Det går på selvtillitten løs

Jeg snakker om dagene på jobb. Det nye systemet. Følelsen av å ikke kunne en dritt. Være den treigeste av alle. Omtrent ikke kunne en eneste hurtigkommando så en blir sittende
der og klikke og klikke og KLIKKE!!

Faen, jeg bare hater hele greia. Tenk om det ikke blir bedre etterhvert heller? Tenk om jeg rett og slett er blitt så DUM at jeg ikke klarer å få inn dette her. Det føles sånn. Akkurat nå.

Jeg gruer meg ikke til å gå på jobb. Men når jeg kommer dit har jeg bare lyst til å snu i døra omtrent. For det er ikke noen givende timer dette. Det er reine torturen.

Tror ikke jeg har vært spesielt tunglært før i tia. Har nok ikke vært den mest lærevillige personen heller, men det er helst fordi jeg er så redd for å drite meg ut. Likevel lærte jeg ganske kjapt. Kan ikke merke noe til det nå. Snarere tvert imot. Trodde en måtte bli litt eldre enn 48 år før en var gått ut på dato på dette viset ..

Det er helt greit å prøve og feile litt. Men helst når ingen andre ser det. Å prøve på nye ting, ting jeg ikke kan, har aldri skremt meg. På hjemmebane. Jeg ble ganske oppegående og selvstendig etter at mitt første ekteskap havarerte. For jeg skulle aldri, aldri bli avhengig av noen mer i hele mitt liv. Men da var det sånn prøving og feiling i det skjulte. Det kan være ille nok det også, men dette her tar kaka! Herregud så teit jeg føler meg!

Kanskje hjernekapasiteten blir nedsatt av smertestillende og hostedempende tabletter? For jeg er ganske studd av sånt når jeg ankommer jobb. Ellers hadde jeg sannsynligvis hosta meg ihjel. Eller blitt tatt av dage av kollegaer som ikke orka mer bråk. Sannsynligvis hadde det vært det beste alternativet nå ..

Nei, jeg får vel finne senga. I morra kommer nok en dag, eller den er vel igrunnen kommet allerede. Men jeg har litt å gjøre, før jeg igjen skal tilbringe en kveld i nyhetsommet med looser stempla over hele meg. Derfor er det er sikkert en fordel å prøve å få litt søvn litt kjapt ..

Å sove vekk livet var bare tull, mente jeg før. Slikt kunne en gjøre når en ble gammel – for min del tror jeg det betyr NÅ! Jeg er gammel. Jeg er en akterutseilt tulling som ikke er brukbar til noe som helst. Verken på jobb eller på hjemmebane. Det føles ikke bra i det hele tatt akkurat nå ..

Egentlig har jeg bare lyst til å grine.

1. søndag i advent

.. og jeg vet igrunnen ikke hvor adventstaken befinner seg. Ikke har jeg tenkt å leite etter den heller, i dag. Gidder ikke. Men jeg har kjøpt 16 lilla lys til lysekronene her, så jeg kan vel bare tenne et av de? Eller så hopper jeg over hele adventstiden og går for julepynten og nissene med en gang .. sikkert like greit. Og det er vel det samme om lysene en tenner er hvite, røde eller lilla. Det er jo koselig med stearinlys okke som. Det er nesten alltid et lys eller tre som brenner hos oss.

To nye nisser er kommet i hus. Men de ligger foreløpig på spisebordet. De resterende 68 er i kassene på loftet. Men det er kanskje på tide å tenke på de snart. Om de skal komme på plass før jula er over .. for de blir ikke stående så lenge her i huset. Det er bedre å kose seg med julepynten før jul, enn etter. Da er det liksom slutt. Rett etter nyttårsaften.

Jeg er kjempetrøtt etter en kveld hos svigers. Så det er vel bare å konstatere, nok en gang, at formen ikke er helt toppers. Men om 7 timer skal jeg på jobb. Kan jo ikke fortsette å bruke egenmeldinger og flere feriedager har jeg ikke. I år. Dessuten synes jeg at jeg har brukt nok ferie på sykdom, så det der har jeg heller ikke lyst til å fortsette med. Når legen mener jeg ikke feiler noe mer enn en forkjølelse så er det vel bare å stå på da. Til det gir seg. Eller til jeg er helt på felgen igjen. Kanskje jeg bare er sånn, kronisk forkjølet ..

Hadde jeg vært en nikotinslave så ville alle plagene mine garantert blitt hengt på det. Legene jeg har vært hos spør alltid om jeg røyker. Når jeg slutta? Har jeg aldri røykt?? Eeeeh .. neivel, det er bra. Åsså vet de igrunnen ikke hva de skal si før de har fått samla seg litt. Snålt det der. Jeg tror faktisk den røykinga får skylda for mye som burde vært hengt på andre ting.

Vi hadde en kjempekoselig ettermiddag/kveld hos svigers i går. Deilig pinnekjøtt og enda bedre kake. Yupp. Kan ikke si at jeg begrensa inntaket så veldig. Igrunnen er jeg mett enda .. Jada, det er snart nyttår! Mulig det er tiden for et nyttårsfortsett? Noe jeg egentlig slutta med for maaaange år siden

I dag merker jeg godt at vi bor på en topp! Det er like før huset letter og den store grana på utsiden ser ut som en enorm trussel for stuevinduet i vindkastene. Tja .. da hadde jo forsåvidt juletreet vært på plass, sånn helt uten anstrengelser. Kanskje ikke så dumt ..

På hytta er det sikkert enda verre. Men regner med at badestampen står støtt der ute på kanten, den har jo tross alt overlevd en vinter der allerede. Utemøblene som ikke er stabla inne i hytta er bundet fast. En har da litt erfaring etter årevis på toppen. ;o)

Juleblomstene mine ..

På to uker har de grodd fra seg selv disse her ..
så når vi sto opp i dag så lå de langflate over spisebordet. Ikke noe koselig syn.
Og ikke fatter jeg hvorfor de hadde så hastverk med å bli store heller!
Normalt har de bare grodd litt hver uke og stått fine og rette og i full blomst,
sånn rett rundt julaften.

Føler meg litt bedre i dag! :o)
Det betyr at jeg ikke har tenkt å tilbringe denne dagen inne i dette huset.
Burde nok ha rydda frem diverse adventsting, men de løper jo ikke avgårde heller.
Jeg bare ut å se noe annet i dag, sånn er det med den saken!

Vi skal spise middag hos svigers.
De er jo vant til syke barnebarn så de tåler sikkert ei halvsyk svigerdatter også.
Gleder meg. Det er en stund siden vi har sett de nå,
for de har vært på ferie/rundreise i Tyrkia.
Dermed har de sikkert masse å fortelle også,
så dette kan bli en koselig ettermiddag.

Go’ lørdag til dere.
Og takk for all trøst og gode råd.
:o)

Så lenge det er liv er det håp ..

Men hvor lenge skal en tviholde på det håpet,
og håpe på bedre tider?

Er lei av å være syk og lei av rolige helger.
Innimellom er det sikkert greit, for folk nærmere 50,
men blir det roligere her hos oss nå
så tror jeg vi kan betegnes
som døde!

God helg til deg fra meg.
:o)

Immunforsvar i god stand ønskes kjøpt

Da jeg var hos legen for et par dager siden spurte han om både det ene og det andre. – Har du feber? – Verker du i kroppen? – Har du vondt i ørene? Tja .. hva svarer man på det, sånn at det ikke skal høres så alt for teit ut? For når en har levd med heteturer tett i tett i en hel evighet, har vondt i alle ledd og kroppsdeler nesten hele tiden, har hatt øresus i over 15 år, som blir ekstra ille når ikke alt det andre funker .. ja da er det egentlig ikke så lett å finne ut hva som er galt. Om trøkket i ørene kommer fordi alt har toppa seg litt akkurat nå, eller om det er noe annet ..

Denne uka har jeg stått opp en time tidligere enn jeg trenger. Og vel så det. Selv om jeg mest av alt har hatt lyst til å bare bli liggende der under dyna til det gir seg. Men jeg vet jo at det meste pleier å bli bedre utover dagen. Som jeg også fortalte ungene da de peip og ikke hadde lyst å gå på skolen. – Ut med deg! Kom heller hjem igjen om det ikke har gitt seg etter et par timer .. Jeg er visst bare sånn, vil prøve før jeg gir etter for elendigheta, helst både en og tre ganger. Stå opp, sleng innpå noen piller, nesespray, slimløsende, dusj og stell deg ferdig .. så er det kanskje ikke så ille likevel ..

Det har gått på et vis. Trynet som har sett begredelig tilbake på meg i speilet har jeg bare forsøkt å fortrenge fortest mulig. Uten briller, og på litt avstand, er det jo ikke ille. Jeg har i mitt stille sinn håpt at alle på jobb egentlig ser litt dårlig de au ..

Det er måte på hvor lenge en orker å gå sånn og hangle. Det tapper både humøret og andre ting. Som det ikke er så overflod av fra før av her. Selv om jeg følte at det hadde kommet seg betraktelig i det siste. Nå kjenner jeg at jeg snart har fått nok. Igjen. Men hva er liksom alternativet? Frisk blir jeg tydeligvis ikke. Iallefall ikke så mange dagene i strekk. Immunforsvaret mitt er på bånn! Uansett hva jeg gjør og kjører innpå av ting og tang som sies å skulle styrke denne fraværende delen av meg så hjelper det ikke en dritt! I går hadde jeg en lang tur i raskt tempo med bikkja, og det er vel det som tok knekken på resten av det som var igjen her. Noen ganger har jeg bare lyst til å grave meg ned ..

I går kveld gravde jeg meg ned i dyna før klokka 22!! Det skjer neste aldri. Drømmemannen var overlykkelig for at kjærringa måtte kaste inn håndkleet. Så slapp han å sitte lengre i sofaen og smelle hodet i veggen hver gang han sovna. Jippi! Vi skulle endelig legge oss på et tidspunkt som passa han! 

Fikk karra meg avgårde til jobb i dag igjen. Selv om jeg visste det før jeg sto opp at dette var dagen jeg burde holde senga. Likevel måtte jeg bare prøve  .. sånn er det bare. Jeg holdt ut en liten time, så bar det rett hjem til puta og teppet og sofaen. Og poooof, der sovna jeg som en stein helt til drømmemannen kom hjem fra jobb.

I kveld skal jeg egentlig ut med jobb. Tapas og øl og gode kollegaer, interessante foredrag og enda mer øl. På CB-kjelleren. Jeg har gleda meg. I fjor var jeg også med, men da var jeg så fraværende at jeg luska meg ut igjen nesten før det hadde starta. I kveld må jeg visst bare holde meg hjemme i sofaen helt fra børjan. Forferdelig irriterende dette!!

Går det an å sove av seg slike heftige virusangrep tro? For da satser jeg på å sove frem til søndag morra egentlig. Søndag begynner jeg på jobb en time før barne-tv. Og skal være der til midnatt. På et nytt system som jeg nesten ikke har fått øvd meg på .. men trøster meg med at jeg sikkert er frisk som en fisk innen den tid.

Slitsomme dager for halvsyk kjærring

I dag starta dagen min på legekontoret. Ikke det at jeg er så veldig syk, for det er jeg visst ikke .. det er iallefall ikke verre enn en aldri så liten alminnelig forkjølelse. Jeg trengte verken isolere meg eller bli hjemme fra jobb. Mente legevikaren. Selv om det kjentes veldig sånn ut i dag morges da jeg skulle ut av dyna. Forkjølelse à la Marit, den sitter vel og lenge og tar all futten ut av deg! Jeg har hatt det sånn bortimot en tre måneders tid og begynner å bli drittlei nå!

Den unge, til dels temmelig kjekke legen tok en prøve fra innerst i nesa mi. Laaaangt der inne, kjentes mer ut som om det var inni hjernen egentlig. Det var så tårer og sminke skvatt mens han førte den der lange pinnen sakte men sikkert, millimeter for millimeter, innover i nesegangen min. Åsså tok han en pause midt i!! Herregud da, hadde det ikke vært mye bedre å bare blitt ferdig med det? Uff. Vitsen med morratorturen var for å finne ut et eller annet som jeg ikke kan huske nå. Jeg skulle få en sms om noen dager hvis det var noe galt, eller om det var noe som skulle medisineres.

Ellers fikk jeg resept på en nesespray for allergikere. Allergi har jeg jo, men det pleier jo å dreie seg om pollen og gress og sånt som spretter frem på vårparten. Så jeg skjønner ikke helt hva jeg reagerer på nå på denne årstiden. Bikkja? Håper ikke det. Det rare var jo at da jeg var sykmeldt så var jeg aldri forkjøla på dette viset.

Kanskje jeg ikke tåler å være på jobb rett og slett? Du skal se at det er det forholdsvis nylagte teppet, som skal redusere støyen i vårt åpne landskap, som tar knekken på meg. Og det hjelper jo ikke så veldig at det ligger masse hybelkaniner her og der mellom pc-øyene. Rengjøring, det
er ikke så nøye tydeligvis. Her har de sikkert spart masse penger ved å kutte ut golvvasken til fordel for litt sporadisk støvsuging på de meste synbare flatene midt i glaninga.

Timene på jobb i dag var et slit. Ikke fordi jeg var så overarbeidet, men det blir jo heller ikke bedre av å jobbe i et program som jeg ikke takler hetl enda. Som trenger all min hjernekapasitet hele tiden, uten at det igrunnen hjelper noe særlig det heller. Etterhvert blir det nok bedre dette også, men det tar alt for lang tid! Gruer meg til søndagsvakta, for da jobber vi mot deadline og alt må bare funke umiddelbart på første forsøk.

Jeg avspaserte to timer på slutten av dagen. Så nå har jeg brukt opp alt jeg hadde av fri frem til nyttår. Neste gang jeg er dårlig det bare henges på den der forhatte “syk” knaggen.

Heteturene, de kommer og går litt. Jeg kutta ut de siste pillene jeg forsøkte, for det føltes som om jeg fikk en aldri så liten varmeeffekt ut av den bruken. Gadd ikke kjøpe nye da jeg gikk tom. Og da vettu, da ble jeg faktisk ganske bra etterpå. Merkelig. Men jeg gidder ikke fundere noe over det, bare nyte at det er litt roligere på den fronten. Så lenge det varer. Nå sover jeg ganske bra om nettene og det er sikkert det som gjør at jeg fortsatt er tålig oppegående selv om formen generelt sett er temmelig på bånn.

Egentlig skal jeg i syforening i kveld. Men mannen i huset der vi skal være venter på å bli operert. Dermed er det ikke sikkert de har lyst til å ha besøk av denne virusinfiserte kjærringa akkurat nå. Så jeg avventer beskjed derfra før jeg vet om det blir noe for min del eller ikke. Hadde vært godt å kommet seg ut litt, men jeg vil jo ikke lage trøbbel for noen heller.

Ønsker dere en fin ettermiddag og kveld. :o)

Jakten på soloppgangen

Snakk om å bli besatt av noe.
Siden onsdag har jeg irritert meg over at jeg ikke fikk sett sola
akkurat i det den steig opp i horisonten.
Det er nesten så jeg begynner å lure på om hjernen min
har tatt skade av alle disse heteturene.
For i dag, som vi igjen har klart og fint vær, måtte jeg bare ut! 

Stakkars B-bikkja vår.
Ho som elsker lange, late morgentimer,
ble tvunget ut på tur før ho i det hele tatt hadde tenkt tanken
på å bevege seg en millimeter.

Jeg sto typisk nok på feil plass i dag også.
Dermed måtte jeg forflytte meg litt kjapt egentlig, for sola venter jo ikke ..
Det resulterte i at jeg tryna så lang jeg var på en sti borti her.
Uten at jeg snubla i noe spesielt
og akkurat det er jo litt bekymringsfullt.
Det er jo sånn skikkelig gamle damer kan gjøre innimellom.
Vondt var det, mobilen lå hjemme og her lå jeg ..

Men enda verre: kameraet, det smalt rett i den eneste store steinen som var der.
Etter en pause for å komme meg litt, kom jeg meg hjem for egen maskin.
Det beste av alt er jo at kameraet tydeligvis tålte en trøkk.
Jeg er så utfattelig godt polstra at meg er det sikkert ingen fare med!
Kjennes bare litt sår og forslått ut, ellers går det bra.
Og formen forøvrig .. den har jeg ikke hatt tid til å kjenne så mye på foreløpig.
Men drømmemannen han er litt skral egentig.

Ha en fin søndag!
:o)

Det blir en stille og rolig lørdagskveld

Drømmemannen ligger og sover på sofa’n. Ja, akkkurat det er jo ikke noe nytt egentlig, han er av den typen som bare kan bestemme seg for å sove litt .. og så gjør han liksom det. Uansett når på døgnet det måtte være. Så de der søvnproblemene er ikke en av tingene vi har felles. Det er jaffal helt sikkert! Men når det er sagt, så har nettene mine den siste uka igrunnen ikke vært så ille de heller. Kan ikke helt betegne det som problemer lengre. Heldigvis.

Men jeg har hangla gjennom hele uka. Feberblanke øyne og temmelig tett i toppen og sånn har det holdt seg, verken bedre eller verre. Til i dag. Nå føler jeg meg igrunnen helt utslått. Og det har vi felles, jaffal denne helga. Det er sjelden denne mannen min sier at han er dårlig, eller tar tabletter for noe, men i dag er altså dagen!

Egentlig har jeg vært litt av-og-på-syk helt siden september. Det er fint vettu. Føler seg liksom så bra når en går sånn og hangler i månedsvis. Kommer aldri opp igjen av gørra. Bare sånn halvveis, før en atter raser nedover i rekordfart. Kjipt. Egentlig. Men begynner å bli temmelig vant til det nå. Havner ikke helt nedi kjelleren lengre av den grunn. Og det er godt.

Vi har hatt en liten overnattingsgjest i natt. Henta barnebarnet mitt i barnehagen i går og leverte ho hos mamma’n for et par timer siden. Håper ikke vi har smitta ho med noe nå, for hadde det vært så ille i går så ville jeg jo sagt at ho ikke kunne vært hos oss .. Etter å ha gått gjennom det nyåpna Sørlandssenteret, spist på McDonalds og svinsa rundt en god stund i dyrebutikken så hadde vi fått mer enn nok. Jaffal de to største av oss.

Ho er flink til å sove denne lille prinsessa også. La ho 8 i går kveld og så våkna ho 8.30 på morra’n! Men da skulle ho opp – og det i rekordfart! Forsøkte å la ho ligge i vår seng litt, men det gikk ikke. Neida, magen hennes var helt tom (!) .. og når jeg sa at det sikkert ikke var farlig å ta det litt med ro en stund til, ja da måtte ungen tisse. Så dermed var det ingen vei utenom. Kan jo ikke oppfordre 3-åringen til å tisse i bleia akkurat.

Det blir en stille lørdag for oss. Kommer vel til å kveile oss på sofaen og bare bli der til senga roper. Fryktelig kjedelig med sånne bortkasta helger, men får håpe formen er bedre til mandag i det minste. Har ikke lyst til å være mer borte fra jobb jeg. Har igrunnen brukt opp kvota mi, sikkert for resten av livet.

Med dette bildet, tatt ut av stuevinduet for en halvtime siden, ønsker jeg dere en fin kveld. :o)

Liten leilighet med stor uteplass til leie i Kristiansand

Ligger i 2. etasje i enebolig. Ca. 40 kvm.
Gang, stue/kjøkkenkrok med komfyr/stekeovn og kombinert kjøleskap/frys, bad, lite soverom.
Egen veranda og terrasse, parkeringsplass og uisolert utebod.

Leie kr. 6500.- pr. mnd.
Inkluderer: Strøm/oppvarming, tv, internett, søppeltømming (2 egne dunker, felles matsøppel)
Møblene/vaskemaskinen tilhører nåværende leieboer,
så hybelen leies fortrinnsvis ut umøblert.

Innflytningsklar 1. desember 2011.
En månedes forskuddsleie + ordinær leie skal være innbetalt før innflytting.

Interessert?
Legg igjen en mail i innboksen min her på bloggen.

Fin morgentur og tidlig natta

Det var jo selvsagt en grunn til at jeg gikk til jobb i dag.
Bilen har dratt med drømmemannen på kurs.
Heldige bil, skulle gjerne ha bytta plass med den!
Jada, må jo bare innrømme det, jeg savner fyren jeg, før det er gått et døgn.

Jeg dro til byen og shoppa litt etter jobb.
Ramla inn til en frisør, sånn helt i ørska, så nå har jeg fått enda litt mindre hår.
Noen store innkjøp ble det ikke, hadde tenkt å se meg om etter noe tøy,
men det orka jeg ikke. Jeg burde nok nå gått hjem med en gang jeg var ferdig heller.
For denne byturen ble bare tull!

Et par nye nisser ble med meg hjem.
Pluss lys og servietter, dekkbrikker og noen smykker fra Upstairs.
Noe billig dritt som sikkert går i stykker etter et par gangers bruk, men de kosta jo nesten ikke noe.
Kjekt å ha litt å velge mellom i disse julebordstider.
Eeeeh, for smykker har jeg jo ikke så mye av fra før av
og forresten så skal jeg ikke på noe julebord heller ..

 På turen i dag morges fikk jeg nesten med meg soloppgangen.
Men bare nesten. Og det var litt irriterende at jeg ikke fikk sett selveste sola
i det den steig frem som en diger orange appelsin.
Til det befant jeg meg på feil plass.

Men jeg fikk med meg fargene i det minste.
Der jeg sto på brygga hvor jeg pleier å bli plukka opp etter kveldsvaktene om sommeren.
Bak meg hadde jeg månen.
Litt merkelig at de er synlige på samme tid egentlig.
Men det fins sikkert en helt naturlig forklaring på det, som jeg sannsynligvis lærte på skolen
og som er gått i glemmeboka for lengst.

Arbeidsdagen er fortsatt ikke noe grei.
Er dritsliten, oppgitt og irritert hver dag. Jeg er sikkert en pest og en plage for omgivelsene,
selv om jeg forsøker å ta meg sammen etter beste evne.
Gleder meg til ting begynner å flyte bedre.
Når jeg får litt mer taket på det
og alle skjønner når og hvor de kan gjøre rettelser.

Nå er det snart natta.
Kjipt å sitte her aleine, for nå la sønnen seg også.
Uten noen arm å ligge på blir det kanskje ikke så mye soving heller.
Men håper det blir noen timer i strekk jaffal.

God natt og sov godt.
:o)