Sandaler i regnvær og ny fæl sveis

Jada, jeg hadde nok litt feil fottøy i dag. Må bare innrømme det. Selv om jeg ikke helt tenkte over det da jeg gikk til byen i formiddag. Men jeg skjønte jo etterhvert hvorfor folk glodde litt der jeg kom med leggene ute og føttene i sandaler, kortarma t-skjorte med en tunika over .. Det er visst ikke helt sommer lengre. Det begynte å sige inn da jeg kikka rundt litt og oppdaga at de andre gikk i støvletter, boblejakke og skjerf .. eeeeeh, joda, jeg følte meg litt malplassert igrunnen. Ikke fordi jeg frøys, for det gjorde jeg dessverre ikke.

Hadde igrunnen tenkt å finne meg noe nytt fottøy jeg. Sko, skoletter, støvletter, et eller annet kult som passer å gå med på denne årstiden. Men ikke støvler, selv om det nok er det som hadde vært mest praktisk akkurat nå. Jeg fant ikke en dritt. Butikkene bugnet over av nyheter, så det var ikke der det stoppa, men alt jeg synes er fint har nærmere ti centimeter hælhøyde. Og det er altså fire for mye.

Men jeg fikk bestilt en time hos frisøren. Og den må jeg bare se å få avbestilt igjen! Rett og slett fordi jeg en halvtime seinere satte i en annen frisørstol. Litt impulsiv til tider kan du si og det har resultert i en playmosveis med bøttevis av hårpudder og andre klissete ting oppi! Jeg har så slett hår som jeg aldri har hatt før og det kommer til å vare helt til neste vask, eller regnskyll. Altså toppen et døgn.

Er egentlig misfornøyd, men det gror jo ut igjen. Etterhvert. Egentlig minner jeg litt om mine egne døtre da de var et par år og mora hadde lekt frisør. Da jeg enda ikke hadde skjønt at å klippe hår var en kunst, spesielt om ikke modellen satt stille .. kanskje dette er straffa for at de innimellom så litt teite ut, med luggen helt til baksiden av ørene og sånne smådetaljer som en sikkert lærer på frisørskolen.

Og ikke nok med det. Tiden det tok å få denne merkelige frisyren var en sann lidelse. Salongen jeg havna i var studd med unge, nyklekkede frisører. Den ene mer flott enn den andre. Skulle tro det var opptaktet til en eller annen missekonkurranse jeg hadde forville meg inn på .. og midt oppi der satte altså jeg, med en ung kjekk mann på hver side, som også skulle ha ny sveis. Eller snarere guttunger. Åh! Jeg har ikke akkurat verdens beste selvbilde sånn til vanlig, og dette gjorde det ikke bedre på noe vis. Jeg hater å bli gammel, rett og slett hater det!!

Nye bryn har jeg også fått. Dattera hadde litt tid i dag heldigvis. Og de er like flotte som de pleier å være. Heldigvis falt jeg ikke for fristelsen å deise inn på en helt ukjent plass der også. Så jeg får bare håpe at alle bare ser de nystrigla brynene når jeg snart ankommer jobb, og ikke tenker over sveisen i det hele tatt.

Hjelp – sørlandet drukner

Hva galt har sørlendingene gjort det siste året? Noe må det jo være. For helt siden tidlig i juni har det regnet. Regnet og regnet og plasket ned. Det føles som om det bare har vært regn her. Omtrent helt siden junis spede start. Selvsagt vet jeg at det ikke er helt riktig, innimellom har vi hatt noen spredte soldager. Men det har jaggu ikke vært for mange av dem!

Jeg begynner å bli temmelig lei nå. Våkne opp til at regnet pisker på vinduet. Joda, jeg hadde jo just funnet ut at det ikke var så galt å gå ut på tur når det hølja ned, men selvsagt er det mye bedre å slippe alt det vannet. Både stiene som er omgjort til bekker og det som kommer deisende ned i hodet på deg fra oven.

Regntøy har jeg. Men kan du tenke deg noe så ekkelt som å traske rundt i regnjakke og ditto bukse? Fysj! Det er klamt og ekkelt, det lager lyd når du går og hetta er bare i veien!

Enda verre er det om du er i overgangen og er klam og ekkel i utgangspunktet. Ikke holder det vannet ute heller, etter en liten time kan du kjenne det kommer trekkende inn rundt nakken. Og neida, det er ikke svetten som renner. Etter halvannen time er hele ryggen blaut, lårene under regnbuksen kjennes også nokså fuktige ut .. For ikke å snakke om hvordan hårsveisen blir seende ut i dette været. Tragisk spør du meg!

Jeg kan slette håret så mye jeg bare orker for tia. Men med en gang jeg kommer ut i den fuktige lufta så er det bare voooooops – og høysåta er på plass igjen!! Skulle hatt en time hos frisøren. Men det er jo et tiltak bare det. Mye lettere når frisøren min var hyttenaboen og jeg bare kunne sende en sms og der kom ho med saksa. Jeg elsker simpelthen sånne enkle løsninger.

Som det å ha ei datter med hudpleieutdannelse og egen benk hjemme. Det var jo så enkelt som det kunne bli. Jeg trengte jo ikke si at jeg måtte ha nye bryn eller hårfjerning eller noe som helst. Ho så det jo, lenge før jeg hadde tenkt tanken selv, og rydda tid til mamma. Ho brukte god til og skravla i vei om alt og ingenting. Spesielt kjekt det der når hele ansiktet mitt var dekket av gas og ansiktsmaske og masse annet rart jeg ikke vet hva hva. Åsså ble ho jo aldri ferdig heller vettu! For ho hadde jo så mye ho skulle fortelle meg og så lenge jeg hadde et eller annet i ansiktet så måtte jeg jo bare ligge der.

Men det var før ho forelska seg igjen. Nå ser jeg ho nesten ikke, selv om ho bor under samme tak, inne på hybelen. Og om ho svipper innom så er det jo aldri tid til noe sånt. Men jeg er selvsagt kjempeglad for at ho har det greit, hvilken mamma ville ikke være det, selv om jeg savner denne speisalbehandliga, oppfriskninga og samtalene som jeg fikk med jevne mellomrom. Nå må jeg bare nyte den flotte, glade jenta jeg har og fokusere på at ho har det helt perfekt inni i bobla si. Jeg vet jo akkurat åssen det er å være forelska. En vil helst ikke noe annet enn å være sammen med fyren, har full forståelse for det. Og jeg vil absolutt ikke ligge der på benken om han også skal være der ..

Det er nesten sånn at jeg må få meg en time på en hudpleiesalong også. Selv om jeg ikke kan fordra å sette mine bein på sånne plasser. Akkurat som på et ordentlig parfymeri. Der passer ikke jeg inn. Normalt holder jeg meg på Bodyshop og Vita, ellers kjøper jeg det jeg trenger når vi er ute og reiser.

Reise ja, gjett om jeg har lyst til å dra herfra! Til en varmere plass, med sol og badetemperatur i vannet. Til late, koselige dager på stranda eller på en fortauskafé. Koselige middager på romantiske restauranter om kveldene. Oppdage nye plasser og fortrenge syndefloden hjemme for en stund.

Men det blir nok ikke på denne siden av nyttår. Om det da ikke dukker opp en aldri så liten lottogevinst. Men de er jo like vanskelige å få en del av som sola for tia!

Vel, denne dagen er den eneste av sitt slag i løpet av hele livet. Den kommer aldri tilbake. Jeg skal prøve å nyte den ..

:o)

Så var enda ei helg over

Mandag igjen – allerede! Ufattelig fort dagene flyr. Litt skummelt egentlig. For når dagene går så fort så betyr det at du er blitt gammel. Mine foreldre synes også dagene fløy avgårde, og jeg kunne ikke med min beste vilje forstå hva de babla om. Noe så teit!! Men .. jeg har ingen problemer med å skjønne det nå. Merkelig det der.

Det har regnet hele helga her hos oss. Plaska ned! Men likevel må jeg bare innrømme at jeg har hatt ei flott helg. Ikke bare litt sånn overkommelig, men rett og slett den beste helga på veldig, veldig lenge.

Hvorfor? Tja .. ikke har jeg vunnet i lotto, ikke har jeg fått en millionarv fra en rik onkel i Amerika, ikke har det skjedd noe spesielt heller. Været har vært elendig og attpå til har det vært jobbehelg.

Men jeg har følt meg så pigg!! Å gå ut med hunden har ikke vært et ork som bare måtte gjøres, om ikke jeg klarte å sku ut drømmemannen da .. Det har vært deilig. Selv i regn og skikkelig drittvær. Og når jeg har kommet hjem så har jeg ikke vært helt dønn utslitt, noe som har vært normalt hele det siste året og vel så det. Litt sliten ja, men det er absolutt en god følelse når du vet hva det kommer av.

Dessuten har det ikke bare vært jobb heller. Vi var hos ei venninne og spiste taco på lørdagskvelden. Til langt på natt egentlig. Jeg kjørte, så det ble ikke noen dagen-derpå følelse her i gården. Men det ble seint. Vi la oss vel ikke før nærmere tre. Så har vi vært en kjapp båttur ute på hytta for å hente noe verktøy og to langturer i skogen med denne hunden som egentlig ikke ser ut som om ho feiler noe som helst når ho går laus i guds frie natur.

Hytta er jo ikke stengt for sesongen enda. Men sannsynligvis kunne vi bare ha gjort det da vi pakka oss sammen etter sommerferien. Vi har alltid planer om en helg eller tre i løpet av høsten. Aldri har det blitt noe av det. De stenger jo vannet etterhvert, og da blir det litt stusselig der ute. Greit nok at en er vant til utedo og greier, men å dusje og vaske håret er jeg omtrent avhengig av. Ikke kan en hoppe på sjøen heller for å få skylt av seg litt, for det begynner vel å bli litt i kaldeste laget der. Selv for en viking som meg. ;o)

Egentlig litt synd at det blomstrer så fint her ute, når vi er hjemme .. Det er nesten så jeg har lyst til å dra med meg hjem alle blomsterkassene. Har vært inne på tanken flere år faktisk. Men drømmemannen har gitt klar beskjed om at det der er helt teit! Så da så .. egentlig er jeg jo litt enig også da, men det er liksom så synd at det ser så flott ut når vi ikke har noe glede av det.

Det er fortsatt en del båter på vann. Så de aller fleste tenker vel som oss: Vi skal ut igjen, opptil flere ganger, før vinteren kommer. Så vi får se da .. om det blir noen flere turer fremover. Opp skal iallefall ikke vår båt før henimot slutten av oktober. For da kan du iallefall være sikker på at finværet hadde kommet!

:o)

Etter en god natt ..

.. kan det vel ikke komme annet enn en super dag? Har sovet bedre enn
på lenge. Selvsagt har jeg sett på klokka et par, tre ganger, men jeg har tydeligvis sovna igjen med en gang. Dessuten lå jeg bare en time før jeg slokna og det er jaggu ikke så galt. Er igrunnen godt fornøyd med det.

Etter kveldsvakta gikk turen hjem og rett i badestampen. Mulig det er det som fikk natta til å bli så annerledes enn nettene tidligere i uka. Burde kanskje benytta meg av den greia litt oftere, for den står jo bare der og simpelthen venter på at noen skal senke sin trøtte, støle kropp oppi det varme vannet.

Jeg har sovet så godt at jeg kjenner meg helt uthvilt. Det er sykt lenge siden jeg har hatt den følelsen. Men de siste dagene har vært mye bedre enn på lenge. Det tyder vel bare på at jeg begynner å bli normal igjen. Hva nå det betyr. Ikke at overgangen er på hell, for jeg var tydeligvis bare halvveis ifølge blodprøvene. Men innimellom kan jeg ane et lite snev av overskudd, pågangsmot og vilje til å gjøre noe. Både med det ene og det andre.

En flott start på, for min del, ei litt amputert helg. Men jeg har iallefall fri frem til søndag kl. 17. Og bare det at jeg er tilbake på jobb er jo noe å juble for. Selv om det inkluderer både fredags- og søndagskvelder.

:o)

00.30, 1.30, 3.45, 5.45 ..

Jeg sover så elendig om nettene for tia. Synes jeg ser på klokka hele tiden! Det er skikkelig irriterende og jeg må jo bare innrømme at det er litt skummelt også. Skummelt om det blir langvarig. For tenkt om .. tenkt om jeg er på full fart inn der jeg var. Utmattelsen. Ikke orke noe. Søvnløsheten. Piller. NEI, dit vil jeg bare ikke mer!!

I natt var det ikke engang fordi jeg var varm. Jeg fikk bare ikke sove! Før kom søvnen omtrent når hodet landet på puta. Men nå, nå ligger jeg iallefall to timer før det skjer noe.

Jeg lurer forresten på om hunden er syk.
Da jeg sto opp i dag lå ho ute i ganga og alt så greit ut. Da jeg kom ut fra badet hadde ho forflytta seg til kjellerstua. Ikke noe galt i det. Men både i ganga og i kjellerstua var det en stor dam med tiss! Og mellom disse dammene var det en bekk av det samme. Akkurat som om ho overhodet ikke hadde klart å holde det inne når ho reiste seg. Ho klarte vel å knipe igjen litt, på veien mot døra, men så kom resten .. Dette er andre gang på to uker. Dessuten synes jeg ho drikker veldig mye. Spesielt om nettene.

I mitt hodet er det noe som sier meg at det er nyrene som svikter. Vet ikke hvorfor. Men jeg tror den første schæferen min fikk noe sånn. Det er så lenge siden at jeg kan såvidt huske det. Ho drakk hele tiden og begynte å tisse inne. Men ho var jo gammel! Hele ti år. Zenta er jo ikke fire engang .. Kunne bare denne dyrlegen få åpna så jeg kan få snakka med noen.

Denne helga er en sånn helg som egentlig ikke er helg. Det er midt i kveldsskiftet mitt, så jeg jobber både fredag og søndag kveld. Heldigvis aldri lørdag. Men likevel, helga blir helt amputert og forsvinner liksom like fort som den kom. Men jeg er jo vant til det. Har jobba på dette viset i sju år, så sånn er det bare. Fordelen med kveldsskift er jo at en har fri på dagtid hver tredje uke, til tross for at en har 100% stilling. Og det er veldig ok. Dessuten går kveldene på jobb skikkelig fort, for da skjer det noe helt tiden. Jeg liker meg godt på jobb da. Faktisk foretrekker jeg de skiftene sånn jobbmessig. Men samtidig er det litt kjipt å være borte hjemmenfra hver kveld i en uke av ganga, nå som jeg har det så greit på hjemmebane. Tidligere var det mer en flukt fra hjemmetilværelsen, livet mitt var liksom på jobb da.

Ser igrunnen ut som om det skal bli regn her i dag. Jeg som hadde tenkt å fortsette jobben med å forvandle hagens villniss til et fint uteområde igjen. Mens været var greit å være ute i liksom. Det er jo derfor det ikke har skjedd noe de to ukene siden ferien, for det har jo nesten regnet hele tiden. Bortsett fra de siste to dagene som nesten har vært finere enn hele sommeren tilsammen. Men i dag .. jaja, det er jo tidlig enda, det kan forandre seg!

God helg til dere som kan ta den om noen timer. Omtrent samtidig som jeg må på jobb.

Koselig mail fra hotelldirektøren

I slutten av forrige uke fikk jeg en koselig henvendelse fra hotelldirektøren på Torpet Mon. Han takka for flott omtale og lurte på om han fikk
lov å bruke bildene mine i markedsføringen sin.
På hotell.com, booking.com og sånne plasser. Dumsnill som jeg er sa jeg ja til det. Helt uten å
få noe igjen for det selvsagt ..

Det er heller ikke første gangen. Sist var da jeg tok bilder av badestampen her i hagen. Den var helt ny og jeg var kjempefornøyd med det meste. Maila produsenten og fortalte hvor glad jeg var for at jeg hadde kjøpt akkurat denne type stamp osv. Jeg fikk tilsendt en kjip t-skjorte, alt for liten, og et takkebrev tilbake. Noen uker etter hadde de fått ny hjemmeside. Med alle mine bilder!  De ligger der fortsatt og dette er nærmere ti år siden nå. Synes det var litt frekt egentlig og de spurte ikke engang ..

Jeg synes jo det er litt smigrende at de liker bildene mine. Må bare innrømme det. Men samtidig synes jeg jo det er normal høflighet å spørre før man bruker de på dette viset. I markedsføringen! Tenk så mye penger de sparte på å ikke hyre en fotograf til oppdraget ..

Fri fra jobb for å være barnebarnevakt

Det var planleggingsdag i barnehagen i dag. Og siden jeg har en del feriedager igjen brukte jeg en på noe så fornuftig som å være sammen med snuppa mi. Igjen. Men ho sov hjemme i natt da, for to netter på rad holder egentlig. Selv om ho er en engel å passe så sover ikke mormora så godt når vi deler rom. Jeg våkner for hvert pip, nesten hver gang ho snur seg og før jeg får sukk for meg så står jeg ved siden av senga hennes. Gjerne føler meg litt frem for å se om ho har sutten og kosekaninen der de skal være. Pakker på ho dyna .. eeeh .. stryker ho litt på kinnet .. veldig lurt ja. For de aller fleste gangene hadde jo ikke jenta tenkt på å våkne en gang. Det er vel muligens jeg som er årsaken om ho gjør det også. Likevel foretrekker jeg å ha ho på samme rom, for tenk om ho skulle begynne å grine og jeg ikke hadde hørt ho .. jada, jeg vet det. Hønebestemor.

Det har stort sett regnet i hele dag også. Og høsten er rett rundt hjørnet. Bare se på bildene! Flotte farger, men jeg liker ikke budskapet de kommer med.

Regntøy er tingen! Iallefall om du ikke vil se ut som en drukna katt etter ti minutter. Men behagelig er det bare ikke. Likevel ble det to timer i skauen på oss. Ikke fordi vi gikk så utrolig langt, men det tar jo sin tid når ho skal gjøre alt selv.

Åsså er det jo så mye å se på! For ikke å snakke om disse deilige bjørnebærene vi fant. Det der tror jeg er noe ho har etter mora, ho synes også disse smakte himmelsk da ho var liten. 

Nå er det tid for å rigge seg til i armkroken til drømmemannen og se en film på tv. Må jo bare innrømme det, til tross for heteturer og elendighet, så har jeg det faktisk ganske bra innimellom.

:o)

Det totale kaos – familiehelg på Krossholmen

Vi har vært på hyttetur. Innkvartert i fire hytter på Krossholmen ved Lillesand har vi tilbragt helga. Med enda mer utedo enn vi selv har på hytta, uten dusj, uten tv og internett og stort sett uten mobildekning. Etter en opptelling nå fant jeg ut at vi var 24 stykker med stort og smått. Og da var det mange i familien som ikke var med.

Fire firmahytter måtte vi ha for å få plass. Arbeidsplassen til drømmemannen har ei ferieperle her ute i skjærgården. Ei hel øy med 12 hytter. Jeg husker da jeg var liten og mine foreldre gikk sammen med noen som jobba her, vi var ute og besøkte de noen ganger om sommeren. Åååh som jeg misunte de ungene som hadde så mange lekekamerater når de var på hytta. Det krelte av unger over alt. Øya var stor og spennende og yrte av liv. Noe helt annet enn mitt sommerparadis der det stort sett bare var et par kusiner og en fetter å leke med.

Men nå har jeg altså vært her igjen. For tredje gang i voksen alder og jeg hadde med meg mitt eget barnebarn. Jeg tror ho også har storkost seg i helga.

Jeg har gifta meg inn i en stor familie. Drømmemannen har fire søstre og de eldste ungene her igjen har fått barn. Så det er mange når slekta samles. Jeg som kommer fra den lille familien nyter det. Det er høyt under taket her og veldig høylytt. Ja, jeg må bare innrømme at det var ganske deilig å komme hjem igjen i går ettermiddag. Til et tomt og rolig hus og en lang, varm dusj. Men jeg ville ikke vært helga foruten av den grunn.

Det må være utrolig flott å ha et sånn samhold i familien. Et eller annet har disse skjønne svigerforeldrene mine gjort veldig riktig som kan ha så god kontakt med alle sammen. Når de er så mange sier det seg selv at det ikke så lenge mellom hvert familietreff. Det meste skal jo feires! Når det er sommer, sol og grilling er det åpent hus og plass til alle som vil komme hjemme hos svigers. Ikke fordi de har så enormt med plass, men der det er hjerterom er det husrom og mine svigerforeldre er et godt eksempel på dette utsagnet.

Foreldrene mine var ikke sånn. De var ikke spesielt interessert i å bli besteforeldre. De hadde hatt sine barn og var ferdige med det fikk jeg beskjed om da jeg fikk min førstefødte .. Folk er jo forskjellige, men akkurat denne her var litt vond å fordøye. Hvem kan motstå et skjønt lite barnebarn? Hvem gleder seg ikke til å bli mormor? Da mamma døde tror jeg faktisk ho angra veldig på denne uttalelsen, for da var det ikke måte på alt ho var så lei for å ikke få oppleve. At jentene skulle begynne på skolen, at ho ikke fikk se de vokse opp .. Men da var det altså for seint.

I helga ble de minste i slekta feiret. Med grillparty, kaker, pakker og godteri. Du kan jo se selv på kaka hvor mange bursdagsbarn det var til stede. Og enda manglet det ei på tre som ikke var med på turen.



To på tre og en på fire. Tror det var stas med en fest her.

Jeg tok mange bilder. Spesielt av de skjønne ungene som hadde bursdag, men siden jeg ikke har spurt foreldrene om jeg kan legge de ut her, så får det bli med dette.

:o)

Tja, hvordan går det nå egentlig

En arbeidsuke er snart over. En strevsom uke. Må bare innrømme det. Jeg, morrafuglen, har slutta å kvitre. Herregud for et slit det er å komme seg ut av dyna når mobilen durer i vei på nattbordet. Og for noen gyselige lyder det er i den der flotte, nye android telefonen min. Fytterakkeren. Det er jo like før en dør av sjokk, istedenfor å våkne, når den setter igang.

Jeg vil heller våkne til fuglekvitter, en rolig melodi, noe koselig noe .. bare det er høyt nok til å overdøve øresusen. For den har tydeligvis fått en opptur for tia. Det piper og suser verre enn noen gang. Det er aldri stille, ikke engang litt roligere innimellom. Det er heller ikke bare i øret, det er hele toppetasjen. Egentlig merkelig at det ikke eksploderer snart. For sånn kjennes det ut. Faktisk holder jeg på å klikke innimellom, når jeg ikke klarer å fortrenge det. Jeg skulle gitt mye for noen stille, rolige timer. Tenk så deilig det hadde vært å ikke drasse rundt på alle disse lydene oppi hodet absolutt hele døgnet! Den der flotte pute/vekkeklokka/øresusfortrengeren jeg fikk fra nav funker ikke. Som vekkerklokke er den sikkert fin, men ellers er den helt bortkasta spør du meg.

Formen har vært merkelig helt fra forrige fredag.
Jeg er så varm. Helt på kokepunktet. Men det er ikke helt som heteturene jeg hadde tidligere i sommer. De som plutselig forsvant. For de begynte liksom i en varmekolbe midt inni meg og spredte seg utover til resten av kroppen. Nå er jeg bare varm. Glovarm. Akkurat som om jeg har 40 i feber. Og så, når det har vært sånn litt, så blir jeg iskald. Jeg sitter under teppet om kvelden her og hakker tenner. Det er sykt kaldt. En periode. Til hetebølgene kommer tilbake. Av og på med teppet, av og på med dyna, av og på med tøyet. Puuh. Det er reine trimmen dette her!

Det er virkelig noe alvorlig galt med termostaten min. Dessverre er de nok slutta å produsere den type termostater for mange, mange år siden. Avlegs. Utdatert. De fant vel ut at det var en feil på akkurat denne typen fra 1963. Noe som var umulig å fikse, dermed har vi en litt begrenset holdbarhetstid, og så er det slutt. Merkelig at ikke drømmemannen hadde fått med seg dette her og heller fant noe fra en senere produksjon. De fra perioden1970 til 1975 tror jeg funker bra enda. Enn så lenge kanskje, men de funker iallefall. 

Nettene er verst å komme gjennom. Typisk. Når jeg endelig har sovnet om kvelden så våkner jeg omtrent i panikk en liten stund etter. Jeg får ikke luft! Av med dyna, vekk med gardinet. Ja noen ganger må jeg til og med opp og stå å puste i vinduet. Hele meg er klam. Det renner nedover ryggen, under puppene, mellom valkene. Æsj så ekkelt!! Jeg er frista til å dusje både en og to ganger i løpet av natta, men herregud, jeg kan jo ikke det. Jeg må jo sove. Uten søvn duger helten ikke, det gjelder også overgangsbefengte kjærringer med midtlivskriser. Det vet jeg jo av erfaring. 

Det er veldig godt å være tilbake på jobb. For all del ikke tro noe annet. Det er bare den der første timen etter jeg har stått opp som er så ille. Ja, og så er jeg temmelig kaputt når jeg kommer hjem også da, men det henger jeg på den der knaggen det står feriemodus på. Jeg er bare ikke helt kommet i gang igjen enda. Men det kommer seg nok. Etterhvert. En uke eller to til så blir det nok adskillig bedre.

Merkelig at en kan sove så utrolig godt akkurat mellom 6 og 7. Når hele resten av natta har vært et sant lite mareritt av kvelningsfornemmelser og pustevansker. Kropp og innmat på kokepunktet. Blaute, klamme puter og dyne. Tenk om jeg heller kunne sove så godt de første timene, for da hadde det jo bare vært en lettelse å kunne stå opp utpå morrakvisten.

Egentlig er det litt rart at jeg ikke minsker i volum av alt dette her. At ikke vann og flesk og det meste bare fordamper og forsvinner ut. Ut og vekk via svettekjertlene og alle porene som tydeligvis står på vid gap mesteparten av tiden. Det hadde jo vært fint, da var det jo liksom godt for noe i det minste. Men nei da, så lett skal det jo ikke være. Den der kampen er noe helt for seg selv. Kampen mot kiloene. Jeg har foreløpig ikke orka å gjøre så mye med den. Det får da være måte på hvor mange kamper en skal være aktive i på en gang. Men det kommer. Etterhvert. Snart. Iallefall før neste sommer ..

Istedenfor å svette ut dritten lagrer jeg den jo. For det meste beina. Det er i allefall de som skvalper mest når jeg går. Vannet er i beina og flesket rundt midjen. Eller muligens det har smelta litt og rent ned i beina. Det høres jo fornuftig ut .. skulle bare hatt en liten tappekran på hælen så kunne jeg jo ha fiksa elendigheten selv når det ble for fullt.

Heldigvis fikk jeg en time hos massasjedama mi i formiddag. Ho hadde fått en avbestilling. Og jeg var ikke sein å be. Litt flaut å stikke fra jobb halvannen time, men det er faktisk helt nødvendig. Enda så teit det høres ut. Det er som å ha fått nye bein når jeg kommer derfra. Men dessverre varer det ikke så lenge. Noen dager bare. Men noen bedre dager innimellom er bedre enn bare vonde dager. Fysioterapeuten tror denne væskeopphopinga i kroppen min har sammenheng med overgangen. Alt har en sammenheng tydeligvis. Den onde sirkel som ingen ende har.

Og jeg som trodde jeg var over det nå. Så feil kan en ta!

Poden har reist

Det aller verste jeg vet er avskjeder. Er særs dårlig på det der. Så igrunnen hadde jeg ikke lyst til å være sjåfør en gang. Men jeg kunne jo ikke bare la han komme seg ned på jernbanen aleine heller. Da hadde jeg jo vært ei dårlig mor!

Sa til han at jeg aller mest hadde lyst til å grine. Men jeg trengte ikke det, var svaret jeg fikk. Dermed pressa jeg bare tårene inn igjen. Tror jeg klarte det, men lett var det ikke ..

Jada, jeg vet det, han er .. eeeeh, omtrent voksen.
Og det er jo bare 28 dager til han kommer tilbake. Blir litt snålt dette. Vi blir liksom helt aleine i huset i en hel måned av ganga. Det er lenge det. Det var jo litt sånn vi hadde det da vi ble sammen, selv om det bare var annenhver uke. Helt til drømmemannen flytta inn, og sønnen min gjorde det samme .. på heltid. Kanskje han følte han måtte være hjemme og passe på mamma’n nå som en temmelig fremmed mann bare skulle flytte inn liksom? Ikke vet jeg, men de der aleineukene tok iallefall en brå slutt. Akkurat da de var litt greie. Etter å ha vært en pest og en plage, ja nesten umulig å overleve, i flere år.

Vi hadde en kjempekoselig kveld i går. Jeg fikk endelig tatt meg sammen og bakt noe. Sånn litt fordi han skulle dra i dag og litt fordi de synes det er så godt med mammas hjemmebakte greier. Alle våre barn og barnebarn var hos oss og spiste nystekte skolebrød og kanelsnurrer. Har vært litt dårlig på det der i sommer, bake og lage noe. Be de ut til oss. De er jo selvsagt alltid velkommen, men jeg har ikke liksom bedt dem en konkret dag, det har mer vært litt sånne åpne invitasjoner. Og da er det ikke så mange som har tid til oss .. Men det blir lettere nå som vi er flytta hjem igjen sikkert. Ingen har jo lyst til å ut på hytta om ikke været er topp. Dessuten er det jo så mye annet å finne på når det er sommer og sol. Mamma og pappa er ikke helt førsteprioritet kan du si.

Men nå er det høst. Det er ingen tvil om det. Det er mørkt som en sekk om kveldene og i dag er det blaut og grått og trist ute. Får håpe det bedrer seg til helga, selv om værvarselet ikke ser så alt for lovende ut er det jo lov å håpe. Vi skal nemlig på familiehyttetur. En helg gjeng, sånn godt og vel 20 stykker vil jeg tro, har leid fem hytter på Krossholmen utenfor Lillesand. Drømmemannens arbeidsplass har ei ferieperle her ute. Jeg skal ha med barnebarnet mitt, men bikkja har jeg fått pass til. Heldigvis. For jeg kunne levende forestille meg hvordan det skulle bli med alle de ungene i 2-3 års alderen fykende rundt med mat i hånda .. alt det der som hadde frista Zenta .. Hadde blitt mye kjefting og ikke noe gøy i det hele tatt for en hundesjel. Så ho skal på helgebesøk til min sønns kjæreste. For aller første gang. 

Nå kaller jobben her. Ha en fin dag alle sammen! :o)