Sommeren. Ferien. Avslappende dager. Lange, late dager på terrassen, speidende etter en båt eller to. Dager på pinneavvenning. Uansett hvor flotte pinner og kongler jeg kom med så ville ikke matmor eller -far leke med meg. Jeg var pinnegal fikk jeg beskjed om. Jeg måtte på avvenning. De gadd ikke ha dette maset mitt hele tiden.

Jeg kommer til å savne denne varme årstiden. Sommeren som de kaller det. Selv om det regner mesteparten av tiden. Dagene da alle er hjemme sammen med meg. Vi sover lenge og er ute hele dagen. Jeg kan gå laus, slipper bånd og går rundt akkurat som jeg vil. Innen visse grenser da. Som matmor har satt. Og det er igrunnen helt greit. Selv om ikke jeg går noen plasser, så kommer jo nabohundene til meg og leker innimellom. Jeg kommer til å savne lille Elvis, den innpåslitne overkåte lille tassen fra nabohytta. Joda, det er jo gøy å være så omsvermet, men jeg blir jo litt lei av det også. Alle andre skjønner jo det, bortsett fra Elvis da. Ikke engang når jeg parkerer rompa mi inn i en busk forstår han noe som helst ..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå er det over. Nå er hverdagen tilbake igjen, sier de. Det betyr vel at vi ikke skal ut til drømmeplassen, og friheten der, på en stund. Nå er det tid for å gå i bånd igjen. Uff. Jeg liker ikke det der noe særlig. Jeg håper jo enda at de skal skjønne at det er derfor jeg drar hele tiden. For jeg vil ikke ha det der båndet på meg. Jeg vil gå løs, og da går jeg jo så fint som bare det. Men neida, båndet må på, iallefall til vi kommer langt inn i skogen.

I morra skal alle på jobb. Mannen i huset går først. Han står opp så tidlig at jeg ikke engang gidder å åpne øyene når han kommer trampende ut i kjellerstua. Ikke har jeg spesielt lyst til å ut og tisse når matmor kommer tuslende et par timer seinere heller. Skjønner de ikke at jeg overhodet ikke er en morrafugl da? At selv hunder kan være litt morragretne. Men nei da. Ut skal jeg, enten jeg vil eller ei. Zenta må ut og tisse sier de. Men hvorfor det da? Jeg er jo enda forholdsvis ung og har selskapsblære. Jeg trenger overhodet ikke ut og tisse før klokka er passert 12. Minst!!

Likevel blir jeg skudd ut av døra. Med omsorg og kjærlighet vel og merke. Men ut. Jeg tulser rundt i hagen, mens de står der og ler litt av meg. De tror jeg må finne en spesiell plass å gjøre fra meg på. Men jeg skal jo ikke på do. Jeg tusler rundt og rundt og forsøker å få til den der tissinga som er så livsviktig så tidlig på morrakvisten. Så når jeg har vimsa nok setter jeg meg ned og gjør i det minste som om jeg går på do. Noen ganger kommer det en dråpe eller to, andre ganger ikke. Men de der menneskene som jeg bor hos de ser jo ikke det. De tror jeg gjør som de har sagt jeg skal, og skryter at jeg er flink når jeg kommer inn igjen. Så jeg lar dem jo bare leve i den troen jeg.

Men nå er det altså over. Det gode livet på øya. Der jeg har fått lov å gå fritt i to måneder og vel så det. Nå kommer hverdagene, de lange ensomme dagene mens folkene mine er på det de kaller jobb. Ikke skjønner jeg hvorfor de gidder  fly så til den der jobben, det ser jo ikke ut som om de har hatt det så gøy akkurat når de kommer hjem igjen. De er trøtte, litt sure, tenker bare på hva de skal ha til middag, må slappe av litt .. og så omsider er det min tur til å få oppmerksomheten deres.

Egentlig gleder jeg meg bare til neste sommerferie jeg ..

Voff, voff .. Zenta