Himmelens sluser har åpnet seg, og ingen der oppe finner stengekrana! Skulle tro det var en og annen avdanka rørlegger, eller i det minste en handyman, der oppe. Men nei, de må tydeligvis ha glemt sine gamle kunster og sitter der over skyene og ser ned på oss. Tenker som så at det er jaggu ikke så verst å være her oppe likevel, for over skyene er himmelen alltid blå vettu. Det har jeg jo lest en plass, og da stemmer det sikkert. Selv om det sannsynligvis ikke var i Bibelen det sto.
Helledussen nå holder det med vann fra oven for en god stund. Spesielt for meg, og sikkert for de aller fleste andre her også. Vi hadde et aldri så lite solglimt her just. Åh, Gud så deilig det var. Jeg så jo med en gang for meg at denne helga ble flott likevel. Men så var det slutt. Det var bare for å gi oss noen falske forhåpninger, for at vi ikke skulle gi helt opp ..
Vi skal vestover i helga. Besøke ei barndomsvenninne av meg på Varhaug. Turen bort hadde vi tenke å ta via Nordsjøveien, ta oss god tid med mange fotostopp. Ja, jeg hadde iallefall tenkt meg det. Drømmemannen, bil og god tid det er vel tre ting som ikke helt passer sammen. Men jeg kunne jo lokke med en romantisk tur langs ei eller annen forblåst vestlandsstrand. Mens jeg kikka på omgivelsene gjennom linsa kunne han kikke på meg .. For det er vel ikke noen overhengende fare for at det er så mange fjonge, slanke bikinikledde piker langs strendene enda. Dermed får han bare ta til takke med det han har. Med klær på vel og merke. Iallefall på denne turen.
For første gang i mitt liv hadde jeg tenkt meg en tur opp til Preikestolen. Drømmemannen har vært der en gang før, min sporty venninne opptil flere ganger. Ho har sikkert minsta tellinga for lengst. Jeg har aldri vært der, men om været fortsetter som dette så blir det ikke noe denne ganga heller. Nei så sporty gidder jeg ikke være!
Noe som derimot blir noe av er en konsert på lørdagskvelden. Vi skal på Beth Hart konsert i Egersund. Hadde jo ikke gjort noe om det var oppholds og fint vær da heller ..
Dagen i dag, ja hva skal jeg si, den var rett og slett forferdelig! Sagt på en pen, dannet måte. Og det er jeg jo ekspert på. Legge ting frem pent og pyntelig, litt innpakka i bomull eller i det minste silkepapir, sånn for å skåne omverdenen .. Eeeeh. Hørte jeg noen som protesterte?
Jeg tror aldri jeg har vært så stressa på jobb noen gang. Og jeg håper det er lenge, lenge til neste gang. Hjertet hoppa omtrent ut av kjeften og hjernen kjentes ut som om den kortslutta eller noe. Jeg kunne rett og slett ikke tenke! Kjentes ut som om den skvulpet rundt i gele oppi der .. og samarbeide ville den absolutt ikke.
Grunnen? Tja, jeg vet ikke. Jeg gjorde jo ikke noe annet enn det jeg har gjort de siste årene i den jobben. Ting som burde være godt innarbeidet og egentlig gått helt av seg selv. Men jeg mista litt kontrollen. Følte iallefall det og den følelsen gjorde det ikke noe bedre akkurat ..
Ikke hadde jeg tid til å gå på do. Ikke fikk jeg spist eller drukket noe. Iallefall ikke før etter kl. 13.00. Merkelig at det går an å føle seg så uttørka samtidig som en er så tissetrengt at en nesten ikke rekker frem til doen når en endelig får sjansen ..
Jeg er litt kontrollfreak til tider. Ok da. Liker at ting blir gjort på min måte. Liker å ha full oversikt. Iallefall om jeg skal ha noe med tingene å gjøre. Andre kan gjør hva de vil, om de bare ikke involverer meg sånn midt i prosessen, for da sliter jeg litt.
Så lenge jeg ikke er på jobb hver dag må jo noen andre overta etter meg når jeg bare går hjemme og slenger. Og det er jo kjempegreit. Egentlig. Men alle jobber jo på sin måte, og jeg hater, for å si det rett ut, å overta avissider etter andre. Bare å ta den siste finishen er et sant lite helvete. For jeg ser jo ting jeg ville ha gjort annerledes. Hver eneste gang. Noe som burde ha vært justert noen millimeter den ene eller andre veien .. sånn pirk som ingen vil merke engang. Lurer litt på om alle har det sånn?
Jeg tror jeg på mange måter er redd for at jeg ikke skal klare dette. At jeg stressa meg opp litt i redselen for å gjøre noe galt, for at jeg ikke skal strekke til. Legens ord, om at jeg måtte ha det litt i bakhodet at veldig mange fikk seg en liten knekk etter at de var begynt å jobbe etter så lang tid, at det liksom ikke gikk greit sånn i første omgang sitter der i bakhodet en plass. Men det var jo helt normalt. Det er bare det at jeg ikke vil være en av dem. Jeg har sutra meg til å begynne med mange flere timer enn de anbefalte, jeg ville ha det på min måte, og da må jeg jo bare klare det! For tenk så flaut det er om det ikke går da. Grøsser ved tanken.
Overlevde denne dagen også. Selv om jeg måtte droppe en kick-off kveld med jobben. Følte ikke for å gjøre mer i dag. Selv ikke sånne morsomme ting med mat og alkohol involvert. Har egentlig ikke landa enda .. og håper bare jeg får sove når jeg legger meg om noen timer.
Det blåser og blåser. Trærne ligger paddeflate utenfor og det er nesten så jeg er redd for at den digre grana i hagen skal ta seg en tur inn i stua. Det er jo koselig med litt besøk sånn til morrateen, men kanskje ikke helt på den måten!
Egentlig er det litt stilsomt når det blåser så mye. Det er akkurat som om det forplanter seg inn i hodet mitt og påvirker øresusen. For den blir mye verre, som når jeg er syk liksom.
Jeg har veldig problemer med å fortrenge disse pipe- og suselydene. Det har gått så fint i årevis, men nå er de blitt så fremtredende at de overdøver det meste. Skulle ønske det fantes en vidunderkur eller -medisin som hjalp. Men så vel er det jo ikke.
Var på jobb igjen i går. Og det funker greit. Begynner å komme mer og mer inn i det igjen nå, og det føles bra. Men jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem. Det er litt flaut!! Utslitt etter å jobbe to dager i uka. For ei pingle!! Bare for å gjøre dagen fullkommen så var jeg likegodt i syforening også i går kveld. Jeg hadde riktignok sovet litt på sofaen før jeg ble henta, men akkurat der og da var jeg så trøtt at jeg tror jeg kunne lagt meg og sovet til morra’n. Håper det går over snart ..
I dag har jeg iallefall en sykmeldingsdag. Så jeg kan få henta meg inn igjen til nok en arbeidsdag i morra. Neste uke skal jeg jobbe tre dager etter hverandre og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Det er jo helt ok å være på jobb når en kan ha en hviledag mellom øktene, men det er jo ikke sånn hverdagen er. Ikke min normale hverdag iallefall. Om jeg fortsatt kan kalle det “normalen” det som var fakta for over et halvt år siden ..
Skal på øyeblikket ut og lufte vettet litt. Bikkja og jeg skal følge min datter til jobb og barnebarnet til barnehagen. Og jeg tror jaggu med at det blåser såpass at den børstinga av “ulldotten” Zenta bare kan droppes etter denne turen. Pelsen kommer garantert til å blåse av. Ja, den som såvidt har mista festet i kroppen og holder på å fordele seg rundt på gulvene mine som en flokk hybelkaniner altså. Det er altså ikke noen overhengende fare for at jeg kommer hjem med en nakenhund!
Egentlig burde jeg vel ha ligget lenge i senga mens jeg enda kan. Bare nytt disse morgenene jeg slipper å stå opp tidlig. “Fridagene” som jeg har innimellom jobbedagene. Sykmeldingsdagene. Må ærlig innrømme at jeg setter litt pris på de nå som ikke alle dagene er sånn. Bortsett fra at jeg nesten hver eneste morra våkner med en aldri så liten hodeverk som til forveksling likner på en begynnende migrene. Er kvalm, har vondt i hodet og ganske uggen rett og slett. Det kan til forveksling likne litt på graviditetssymptomer når jeg tenker meg om, men det er jo helt uaktuelt, så det må være helt andre grunner til at jeg føler meg som dette. Som om ikke det skulle være nok så er heteturene også kommet tilbake igjen, og jeg vil ikke akkurat påstå at jeg jubler over den returen.
Jeg er varm, klam og kvalm og føler meg litt syk. Hver eneste morra. Det er derfor jeg står opp såpass tidlig. Heldigvis pleier det å gå over igjen utpå dagen, istedenfor å bli et skikkelig migreneanfall forsvinner det bare etterhvert, vel og merke etter å ha tatt noe for det.
Migrene er også noe jeg fikk da denne hersens overgangsalderen gjorde sitt inntog i livet mitt. Den ble kasta over meg som lyn fra klar himmel, og et par ganger havna jeg på sykehuset i hui og hast. Andre ganga trodde de jeg hadde svulst på hjernen! Ikke spesielt gode de testene jeg måtte ta for å finne ut av det, men resultatet var jo bra da. Det var “bare” et særdeles kraftig migreneanfall. Så da så.
Anfallene har heldigvis avtatt det siste året. Men innimellom kjenner jeg symptomene og blir litt redd. For de aller verste tilfellene har vært særdeles jævelige. Det har nesten vært sånn at jeg har trodd jeg skulle dø. Eller ønska å dø, for å bli kvitt de uutholdelige smertene .. Det varer et døgn eller noe sånn, men etterpå trengs det jo omtrent to døgn for å komme seg igjen. En blir helt utlada på en måte. Sover og sover og tror aldri en skal komme seg tilbake til normalen igjen.
Heldigvis er det lenge siden det har vært så ille. For da er det bare stillhet, et mørkt, kaldt rom og spybøtta ved siden av som hjelper. Har forsøkt utallige medisiner, uten at jeg har funnet noe som har virka. Bortsett fra en pille ..
Superpillen fra Litauen. Helt tilfeldig fikk jeg noen av min datter for noen år siden. Ibuprofen 600 mg. står det på pakka. De ser jo skikkelig ut som partydop da, det er jo nesten flaut å vise de til noen! Er overbevist om at jeg kunne tjent en hel liten formue på dem om jeg hadde solgt en og en i byen ..
Hadde med pakka til min forrige lege. Han der mannlige legen jeg hadde tidligere, for å se om han kunne finne et alternetiv som blir omsatt over disk her i landet. Fikk ei pakka Ibux 600 mg. på resept, men det virka ikke i det hele tatt. Så hva som er i disse rosa superpillene har jeg enda ikke funnet ut av, og muligheten er vel stor for at jeg ikke hadde tatt dem om jeg hadde visst det ..
Jeg bruker de bare til helt spesielle anledninger. Så den siste pakka jeg fikk har jeg spart og spinket på. Det er kun for krisetilfellene. Men tror du ikke pappa’n til mitt barnebarn kom hjem med tre pakker til da han var i Litauen i påska. Til meg! Det var bare helt utrolig omtenksomt og snilt. Åsså han da, som jeg ikke egentlig har hatt noen god start med. Ja ikke fortsettelsen heller for den saks skyld.
Han tror nok jeg hater han, og en gang gjorde jeg nesten det. Jeg ba han bare holde seg vekk, for en så egoistisk dust og barnslig idiot kunne dattera og barnebarnet mitt virkelig være foruten .. Jeg har ikke bedt om unnskyldning heller, for jeg mente det der og da. Av hele mitt hjerte. Men i det siste, nå som det igrunnen har vært slutt med dem, så har han vist seg fra en litt bedre side. Jeg håper det fortsetter egentlig, for da kan det jo være at de blir en liten, lykkelig familie etterhvert.
Er litt stolt av meg selv her jeg sitter. Jeg har klart å lage en link! Bare se hvor flott og rødt “legen” lyser mot deg lengre oppe i dette innlegget. Min første egne link! Og jeg håper at du prøver den. :o)
Jeg er ikke akkurat noen ekspert på html-koder og sånt. Egentlig er jeg tilnærmet grønn når det gjelder den delen av dataverdenen. Men en lærer så lenge en lever tydeligvis. Så etterhvet skal du bare se, jeg kommer til å bli en kløpper på det meste!
Headeren har jeg jo også klart å fornye litt. Har faktisk ikke fått en eneste kommentar på den, men likevel er jeg veldig fornøyd med den selv, til tross for at det ikke er mitt eget bilde. Den beskriver liksom meg litt. Eller iallefall sånn jeg var da jeg ble midtlivskrisa. Litt avblomstra og vissen, men likevel ikke helt død ..
Har tilbragt hele dagen i hagen. Planta, flytta noen planter, stabla stein og skikkelig kost meg. Drømmemannen har bært stein, bært stein og bært stein. Sannsynligvis har han ikke kost seg like mye som meg, jeg er temmelig sikker på at han har forbanna både huset og hagen minst et par, tre ganger i dag. Drømmen om en blokkleilighet har nok vært temmelig fremtreden til tider. Litt klaging for at jeg er så ustrukturert når jeg gjør noe har jeg også fått. Alle kan jo ikke være like heller da! Om jeg skulle vært så strukturert som han tror han er, så hadde jeg jo aldri fått gjort en dritt!
Kjenner nå at det muligens ble litt i meste laget på en dag .. jaja, for seint å gjøre noe med det nå! Jeg overlever nok! Har jo alltid gjort det tidligere.
Det ble så utrolig fint med de steinene. Hadde det ikke vært så sykt langt å kjøre for å hente de i den kjelleren, så skulle jeg gladelig tatt en tur til. Ikke det, jeg fikk mer enn nok til det jeg hadde tenkt, men nå kunne jeg jo gjerne hatt noen andre plasser også da. Utenfor huset i bedet der. Åh! Det hadde blitt så flott! Men det blir bare med drømmen, om det da ikke dukker opp noen steiner en annen plass. Innen en time herfra. Hehe, det er jo lov å håpe da, ikke sant?
Bildene ble litt rare og utydelige her, men om du klikker på dem er de tilnærmet perfekte .. ;o)
Nå mangler det bare litt bark i bedene. Vasking av terrassen og den siste finishen liksom sånn at møblene kan komme på plass igjen. Åsså den lille bagatellen som at plantene må vokse seg fine og store og dekke litt mer utover plassen. Så når dette begynner å falle på plass, ja da flytter vi ut på hytta og kan begynne fra begynnelsen av der ute .. snakk om å være heldige!! ;o))
Egentlig er det litt teit dette her. Hver morra, når vi ikke skal på jobb vel og merke, så sitter vi her. Med kaffi og te og hver vår pc. Øynene festet på skjermen og inne i hver vår lille verden på en måte. Det samme når vi kommer hjem fra jobb i ukedagene. Til og med jeg, som har sittet ved en skjerm hele dagen på jobb!
Når den halvvoksne sønnen min joiner oss ser det jo skikkelig kult ut. Omtrent som et linkeparty, mangler bare den stramme tåfis- og svettelukta og alle de tomme colaflaskene.
I går var vi i det minste i den samme “verdenen”. Reiselysten har tatt litt overhånd her i huset – igjen. Vi er sykt hypp på en tur snart. En eller annen plass. Ei langhelg. Bare oss to. Foreløpig er det på drømmestadiet, men plutselig så er det nok en aldri så liten reise i boks vil jeg tro. Bildet (lånt fra google) er fra Praha, en plass vi ikke har vært tidligere, men med de bygningene og den historien så kunne det vært et flott mål for en weekend. Bare tenkt på alle de fine bildene det hadde blitt!
Hva gjorde vi før vi ble så nettavhengige tro? Jo da satte vi her med kaffi og te, tett inntil hverandre, snakka sammen, kyssa litt, nøyt det å bare være sammen ..
Kveldene hos oss er somregel fri for pc’n. Da sitter vi nede i kjellerstua, foran en enda større skjerm, tett inntil hverandre og glor på en eller annen film som ikke alltid er spesielt morsom eller verdt tiden en sitter der og glor. Vi klemmer litt innimellom, kysser litt og nyter å være sammen ..
Men nå er morraskiftet på pc’n snart over for i dag. Vi skal ut å bære stein før regnet kommer. Så går vi der og sliter og stønner, men stopper opp innimellom bare for å gi hverandre en liten klem, et kyss, et klapp på baken .. det er utrolig viktig det! Uansett hva du ellers holder på med.
La det være sagt med en gang, jeg er ikke den som står i kø når det er salg noen plass. Heller ikke den som shopper i den butikken det er billigst. Nei jeg shopper der jeg liker meg mest, og det er dessverre ikke Rema. Jeg tråler ikke finn.no for å finne ting gratis og jeg har vært en gang i gjenbrukshallen på søppelfyllinga, kun for å se. Og det jeg så var, ja, rett og slett søppel og gammel dritt!
Men altså, i går fikk jeg med meg både drømmemann og sønn, for å få tak i gratis stein!! Vi oppholdt oss i bilen i en hel liten evighet, fire timers kjøring ialt, bare for å få noe gratis! Blir nesten en smule flau bare jeg tenker på det ..
Vi kjørte og kjørte og kjørte .. den endeløse landevei. Jeg hater å kjøre! Eller i det hele tatt å forflytte meg i bil mer enn en halv time av ganga. Kan ikke tenke meg noe så gørrkjedelig, trøttsomt og trist. Eller trist, det er jo masse å se på da. Kjempefint er det også. Får en litt sånn nasjonalromantisk følelse som kryper inn under huden. Men likevel, kjedelig! Åsså blir jeg sånn skikkelig i sovemodus! Øyelokkene blir tyngre og tyngre og til slutt lukker de seg. Så sitter jeg der da, og ser teit ut, langt inni drømmeverdenen.
Se på denne idylliske plassen da! Nydelig rett og slett. Bare jeg slipper å bo her. For det kunne jeg aldri ha klart. Nei her må det mer enn en bensinstasjon og en Coop-butikk til. Ikke fordi jeg flyr dørene ned på byens butikker og kafeer, men jeg må vite at de er der. I nærheten. Sånn i tilfelle jeg skulle få ånden .. shoppingånden. Men, på den annen side, tenk så masse penger jeg ikke hadde brukt om jeg hadde bodd på en plass som dette da. Rent bortsett fra at jeg sikkert ikke hadde hatt noen jobb og da hadde det jo vært enda verre å bodd sånn langt utpå landet. Det er vel ikke akkurat flust med typografjobber her oppi ødemarka vil jeg tro og å være “hjemmeværende” har jeg jo forsøkt nå et halvt års tid uten at det gav den store mersmaken.
Og her er altså grunnen: en boogiehenger halvfull av runde stein. Hadde jo sett for meg at den skulle vært såpass full at det nesten rant over, men drømmemannen sa stopp. – Nå klarer ikke hengeren mer, vi skal jo helst ha det helt hjem også! Og det skulle vi jo ja. Hjem kom det, men det ligger enda i hengeren. Orka ikke i dag. Det må bæres rundt huset og opp bak grillbua. Et slit uten like. Men det blir sikkert fint, når vi bare kommer så langt.
Jeg sneik meg unna bæringa i går. Min jobb var bare å putte steinene oppi bøttene de ble bært ut av kjelleren i, og det var jo greit nok. Jeg har noen snille menn rundt meg. En ung og en ikke fullt så ung. Men skjønne er de, begge to.
Åh! Denne dagen har vært utrolig laaaaaang. Trodde liksom aldri arbeidsdagen skulle ta slutt. Har vondt i hodet, sus i ørene og er helt utslitt. Grunnen? Tja, tror ikke det er fordi jeg ikke takler dette arbeidslivet, men jeg ble flytta på i dag. Den rolige, koselige, stille plassen jeg fikk da jeg returnerte måtte bare en annen ha. Sa han. Han andre. Og jeg er ikke akkurat den som går inn i en diskusjon for en jækla skivepult, iallefall ikke nå som jeg på en måte føler meg som “den nye”. Som den lydige dama jeg er flytta jeg meg uten for mange protester .. og jeg visste jo at det etter all sannsynlighet ville gå som dette her.
Jeg har ikke lyst å være den sære, vanskelige. Men jeg har ikke lyst til å bli så gåen etter en dag på jobb heller. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Jeg sa ifra til sjefen min før jeg begynte å jobbe, og det var klart, han skulle legge alt til rette for meg. Jeg kunne få det som jeg ville, bare jeg kom tilbake. Hørtes flott ut, eller hva? Verre å få det til når det skal praktiseres .. For ingen av de andre som sitter der i kroken har fått beskjed om hvorfor jeg helst skal sitte der. Jeg blir sett litt rart på. Som en inntrenger. Det er ikke spesielt morsomt egentlig.
Åpne landskap skulle ikke vært lovlig! Det er alt for mye støy og ståk og uroligheter rundt en. Iallefall for meg og den virkelig plagsomme øresusen jeg har opparbeidet meg det siste halvåret. Den har jo vært der i årevis, omtrent 15 år eller noe sånn, men i det siste så er det blitt ganske uutholdelig. Skulle ønske det var noe å gjøre med det. Men det er det ikke. Annet enn å ta hensyn til det. Men det hjelper jo ikke at jeg forsøker å ta hensyn når det er så mange andre det også involverer for at jeg skal få bedre dager.
Og hvem bryr seg egentlig om meg på den arbeidsplassen? Sannsynligvis ikke så mange ..
Jaja, det var ukas sutremail. Nå er det helg, og sannsynligvis den mest velfortjente helga jeg har hatt på lenge. Åh! Det er iallefall deilig å tenke på at jeg ikke skal på jobb igjen før til tirsdag ..
Da hun står og skriver på tavlen, siger Lille Per: “Frøken, De har barberet dem under armen”. Frøkenen bliver sur og siger til Per: “Den slags vil jeg slet ikke høre på, så nu kan du gå hjem og først møde i morgen”.
Dagen efter står frøkenen og løfter den anden arm. Per siger: “Du har også barberet dig under den anden arm”. Frøkenen bliver sur igen og siger til Per: “Nu kan du gå hjem og kommer først igen på mandag”.
Mandag møder Per i skolen igen og frøkenen står og skriver på tavlen ? pludselig knækker kridtet og hun bukker sig ned for at samle det op. Per rejser sig og pakker sin taske, går hen til døren og siger: “Vi ses i 2. klasse.”
Jepp – så var det fredag igjen! Jeg er på jobb, så helg er det enda ikke for meg. Kos dere, hvor enn dere er. Kommer sterkere tilbake når jeg er hjemme igjen. :o)
God morgen eller noe sånn .. I dag, og forsåvidt i går etter jobb også, så ble jeg bare så utrolig trøtt. Sånn halvveis i koma omtrent. Så her ble det ikke gjort noe som helst på ettermiddagen. Det var så vidt jeg gadd ta den fem minutters kjøreturen for å se på de hyllegreiene jeg fant på finn. Men da drømmemannen spurte om han skulle være med fikk jeg da stabla meg ut i bilen. Og dermed er jeg blitt den stolte eier av møblene i forrige innlegg til den nette sum av 1400 kroner. Skal hente de til mandag.
I går hadde vi 17. mai biffen til middag. For den dagen vi skulle hatt den, da vi to bare skulle sitte stille og rolig her og kose oss med en skikkelig biffmiddag, da havna vi jo litt på galeien egentlig. Middagen jeg i utganspunktet synes var alt for dyr ble byttet ut med middag på Sjøhuset til den nette sum av 1200 kroner! Og det var uten annet drikke enn vann til maten! Tror det er en stund til vi skal spise ute igjen.
I dag får jeg forsøke å samle litt krefter til steinbæringa. Er de virkelig så fine og brukbare til å ha i hagen som han påstår tro? Jaja, det finner vi jo ut i kveld. Men kan ikke si annet enn at jeg kommer til å bli drittsur om det blir bomtur. Fire timers kjøring til ingen nytte liksom? Da kommer jeg garantert ikke til å vise meg fra min beste side!
*GJESP* .. Tror jeg kunne ha sovet ei natt til i samme slengen for å være helt ærlig. Men nå er det jo dagen og da sover jo ikke denne kjærringa. Bare sånn av prinsipp liksom. Uansett hvor trøtt jeg er så legger jeg meg ikke på denne tiden av døgnet. Egentlig hørtes det skrekkelig teit ut når jeg leser det her. Men jeg er fortsatt veldig redd for at den nattesøvnen skal forlate meg igjen, nå som det funker sånn tålig bra, så jeg tar ikke sjansen på å kødde det til på noe vis. Ikke sånn av egen fri vilje jaffal!
Ønsker dere en flott torsdag! Nå er det bare en arbeidsdag til, og så er det helg – igjen! :o)
