Så har bikkja og jeg hatt en laaang spasertur til sentrum. Været er bare helt aldeles flott og det er like før vårfornemmelsene slår inn både her og der. Hadde selvsagt ikke kameraet med meg, for jeg skulle nemlig til byen å kjøpe nye gardiner. Fant jeg ut i går. Og en diger pose gardiner i den ene hånda og bikkja i den andre .. ja, det sier seg jo selv at det ikke hadde gått med så mye annet. Vi skulle jo tross alt helt hjem igjen også da! Og det er myyye lengre. Iallefall tyngre. Ulempen med å bo på en topp.
Vi kom både frem og tilbake. Og snart skal jeg få litt mer vårfornemmelser i stua også. Jeg ilte ned på Kid for å få tak i noen tynne, lette, lyse gardiner som var til halv pris. Overhodet ikke noe kvalitetsprodukt, ikke speiselt fine heller, men greie nok. Gidder ikke koste på denne stua så mye nå. Ikke før vi har fått pussa opp. Når det måtte bli. Sikkert i neste århundre …
Jeg er sliten og verkende og støl, overalt! Den der sirkeltreninga, som egentlig ikke virker så hard, tar visst på mer enn jeg trodde var mulig. Iallefall er jeg lemster all over. Åssen går det an når fettet henger der og disser? Litt sånn geleaktig, ispettet appelsinhud og sprengte blodårer. Jadda! Det er snart bikinitid, sånn ca. om halvannen uke ..
Må nok bare innse det. At dette jeg har brukt så lang tid på å rive ned ikke lot seg bygge opp igjen på fire uker. Eller deromkring. Men kanskje til neste sommer .. Får bare lukke øynene, helle nedpå nok Corona og diverse andre ting, og håpe jeg kan glemme innpakninga for de kommende ferieukene.
Fikk gjort en del høyst tiltrengt rengjøring i går. Når jeg bare fikk slått av pc’n, våkna og kommet igang liksom. Det er vanvittig hvordan tiden flyr avsted noen ganger. Og det hjelper jo ikke at en sover vekk halve dagen heller akkurat. Nesten så jeg skjønner hvorfor poden blir så fjern når han sitter i hula si og spiller. Selv om jeg aldri har nærmet meg et spill. Verken her, på tv eller mobilen.
Jeg fikk nesten litt vårfornemmelser i går. Jeg sto på verandaen og i bare singlet og nøyt sola. Like før jeg satte meg ut litt, sånn før jeg tok tak i dagens gjøremål. Jeg slo av varmepumpa og ovnene, åpna verandadøra, vinduer og hang ut dyna. Ba til Gud om at han skulle ta til seg alle disse små nusselige hybelkaninene. Men tror du jeg ble bønnhørt? Neida .. Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden. Da jeg gikk opp kirkegulvet i konfirmasjonskappa og mista hælen på min nyinnkjøpte sko halvveis i midtgangen i Domkirka. Da var det ikke akkurat Gud jeg ropte på. Ja, sånn stille inni meg selvsagt. Men han hører og ser jo alt har jeg blitt fortalt, så jeg er nok ikke tilgitt for det der enda. Og jeg har vel hatt et par, tre sånne utbrudd siden også om jeg skal være helt ærlig .. og det er jeg jo i det minste.
Kanskje kaninene var for små? At det ikke var meg det var noe galt med. Mulig han mente det var for tidlig å skille dem fra mamma’n sin. Men nå kan han angre! For jeg gjorde kort prosess og fikk dem ut helt på egenhånd! Med musikken til Queen på full guffe. Freddy Mercury er alltid med meg når jeg gjør reint. I motsetning til Gud. Og vi klarer oss veldig bra igrunnen. Når vi gidder.
Jeg er ikke så veldig musikkinteressert. Men kan du tenke deg noe så sexy som stemmen til Freddy og musikken til Queen. Åh! Det er bare helt fantastisk. Jeg har vært i London en del ganger, og tre av de gangene har jeg vært på We will rock you. Og å rocke er noe jeg gjør kun sammen med vaskefilla og Freddy altså. Eller om promillen er litt i høyeste laget, noe den sjelden er .. dermed kan jeg vel nesten påstå at jeg ikke danser. Kan ikke, liker ikke, får det ikke til. Men på teateret der i London, da gikk rockefoten nesten under hele forestillingen. Det var en ny opplevelse. Kunne bare resten av kroppen fulgt med i samme takt så skal du se at jeg også kunne ha klart meg på dansegulvet .. men så lett skal det jo ikke være!
Har aldri vært på konsert med originalene. Men den musikalen er vel verdt et besøk!
I går var det syforening. Alltid like koselig. Og aldri gjør vi noe som har med nål, tråd eller strikkepinner å gjøre. Vi eter og skravler og eter litt igjen. Jeg forsøkte jo å beherske meg litt da, men det er ikke så lett .. Kan ikke fatte hvorfor vi alltid skal ha så mye godt på bordet. Gulrøtter og dip hadde vel vært mer det vi trengte. Ja ikke dippen da, men gulrøtter aleine er jo ikke helt det gøyeste en vet! Vi forsøker å planlegge en tur til Tallinn, men det er heller ikke så lett. For noen skal det og andre skal det. Jeg har ikke råd før sommeren og ikke vet jeg åssen jeg jobber heller. Åsså har vi ei som alltid prøver å presse viljen sin gjennom. Og da bør alle rette seg etter det .. nemlig! Det har alltid vært sånn og kommer sikkert til å være sånn til vi går i grava. Tenk at en har holdt ut i syforening i 25 år med samme gjengen. Ja, rent bortsett fra meg som var tvangsutmeldt i ti års tid. Men jeg har jo ikke gått glipp av så mye. De er de samme enda. Alle sammen. Bare med litt flere rynker og enda flere kilo. Jeg er utrolig glad i alle disse jentene, eller damer heter det vel når en nærmer seg 50. Det aller beste akkurat nå er vel at alle må frem med lesebrillene når Flax-loddet skal skrapes. Akkurat det var fantastisk å se – jeg er ikke aleine!!
Kan jeg bestemme bredden på bloggen min selv, og hvordan gjør jeg egentlig det? Kunne tenkt meg å hatt hovedfeltet bredere .. men finner ikke ut av en dritt her. Er ikke noen kløpper på HTML-koder, men om jeg kan få en aldri så liten forklaring så skal jeg muligens klare det likevel.
Ååååh .. så sov jeg vekk nok en morra og formiddag. Grrrrrr! Jeg kan igrunnen ikke fordra dette her. Men selvfølgelig, det er bedre enn ikke å sove. Jeg trengte det sikkert. Dessuten holdt jeg på å stå opp da klokka var halv 5, men klarte å beherske meg. Dermed fikk jeg altså besøk av Jon Blund og han gjorde en god jobb tydeligvis. Men til litt feil tidspunkt bare .. sto opp rett før halv ti!!
Det er sol og sommer her. Nesten. Eller det stemmer ikke helt kanskje. Det er fortsatt noe hvitt igjen ute og masse is og glatte veier. Ja, rent bortsett fra der bilene kjører da. Der er det bart. Så bart at sønnen tok ut mopeden igjen i går. Dessuten er det bare halvannen varmegrader, og det er kanskje litt i minste laget til å kalles sommer?
Om gradestokken snart kryper oppover litt til, må jeg pusse vinduer. Forsøkte jo med et rett før jul, da julegardinene skulle opp, men det var heller litt mislykka. Vel var det iskaldt ute, men jeg trodde jo i mitt stille sinn at når jeg svingte husmorvinduet inn i kjøkkenet så skulle det nok gå bra. Der inne var det jo varmt. Jada, jeg tok feil – og fikk naturlige isroser på vinduet. Til fredag .. kanskje ..
Har minst tre maskiner med tøy jeg skal brette i dag. Hurra!! Jeg har jo fått vaska, men that’s it liksom. Har jo vært veeeldig opptatt de siste dagene. Lurer litt på hvordan en fikk gjort noe før i tia når en hadde små barn. Til og med tre av dem. For det var faktsik mer ryddig hos meg da enn nå som jeg har passa barnebarn i et par dager. Kanskje mine unger ikke fikk så mye oppmerksomhet. Jeg satt muligens ikke der og bare glodde på de når de sov .. eller var tilgjengelig hele tiden. Med en gang to-åringen sa noe ..
Alt blir helt feil når jeg sover så lenge. Jeg savner de rolige morgentimene. Det er koselig å sitte her i mørket med lys på bordet. En ser jo hverken grelete vinduer eller andre ting ordentlige husmødre burde ha unngått i heimen. Jeg må nok snart se og komme meg tilbake på jobb, for da slipper jeg å ha så god tid til å irritere meg på alt jeg ikke får gjort, eller ikke gidder å gjøre .. det er nesten så jeg savner zombie-tilværelsen litt, for da enset jeg jo ikke en dritt rundt meg. Nå derimot føler jeg meg igrunnen litt for oppegående til å sitte hjemme og glo .. samtidig som jeg lurer veldig på hvordan jeg skal klare full jobb og funke litt på hjemmefronten også etterhvert. Men det gikk jo før!
Ha en fin dag alle sammen, jeg må prøve å starte maskineriet her ..
Et barnebarn er livets lys som fyller ditt hjerte med lykke. Et barnebarn er en del av oss selv og er et uerstattelig smykke. En nydelig gutt, en bedårende pike – de er så skjønne så. Og stoltheten vokser i oss når barnet har lært å gå. For all den glede de bringer for håpet de bærer frem – vi bøyer oss ydmykt og takker for fremtiden det er dem!
Selv om han her ikke akkurat er en del av meg, så er jeg likevel bestemora. En av dem. Og det føles veldig godt.
Hadde tenkt å ha en liten fotosession med speilrefleksen, men etter at han fikk mat så bare sovnet han igjen her. Får se seinere …
Akkurat nå kunne jeg jo gjort noe fornuftig i huset eller noe, men jeg klarer liksom ikke helt ta bort øynene fra denne lille krabaten som ligger der og ser så fredelig og fornøyd ut. Jeg blir nok bare sittende her i hele dag jeg .. Føler meg som verdens heldigste. Tenk at de gav meg tittelen bestemor, selv om han ikke er min! Det tar jeg som en tillittsærklæring. Og dagen i dag skal jeg nyte for fullt! I ettermiddag skal jeg hente mormors jente i barnehagen, så jeg har igrunnen fullt opp i hele dag. Får kanskje nyte stillheten nå da, for når solstrålen min kommer så er det ikke akkurat stille og rolig lengre.
Hadde jeg visst at det ville bli så morro med barnebarn, ville jeg fått dem først …
I dag sto jeg opp tidlig. Fordi vekkerklokka peip. Jeg skal passe det yngste barnebarnet mens mora er på skolen. Eller universitetet heter det vel om en skal være mer nøyaktig. Synes ho er ei tøff ung dame, babyen er bare 5 uker og ho er alt begynt å studere igjen.
Har ikke passa han så lenge før. Bare noen timer en gang. Og morfaren var kjempemisunnelig for at jeg var her og skulle passe hans barnebarn, mens han måtte på jobb. Tror nesten han var inne på å ta en sykedag.
På øyeblikket skal jeg bort på busstoppet og hente vidunderet. Gleder meg, ser frem til en flott dag og håper dere får det samme.
Åh jeg er definitivt ikke noen ungdom lengre. Akkurat nå føler jeg meg som jeg er 120 år og resten er omtrent som illustrasjonen her.
Har hatt ei kjempefin helg. Det har skjedd noe nesten hele tiden siden fredag, så jeg har jo en grunn til å være sliten. Heldigvis holdt jeg på å si. Men jeg hadde jo helst sett at energien holdt seg her. Selv om jeg har tappa ut litt i løpet av de siste dagene.
Vi sov over hos ei venninne i går. Dermed koste vi oss med vin og trengte ikke tenke på hvem som skulle kjøre. Selv om jeg allerede hadde bestemt at drømmemannen skulle få den gleden i går kveld. Vi kunne også blitt kjørt hjem av det andre besøket som var der, men de gikk litt for tidlig. Vi hadde helgradert oss og hadde i det minste med tannbørstene.
Ble sittende ved spisebordet, av alle plasser, hele kvelden og halve natta. Klokka tre tror jeg vi fant senga. Vi fikk til og med husvertens seng! Snakk om å være bortskjemte. Kunne godt klart oss i den andre smale senga vi, men det trodde ho ikke noe på tydeligvis.
Jeg er så utrolig glad for at jeg har så gode venninner. Skulle som sagt ønsket av et par av dem fant seg en mann, slik at drømmemannen også hadde noen mannlige bekjentskaper å snakke med. Men egentlig har han det vel som plomma i egget tenker jeg.
Det er litt merkelig det der når en blir skilt. Det er ikke bare mannen som forsvinner, men uhyggelig mye av omgangskretsen også. Og det er ikke lett å finne noen nye når en er godt oppi 40-årene. Mange har forsvunnet her, både for meg og drømmemannen. Men det er jo da en finner ut hva virkelige venner er kanskje ..
Har barnebarnet her. Mora er syk. Influensa tror jeg, uten at jeg akkurat er noen lege. Og jeg er livredd for at vi skal bli smitta nå før vi reiser. Jeg har jo tatt influensavaksinen, men det har ikke min bedre halvdel. Og det er jo ikke sikkert den funker heller. Er vel ikke noen garanti for det egentlig. Kan jo plutselig være en annen type influensa nå, enn den jeg ble vaksinert for.
Ellers ligger ungdommene og slenger i den ene sofaen. De som bare var hjemme her i går. Alkoholfrie og i badestampen. De er minst like trøtte som denne kjærringa, så da har det kanskje ikke så mye med alderen å gjøre likevel. Kanskje det er noe i lufta?
Jøss! De beveger på seg! Juhu … nå får vi litt fred! De tar med barnebarnet og hunden og går ut en tur. Litt dårlig samvittighet for at jeg ikke blir med, men følte igrunnen bare for å kula’n på sofaen akkurat nå.
Jeg kom ikke mer enn ut av døra før det begynte å regne litt i dag morges. Men det gav seg heldigvis på veien nedover til byen. Her er utsikten fra toppen her oppe som vi bor. Men dessverre ikke fra vår tomt. Der er det ikke noe spennende å se. Men en kan jo ikke få alt her i verden heller. Utsikt har jeg på hytta. Og den er bare helt fantastisk!
Og dette var lunsjen min. Fra Kjøkkenskapet. Veldig godt og veldig mye. Jeg var stappmett mange timer etterpå. Sånn går det når en ikke har vett til å stoppe. Dårlig samvittighet fikk jeg også .. selv om det var sunt nok det jeg stappa inn. Ja rent bortsett fra de grønne, hvite og røde dæsjene med diverse dressinger som ligger der øverst i bildet .. det er der kaloriene er, ikke noe tvil om det. Men joda, jeg spiste det og! Salat uten dressing er noen kjipe greier. Og så kjipt gidder ikke jeg å ha det. Akkurat som med brus, det skal være cola, skikkelig god ekte Coca Cola ..
Kjøkkenskapet er igrunnen en utrivelig plass. Omtrent som ei kantine. Kjipe møbler og ikke noe kos. Men de har gode lunsjretter og rimelige priser. Det er nesten alltid fullt der. Dermed må de tydeligvis ha truffet på et klientell som liker akkurat det konseptet. Jeg er mer sånn for koselige plasser, som Egon for eksempel, når jeg og drømmemannen er ute og spiser lunsj. Eller en pub som serverer mat. Jeg er ikke av den minimalistiske typen kan du si. Det blir litt for kaldt og upersonlig for meg på en måte. Har ikke helt fulgt med i utviklingen der gitt ..
Selvsagt møtte jeg på ho som stakk av med x’en min. Ho er alltid like snakkesalig og blid. Tynn og flott med mørkt, langt, stritt hår. Min strake motsetning. Jeg har jo ikke engang lyst til å snakke med mennesket, men kan jo ikke være så uhøflig heller at jeg bare gjør som om ho er luft og går forbi. Så jeg står der og jabber og håper ho snart blir ferdig. Til å begynne med så hadde jeg jo mest lyst til å kverke ho. Om blikk kunne drepe så hadde ho nok vært død allerede. Må bare innrømme det. Men ho fikk jo ikke beholde mannen ho heller, så akkurat det hjalp jo litt da. Nå har jeg jo fått min drømmemann og ville aldri i livet bytta tilbake. Men for noen år siden var stoa en helt annen ..
Ooops! Der fløy tiden nesten fra meg! Jeg må stelle meg for kvelden. Ha en fin kveld. :o)
Måtte bare ut på terrassen i full fart, barbeint, for å forevige denne flotte rosa himmelen som er her. Før den forsvant igjen … Det var litt kaldt, men verdt det! :o)
I dag har jeg en travel dag foran meg gitt. Ikke helt vant til sånt og pleier jo nesten bli liggende en dag eller to etterpå, men krysser fingrene og håper det går bra. Jeg føler meg iallefall bedre enn på lenge, og den følelsen vokser for hver dag. Gjett om jeg er glad for det?
Skal snart gå til byen. Ja gå, på mine egne bein! Været er så fint og jeg hater jo å ta bussen, så da er det jo ikke så mange andre alternativ når drømmemannen har bilen. Det tar bare en halv times tid om du går litt kjapt, så det er ikke akkurat enorme avstander vi snakker om her. Og som den gamle kjerringa jeg holder på å bli, så håper jeg det er strødd på sykkelstiene. Kan jo ikke risikere den lårhalsen som jeg hørte så mye om da mine besteforeldre levde …
Skal på cafe med søstera mi. Ho sendte en sms og spurte i går. Og da kan jeg jo ikke si nei. Vi har veldig dårlig kontakt for tia. Eller ikke dårlig heller akkurat, men det er sjeldent vi har noe kontakt i det hele tatt. Dessverre. Etter at ho hadde flytta og vi hadde hjulpet og kjørt og bært og shoppa, så ble ho sammen med typen igjen. Og da ble det stille gitt. Er fryktelig lei meg for det.
Ellers skal vi på trening når drømmemannen er ferdig på jobb. På vei hjem skal vi hente barnebarnet i barnehagen. Mora er syk. Det hørtes ut som influensa. Får bare krysse fingrene for at jeg ikke får noe. Hadde jo vært typisk å bli syk når vi skal reise. Er ganske flink til å innrette meg sånn. Kan nesten ikke huske en ferie hvor jeg ikke har vært syk. Alltid når jeg skulle ha fri så var det et eller annet som streika hos meg. Tror det fulgte med tanken på at jeg skulle på ferie, slappe av og kose meg. Lungebetennelse, bihulbetennelse, et virus eller tre … you name it! Men jeg har jo blitt vaksinert denne ganga, og håper det funker.
I kveld skal jeg ut og spise med to venninner fra ungdommen. Og vi skal avslutte dagen i stampen her hos meg. Har vel aldri hatt en så innholdsrik dag på mange måneder jeg. Men foreløpig ser jeg lyst på det og håper jeg ikke faker ut før dagen er over i det minste.
Gud så flink jeg har vært denne uka! Og det har gitt resultater også. Minus 2.5 kilo siden mandag!! Det er jo kjempebra. Selv om det nok bare er vann. Men for meg er det det samme hva det er, bare jeg slipper å føle meg så elendig, diger, oppblåst og skvulpende. Til og med beina ser bedre ut enn de har gjort på lenge. Så det var altså dette som skulle til. Ikke vanndrivende tabletter, for de har ikke hjulpet noe tror jeg. Eller, det kan jo være jeg hadde vært enda mer hoven om jeg ikke hadde tatt de ..
Skal bytte blodtrykksmedisin nå. Har fått en med noen vanndrivende stoffer inkludert, så da får jeg i det minste redusert antallet med en pr. dag. Det var visst tre forskjellige virkninger i den, men den tredje har jeg glemt allerede. Egentlig forsøker jeg å fortrenge alle tablettene. Tar de om morra’n, lukker skapet og prøver å ikke tenke på de før neste morra.
Har ikke tenkt å bruke så mye tid her inne i dag. Jeg har litt hybelkaniner nede jeg må jakte på, kanskje skal jeg rydde i et kjøkkenskap eller to ..
Dessuten er været flott! Innbyr til en lengre spasertur egentlig, men så er det det der med isen da. Det er dritglatt overalt. Og aller verst inne i skogen der jeg foretrekker å gå. Akkurat denne årstiden er litt irriterende på det punktet.
I går sovnet jeg foran tv’n. Det er igrunnen drømmemannens kveld som pleier å ende på den måten. Tror jeg har sovnet slik kanskje 3-4 ganger de siste 4 årene, så det er omtrent en sensasjon og jeg pleier da å være syk med feber og greier. Jeg pleier ikke være så trøtt om kveldene. Men i går ble det visst litt mye for meg. Jeg var så sliten! Åååh. Irriterende, men likevel veldig deilig å sove .. det varte helt til 9.30 faktisk. Helt uten medikamenter til og med. Avbrutt av en tur på do i 3-tia. Ulempen med å innta så mye vann hele dagen ..
Er halvveis i rockinga for i dag. Det var vondt. Kjempevondt igrunnen. Men har bestemt meg for å bare bite tennene sammen og stå på. Blir blåere og mer misfarget på midten for hver dag. Men kanskje det ikke er så dumt? Mørke farger forminsker jo .. og dermed blir vel den midjen min nødt til å se litt mindre ut når jeg snart itrer meg bikinien, uansett om volumet er det samme. Eller, var det kanskje ikke helt sånn likevel ..
