Grå dager – lysere til sinns

Det regner og er grått og trist her. Øresusen er skrudd på toppnivå og varmen, inni meg vel og merke, likeså. Altså burde det vært en elendig start på dagen. Men det er det ikke! Rart, men det går faktisk mye bedre. Siden lørdag har jeg hatt en skikkelig opptur humørmessig, selv om ingenting egentlig er blitt bedre. Så jeg krysser alt jeg har for at dette kommer til å vare.

Men det er like frustrerende enda! For det er jo absolutt ikke noe jeg kan gjøre med dette her. Forskjellen ligger kanskje der at jeg ikke bare irriterer meg, jeg er rett og slett blitt litt småforbanna. Forbanna for at dette skulle skje meg akkurat nå. Forbanna for at jeg ikke kunne fått litt flere fine år med drømmemannen før det satte igang. Og det å bli forbanna, det hjelper mye mer enn å være irritert og lei seg.

For grusomt irriterende er det nemlig også! Sitte her og lage svettemerker på tastaturet fordi jeg er så klam! Om dette maskineriet slutter å funke så kommer de vel bare til å skylde på en vannskade på verkstedet .. Resten av kroppen kjennes ut som om jeg sitter midt i sola på en eller annen sydhavsøy og egentlig burde ha henta en parasoll. Eller i det minste tatt en dukkert. Men her er det ikke varmt og heller ikke noen sjø i nærmeste omkrets!

Terrassedøra står åpen hver dag jeg er aleine hjemme. Jeg slår av varmepumpa selv om den normalt bare står på 19 grader. Tenk så praktisk det hadde vært om hele familien hadde hatt heteturer på en gang. Da slapp vi i det minste å bekymre oss for dritdyre strømregninger hele vinteren gjennom.

I forgårs begynte jeg nok en gang på noen nye tabletter. Tang Kuei Plus. Anbefalt av en kollega av søstera mi. Ho hadde fått et helt nytt liv, kroppsverken var vekk, humøret var på topp, heteturene borte, nattesøvnen tilbake .. ho hadde fått et nytt liv! Dette var ei dame som til og med hadde brukt hormontabletter og de var ho også slutta med. Hurra for Tang Kuei Plus fra Herbalife! Ja foreløpig har jeg ikke merka en dritt, bortsett fra at jeg hadde veldig vondt i magen i går, men om det var disse eller noe annet det vet jeg jo ikke.

Men som sagt, her skal ikke noe være uprøvd!
:o)

Temmelig fjern og giddalaus

Sitter her skuer ut over den irriterende karrigule stua mi. Fire tålig store potteplanter er døde. Iallefall klare for å kastes i søpla, og det aller verste er at jeg overvåket hele dødsmarsjen fra først til sist. Joda, de har trengt vann .. lenge! Likevel har jeg bare sett på. Ikke gidda å hente den der livsviktige hjelpen i krana på kjøkkenet. Rett inn første dør. Vel har vi stor stue, men så stor er den ikke at det hadde vært umulig å redde disse vekstene mine. Men jeg gadd ikke.

Livsgnist hadde de nok av stakkars. De store, fine, grønne plantene som var sånn bortimot 120 cm høye. Når de sto der i flott giv akt, i sin glanstid, vel og merke. Nå henger de, grønne er de ikke heller. Mer sånn gulbrune. Går litt i ett med tapeten egentlig. Så derfor kan de bare stå der, selv om jeg skal ha syforeningi kveld. De kan stå der og hyle ut om min tafatthet og mangel på overskudd. Bevitne at jeg er sinnsykt sløv og giddalaus.

Trøtt er jeg også. Selv om jeg har sovet mer i det siste. Men de siste dagene har vært litt hektiske egentlig. I går var jeg og besøkte ei tidligere nabo, kjempekoselig var det og jeg var ikke hjemme før 23.30. Så der glimta den gode, gamle, velkjente natterangleren til et lite øyeblikk. Ho der som ikke trengte så mye søvn, som la seg godt over midnatt og likevel sto opp i 6 tia uten at det gjorde noe. Men det var før i tia, livet før overgangen. Da problemene igrunnen var ganske små og overkommelige. Iallefall befant de seg ikke inni kroppen min .. og det var en stor fordel.

Om en times tid kommer damene i syforeninga uten en tråd. Det skal vel bli litt kjeft å få, fordi jeg trakk meg fra den Ålborg-turen, tenker jeg. Men det får så være. Om jeg hadde hatt kontoen stinn av penger så hadde nok ikke den turen vært noe for meg på daværende tidspunkt. Jeg har felt så mange tårer de siste ukene at det er rart jeg ikke har slanka meg noe veldig. Mener jo å ha hørt at mesteparten av det en går ned til å begynne med nettopp er vann ..

Men nå må jeg inn på kjøkkenet og dandere det jeg skal servere. Ja, jeg gadd jo ikke engang lage noe mat til kvelden. Så ille er det. Selv om ost og kjeks er sykt godt, så er det jo ikke helt opp mot det de andre setter frem innimellom. Middag og dessert eller kake. Iallefall noen kilo smågodt sånn til kaffien. Her er det ost og kjeks og that’s it. Om noen absolutt må ha kaffi så kan de jo gå inn på kjøkkenet og trøkke på den kaffimaskinen selv.

Jeg vil helst ikke ha en reprise på disse ukene som har vært. Men nå tror jeg det har snudd seg litt. Heldigvis. Jeg sipper og griner iallefall ikke lengre. Dessuten har jeg vært blid og hyggelig hjemme også i et par dager, og det var nok på tide. Når dette her endelig er over, så tror jeg den drømmemannen min må få en medalje eller noe. Om han fortsatt befinner seg her i dette huset og det er jo slett ikke en selvfølge. Jeg hadde sikkert ikke holdt ut dette her! Om det hadde hjulpet så hadde jeg sannsynligvis stukket av for lenge siden ..

Mulig jeg må en tur til Plantasjen i morra? For når sant skal sies så ser det litt stusselig ut her ..

Ikke noe skal være uprøvd

Tro for all del ikke at jeg bare sitter her og GODTAR all elendigheta med denne overgangen. For det gjør jeg ikke. Jeg har forsøkt, snart alt som fins, av ting som muligens kan hjelpe. Ikke alle merker, men akkurat hvilken produsent som har fått pillene/produktene ut på markedet kan vel ikke ha så mye å si.

Det siste jeg har forsøkt over noen uker nå er Nyco. Jepp, du hørte riktig. NYCO, som pappa alltid hadde i kjøkkenskapet for magetrøbbel. Eller noe. Ikke vet jeg. Husker bare at det var noe
som alltid var i huset, så en eller annen funksjon må det jo ha hatt. Regner jeg med.

Nå har altså Nycoen inntatt mitt hus også. Både på kjøkkenet og badet. Bare sånn at jeg skal være helt sikker på å få det i meg og ikke glemme det. Jeg er flink sånn nemlig. Piller er ikke helt mi greie, heller ikke kosttilskudd og andre finurligheter som skal hjelpe for det meste. I følge reklamen. Men det siste året har jeg faktisk vært flink der også. Ved hjelp av nøye planlegging og piller og sånn på badet, kjøkkenet og i veska. Sånn at det liksom ikke skal være en eneste grunn for at jeg ikke får i meg dagsdosen.

Nyco ja, ei venninne mente det hadde hjulpet så på hetetoktene. Det var noe ho helt tilfeldig var kommet på i forbindelse med en skikkelig dagen derpå feelings. Så dermed kunne jeg jo ikke la det heller være uprøvd. Nycoen altså, ikke dagen derpå, for den sistnevnten der vet jeg er uten noen funksjon. Bortsett fra at en lover seg selv å aldri, noensinne, drikke mer resten av livet .. og det holder helt til neste fest!

En full kork Nyco i et glass vann, tre ganger daglig skulle gjøre underverker. Jeg som ikke engang liker farris, og annet vann med kullsyre, har svelga og svelga denne Nycoblandinga så det omtrent bruser ut av ørene!

Men er noe blitt bedre av den grunn? Nope .. alt er som det har vært .. det bare skvalper litt mer når jeg beveger meg ..

Nå venter jeg på nye piller i posten. Noen som etter sigende hadde gitt en arbeidskollega av min søster et helt nytt liv! ALT var blitt bedre, såpass at ho likegodt hadde slutta med hormonene ho hadde gått på en god stund. Så kanskje det er håp for meg også?

Men først er det mandag. Slett ikke en dårlig start på uka for meg. Helga har vært god, søvn har jeg fått sånn nesten nok av iallefall, kjærligheten blomstrer.

Jeg har vært forferdelig svett, klam og varm hele helga. Mulig det ikke var så lurt med den festen, sånn sett i forhold til termostaten. For andre ting derimot var den nok veldig perfekt. Jeg har det bra og håper dere har det samme.

:o)

Vellykka kveld på by’n

Heisann og god søndags formiddag. :o)

Hadde en utrolig koselig og gøy kveld i går. Beste byturen på leeeenge, takket være fantastiske kollegaer. Ikke det at jeg flyr beina av meg til byen, verken for å feste eller shoppe lengre, men når jeg er ute synes jeg alltid det er så kjipt. Utrolig kjedelig rett og slett. Og så vil jeg helst hjem fortest mulig. Ja, innerst inne vil jeg jo helst ikke ut engang .. men i natt var jeg ikke hjemme før kl. 2.

Alt ble bare helt vellykka. Selv om verken humøret eller selvfølelsen var så toppers før avgang. Når en blir møtt av kommentarer som: – Håret ditt er flott. – Det ser ut som du har slanka deg  .. ja så gjør jo det litt med både det ene og det andre.

Merkelig nok er ikke dagen-derpå-følelsen så fremtredende heller. Jeg merker jo at jeg har vært ute på galeien, for å si det sånn, ikke minst på øresusen. Den har jo bare skrudd seg opp på max volum og kommer vel til å bli stående sånn i et par dager, minst. Men det var verdt det!

Timene med faglig input og gjennomgang av det nye produksjonssystemet var også helt ok. Ble faktisk litt beroliget der og da. Jeg som har sett ganske mørkt på dette. For når jeg prøver å lese i boka jeg har gått til anskaffelse av, så virker det som det blir satt på en sperre inni hodet mitt, det trenger liksom ikke noe inn der. Og den opplæringa vi kan klikke oss inn via internett for selvstudering, i ledige stunder på jobb, den har jeg gitt opp. Men det så altså ikke så galt ut. Vi skal jo tross alt ha fire hele dager med kursing før vi skal produsere i dette her, så noe bør jo feste seg, før en blir kasta ut i det. Og det er bare et par uker til ..

Vi spiste på Makrellen på Fiskebrygga. Har vært der to ganger tidligere og har to særdeles negative opplevelser derfra. Dårlig service og elendig mat. Men til og med de imponerte stort. De har riktignok fått ny kjøkkensjef siden sist, men at det skulle bety så mye var jo bare helt utrolig. Jeg spiste pannestekt hjorteplomme, noen hadde lammeskank og andre urtebakt steinbitfilet – alt så like godt ut. Så etter denne kvelden kan Makrellen anbefales!

Siste øla ble inntatt på Victoria. En plass det er greit å gå bare for å se på folkene igrunnen. For her er det litt av hvert. Selv om det har bedra seg betraktelig de siste årene. Tidligere var dette plassen om du trengte å plusse på selvtillitten litt. For her var det mye elendighet for å si det rett ut. En følte seg som et friskt pust i mengden av grå, fordrukne mennesker, så det mangla ikke på oppmerksomhet om du stakk hodet inn døra her i løpet av byturen. En litt tragisk plass hvor mange sorger og knuste drømmer ble drukna i løpet av døgnet. Men hva kan en forvente på en pub som åpner kl. 9 om morra’n?

Jeg er utrolig glad for at jeg hadde en mann å komme hjem til iallefall. For å sitte å se på de som ikke har noen hjemme, sånn henimot stengetid, når de vet at siste sjanse snart er over for kvelden .. uff. Det er tragisk det!

Akkurat nå er jeg faktisk veldig fornøyd både med det ene og det andre. Har funnet min drømmemann, har verdens skjønneste kollegaer og en arbeidsplass jeg gleder meg til å gå til hver dag. Åsså selvfølgelig kan jeg remse opp barn og barnebarn, familien ellers og det meste av det som er med på å gjøre livet godt. Så om nå bare denne overgangsalderen kan gi seg snart så tror jeg nesten jeg må forandre navnet på bloggen også.

;o))

Ny dag – halvfullt program

Lørdag .. og faktisk så har jeg sove mer denne natta enn hele resten av uka til sammen. Så dagen starter bra. I dag skal jeg på seminar på jobb. Noen timer faglig input, som sikkert kommer til å forsvinne ut like fort som det kom inn .. om det i det hele tatt klarer å trenge seg inn her hos meg. Jaja, jeg deltar jaffal. Og selv om jeg skulle ønske jeg fikk med meg litt av det jeg burde så er det muligens ikke det viktigste. Eller var det hele vitsen med denne dagen tro .. eeeh .. husker ikke ..

Etterpå skal vi iallefall på byen. Tjohei, som jeg gruer meg! Men det er jo litt typisk for meg nå, jeg har igrunnen aldri lyst til noe som helst. Vil aller helst bare gjemme meg innenfor husets fire vegger. Bli her til alt er bra igjen. Sånn i overmorra helst.

Det blir sikkert greit. Når jeg bare er kommet ut av døra ..

Men nå er jo dette noen timer til enda da. I mellomtia kan jeg jo prøve det ene plagget etter det andre, bare for å finne ut at det meste jeg har er krympa noe forferdelig i skapet. Ja rett og slett i skapet! Kan ikke skylde på feil vasking engang!

Her er det ikke snakk om å kle seg flott og sexy og sånn. Neida, her er det kun snakk om å itre seg et eller annet som ikke ser så alt for jævelig ut på det som skal stappes inni. Kroppen altså. Lurer igrunnen på hvor all denne kroppen kom fra ..

Hvis du føler du savner litt av din kropp er det bare å si ifra. Legg igjen navn og adresse i innboksen min så skal jeg straks sende opp litt av min overflod. Ikke noe problem i det hele tatt, jeg er snill sånn. Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg .. Eeeeh, ja altså, jeg tar ikke imot noe, bare så det er helt klart!

Ha en fin lørdag der ute. :o)

Kardemomme – godt for sexlysten, humøret, psyken ..

I 3000 år har kardemomme blitt brukt i kinesisk og indisk medisin. Etterhvert begynte også greske leger å bruke det, blant annet mot smerter. Den franske urtelegen William Cole beskrev på 1700-tallet kardemomme som “Frøet over alle frø” og hevdet av “kardemomme fjerner treghet både fra hode og mage”.

I asiatisk kaffe blir det ofte tilsatt kardemomme. Dette fordi man tror at kaffi virker dempende på sexlyst og -evne. Siden kardemommen er regnet for å ha motsatt effekt, fjernet man denne, noe uheldige, virkningen fra kaffe ved å tilsette kardemommen. Det er derfor arabisk kaffi smaker litt uvant har jeg lest meg til .. noe jeg overhodet ikke kan bekrefte siden jeg ikke drikker kaffi.

Men te, det kan jeg ha. Sist helg var vi innom en asia-butikk og shoppa litt krydder og andre spennende ting. Også et par forskjellige te-sorter. Tenkte ikke så mye over hva slags te det var, men altså, den største eska inneholdt rett og slett kardemommete! Så nå skal det nok bli sus i serken etterhvert .. ;o)

Kardemomme inneholder mange interessante bioaktive stoffer. Den er rik på antioksidanter og hindrer vekst av sopp og bakterier. Forsøk på rotter har vist at kardemomme kan ha en gunstig effekt på blodfett og immunforsvar. Dette her blir igrunnen bare bedre og bedre!
Inntak av kardemomme kan gi en rekke positive fysiske og psykiske effekter, blant annet lindrer det magebesvær, øker forbrenningen og  virker avbalanserende på hormonsystemet.

Kardemomme får også fart på livsgleden! Når man føler alt stopper opp, sliter med frykt for å ikke strekke til og ikke klarer å få fullført påbegynte prosjekter .. sånn som det strikketøyet som må rekkes opp litt før det kan bli ferdig, selvstudiet i det nye systemet på jobb, hageflekken på utsiden av huset .. da minner kardemommen oss på livets sanne overflod. Den gjenoppbygger ønsket om tilfredsstillelse og gir energi og virilitet, kan brukes mot tretthet, forvirringstilstander og dårlige nerver. Høres absolutt ut som en vidundermedisin spør du meg!

Så da lurer jeg bare på en ting .. hvor mye må en ha? Går det an å få en overdose? En liter te i døgnet? Tre? Eller er det ikke noe hjelp i te i det hele tatt .. er det kanskje planten, eller hva nå denne tingen er når den kommer direkte fra sitt naturlige element, en må spise?

Akkurat det der finner jeg ikke noe svar på. Så hele greia er litt svevende på en måte, men jøss så mange gode egenskaper kardemommen har. Om en bare finner ut hvordan en skal få gleden av dem .. mens jeg grubler over dette skal jeg iallefall drikke litt te, så kanskje dukker svaret opp helt av seg selv om noen uker. Når jeg er blitt sylslank, har fått tilbake livsgnisten og andre fordums gnister, sover normalt og rett og slett er kommet dit at jeg kan si jeg er midt i livet og elsker det. Men akkurat i dag kjennes det ut som om veien dit er ufattelig lang ..

Og mens jeg venter på åpenbaringen er det kanskje lurt å skjenke drømmemannen full av kaffi?

;o)

Så var det den søvnen da ..

En kopp te gjør sikkert susen skal du se. For nå har jeg gitt opp den søvnen for i natt. Får da være måte på hvor lenge en skal ligge der nede og vri seg før det blir nok .. og nå kom jeg til det punktet.

Dette her er dritkjipt egentlig. Et par dager her, eller netter heter det visst, har vært ganske bra. Egentlig. Kommer jo litt an på hva en sammenlikner med, men altså, jeg synes det gikk bra i det minste. Og så tok det brått slutt! Igjen. Fanken, jeg blir så forbanna! Men det hjelper jo ikke for en dritt det heller.

Er det mulig å føle seg ensom under en dobbeltdyne? Ja, absolutt! Jeg kan jo ikke ligge der og knege meg innpå drømmemannen, for det hjelper jo ikke for noen om ingen av oss sover. Så dermed forsøker jeg å ligge så langt vekk som mulig og likevel ha litt dyne selv også, i det minste litt på den ene siden ..

Men nå har jo ikke mangel på dyne den helt store konsekvensen for denne varme, svettte, ekle kjærringa. Så det er ikke der problemet ligger. Og dyner har jeg nok av om jeg har tenkt å gå til det skrittet og skille oss helt om nettene .. men da kan jeg jo nesten likegodt sitte her oppe i sofaen og tenke på hvor godt alt var før denne overgangen slo til for fullt.

De siste nettene har jeg faktisk kjent litt på det der med at det blir kaldt “i midten”. Den midten som jeg skrøyt sånn av at ikke fantes i vår seng. For der lå vi jo, krølla sammen, om hverandre, inntil hverandre hele natta gjennom. Men det var da .. nå er alt bare trist som faen .. det er vel helst det som er problemet, ikke kulda.

Så blir jeg jo litt deppa for det også. For jeg vil jo ikke ha det som dette. Jeg vi ha det som før! Nå er det bare deprimerende hele greia, og spesielt nettene. Og egentlig har jeg ikke engang lyst til å legge meg når natta begynner for normale folk.

Jeg begynner å få lakenskrekk – igjen. Og søvn er faktisk ikke oppskrytt. Det er dessverre utrolig viktig for at en skal fungere i hverdagen. Har jeg funnet ut. Gang på gang det siste året.

Likevel sitter jeg her ..

Fin dag og koselig besøk

Har hatt en flott dag. Både på jobb og etterpå. Henta snuppa da jeg var ferdig på jobb og leverte ho hjemme litt før kl. 20. Det var bare en utrolig følelse å bli “overfalt” av en overlykkelig unge i barnehagen. Ho kasta seg rundt halsen min og var så glad for at mormor kom og henta ..

Om du lurer på hva vi holder på med her på puffen, så er vi altså på båttur .. Det er ikke noe i veien med fantasien her i gården. Og bagasje hadde vi også. Ei plastkasse full av ting og tang, som mormor måtte holde godt på, sånn at det ikke ramla i vannet.

De fantastiske hvite knestrømpene jeg har på er støttestrømper. Bestilte de fra et firma i Sverige for noen dager siden og de kom i posten i går. Men tror igrunnen ikke akkurat dette paret hjelper for noe som helst. Kjennes ikke ut som om det er noen støtte i de, selv om de var vanskelige nok å få på! Satser på at stayups’en som kom i samme pakke er mer brukbare .. de ser iallefall adskillig bedre ut, tilnærma sexy vil jeg påstå. Mens denne her elendigheta mest av alt minner om en formsydd støttebandasje. Hjelper på selvfølelsen dette her gitt! Og enda bedre blir det jo om de rett og slett ikke har noen funksjon i det hele tatt.

Håper dere har hatt en fin dag der ute. Nå er det tid for å forflytte seg ned i kjellerstua, se om det er noe brukbart på tv og se hvor lenge drømmemannen klarer å holde seg våken i dag. Jeg skal iallefall klare å lure meg inn i armkroken for en liten stund, før han sovner.

:o)

Fire timers god søvn

God morgen der ute! I dag er jeg faktisk litt mer våken enn på mange dager. Og jeg sto opp tre kvarter før klokka ringte til og med. For det er jo igrunnen da jeg føler at jeg kan klare å komme ut av den senga uten at det kjennes som tortur. Men normalt så har jeg jo sovet så lite i løpet av natta at jeg har tvunget meg til å ligge der til den grusomme alarmen setter igang. Og da, om jeg har sovna igjen i mellomtia, da er begynnelsen på dagen et sant lite mareritt.

Vi er litt ustemte for tia, drømmemannen og jeg. Han er jo drittrøtt nesten hver eneste kveld. Sitter der og dingler med hodet, dunker i veggen og etter en stund så sover han som en stein. Veldig kjipt igrunnen, å sitte der aleine og glo på tv. Jeg liker meg jo mye heller med pc’n. Så da han la seg i går 22.30 så gikk jeg opp i stua og ble sittende å kikke på, og leke meg, med bilder til klokka var to!

Jeg slapp dermed å ligge ved siden av snorkehaugen flere timer før jeg sovna. Så jeg har altså sovet godt i natt. Iallefall i fire timer og jeg tror de timene foregikk i ett strekk også, uten at jeg var våken. Men det er selvsagt med piller da, og det liker jeg jo særdeles dårlig ..

Men nå får jeg komme meg ut av døra og avgårde til jobb. Ute er det mørkt som en sekk, blåser skrekkelig og så regner det igjen. Skikkelig høst altså!

:o)

Bloggutfordring – 7 ting du ikke visste om meg

Hmmm .. Bedre seint enn aldri og jaggu var det ikke lett dette her. Men får bare begynne en plass og se hvor det ender .. Ja, igrunnen er det mange dager siden jeg begynte på dette, men dagene da bloggen opptok halve livet mitt er visst over. Kombinert med full jobb strekker ikke tiden til.

Jeg fikk denne utfordringen fra et par stykker, minst. Den
en var iallefall Grete, den andre husker jeg ikke lengre. Sorry ..

 

ER DU KLAR?

1. Jeg vokste opp med min farmor i huset. Hun hadde stomi, utlagt tarm, og renset dette her med jodbensin, hva nå det egentlig er. Det var iallefall rosarødt i fargen og kom på ei brun medisinflaske. Jeg bare elska den lukta!! Lurte meg inn på rommet hennes, fant flaska og bomull og satte der og sniffa!!! Kunne nok blitt en fabelaktig god sniffer, men jeg ble selvsagt tatt, gang på gang, og slutta før jeg var 8! Men kan enda huske hvor utrolig godt det lukta ..

2. Jeg fikk mitt føste kamera da jeg var 10. En liten firkanta sak pappa hadde hatt tidligere. Siden har jeg fotografert, sannsynligvis mer enn de fleste.

3. Jeg har alltid vært sykt misunnelig på min yngre søster. Ho er liten, nett, har mørkt, blankt, stritt, langt hår og digre blå øyne. Jeg er den store med høysåta og alt for små øyne ..

4. Jeg har gått på husmorskole!! Jada, men det var jo tross alt i forrige århundre.

5. Da jeg var 15 var jeg på tur med min daværende kjærest og en vennegjeng til Danmark. Han ble akterutseilt (fylla har skylda). Jeg turde ikke si til mine foreldre hva som hadde skjedd, så jeg sa bare det hadde vært en fin tur. Mens jeg var på skolen dagen etter ringte kjæresten hjem til pappa og beklaget! Han var jo tross alt 20 år og hadde lovet å passe godt på meg. Det var jeg som fikk kjeften siden jeg ikke hadde fortalt noe. Konklusjon: Det lønner seg aldri å lyve.

6.  Jeg drømte egentlig om å bli telegrafist da jeg var liten. Ville til sjøs og se verden ..

7. Jeg ble typograf fordi jeg ikke fikk noen annen jobb der og da. Etter å ha slutta på Handelsskolens andre år etter bare fire dager. Rakk akkurat å få utdelt alle bøkene og måtte bare innrømme for meg selv at dette ville jeg bare ikke. Dermed ble jeg en skam for familien. En gjorde jo bare ikke sånn! Begynte å jobbe i mine foreldres trykkeri midlertidig og ble igrunnen bare der .. Men måtte tigge om å få lærekontrakt og hadde en superstreng læremester (far) som aldri var fornøyd med noe som helst. Dessuten fikk jeg sparken en gang, skriftlig og greier og det mens jeg gikk i lære. Vi var vel minst like hissige både pappa og jeg, så det kræsja liksom litt innimellom .. fordi pappa ikke helt klarte å skille mellom jobb og privaten. Tror jeg. Har enda oppsigelsen og i dag er det jo faktisk litt morsomt å tenke tilbake på.