I dag starta dagen min på legekontoret. Ikke det at jeg er så veldig syk, for det er jeg visst ikke .. det er iallefall ikke verre enn en aldri så liten alminnelig forkjølelse. Jeg trengte verken isolere meg eller bli hjemme fra jobb. Mente legevikaren. Selv om det kjentes veldig sånn ut i dag morges da jeg skulle ut av dyna. Forkjølelse à la Marit, den sitter vel og lenge og tar all futten ut av deg! Jeg har hatt det sånn bortimot en tre måneders tid og begynner å bli drittlei nå!

Den unge, til dels temmelig kjekke legen tok en prøve fra innerst i nesa mi. Laaaangt der inne, kjentes mer ut som om det var inni hjernen egentlig. Det var så tårer og sminke skvatt mens han førte den der lange pinnen sakte men sikkert, millimeter for millimeter, innover i nesegangen min. Åsså tok han en pause midt i!! Herregud da, hadde det ikke vært mye bedre å bare blitt ferdig med det? Uff. Vitsen med morratorturen var for å finne ut et eller annet som jeg ikke kan huske nå. Jeg skulle få en sms om noen dager hvis det var noe galt, eller om det var noe som skulle medisineres.

Ellers fikk jeg resept på en nesespray for allergikere. Allergi har jeg jo, men det pleier jo å dreie seg om pollen og gress og sånt som spretter frem på vårparten. Så jeg skjønner ikke helt hva jeg reagerer på nå på denne årstiden. Bikkja? Håper ikke det. Det rare var jo at da jeg var sykmeldt så var jeg aldri forkjøla på dette viset.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kanskje jeg ikke tåler å være på jobb rett og slett? Du skal se at det er det forholdsvis nylagte teppet, som skal redusere støyen i vårt åpne landskap, som tar knekken på meg. Og det hjelper jo ikke så veldig at det ligger masse hybelkaniner her og der mellom pc-øyene. Rengjøring, det
er ikke så nøye tydeligvis. Her har de sikkert spart masse penger ved å kutte ut golvvasken til fordel for litt sporadisk støvsuging på de meste synbare flatene midt i glaninga.

Timene på jobb i dag var et slit. Ikke fordi jeg var så overarbeidet, men det blir jo heller ikke bedre av å jobbe i et program som jeg ikke takler hetl enda. Som trenger all min hjernekapasitet hele tiden, uten at det igrunnen hjelper noe særlig det heller. Etterhvert blir det nok bedre dette også, men det tar alt for lang tid! Gruer meg til søndagsvakta, for da jobber vi mot deadline og alt må bare funke umiddelbart på første forsøk.

Jeg avspaserte to timer på slutten av dagen. Så nå har jeg brukt opp alt jeg hadde av fri frem til nyttår. Neste gang jeg er dårlig må det bare henges på den der forhatte “syk” knaggen.

Heteturene, de kommer og går litt. Jeg kutta ut de siste pillene jeg forsøkte, for det føltes som om jeg fikk en aldri så liten varmeeffekt ut av den bruken. Gadd ikke kjøpe nye da jeg gikk tom. Og da vettu, da ble jeg faktisk ganske bra etterpå. Merkelig. Men jeg gidder ikke fundere noe over det, bare nyte at det er litt roligere på den fronten. Så lenge det varer. Nå sover jeg ganske bra om nettene og det er sikkert det som gjør at jeg fortsatt er tålig oppegående selv om formen generelt sett er temmelig på bånn.

Egentlig skal jeg i syforening i kveld. Men mannen i huset der vi skal være venter på å bli operert. Dermed er det ikke sikkert de har lyst til å ha besøk av denne virusinfiserte kjærringa akkurat nå. Så jeg avventer beskjed derfra før jeg vet om det blir noe for min del eller ikke. Hadde vært godt å kommet seg ut litt, men jeg vil jo ikke lage trøbbel for noen heller.

Ønsker dere en fin ettermiddag og kveld. :o)