Ja, det er altså min nye hverdag på jobben jeg snakker om nå. De første dagene gir ikke mersmak for å si det sånn. Ikke i det hele tatt. I dag morges grudde jeg meg til å med til å gå på jobb. Tror aldri det har skjedd i historien før, bortsett fra da jeg hadde vært sykmeldt så lenge og skulle tilbake til normalen ..

Det ble som vi fleipa litt med i slutten av forrige uke. Dataavdelingen hadde ikke klargjort maskinene, de nye skjermene var ikke på plass .. det meste gikk galt helt fra børjan. Juhu .. for en artig jobb jeg har! Sånn normalt vel og merke. Og normalen, det var ikke i går og ikke i dag. Det blir sannsynligvis ikke i morra heller. Men muligens en gang, om noen uker eller måneder .. krysser iallefall alt jeg har for at det blir bedre enn dette. Etterhvert. Det må det jo bare!

Hurtigkommandoene vi lærte oss på kurset funka ikke. Det gjorde de selvsagt på maskinene der oppe i kursrommet, men altså ikke nede på desken. Vi mangler fonter og får stadig opp nye feilmeldinger. Rettelser og korrekturer står for meg som et sant lite mareritt. Eller rettere sagt et gedigent problem, nesten uoverkommelig.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Det er greit at mye skal gjøres i leddet før oss. Men når det ikke blir gjort der så det blir bare trøbbel. Layouten vi har mekka og fiksa og flikka på forsvinner liksom bare. I løpet av et tastetrykk har du den nye versjonen tilbake på siden, men du har altså mista det du har jobba med frem til da. Var det noen som nevnte dobbeltarbeid? Vel, så er det på’an igjen gitt. Ikke kan vi ta en kjapp rettelse i ombrekkingsporgrammet heller. For der skal ikke sånt foregå. Neida, i pakka folkens, i pakka, det er der alt skjer fra nå av. Sånn at arkivet får den rette versjonen. Eller var det nettavisen? Ja et eller annet var det iallefall ..

Jeg har ikke produsert så lite på jobb noen gang tror jeg. Ikke som jeg kan huske iallefall. Men det er mulig jeg bare har fortrengt elendigheten. Ikke vil være bekjent av sånne bortkasta dager som går så til de grader ut over blodtrykket, selvfølelsen og hele min eksistens som dette her. En kommer hjem etter endt dag med skuldrene hengende fast i øredobbene, stiv nakke og vondt i hodet .. ikke fordi en har jobba som en helt, men fordi det er så stress når ikke noe funker som jeg tror det skal. Let og finn-opplegget er ikke helt noe for meg. Jeg er for utålmodig til det!

Heldigvis er det sånn for de fleste som er kurset ferdig nå. Det er jo en trøst, om enn litt i magreste laget. Men det hjelper litt, sånn at en slipper å sitte der som en looser heilt aleine.

Men tenk om jeg ikke får dette her inn i systemet da. At jeg aldri lærer det like godt som det forrige. At hjernen min er såpass i overgangsalderen at den liksom ikke gidder ta til seg så mye ny informasjon lengre. Da blir jeg den eneste dusten som ikke klarte å henge med!! Vet det er en teit tanke, men den er der innimellom, og vokser seg stadig større for hver dag som går.

Jeg ønsker meg en “lære-kjapt-maskin” til jul. Vet igrunnen ikke helt hva det er, men kan se den klart og tydelig for meg. Den er kopla til en del sugekopper som skal festes til hodet (og neida, en trenger ikke engang barbere vekk håret). Så skal en bare ligge her på sofaen kopla til denne dingsen ti minutter hver dag .. og vips så sitter all lærdommen fra kurset, læreboka jeg kjøpte, alle nye versjoner som kommer etterhvert, og alt som er verdt å vite om det ene programmet etter det andre som spikra direkte i hjernebarken. Med hurtigkommandoer og alt.

Nå har jeg ikke lyst til å bli en sånn gammel sytepave som mener alt var bedre før. Som bare lever i fortia og skryter tidligere produksjossystemer opp i skyene. Ja så langt tilbake som til blysatsen var alt mye bedre enn dagen i dag .. mente noen da jeg begynte her for 15 år siden. I går var jeg innom den tanken både en og to .. ja sikkert opptil 100 ganger jeg også! Selv om jeg vet at det er tull.

Selvfølgelig er det ikke det som er problemet. Alt er faktisk mye bedre når du kan det. Når alt funker og virker som det skal. Enten vi snakker om vårt tiår eller noe som skjedde i forrige århundre.

I går var det it og maskineriet sin feil. Iallefall ikke vår .. i dag derimot kan vi vel ta litt skylddeling heile gjengen. Men i morra .. da er sikkert alle barnesykdommene og småtingene de hadde glemt å tenke på nesten i orden og menneskets utilstrekkelighet er det eneste en kan legge skylda på.

Lurer på om det kommer ut noe magasin til lørdag jeg. Og hvordan kommer det eventuelt til å se ut? For ikke å snakke om avisen om to uker til. Da må det jo gå på skinner fra første minutt av søndagsvakta. For da er det deadline og ikke tid til noe tull. Puuuuh .. orker ikke tenke så langt frem i tid akkurat nå!

Etterhvert blir det nok bedre. Jada, jeg tror på det. Når en bare tar tiden til hjelp og er litt tålmodige så sklir nok alle de nye hurtigkommandoene og den nye lærdommen inn slik at det går litt mer på skinner. Når alt fungerer som det skal og alle gjør alt riktig i sitt ledd, første gang, slik at en slipper rettelser og annet tull som kødder det til for nestemann. Om 5-6 år kanskje .. Men da finner vel ledelsen i konsernet vårt ut at dette systemet er avlegs nok en gang, kanskje de kan spare inn et årsverk eller to om de går for noe annet .. og så er det på an igjen! 

Kjære Gud, jeg håper at “neste gang” drøyer til jeg er gått av med pensjon. Så kan de som vil prøve å følge med i utviklinga. Mens jeg og drømmemannen sitter og nipper til en hula-hula-drink direkte fra ei kokosnøtt, på ei ekstremt forlokkende sydhavsøy, omgitt av blå himmel og krystallklart vann ..

;o)

.. og i dag er det kuldegrader.
Så jeg får trøste meg med at bilen jaffal er riktig skodd for årstiden.

Med pigger til og med.
For etter to vintersesonger uten, for en god stund siden,
skal jeg aldri, aldri itre min bil piggfrie vinterdekk.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Ha en fin tirsdag!
:o)

Vil du se THE REAL QUEEN, så skal du seKILLER QUEEN
med Patrick Myers fra London, det nærmeste du kommer en QUEEN-LIVE forestilling.
THATS MAGIC!

Yepp, det er hva de lover på hjemmesiden til Kilden.
Kristiansands etterlengtede og nyåpnede teater og konserthus.
Jeg håper det kommer flere konserter i min stil, ikke bare filharmonisk gnikkemusikk
og sånne veldige høykulturelle begivenheter her.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kilden – litt uferdig her, for bildet tok jeg i oktober i fjor. Beliggenheten er det ikke noe å si på!

Mye er skrevet og sagt om dette byggverket.
Men en by uten et ordentlig teater, hva er det?
Selvsagt koster det penger, og noen av pengene kunne sikkert
vært brukt på andre, mer fornuftige ting, selv om jeg på sikt tror at dette
kommer til å trekke folk til byen.
På lik linje som Quart-festivalen en gang gjorde.
Om enn for et litt annet publikum.

Bildet er lånt fra google.no

Jeg simpelthen elsker musikken til Queen!
Har vært fire ganger på We will rock you i London,
og kommer aldri til å reise dit uten å se den igjen, igjen og igjen ..
Til og med rockefoten min livna litt til og det er jaggu ikke ofte.

Denne forestillingen vi skal på nå er ikke før 23. mars,
likevel er det nesten utsolgt allerede.
Gleder meg.
:o)

Beina på bordet, pc’n i fanget, te i koppen ..
mens alle de andre i huset fortsatt sover,
noen ganger er noe så enkelt som dette utrolig deilig!

Flere koselige morgenstemninger finner du her hos Helene:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ha en flott lørdag alle sammen!
:o)

Da var freden senket seg, kursinga over og futten gått ut av kjærringa. Puuuh. Det har igrunnen vært slitsomt med all denne nye infoen som skulle inn, men veldig morro også. Bortsett fra at jeg selvsagt har pådratt meg en aldri så liten virusinfeksjon i halsen og toppetasjen og jeg fremstår som temmelig skral i dag. Kjipt. 

Det ble en hard dag å komme gjennom dette her. Men det verste er vel at jeg aldri klarer å holde meg frisk lenge nok til å få tatt den der influensavaksinen, så dette lover igrunnne ikke så bra. Ikke kan jeg bli skikkelig syk heller nå, så jeg satser alt på at det glir over i løpet av helga og jeg er fit for fight til å produsere avisliknende sider mandag morra.

Normalt synes jeg ikke det er så gøy å lære noe nytt. For jeg er av den typen som aller helst vil kunne alt, med en gang, ellers føler jeg meg så dum .. Jeg kan ikke fordra følelsen av å ikke strekke til. Men denne ganga gikk det utrolig greit, selv om alvoret ikke starter før til mandag. Jeg håper virkelig at ikke all den nye lærdommen forsvinner ut igjen i løpet av helga! I det minste håper jeg at ikke alle sammen har glemt de samme tingene, for da kan vi jo ikke engang hjelpe hverandre når vi står fast. Og det kommer vi nok til å gjøre, opptil flere ganger, fremover.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Store planer for helga har vi ikke her i huset. Jeg har besøk fra vestlandet, ho kom i går, har vært på jobb i Arendal i dag og er enda ikke kommet tilbake.

Har booka oss inn hos min hudpleiedatter i morra for å fikse litt på vipper og bryn. Hadde igrunnen sett for meg en full makeover, men ho skulle på jobb og hadde ikke så god tid ..

Ellers blir det vel den obligatoriske byturen på formiddagen. Folk som ikke bor her til vanlig synes jo det er sååå koselig. Opp og ned Markens (gågata) en gang eller tre, kaffi på Lauras og litt shopping hører med. Selv om min venninne hater butikker og da spesielt kjedebutikker og de som ligger inne i et senter. Så sånne ufyseligheter holder vi oss langt unna denne helga ..

 God helg til dere. :o)





Bildene er fra Wergelandsparken. Tatt for halvannen uke siden.

Snart er fire dagers opplæring over. Eller iallefall kurset, og godt er det. Ikke fordi det har vært kjipt eller kjedelig, men nå er jeg temmelig lei av å sitte der og mekke fake sider. Sette inn pingviner, blomster og andre idiotiske illustrasjonsbilder i hver eneste bildeboks. Ja, det er såpass ille at jeg nesten drømmer om disse pingvinene!

Jeg vil ikke påstå at jeg er utlært. Og det blir jeg sannsynligvis aldri. Men jeg synes det er så bortkasta å sitte der og lage ting som ikke skal brukes. Jeg er mer klar for å begynne på the real stuff. Lage ting fordi det skal trykkes, fordi det skal inn i magasinet eller boligavisen. Jeg kan ikke fordra å lekejobbe, i lengda blir det drittkjedelig, og nå er jeg kommet dit. Vi skal jo kastes ut i det over helga likevel, så vi kan jo like godt starte med en gang.

Kursinga har vært gøy faktisk. Og mye lettere enn jeg så for meg. Selv uten den selvstuderinga som vi ble anbefalt. Iallefall mangla det ikke på påminnelser om lynda.com og InDesing-opplæringa der de siste ukene. Og hver gang mailene kom gikk min samvittighet og selvfølelse enda noen hakk nedover. For jeg var helt sikkert den eneste som ikke hadde fått dette til .. så viser det seg likevel at jeg ikke var aleine om det. :o)

Nå er det altså bare en kursdag igjen og den harde hverdagen starter til mandag. Det er da vi skal se om vi har fått med oss noe av dette, om lærdommen har slått rot der oppe i huet eller om den rant ut igjen sammen med en av hetetoktene. Hos meg vel og merke. Jeg tror jeg er den eneste som sitter i kursrommet med sånne temperatursvingninger og bare det er faktisk ganske slitsomt! Som om ikke det er nok så har jeg nok en gang blitt forkjøla og er litt feberhet innimellom. Så lett skal det ikke være. Takk Gud for de rosa superpillene fra Litauen!

Jeg synes det er litt skummelt med nye ting jeg. Liker ikke følelsen av å være så “grønn”, en nybegynner som ikke skjønner noen ting. Men det er helst fordi jeg til nå har kunnet jobben i søvne, hurtigkommandoene og alt har bare ligget der i underbevisstheten og venta på å sprette ut til tastaturet. Woooops, så var siden ferdig uten at hjernecellene ble overarbeidet. Men nå, nå begynner en helt annen hverdag for meg. Og de andre selvfølgelig. Nå kan vi ikke en dritt egentlig. Iallefall ikke om en tenker på hvor stort og omfattende dette her er. Er vi så uheldig at vi slenger på en hurtigkommando fra tidligere lærdom skjer det i beste fall ikke noe .. eller noe du overhodet ikke hadde tenkt skulle skje!

To skjermer hver skal vi også ha. Digre beist av noen skjermer. Det går sikkert fire av min laptopskjerm inn en av disse. Det er jo i seg selv nok til at en må ut på musejakt både titt og ofte. Og nå er det jo helt umulig å vite hvilken skjerm denne musa befinner seg på også, om en ikke har full kontroll til enhver tid, noe jeg tydeligvis ikke har.

Både i går og i dag klarte jeg å snu skjermbildet på hodet. Uten egentlig å vite hva jeg gjorde. Men jeg fikk det tilbake igjen til normalen også, etter en del knotting på det ene tasten etter den andre, i forskjellige kombinasjoner, uten å egentlig vite hva jeg gjorde da heller. Men det endte iallefall bra.

Det gjenstår å se om dette gjør hverdagen vår lettere. Det blir garantert annerledes iallefall. Noe blir sikkert også bedre, mens andre ting igjen virker mer tungvint, så det går vel opp i opp til slutt får vi håpe.

Jeg tror ikke bedriften gjør dette av sin godhet. For at dagen vår skal bli bedre liksom. Nei her er det nok snakk om rasjonalisering på sikt. Sannsynligvis er det lurt å ikke klage for mye, det viktigste av alt er vel å fortsatt ha en jobb etter at omlegginga er på plass og alt begynner å gå på skinner .. så får heller hverdagene bli litt kjedelige og ensformige og muligens litt mindre givende enn det har vært til nå.

Utviklinga kan vi uansett ikke stoppe. Men det går jo an å forsøke å henge med i svingene enda en stund til. Til litt nærmere pensjonsalderen. Eller til en blir tilbudt den sluttpakka. Selv om det der ikke frister noe særlig. Ikke enda. Allerede da jeg begynte på denne utdannelsen min spådde noen at vi kom til å bli overflødige innen få år. Det er sånn cirka 30 år siden, så selv om hverdagen min har forandra seg utrolig på disse årene så jobber jeg fortsatt i samme yrke. Om enn på en litt annen måte enn da jeg starta.

En ting er iallefall helt sikkert: Jeg valgte rett utdannelse, jeg har aldri angra et sekund og heller aldri grudd meg for å gå på jobb! Nå er jeg rett og slett for gammel til å prøve meg på noe annet. Det eneste som kunne ha frista litt måtte ha vært fotograf .. men så skal en jo helst leve av det også da. Og der hadde jeg nok slitt litt.

:o)

Det er været vi har blitt forespeilet – hele uka gjennom. Fint turvær rett og slett. Mildt for årstiden. Men sånn så det ut da jeg kom hjem litt før 16.00. Da jeg svingte inn i veien vår kunne jeg såvidt se huset som ligger midt i veikrysset. Ikke synes jeg det er spesielt mildt heller med fire grader! Det er surt og rått og guffent bare så det er sagt.

Turen med bikkja ble gjennomført innhyllet i tett tåke. Men akkurat det er jeg jo blitt vant til det siste året, selv om tåka tidligere kun har befunnet seg inni hodet mitt. Så dette her var nesten en ny opplevelse. Det vil si, vi har jo bodd litt sånn i tåkeheimen snart en uke nå. Det er litt kjedelig egentlig, men jeg merker til min forskrekkelse at jeg ikke er fullt så værsyk som jeg har vært før. En kan jo ikke gjøre noe med det uansett.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var sikkert veldig spennende for ungene som lekte borti dalen her. Men lommelykter og en eller annen lyskaster jeg fikk rett i fleisen da jeg gikk forbi. Dermed tok det minst 300 meter før jeg så noe som helst etterpå. Ikke den store krisa, for jeg er jo lommekjent borti der. Men en smule irriterende. Trodde unger lærte at en ikke skulle lyse noen midt i trynet! Det er ikke speiselt behagelig med de lyktene de fyker rundt med nå for tia.

Men ellers har jeg det bra rett og slett. Ukehandelen er unnagjort, så nå slipper vi å lure på hva vi skal ha til middag de kommende dagene. Jada, vi er blitt så flinke atte. Prøver å finne ut hvor mye vi bruker på mat og greier. Budsjett, drømmemannens drømmesyssel. Iallefall i teorien. Snart får vi vel en skikkelig grafisk oppstilling over matbudsjettet på kjøkkenveggen. Får bare håpe den passer inn i fargene til resten av det som er der inne!

;o)

Jepp, det er en perfekt beskrivelse av meg akkurat nå. Jeg tåler visst ikke sånn overganger fra kveldsjobbing, til dagjobbing. Jeg som bare elska dette her før. Ja, ikke det, jeg elsker å være på jobb på kveldstid (rent bortsett fra at jeg savner å være hjemme hos drømmemannen da).

Det er gøyere her på kveldene. Det er mye mer hektisk, siden vi jobber mot deadline og det er da en får den virkelige følelsen av at en jobber i avis. Likevel mer rolig. Når en tenker på omgivelsene. Det er ikke så mange folk som løper frem og tilbake, prater og maser. For det der er temmelig slitsomt når en har øresus. Nesten det verste som fins egentlig. Det trigger denne drittlyden i hodet, så volumet blir enda mer uutholdelig enn det normalt er.

Men altså, i dag var det den der overgangen fra kveld til jobb. Puuuh!! Tidligere sovna jeg jo med en gang jeg la hodet på armen til drømmemannen. Det var tider det, men uff så lenge siden det er. Nå er jeg lys våken og litt gira når jeg kommer hjem. Temmelig skravlesyk egentlig. Nytter ikke legge seg da, så jeg blir sittende oppe till nærmere to. Spiser litt, drikker noe te eller noe sånn, tar et par innsovingstabletter og venter til jeg kjenner jeg blir litt trøttere. Så kryper jeg til køys, krysser alt jeg har og satser på det beste. I natt gikk det ikke så galt egentlig. Men likevel er det en overdrivelse å si at jeg er opplagt.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Jeg føler meg som om jeg er tygd og spytta ut igjen. Som ei vaskefille. Noe som har sett sine beste dager .. ja, du skjønner vel tegninga? Og jeg ser vel sånn ut også. Sliten og grå.

Har bestemt meg for å ta noen solariumtimer. Har til og med et sånt solkort med noen hundrelapper på. Prøvde meg før vi skulle til Mexico her tidligere i år, men gav opp. Det er jo så varmt og innestengt og litt klaustrofobisk inni de der boksene. Selv med allverdens tropiske lyder, dusj med og uten aromadufter og vifta på full guffe. Men jeg tror det hadde hjulpet litt likevel. I det minste hadde gråfargen forsvunnet. Ja, jeg har faktisk aldri hatt et sånt grågrønt tryne i hele mitt liv!

Helga har vært fin og hektisk. Familieselskap, ut å spise med noen vennepar, lang gåtur med bikkja i går. Ikke helt vant til det der lengre, så i går gikk jeg jo nesten i søvne, selv om det faktisk hjalp å komme ut litt i tåka! 

Vi har en del planer fremover i helgene og jeg gleder meg til det. Må komme litt inn i tralten igjen, med å leve normalt. Ha noe å se frem til. Gjøre noe, utenom jobben liksom.

:o)

God søndag der ute. Her har det vært litt bloggtørke i det siste. Merkelig, for jeg har igrunnen en del jeg kunne skrevet om, men det får bare være til det løsner litt ..

Dagen i dag er grå og trist som hele uka har vært. Vi kan fortsatt se de nærmeste husene, men ikke så mye mer heller. Store planer for dagen har vi ikke. Vi må ned i båten og ta ut stolene, sånn at den er helt klar for å tas på land. Fikk melding på fredag, fra han som har den jobben. Han lurte på om de fortsatt skulle ha den i vinteropplag, eller om den bare skulle ligge der ved brygga. Vi drøyer og drøyer, men nå må vi vel bare innse at båtsesongen er over for i år.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers skal jeg på jobb kl. 17. Siste kveldsvakt i denne omgang. For jeg er satt på dagtid fra mandag, pga. kursing i nytt produksjonssystem. Håper denne trøttheten forsvinner innnen det begynner, for hvis ikke så har jeg et stort problem ..

Jeg kommer plutselig tilbake! Imens får dere nyte siste rest av denne helga.

:o)

.. det tar bare litt lengre tid enn før i livet. Og det er der jeg liksom faller av lasset. For jeg er ikke helt utstyrt med verdens mest vedvarende tålmodighet. Innimellom muligens, men aller helst vil jeg at alt skal være ferdig med en gang. Sånn et par dager etter at det er påbegynt. Når det gjelder litt større arbeider vel og merke.

Mulig det er feil å kalle en barnekjole str. 4 år et “større arbeid” .. Men for meg som strikker veldig sporadisk så ble det faktisk det. Det er gøy å strikke og en gang i tiden kunne jeg det veldig bra. Akkurat som jeg kunne skrive på de gode, gammeldagse telefonene uten touchskjerm mens jeg gikk, kjørte bil, snakka med noen eller så på tv.

Den tiden er det slutt på! En touchtelefon krever min fulle oppmerksomhet hele tiden mens det skrives en melding. Selv om jeg vet hvor bokstavene er så er det umulig å skrive noe som helst uten å følge med på elendigheta. Det liker jeg dårlig. Sånn er det med strikkinga også ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mulig det har med at jeg ser dårligere? Og akkurat det liker jeg heller ikke å bli minna på. Jeg kan ikke fordra å måtte bruke briller. Såpass fælt synes jeg det er at jeg heller dropper masse ting jeg kunne fortsatt å gjøre, om jeg hadde ramma inn øynene i disse ufyselige brillegreiene. Det være seg å strikke mens det er folk rundt meg (strikke i syforeninga), lese en bok .. sånne helt hverdagslige ting egentlig ..

Selvfølgelig kan jeg ikke jobbe og skrive på pc’n heller uten briller. Men det er liksom en helt annen sak. En kan ikke velge bort jobben, iallefall ikke om en skal opprettholde levestandarden. Så selv om jeg hater å kommme på jobb og det første jeg må ta etter er brillene, så gjør jeg det.

Men her er altså mitt siste prosjekt. Burde vært ferdig for lenge, lenge siden, for starten gikk kjempegreit. Når jeg bare kom gjennom den der foldekanten nede. For den tok tid! Så strikka jeg selvsagt feil i fellinga til ryggen, for halvannen måned siden omtrent, og siden har det blitt liggende. Helt naturlig når det gjelder meg og strikketøy. Jeg hater å rekke opp igjen. Og det er såpass ille at noen ganger har jeg bare kasta hele dritten og heller begynt på noe annet. Praktisk og greit, men verken økonomisk eller tidsbesparende.

Det er så utrolig mye fint
en kan strikke!
Og det er ikke lysta det står på her gitt. Jeg kan sitte i evigheter og drømme meg bort på siden til Drops Design. Egentlig er det ikke evnen heller, men snarere mangelen på tålmodighet.

Jeg er med jevne mellomrom innom Epla-butikkene. Kjøper litt, kikker mest. Og misunner alle de som er så kreative og har tålmodighet til å lage alt dette her. Tenk å være sånn da!!

Tanken har slått meg noen ganger. Om jeg droppa bloggen og andre mindre livsviktige ting på nettet, som å surfe etter neste drømmereise f.eks. så hadde jeg jo hatt mer tid jeg også.

Men vet ikke helt om det er det jeg har lyst til. Det er litt usosialt å sitte hjemme og strikke aleine. En føler seg mer sosial med blogginga rett og slett. Iallefall gjør jeg det. Og ikke er det så bestemoraktig heller ..