Mange rare tanker

Februar allerede og jeg sitter fortsatt her i heimen. Det er rart. Virker så uhyggelig lenge siden jeg ble sykmeldt, og egentlig er det jo det også. Veldig lenge. Men på samme tid så har det jo gått ganske fort også da. Spesielt de siste ukene. Jeg føler meg stort sett bra, om du ser bort ifra noen dager innimellom. De dagene som kommer etter dager jeg har trodd at alt er som før. At jeg kan gjøre ALT, helst på en gang, uten at det skal få følger .. kommer fort ned på jorda igjen kan du si. Alt er ikke helt som det skal være likevel. Men kan ikke helt sette fingeren på hva det er som er galt.

Jeg blir rett og slett dårlig når jeg står på litt. Står for mye, sjauer for mye, går for mye. Og til og med når jeg sitter for mye med beina ned!! Å gjett om det irriterer meg da? Jeg vil jo at alt skal funke nå! Men virkeligheten er at jeg får vondt både her og der etter en litt stressende dag, beina hovner og det kjennes ut som om jeg har influensa ..

Beina ja, jeg skulle ønske jeg kunne skifte de ut. Eller iallefall det ene. Det blir varmt og digert og dunkende innimellom. Jeg lurer på hva det kommer av igrunnen. Er det fordi det ble noe galt under åreknuteoperasjonen, eller er det noe helt annet. Har jo gått rundt med det vonde beinet i 17 år, men da visste jeg jo at det var knutene på baksiden av leggen som gjorde det. Nå vet jeg ikke hva det er, og det skremmer meg ærlig talt litt. Ikke bare litt heller. Noen ganger er jeg livredd jeg skal dø av blodpropp. Sånn helt uten at noen merker det. Sånn stille og rolig, og på morra’n så ligger jeg bare der i senga ved siden av drømmemannen og er klin dau liksom. Å gøy hadde det vært?

Legen vet at jeg sliter med dette. Men hver gang jeg er der så er ikke beinet så galt. For det skjer mest på kveldene og nettene av en eller annen merkelig grunn. Og da er jo ikke jeg hos legen.

Jeg gruer meg til den lange flyturen. Ikke bare fordi det er gørrkjedelig og vondt å sitte still så lenge. Men jeg er redd det skal skje noe galt. Med beinet. Det er jo ikke sikkert det hjelper verken med blodfortynnende, vanndrivende eller støttestrømper og jeg har jo ingen mulighet for å legge beinet høyt uansett. Jeg kan jo ikke gjøre annet enn å krysse fingrene og håpe det går greit ..

Deppepillene, er det de som gjør at jeg ellers føler meg så bra? Hva skjer når jeg skal slutte med dem da? Er det en feilkopling oppe i hodet mitt som gjør at jeg ramler rett tilbake i elendigheten da? Og hvorfor ble egentlig alt så galt i utgangspunktet?

Det er mye rart en kan gruble og tenke på. Men som regel hjelper det ikke en dritt. Så hvorfor jeg går rundt og funderer på alt og ingenting skjønner jeg ikke. Kanskje jeg bare har for mye fritid? At hjernen må fylles med et eller annet og da blir dette det mest nærliggende.

Kanskje alt blir bedre når jeg begynner å jobbe igjen? Men det er jeg også litt redd for. Kommer jeg til å klare det? Kommer jeg noen gang til å klare å jobbe fullt og likevel fungere sånn tålig etter jobb også? Eller blir jeg blitt en sånn pingle som ikke klarer noen ting?

Er jeg blitt et pillespisende nervevrak uten ryggrad? Slik mine foreldre beskreiv de som mottok sykepenger og ellers så ganske normale ut på utsiden .. de hadde sikkert gremmes over meg om de hadde vært i live nå. Begge to. For mamma mente jo alltid akkurat det samme som pappa. Det han sa var lov. Det er derfor jeg innimellom skulle ønske at han hadde dødd først, slik at vi kunne blitt kjent med mamma på ordentlig. Sånn uten fasiten ved siden av. For jeg er ganske sikker på at ho hadde egne meninger ho også, de ble bare ikke hørt ..

Jadda, kanskje jeg har godt av litt ferie nå. Til varmere strøk. Skifte vegger liksom. Iallefall hadde det sikkert vært lurt å begynne å pakke snart. Tenke på det i det minste. For det kan jo være jeg overlever flyturen og får to uforglemmelige uker i Mexico, om jeg er riktig heldig!

Ikke så mange positive input herfra i dag, men det kommer seg sikket utover dagen …

Bildene stjal jeg fra google.no

10 kommentarer
    1. Mojita: Ja det heter seg jo så fint at det er ok å reise seg og gå rundt, men min erfaring er at de som jobber der alltid blir sure om en vimser rundt. Dermed pleier jeg bare å holde meg på plassen min jeg. Til jeg må på do, og det må en jo normalt på en 14 timers flytur.
      Prøver å riste ut den negative grubleren, men han henger godt fast inni der gitt!
      Tar alltid masse bilder jeg, ikke minst på tur! Så jada, dere skal nok få sett hvordan det er der nede. Iallefall når jeg kommer hjem igjen. Kanskje før, om nettforbindelsen ikke er for treig og jeg ikke for opptatt hele tiden. :o)

    2. Paafyll: Kameraet skal med vettu. Opptil flere stykker. PCn også. Jeg pleier å skrive dagbok når vi reiser. Litt hver dag. Men har til nå gjort det i en notisbok og overført til pc’n når vi har kommet hjem. Kan jo likegodt skrive det rett inn med en gang heller. Mye kjappere det! Tror det er nettforbindelse på hotellets fellesrom, men det spørs jo hvor mye vi skal være der. Uansett, skal dere bilder og opplevelser når vi kommer hjem igjen hvis det ikke går der nede. Gidder ikke stresse med det. Normalt har jeg erfart at de internettlinjene de har i det store utland er sykt treige og sånt har jeg jo ikke tålmodighet til når jeg er på ferie. Ikke ellers heller for den saks skyld.

    3. Blåbærfrue: Ja, har sjekka. En lege mente det kunne være det, en annen var helt overbevist om at det iallefall ikke var det .. så jeg vet ikke jeg. Det der med å drikke vann, ja vet jo det, men hater å drikke så mye når jeg er på et fly. Må jo bare på do da, og det er jo helt forferdelig i seg selv! Stå i kø, inn i den lille klaustrofobiboksen mens alle andre står utenfor å venter til du blir ferdig .. åle seg forbi hele køen på vei tilbake .. uff ..

    4. Kos deg i Mexico. Jeg pleier å trøste meg med at de fleste bekymringer heldigvis ikke blir noe av. Ikke alltid jeg klarer å overbevise meg selv, men jeg forsøker….

    5. Har du sjekket om du har lymfeødem?
      Kan komme etter operasjoner bla.
      Støttestrømper MÅ du ha på, og drikke vann, vann, vann…

    6. Flyturen går sikkert veldig bra. Det er jo lov å reise seg opp og gå litt rundt da, men ikke under letting og landing da for da kan du bli kastet av :)))
      Alle har vi tanker og u-tanker, men ta å rist ut han eller hun som sitter i hodet ditt og lager slike dumme tanker. Det ordner seg til slutt, og det kunne ha vært verre! er fine ord å ha med seg.
      Det blir en uforglemmelig ferie i Mexico er jeg sikker på. Håper du tar masse masse bilder og legger ut her – pliiizzzzzz

    7. Blir med i kofferten jeg 🙂 Stå på opp med humøret du lever bare 1 gang og at man er litt syk etc gjør ingenting,da kjenner man iallefall at man lever.God bedring til deg

    8. Grubledager har vi alle, og disse pillene kan vel et falsk bilde av virkeligheten. Tror allikevel at de i en periode kan ha noe for seg, bare man trapper sakte ned på dem samtidig som man trapper sakte opp med jobb 🙂 Du klarer deg nok fint, med familien rundt deg og en god lege.
      Misunner deg turen til Mexico, men min dag kommer nok den også :))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg