Så var iallefall arbeidsdagen over. Og vettu, i dag har jeg bare hatt to hetetokter, så langt. Ja, etter at jeg sto opp vel og merke, for de har jo en tendens til å klumpe seg sammen disse heteturene. Nattestid, når jeg sårt skulle ha hatt litt av denne skjønnhetssøvnen min. Den der som har vært temmelig fraværende det siste året.

Men etter de to hetetoktene i dag morges har jeg vært iskald. Så nå sitter jeg her under pelspleddet, med en diger kopp te, ullsokker på føtter som aller helst liker seg barbeint (selv vinterstid), og prøver å få varmen igjen. Ja, at den kommer tilbake, det tviler jeg ikke på. Om ikke før så kommer den garantert når jeg har lagt meg ..

I natt sto jeg til og med litt utenfor en liten stund. Temmelig halvnaken, bare for å kjøle ned systemet. Kunne sikkert vært et interessant syn for min single nabomann i 50-årene, om han hadde vært våken på sånne ugudelige tidspunkt da. Etter at jeg fikk klippa hekken har han fritt innsyn mot døra i kjellerstua .. men det var ikke akkurat det jeg tenkte mest på akkurat der og da.

Jippi, dette er gøy! Tenk å måtte bruke så mye energi i løpet av et døgn, bare fordi termostaten har gått amokk!!

Det var et lite sjokk å våkne til det rødhårete, trøtte menneske i speilet i dag morges. Wooow liksom. Hvem pokker er det der? Og ho har ligget på armen til min drømmemann i hele natt .. hmm .. Jaja, gjort er gjort og det finnes verre katastrofer enn dette. Hår gror ut igjen. Kan forandres og gjøres om. Det er ikke den ting du ikke kan gjøre med høysåta på toppen, om du bare gidder og tør. Og jeg tør tydeligvis. Det er bare så lenge siden jeg har gidda. Skal holde ut som rødtopp til jeg likevel må til frisøren for å klippe meg igjen, det er sikkert ikke så mange ukene til. Drømmemannen er visst ikke helt sikker på om han liker det eller ei. – Noen striper oppi hadde sikkert gjort susen, var kommentaren. Så da så. Helt vellykka var det nok ikke. ;o)

Mørkerødt hår krever en del mer sminke enn det jeg er vant til. Sånn i hverdagen, iallefall om en skal se litt fjong og stelt ut. Og når jeg i tillegg aldri har vært så bleik før i hele mitt liv, så sliter jeg litt. Vurderer å ta noe sol, det er jo ikke så langt til nærmeste solarium herfra. Men så var det det igjen .. orker jeg å ligge inni den boksen sammen med disse heteturene? Sist jeg forsøkte, rett før vi reiste til Mexico tidligere i år, så fikk jeg jo helt hætta der inne. Kjentes ut som om jeg fikk både hjertetrøbbel og pustevansker og alt på en gang. Måtte ut etter bare sju minutter og ble sittende som en svett klump på golvet og hyperventilere i noe som virka som en evighet. Vurderte å ringe drømmemannen for å be han komme ned og redde meg, men det var jo også litt teit, siden det var jeg som hadde bilen ..

Det er løgn å si at disse to, tre siste ukene har vært gode. Men jeg henger med og forsøker å gjøre det beste ut av det. Klager en del her, men dere får bare se gjennom fingrene med oppgulpene mine, eller hoppe over de sure blogginnleggene som kommer med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg har forsøkt å skjerpe meg litt, men det har vel igrunnen ikke hjulpet så mye. Øvelse gjør mester, så kanskje en gang ..

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Har vært en særdeles sløv begynnelse på søndagen dette. Jeg er stort sett litt sløv for tia. Selv om de innsovings- eller sovetablettene eller hva det egentlig er, ikke funker så bra til det de er ment som, så blir jeg iallefall sykt sløva sånn resten av dagen når jeg har tatt dem. Går litt i en døs på en måte. Sikkert like greit, for det er ikke så mange hyggelige tanker i mitt hodet for tia. Men jeg sover iallefall litt mer enn jeg gjorde, så jeg er ikke helt på felgen lengre. Det går fremover, om enn litt seint. Og litt i bølgedaler også. Tre skritt frem og to tilbake.

Snart får vi besøk av bonusbarnebarnet og mamma’n for en liten stund. I ettermiddag kommer mine døtre, svigersønn og barnebarnet til middag. Det er ganske lenge siden de har vært her og spist, sånn planlagt iallefall. Så det skal bli koselig.

Ønsker dere en fin høstdag hvor enn dere befinner dere. :o)

.. har liksom en tendens til å ikke bli så skrekkelig vellykka. Etter å ha holdt på sånn i årevis burde jeg jo ha lært. Burde iallefall ha erfart at det er litt lurt å tenke seg om en gang eller to før en setter i gang. Men noen lærer aldri. Og akkurat når det gjelder å leke frisør så er jeg akkurat der. Blant de som aldri skjønner sitt eget beste. Men håret gror jo ut igjen, og fargen kan forandres, så den helt store katastrofen er det jo forsåvidt ikke. Jeg vet jo egentlig, og har nok en gang funnet ut, at jeg aller best kler det kjedelige kommunefargede håret jeg har .. ispedd litt lyse striper ..

Tør nesten ikke tenke på hvor flott dette her blir når etterveksten viser seg. Når det inn mot hodebunnen kommer en sånn ekkel kommunegråaktig stripe som gjør at håret ser sykt pistrete og stusselig ut. Og et er ikke lenge til. Kun en uke eller tre. Kom akkurat på at det var derfor jeg beholdt min lyse farge og heller stripa det i sommer. For å slippe den der etterveksten. Selv om jeg har lite grå hår enda, så er de der. Tro meg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ser litt mellomfornøyd ut. Pleier ikke å smile så veldig på bilder jeg, for jeg får et litt sånn ekkelt hekseaktig, merkelig utseende. Dessverre. Fotogen har jeg aldri vært. Jeg liker meg best på andre siden av kameraet.

Men jeg tok iallefall utfordringen .. og sånn ble resultatet. :o/

Sitter her i stua, sammen med drømmemannen, og nyter en kaffe latte. Så langt er alt bra. :o) Men da jeg rydda i ei skuff i går fant jeg en hårfarge. Som egentlig var ment som en bunnfarge en eller annen gang. Ei venninne skulle hjelpe meg. Men det ble aldri noe av. I det siste har jeg igrunnen ikke tenke så mye på det. Ikke orka. Ikke gidda.

I dag derimot, helt uten å tenke klart, klinte jeg denne fargen i hele håret! Får skylde på sovepillene, at jeg ikke var helt med, ikke våken, eller noe sånn .. Joda, dettte blir vel sikkert en katastrofe vil jeg tro. Rødt og .. fryktelig? Ser iallefall sånn ut nå, før det er skylt ut igjen. Og drømmemannen liker ikke rødt hår en gang. Jippi, snakk om å handle uten å tenke.

Men jeg har jo en liten backup plan. Jeg må uansett til frisøren snart. For en klipp. Og da kan jeg jo la de slenge oppi noen lyse striper muligens .. sånn for å tone det ned litt .. eller noe ..

Har hatt rødt hår før jeg. Ja, igrunnen er det vel nesten ikke en eneste farge som ikke har vært oppi dette håret mitt. Men da var jeg litt mer fjong og så ikke så gammel og sliten ut liksom .. Kunne sminke meg uten at det rant av, og ja, jeg synes faktisk det var ganske kult. Men det var da .. nå kommer jeg vel heller til å se litt mer sånn panisk ut. Muligens.

Og nå har jeg likegodt glemt tiden også. Så nå ramler vel hele håret av .. må kjappe meg ned i dusjen og få skylt det ut. Gruer igrunnen litt for speilbildet som åpenbarer seg etter at jeg har tørka dette her.

Sinnsyk i gjerningsøyeblikket er muligens rette beskrivelse på dagens start ..

Dagene går ikke helt som jeg vil at de skal. Jeg er slutta å sove om nettene, igjen. Og det har vart i godt og vel to uker nå. Jeg er så sliten! Det skal ingenting til før jeg tar til tårene og jeg synes hele greia er så utrolig fortvilende og fatter ikke helt hvorfor ikke alt bare kan bli normalt igjen.

Tirsdag skulle jeg hatt min siste kveldsvakt i denne omgang. Og resten av uka har jeg jo fått ferie, fordi jeg rett og slett sliter med å komme meg gjennom både dagene og nettene for øyeblikket. Og ei ny sykmelding vil jeg bare ikke ha nå.

Det ble ikke noe kveldsvakt på meg. Utrolig flaut å ringe til jobb for å si at jeg ikke kom, enda flauere å begynne og grine da jeg snakka i telefonen. Det hørtes sikkert helt idiotisk ut når jeg sa at det ikke var skjedd noe. Men det er jo sant.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har enda dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å gå på jobb. Jeg hadde jo planlagt det. Klare hele kveldsskiftet, og så ha fri til over helga. Helt lovlig liksom, bruke mine egne feriedager, uten at det skulle gå ut over noen andre.

Turen til Ålborg i helga har jeg avlyst. I utgangspunktet fordi kontoen er litt tom akkurat nå. Dessuten blir det ikke helt det samme når vi ikke blir alle, og to av de andre trakk seg før meg. Men sånn jeg er i humøret og formen nå, så er det like greit å bare bli hjemme. Ikke noen vits i å bo på hotell for å være oppe om nettene iallefall. Ikke føler jeg for å gå ut blant folk heller. Det holdt i massevis å være med i den bursdagen i går ..

Jeg går rundt i en døs og ser sånn ut også. Ikke kan jeg sminke vekk elendigheten heller. For siden jeg har disse forhatte svettetoktene innimellom, stort sett hele tiden, så blir det enda verre med krem og sminke i ansiktet. Så ja, jeg har aldri sett så sliten og bleik ut i hele mitt liv før. Og det er jo virkelig med på å bygge opp selvfølelsen, den der som ikke akkurat er på topp for tia.

Kan ikke fatte hvorfor det skal være så forbanna vanskelig. Det er jo bare å legge seg i senga, lukke øynene og SOVE!!!! Jeg er jo trøtt, jeg tenker ikke på noe speiselt, likevel blir jeg bare liggende der og vri meg. Kikke på klokka, av og på med dyna, hele natta gjennom. Det er utrolig så treigt den tia går om nettene .. og når jeg endelig sovner, etter en time eller tre, så sover jeg bare en times tid av ganga. Når morra’n kommer så er jeg nesten mer utslitt enn da jeg la meg, og akkurat det blir bare verre og verre. Nesten så jeg skulle ønske at jeg kunne blitt lagt inn og dopa ned en ukes tid, bare for å komme til kreftene sånn litt kjapt, før jeg gir helt opp.

I går fikk jeg iallefall fatt i noen sovepiller igjen. Siste utvei. Og det var nesten så jeg gleda meg til å finne senga når kvelden kom. Men tror du det hjalp? Neida, natta var akkurat som nettene har vært de siste ukene. Jeg sov ikke. Sovna, ja, men etter to timer var jeg lys våken igjen og har tilbragt halva natta sittende i en stol i kjellerstua og bare glodd ut av vinduet!

Er det mulig?

Med utgangspunkt i ei vanlig sjokoladekake i langpanna,
marsipan, kakao og rød konditorfarge, pluss et puslespill å se etter ..

.. ble resultatet som dette:

Jeg har vært i barneselskap.
Iallefall en liten snarvisitt, med medbragt kake, pakke og fotoapparat.
Skjønner det er lenge, lenge siden jeg har hatt barneselskap.
Det var litt mer kaos enn jeg er vant til.

Frem med pølsene. Skal du ha? Vil du ha? Skal du ha en til? Ketchup?
Vekk med tallerkner, frem med nye tallerkner.
Så var det kakenes tur. De fleste spiser bare toppen og vil ha mer ..
den med øyet på, blomsten eller bare der hjertene ligger.
Vil ha ny muffins!! Skulle ikke ha den rosa, men den blå!
Det er jaggu ikke lett å gjøre alle til lags,
øyeblikkelig og alle på en gang.

Mora sitter igjen med kaker og cupcakes til en hel bataljon.
Prøver å bli kvitt noe når folkene drar hjem – uten hell.

Nå er det over, snuppa er blitt 3 og har feira to ganger allerede.
Så da er det vel nok for i år iallefall.

:o)

Omtrent akkurat på denne tia befant jeg meg i en fødestue.
Der hadde jeg vært noen timer,
og vært vitne til noe av det mest fantastiske som kan skje,
sett et bittelite menneske komme til verden ..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mitt eget lille barnebarn ..

.. og her er den superstolte mormora noen timer etterpå


.. og verdens skjønneste jente som plutselig er blitt så stor!
Jeg er bare så utrolig glad i deg Adriana.

GRATULERER MED DAGEN JENTA MI!
Du er selvsagt den mest pefekte skapningen som er født på denne jord.
Akkurat som mamma’n din Janne, tante Lene og onkel Morten.
;o)

Jeg har et godt liv. En mann jeg elsker over alt på jorden og som sier han elsker meg. Tre skjønne, voksne barn som jeg er kjempestolte av. Et hærlig barnebarn som blir tre år i morra. I tillegg har jeg også to fine stedøtre og et bonusbarnebarn. En fantastisk svigerfamilie .. Går det an å bli heldigere liksom?

Jeg har et fint hjem, selv om det trengs litt oppussing her og der. For ikke å snakke om en del rydding akkurat nå. Hytte, båt og bil – jeg mangler ikke noe! Har badestamp på hytta og jacuzzi hjemme. Til og med et par sykler henger på garasjeveggen.

Jeg har en jobb jeg stortrives i. Masse flotte, hyggelige kollegaer som jeg trives sammen med. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har noen få, men akkurat passe mange, veldig gode venner som er der når det trengs. Om jeg bare vil slippe dem til.

Jeg mangler ikke noe! Så hvorfor er dagene som dette da?

Jeg er på jobb. Selvfølgelig er jeg det. Jeg vil ikke gå til legen igjen, for å bli sykmeldt og få diagnose som deprimert. Deprimert? Javel da .. men hva så?

Når ingen kan gjøre noe med grunnen til elendigheten så nytter det jo ikke. Ikke får jeg hormontabletter, og alt det jeg kan ta har absolutt ingen effekt. Jeg er trøtt og varm og klam og har igrunnen bare lyst til å grine. Hele tiden, for alt. Til og med når noen forteller meg noe flint så presser bare tårene på. Det være seg en kommentar om at jeg er en god fotograf, at noen sier de er glad i meg, eller når jeg tenker på hvor heldig jeg egentlig er ..

I dag har jeg stått i dusjen i en halv time. I iskaldt vann, iallefall så kaldt det var mulig å få ut av det dusjhodet. Bare noen få timer etter at jeg egentlig hadde dusja. Det hjalp, så lenge jeg sto der, men så fort jeg kom ut igjen så var jeg like klam og varm og ekkel.

Så har jeg faktisk fått bretta noe tøy i dag. Og det var jaggu på høy tid! Jeg satte begge vinduene i soverommet på vid vegg, takvifta (jada, vet de der er gått ut på dato for lengst) på full guffe, og fikk gjort dette jeg hadde satt med i hodet i dag.  Minstekravet til hva jeg skulle få gjort iallefall.

Jeg hadde så ufattelig mange planer for denne kveldsuka mi. Skulle gjøre ditt og datt, og enda en hel haug til. Det begynte så godt med høstryddinga i hagen. Det begynte bra og slutta brått.

Jeg får ikke gjort en dritt og det irriterer meg grenseløst!!

Nå er det bare denne og en kveld igjen med jobbing. Resten av uka har jeg tatt ferie. Ferie, uten å skulle noe som helst. Har aldri skjedd i historien før. Jeg har tatt ferie for å prøve å komme litt ovenpå igjen. Selv om det ikke er jobben det er noe galt med. Ja, igrunnen så er det jo ikke noe galt med noe annet heller. I omgivelsene mine. I livet mitt. Det er bare meg det er noe galt med, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fiksa det!

Jeg vil jo bare være glad og lykkelig og ha det bra! Hvorfor skal det være så vanskelig da?

Se på dette bildet. Det er tatt for to og et halvt år siden da vi var på tur med bikkja. Da jeg så gjennom bildene hjemme ble det nesten litt skummelt ..

Hvorfor er drømmemannen gjennomsiktig?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har ikke behandlet det i noe redigeringsprogram, kun lagt på skyggene rundt kanten i dag. Normalt er jeg ikke overtroisk,  tror ikke på spøkelser og gjenferd, forvarsler og andre uforklarlige hendelse. Men må innrømme at etter jeg fikk sett bildet gikk jeg rundt med en litt ekkel smak i munnen og mange rare tanker … Betydde dette at jeg kom til å miste mannen, var det et såkalt forvarsel?

Vel, drømmemannen lever i beste velgående enda han. Ikke er han spesielt sykelig heller. ;o)

En litt bedre dag enn i går. Snart skal vi ut en tur og i ettermiddag/kveld skal jeg på jobb igjen. De er temmelig korte disse helgene i kveldsukene mine. Men det er bare tredje hver uke så det er ikke så ille. Egentlig. Selv om det var mye greiere å gå på jobb på denne tia før jeg traff drømmemannen.

Går litt rundt i halvsvima her, for jeg sover særdeles dårlig. Håper det snart går over, for det er ikke så bra å ha det sånn over lengre tid. Alt blir liksom galt da. Mulig det er det som allerede har skjedd? For alt er galt. Skal ingenting før tårene renner, jeg føler meg pjusk og stygg og kan ikke fatte at noen kan være glad i dette her .. og jeg er sykelig sjalu. På ting jeg selv setter sammen i hodet mitt, tatt ut fra intet .. På alt egentlig. Det er ikke noe godt å ha det sånn og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det heller. Håper det glir over av seg selv like fort som det kom.

Jeg ser at jeg syter og klager for alt her. Og igrunnen var det jo det som var meninga med bloggen også. Den skulle være klagemuren min. En plass jeg tømte ut all elendigheten uten å plage omgivelsene mine. Men innimellom angrer jeg veldig for at jeg gjorde meg til kjenne her, at folk vet hvem jeg er. For det er masse jeg innimellom ville ha skrevet, som jeg ikke gjør nå, pga. dette. Mulig det er like greit som det er. Men på den annen side så hadde andre etter meg sannsynligvis fått svar på mye de lurer på i denne forhatte perioden. Ting jeg selv ikke finner svar på noen steder .. overgangsalderen .. uff, noen ganger kjennes det rett og slett ut som om jeg ikke klarer å komme meg gjennom dette her.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men nå skal jeg iallefall ta med meg drømmemannen og kameraet ut i litt frisk luft. Før det begynner å regne. Ha en fin søndag der ute, hvor du nå måtte befinne deg. Og en liten ting til, takk for at du kikker innom, legger igjen koselige kommentarer og kommer tilbake dag etter dag. Til tross for at jeg til tider er veldig sløv til å kommentere på din blogg.

.. og headeren ja, den ble jeg faktisk veldig fornøyd med! :o)