. Jeg forsøkte jo ikke engang å ta meg sammen!! Var selvsagt klar over at dette sikkert gikk galt. Jeg som har vært så forsiktig og flink i et par uker nå. Må jo ha vært et sjokk for hele systemet å få ned så mange kalorier på en gang.
