Sitter i sofaen med beina på bordet. Noen hovne, vonde bein. Etter jobb begynte jeg å luke litt i villnisset ute i hagen. Tenkte ikke så mye over at jeg har sittet i hele dag, med beina ned under pulten. Det var tydeligvis ikke bra. Langt fra bra. For nå dunker og verker det og igrunnen ser det ikke ut som mine bein dette her.

Da jeg sto opp i dag morges hadde bikkja tissa over hele golvet i kjellerstua! Pluss hele madrassen i buret sitt. Slå den da! Synes jeg hørte ho da drømmemannen var stått opp og jeg var til og med ute av senge for å se hva det var. For mannfolk, de hører jo ikke sånt, selv ikke min drømmemann. Men da lå ho så fint og stille i senga (buret) sitt og letta ikke på et øyelokk. To timer etter hadde ho derimot vanna ned hele golvet. En fin start på dagen .. og enda teitere når ho normalt ikke gjør sånn inne men derimot klarer å holde seg i en evighet omtrent. Ho må nesten skus ut om morra’n. Må være en protest dette her. På at vi har reist hjem igjen fra hytta. Ho vil rett og slett heller være der ute, og på mange måter skjønner jeg ho godt.

Det har vært fint å sitte inne og se ut i dag. Helt knallblå himmel og sol. Hele dagen til ende. Akkurat som om værgudene erter meg litt. – Hihi, vi kan når vi vil .. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Ferien er definitivt over, og ikke vil jeg ha den tilbake igjen heller. Ikke denne ferien. Bedre lykke til neste år muligens. I mellomtiden får en bare holde ut så godt en kan.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har allerede plotta ut to fereidager i høst. Virker jo sikkert veldig glupt å begynne å mase om ferie før en omtrent har begynt på jobb. Men disse dagene er det planleggingsdager i barnehagen til barnebarnet. Så kan jeg iallefall få brukt dagene på noe utrolig koselig og fornuftig. Gleder meg til det!

Dagen i dag har vært ganske grei. Det er godt å være tilbake på jobb igjen. Selv om det var litt hardt å komme seg avgårde i dag morges. Og det hjalp jo ikke at jeg måtte starte dagen med å vaske hundepiss heller akkurat! Fatter ikke helt hvordan jeg klarte det der når en hadde tre forholdsvis små unger en skulle ha opp av senga, vaske og stelle, få mat i, smøre niste til og levere i barnehagen. Helst med to like sokker og riktig tøy i forhold til temperaturen ute .. før en kom så langt som til sin egen jobb. Og jeg var jo rein og velluktende og stelt da også. Hmmm ..

Medarbeidersamtale har jeg også vært på i løpet av arbeidsdagen. Kjekt vettu, å snakke om åssen året har vært når året egentlig har vært et sant lite helvete. Jeg har jo nesten ikke vært på jobb engang! Dessuten trodde jeg den samtalen var i morra, så jeg hadde jo ikke engang sett på skjemaet. Det hadde jeg tenkt å printe ut før jeg gikk hjem i dag, for virkelig å vite hva jeg skulle si.

Men jeg fikk da sagt noe likevel. Selv om jeg hater å sitte sånn og snakke om meg selv, hva jeg er flink til, hva jeg vil, hvordan jeg kan se for meg det kommende året. Skrive, det går jo helt greit, men å snakke .. det er en helt annen ting. Kompetanseheving. Høres flott ut og ser sikkert enda bedre ut på papiret. Men kommer det til å skje noe mer etter dette møtet enn alle de andre jeg har vært på tidligere mens jeg har jobba i denne bedriften? Neppe, men selvsagt håper jeg at det skal skje et under. Selv om jeg har gitt opp for flere år siden, så er det en liten spire av håp langt der inne .. at en gang kommer det virkelig til å skje mer enn at det blir rabla ned på et skjema. En gang. Bare vent å se.

Jeg vil gjerne lære mer av photoshop. Bruker det hver eneste dag på jobb, men kan kun det grunnleggende og snaut nok det. Om det skal lages noe litt mer fancy så må jeg bare kaste inn håndkleet. Da strekker liksom ikke min kunnskap lengre og det er forferdelig irriterende. Jeg vil jo helst være selvhjulpen og gjøre alt på egenhånd. Men det går altså ikke.

Men det er altså ikke viljen det står på. Det var iallefall ikke det til å begynne med, men en gang så gir jo selv jeg opp! Det har jo ikke skjedd en dritt siden jeg meldte min interesse for for veldig, veldig lenge siden. Da jeg enda var forholdsvis ung og håpefull og trodde at nå, endelig, var det min tur. Til en eller annen sjef forla skjemaet i feil papirhaug og bare glemte hele meg. Gang på gang. Og det er grunnen til at jeg ikke svarer på kompetansekartleggingene i bedriften lengre. Jeg er ingen drømmer, egentlig, jeg foretrekker de harde fakta. Og fakta er at det ikke skjer noe som helst etter en slik kartlegging.

Ha en fin mandagskveld. :o)