Jeg kan ikke akkurat si at jeg elsker flyplasser, om det fortsatt er noen der ute son lurte på det da.. Ikke liker jeg å fly heller. For det er sykt kjedelig å sitte der som sild i tønne, kliss oppi et eller annet ukjent menneske. Men jeg overlever vel denne ganga også.. det er jo tross alt ikke mer enn halvannen time i lufta. Og fire timer til for å komme helt hjem. Om vi er heldige.
Hjem må vi jo. På et eller annet vis. Selv om det så litt dårlig ut med ferja fra Moss til Horten. Får bare krysse alt vi har og håpe på det beste. Drømmemannen skal jo tross alt på jobb i morra tidlig kl. 5.30.
Jeg skal ikke på jobb! Det aller første jeg må er å komme meg til legen med dette betente øyet og hevelsen i halve trynet. Må bare innrømme at dette har satt en VELDIG demper på denne turen. I går ville jeg bare hjem. Ikke noe var gøy. Ikke bare ser jeg ut som en idiot, vondt er det også. Og tungvint. Trøttsomt å bare ha syn på et øye. Og fryktelig irriterende. Vet ikke hva som er verst egentlig, men jeg synes ikke jeg fortjente dette her. Iallefall ikke akkurat nå. 🙁
Ellers har det jo vært en tålig grei tur. Når jeg har klart å fortrenge at ansiktet kjennes helt skjevt ut. Når jeg har klart å fortrenge at jeg ser ut som ei mishandla stakkarslig kjærring. Som er på forsoningstur med gubben eller noe .. Nei, akkurat gøy har det ikke vært.
Men nå er vi altså på vei hjemover snart. Og godt er det. Kanskje det til og med er hjelp å få .. i morra. Av noen som forstår hva jeg sier – og omvendt.
Hallo dere der hjemme. Vi har hatt en kjempefin, men slitsom dag. Allerede kl. 3 i natt sto vi opp og vi var på veien en god halvtime seinere. Det er ulempen med å bo med Kjevik som nærmeste flyplass. En må liksom så langt før en i det hele tatt klarer å komme seg ut av landet. Om en vil andre plasser enn Danmark, Nederland, Gran Canaria og Tyrkia vel og merke. Og uten å gå konkurs ..
Det er ikke så kjempekult å være på tur med denne øyebetennelsen heller. Det ser jo ut som drømmemannen har gitt meg en på trynet. Aldri i min voksne alder har jeg vist meg så mye offentlig uten sminke, ikke med solbriller heller for den saks skyld, men jeg forsøker liksom å kamuflere elendigheten litt.. Uten at det hjelper så veldig mye. Fikk både øyedråper og -salve i går da jeg var hos legen og tok blodprøve, likevel er det mye verre enn i går. Og det akkurat nå da, som vi skulle på den romantiske turen. Stakkars mann, det ser ut som han er sammen med en alien!
Hotellet er fantastisk og kan virkelig anbefales. Kommer tilbake med mer om det når vi er kommet hjem igjen ..
En skikkelig nedtur er at speilrefleksen er avgått med døden. Noe som sannsynligvis skyldes fallet jeg hadde på morrakvisten for noen uker siden. Et eller annet er knekt inne i linsa, så det funker ikke lengre. Og det fant vi ut først da vi kom ned hit. Heldigvis har jeg med meg et annet kamera også, men det blir liksom ikke helt det samme ..
Jeg har ikke med meg pc'n på tur denne ganga, men hva trenger en vel den til når en har en androidtelefon! Jeg har nemlig fått meg en ny, rosa app!! Så dette er mitt aller første forsøk på å bloggen fra mobilen.. Ikke verst til å være bestemor dette her vel? 😉
God morgen der ute. Her har vinden har løya, regnet fosser ned .. jippi, det er vinter på sørlandet! Julestemningen uteblir. Jeg har ikke fått ned flere nisser fra loftet enn de som befinner seg i kjellerstua, to gamle og to nye av året. I ganga står tre røde engler. Og that’s it! Jeg vet rett og slett ikke helt om jeg gidder i år .. Hva er vitsen liksom, når ikke ungene skal være her engang?
Jeg starter dagen med en halvliter sjokokaffi. Har faktisk aldri laga det selv og ikke pleier jeg å drikke sånt heller, men igrunnen var det ganske godt dette her. Kakao og espresso. Tja, hvorfor ikke?
Ellers våkna jeg med gjenklistra øye i dag. Det er jo fint! Nå som jeg skal på tur med drømmemannen og alt. Men uansett så starter dagen min hos legen nå på morrakvisten, så da kan jeg vel få et eller annet som leger det ganske kjapt. Det er godt med alt det fins medisiner for! Verre med alt det andre som en bare må leve med ..
Min kusine har fått et eller annet med skjoldbrukskjertelen. Det er visst veldig arvelig, og dattera har det også. Går visst ut over stoffskiftet etterhvert, men alle prøvene de tok av disse her to viste at stoffskiftet var ok. Mitt var også fint da jeg tok den prøven en eller annen gang i løpet av det siste halvannet året. Men nå har jeg bedt om en prøve for å se om denne her kjertelen også er normal. Hvis ikke .. så kan kanskje alle disse plagene mine henges på dette! Var inne på nettet og leste, og en skulle nesten tro det var en av mine vanlige sutreblogger jeg skumme gjennom! Vel, det er lov å håpe. Svaret får jeg om en ukes tid.
Tenk, det er allerede helg igjen. Jeg føler livet bare raser ifra meg, uten at jeg får noe særlig ut av det. Ekkel følelse. Det var liksom ikke slik jeg hadde tenkt det skulle bli da jeg traff drømmemannen og han gjorde alle disse kjipe hverdagene mine om til en fest! Han hadde vel ikke tenkt at den aktive kjærringa med det pågangsmotet skulle bli som dette heller. Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer, for da tror jeg iallefall jeg hadde gjort en slutt på det for lenge siden. Før han kom inn i bildet. Dette livet mitt er nemlig ikke noe særlig å skryte av for tia, og slik har det igrunnen vært i et par år nå.
Jeg har tenkt å gjøre det aller beste ut av denne helga. I morra tidlig kjører vi mot Rygge, og videre med fly til Wroclaw i Polen. En langhelg, bare drømmemannen og meg. Gleder meg til det. Selv om jeg ser ganske mørkt på reisinga frem og tilbake. Jeg blir nesten utslitt bare av tanken, så jeg forsøker å fortrenge den så godt jeg kan. Jeg tror vi trenger et avbrekk fra hverdagslivet nå, begge to.
.. og om du lurer på hvordan det ser ut så er det altså sånn: Det bøtter ned, med isvann! De haglbygene vi hadde tidligere i uka, som la seg som et hvitt teppeliknende slør over alt det grå og triste, er i ferd med å forsvinne. Men først ble teppet omgjort til en aldri så liten skøytebane. Fortau og vei er glasert og det er drittglatt over alt. Livsfarlig for sånne halvgamle kjærringer å bevege seg utendørs altså. Ja, jeg tenkte både en og tre ganger på lårhalsen da jeg gikk gjennom byen for å returnere til bilen. Brodder sa du? Njeeei .. det er for enda gamlere damer!
Markens gate var nesten folketom for en liten time siden. Til tross for at mange av butikkene lokker med både 20 og 30% avslag på hele varebeholdningen. Julemusikken tyter ut av enhver høyttaler. Alle juletrærne, som Kvadraturforeningen har pynta med, lå slengt veggimellom. Og de folkene jeg så var mest opptatt av å holde på ungene så de ikke skulle fyke avsted i vinden. Paraply eller annen beskyttelse for vannet hadde de gitt opp for lenge siden.
Det er meldt storm og jeg tror allerede den er her. Danskebåten er innstilt, ifølge frisøren min. For de skulle nemlig på en aldri så liten Harry-tur over pytten og ho fikk just melding fra Color Line at det ikke kom til å gå noen båt. Så det var den turen. Bedre lykke neste gang. Jeg på min side kan styre meg for sånne ned- og oppturer til Danmark. Selv om det betyr masse billig både kjøtt og drikkevarer. Det en tjener på det er rett og slett ikke verdt turen. For den er et sant lite mareritt. Til og med når sjøen viser seg på sitt beste. Ikke blir jeg sjøsyk og ikke er jeg redd, men jeg holder på å kjede meg mest fordervet i de tre timene det tar å komme over til nabolandet vårt. Så om det skal bli gøy, så må jeg minst ha 2 i promille .. og da er liksom ikke dagene etter noe særlig å skryte av ..
Jeg har altså vært hos frisøren. Igjen. Tror det kan kalles depresjonsklipping. Omtrent som depresjonsshopping altså. Men så deppa at jeg gidder å shoppe noe nytt til denne digre kroppen .. nei der er jeg rett og slett ikke enda! Jeg som alltid kjøper meg nytt antrekk til jul, og igrunnen rett som det er ellers også, jeg er nesten slutta å kjøpe tøy. Har sikkert aldri hatt så lite klesbudsjett i hele mitt liv, så noe er det jo godt for.
Nå er det snart middag her. I dag hadde jeg faktisk et middagsforslag. Til drømmemannens store overraskelse. Jeg har nemlig aldri lyst på mat, men feitere og feitere blir jeg. Så det tyder jo på at jeg spiser når jeg bare blir satt foran matfatet. Ingen fare for at jeg skal sulte ihjel de kommende ukene altså.
Bikkja vokser i samme tempo som eierinna. Så vi er godt polstra begge to for øyeblikket. Tror ikke det er fordi vi spiser for mye heller, men snarere fordi vi ikke beveger oss mer enn høyst nødvendig. Vi er gått i vinterdvale, eller noe .. egentlig litt ufrivillig. Det er bare blitt sånn. Skummelt egentlig som livet plutselig kan ta en helt annen vei enn der du hadde tenkt deg ..
Jeg har jo funnet ut at jeg ikke kan gi etter for lysta om å bare bli liggende i senga. Selv om dagene på jobb er helt grusomme. Det går mest ut over selvfølelsen og det der takler jeg uhyggelig dårlig. Men jeg håper på bedre tider. Snart. Det er jo tross alt dette jeg lever av og hjernecellene kan jo ikke ha gått av med pensjon enda. De er jo ikke 50 år engang!!
Frustrerende og forferdelig er det. Jeg har slitt med å komme meg avgårde om morra’n. Det meste i meg har stritta i mot egentlig. Men jeg kan jo liksom ikke bare gi opp heller, dessuten har jeg nok sykefravær om jeg ikke skal finne på noe også ..
Jeg er ei sinke og hater det! Jeg føler meg så totalt mislykka. Men det er jo ikke bare meg det er noe galt med heller. Systemet har litt innkjøringsproblemer og mye funker ikke som det skal. I går satt jeg halve dagen uten å få gjort noe, fordi sidene bare låste seg eller programmet klappa sammen sånn rett som det var .. Ikke kan jeg sette opp farta heller, når alt endelig fungerer igjen, for den effektiviteten forsvant jo sammen med vårt gamle produksjonssystem ..
Men i dag er jeg altså hjemme. Har tilbragt natta på doskåla etter en kjempekoselig juleavslutning med syforeninga uten en tråd. Først delte jeg ei flaske vin (ja tenkt det du, og jaggu var den ikke vond heller) med ei av de andre, så var vi ute og spiste julemiddag på en av byens restauranter. Hele gjengen på seks, godt polstra, middelaldrende kjærringer. Var hjemme før 22.30, ei skjebelig tid når en skal på jobb dagen derpå. Noe jeg altså trodde jeg skulle til litt utpå morrakvisten i dag.
Kanskje frustrasjonen over jobbsituasjonen min har satt seg i magen også nå? Kanskje det er en måte naturen ordna opp på slik at jeg skulle få en dag hjemme, bare for å finne ut at det ikke var noe å trakte etter det heller .. Ikke vet jeg. De tre andre som spiste det samme som meg er fortsatt like friske, så da kan det jo ikke være maten det var noe galt med. Satser på at det glir over snart .. uansett må det vel snart være tomt inni der?
Joda, det hadde vært bedre å vært på jobb, jeg innrømmer det. Selv med alle problemene som hører med en normal arbeidsdag nå for tia. Her er det bare meg og bikkja og igrunnen så kjeder jeg meg allerede .. sulten er jeg også ..
Godis så langt du kan se omtrent. Laget i helga av min datter og datterdatter. Jeg har ikke tatt bildet, men fikk lov til å låne det for å vise det til dere.
Har de ikke vært utrolig flinke? Er kjempestolt jeg.
Til og med hos oss har det kommet inn litt rødfarger og julepynt i løpet av helga. Foreløpig bare i kjellerstua og ganga da, men det er jo en begynnelse ..
I går hadde vi mine barn, med barn og kjærester på middagsbesøk. Pinnekjøtt, etter sønnens ønske. På en måte ble dette hans julefering med familien i år. Onsdag reiser han til sjøs igjen. Skal mønstre på i Aberdeen i Skottland.
Det blir litt rart å ikke ha han hjemme i jula. Samtidig som jeg har hatt så mange rare julefeiringer de siste 10-12 årene i mitt liv så dette blir garantert ikke den verste. Nå har jeg jo i det minste drømmemannen ved min side. Hva vi skal vet jeg ikke foreløpig. Våre barn skal være hos den andre foreldren i år, så sånn er det med mine og dine .. og ingen våre ..
Hadde det vært opp til meg ville jeg bare reist vekk og hoppa over hele greia Om det hadde vært noen feriedager å ta av vel og merke. Men det er det ingen av oss som har.
Tror snart det er på tide å finne senga. Kanskje jeg er heldigere med dagen i morra ..
Ja, jeg vet igrunnen ikke helt hvordan jeg skal komme gjennom dagene jeg. Det er et slit. Ikke så mye mer å si om det egentlig. Jeg er trøtt når jeg våkner, enda jeg faktsik sover ganske godt om nettene. Nja, jeg sover jaffal. Det er et ork å komme seg avgårde til jobb og når jeg en endelig er på plass .. så er det faktisk et sant lite helvete å komme gjennom dagen.
Det er så kjipt å ikke orke en dritt etter jobb. Det er mørkt når jeg kommer hjem. Iallefall når middagen er fortært. Og hva så da. Jo, da blir en bare sittende her og vente til det er kvelden og det er på tide å finne senga. Igjen.
Er det bare meg som har det sånn .. eller skal det være sånn liksom? Er dette det normalt når en nærmer seg 50 og er i overgangsalderen bare det at ingen tør å si hvordan de egentlig har det? I redsel for ikke å bli trodd, men bare stempla som den sutrekoppen ..
En positiv ting: fotograferinga av lungene gikk bra. Røntgenbildene var fine! Så dette er tydeligvis den eneste delen av meg som kan kalles fotogen.
Jeg feiler altså ikke en dritt. Det i seg selv er jo positivt. Jeg var litt redd for det der resultatet siden jeg føler meg så stusselig. Men gleden over å være frisk overskygges litt av den formen jeg reelt befinner meg i. Det hadde jo vært en aldri så liten fordel å følt seg litt mer toppers enn dette her ..
Kanskje jeg rett og slett bare har vondt i viljen?
Hei, og god lørdag til dere. Her går alt i ett for tia. Etter jobb er jeg halvdød og har ikke energi til noe som helst. Men så kan jeg ikke la vær heller .. så når helga kommer er jeg helt utslitt. Forferdelig kjedelig, men det kan vel bare bli bedre. Snart.
I går var vi på julebord. Det var en slitsom, men hyggelig affære. Må bare innrømme at det var godt å komme hjem igjen rundt midnatt. Da de andre gikk på byen tok vi taxi hjem. Det var ikke jeg som absolutt ville avslutte kvelden, bare så det er sagt, men drømmemannen. Jeg vil jo ikke fremstå som ei sinke, da er det bedre å bite tennene sammen og stå på til en kollapser .. Lurt? Nei, jeg vet jo at det ikke er det, men det er den enkleste utveien.
Ellers har jeg endelig fått en antibiotikakur. Håper at det kan hjelpe, for formen er som den har vært de siste månedene. Temmelig laber. Var på Røntgensenteret i går og fikk fotografert lungene, får vel svaret til mandag. Tviler på at det er noe galt der, iallefall ikke lungebetennelse, for det tror jeg hadde kjentes verre ut enn dette. Har jo hatt det tidligere, og da har det vært mye tyngre å puste, men det er jo greit å få sjekka det litt. Siden jeg ikke blir kvitt elendigheta.
Heldigvis var jeg ikke fullt så lamma i hodet som jeg trodde! På jobb løsner det litt nå. Hurra for det!! Jeg vil ikke påstå at jeg har sett lyset, men det har blitt litt bedre de siste dagene. Mye er sykt tungvint, til tider fryktelig frustrerende og jeg hater å være ei sinke. Men det kommer seg .. :o)
Resten av helga vår er fylt med familieære aktiviteter. Vi skal ha vårt yngste barnebarn på overnatting for aller første gang. Han blir ett om ei uke, og jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå. I ettermiddag skal vi en tur til svigers og i morra skal vi feire litt jul med mine barn. Sønnen reiser til sjøs igjen onsdag og blir der til over nyttår. Det blir merkelig, og litt trist. Sikkert enda verre for han som skal sitte ombord i en båt og være borte fra hele familien for aller første gang. Faren og jeg er jo vant til å ha han annenhver jul/nyttårsaften i årevis, så vi er jo på en måte vant til det.
Får vel komme igang her. Av med joggebuksa, på med noe mer presentabelt. Av med det trøtte morratrynet, på med kamuflasjen .. Puuuh. Innimellom savner jeg det å være ung og sprek og fjong, uten å måtte anstrenge seg. Men plutselig var den tia over for min del. Uten at jeg helt kan fortelle når det forsvant. Vekk er det iallefall. For lengst.
Kos dere med julegaveshopping eller hva det nå er en bedriver på en dag som dette. Jeg har igrunnen ikke kommmet så veldig godt igang med de der juleforberedelsene foreløpig .. men jula dukker nok opp uansett. Den pleier liksom det, og på en eller annen merkelig måte så pleier nisser og julegardiner og det meste være på plass innen den 24. Hvert eneste år. ;o)
Ja nå trodde du vel at vi hadde fått nysnø her i sør. Men så vel er det ikke! Jeg tror jaggu Berit har returnert, det regner og blåser så det uler rundt hushjørnene. Skikkelig høstvær på sitt verste altså! Det er da det er godt å ha tak over hodet. Og det har jeg jo. En positiv ting å være glad for ..
Fargeforvandlinga det er snakk om er på hybelen. Jeg har malt veggene på kjøkkenet, eller i kjøkkenkroken da, egghvite istedenfor lyse grå. Resten av hybelen har hvite panelvegger, bortsett fra soverommet hvor det er en varm grå farge på panelen. På kjøkkenet henger det fortsatt igjen noe miljøtapet som det ikke var gjort noe med siden hybelen ble bygd. For over 10 år siden. Litt dårlig lys på bildet muligens, men det går jo an å se at det holder på å skje en aldri så liten forandring i det minste .. og etter bildet ble tatt har det kommet sorte veggplater over kjøkkenbenken og komfyren. Litt maskulint altså. Men det passer bra til den sorte skinnsofaen til han som flytter inn. Merkelig det der. Mannfolk og sorte skinnsalonger. Det er liksom noe som hører sammen, enten en blir nysingel i ung eller litt eldre alder ..
Dattera er flytta sammen med kjæresten. Vi får ny leieboer 1. desember. Så her en dag jeg var i mitt mest sprudlende hjørne fant jeg ut at vi skulle skifte benkeplata der inne.
Det ene drar det andre med seg. Det vet jo alle som pusser opp. En skal liksom bare gjøre litt ..
Før jobb i dag så sto jeg der inne og malte og malte. Da drømmemannen kom hjem fortsatte jeg å stå der inne. Holdt når han kutta veggplater, hjalp litt der det trengtes. Yupp! Skulle aldri gjort det. Beina hovna opp til det ugjenkjennelige, de er varme, harde, verkende. Akkurat sånn som gjør meg veldig lei. For dette her er ikke mine bein. Egentlig.
Trøsten er at det ble veldig fint inne i hybelen. Faktisk er denne kjøkkenkroken mer up to date nå enn kjøkkenet i selve huset. Det er jo litt dumt. Drømmemannen freser litt over hele greia. Han ser på hybelen kun som en pengemaskin. Fyren som skal inn tok det som det var. Dermed er det altså megateit å gjøre noe for å forbedre det! Bruke penger her inne til ingen nytte. Det kommer til å ta mange år før vi har fått inn igjen det vi pusser opp for.
Vi er veldig uenige i denne saken. Men han hadde av en eller annen merkelig grunn ikke stemmerett her uansett. Om det nå viser seg at hybelboeren er en hyggelig og grei fyr, som oppfører seg ordentlig og ikke lager for mye bråk, så er det jo å håpe at han har lyst til å bli her en stund .. nettopp fordi det ser så bra ut. Dessuten steig leia også nå som det ikke er noen i familien som skal bo der inne. Dermed får vi inn 1500 kroner mer hver måned på å avse en liten krok av huset. Foreløpig er det jo skattefritt også, så det er altså så langt bare velstand. Mener jeg.
Kvelden på jobb var ikke bare velstand. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å gå i dag. Men så mye syk som jeg er normalt, så er det jo helt umulig å “skulke” en dag. Dessuten tror jeg de trenger meg. Innerst inne innbiller jeg meg det, selv om jeg er den treigeste av de alle. Ei skikkelig sinke. Men joda .. det gikk sikkert litt bedre i dag ..
I morra skal jeg hjelpe dattera å flytte resten av tingene og vaske ut av hybelen. Eller, egentlig er vi jo kommet til onsdag allerede. Ho har ikke bil, det har vi. Så da er det liksom ikke noen vei utenom. De store tingene er flytta allerede dermed er det bare innholdet i skuffer og skap igjen. Og selv om det er liten plass der inne så er det ufattelig hvor mye som fins der når en skal ha ut alt på en gang. Så dagen min er altså helt booka, fra jeg våkner av meg selv utpå morrakvisten en gang til jeg kommer hjem fra siste kveldsskift, i denne omgang, rundt midnatt.
Jeg får i det minste sett mitt mellomste barn litt. Det er ikke så ofte nå for tia. Ho er så forelska at ho er temmelig fraværende for alle andre enn kjæresten. Selv om det er en god ting at ho har det greit, så savner jeg ho veldig.
Det er litt rart. De har flytta inn og ut i denne hybelen om hverandre, ho og søstera. Men nå er det visst definitivt slutt på å bo under samme tak som mora. Kanskje jeg lider litt under “tomt rede syndrom” nok en gang?
Tror det er på tide å finne senga og armen til drømmemannen. Virkninga av Kodein-tablettene har slått til så jeg er slutta å hoste. Dermed håper jeg på en god natts søvn før pliktene kaller, igjen.
