Regnet pisket på stuevinduet og vinden ulte utenfor så det var ikke mye som minnet om julestemning i går. Ja det er det forresten ikke i dag heller, selv om vi verken har regn eller vind i dag! Trodde denne stormen skulle holde seg vekk fra sørlandet, men kan ikke helt tro at det ble sånn. Det rett og slett rant ned utenfor og det var såvidt vi klarte å beholde bakkekontakten da vi var ute med bikkja.. Burde nesten hatt på oss disse overlevingsdraktene i dette været, men selv om det er mye vann så er det jo ikke så dypt at det er fare for å drukne. Itredd vårt aller fineste regntøy klarte vi oss faktisk ganske bra, uten å bli alt for blaute. Det samme kan vi ikke si om bikkja. Uff. Blaute bikkjer er ikke så veldig sjarmerende og speiselt ikke når dette dyret er en langhåret schæfer ..
De fine glassflaskene på bildet fikk jeg av min ene datter til jul. Med påskriften: Disse synes du en gang var så fine, siden kontoen er tom er de herved dine .. :o) Var ikke den søt da? Jeg har nesten litt dårlig samvittighet for at ho har gitt vekk sine ting, men ho skulle forandre litt etterhvert og da passa de visst ikke helt inn.
Jeg lurer litt på hvordan sønnen har det. Og hvor han er. Har ikke fått kontakt med han de siste dagene og det liker jeg ikke spesielt godt. Selv om jeg regner med at jeg hadde hørt noe om det var helt galt. Jeg vet jo at både telefondekninga og internetten til tider kan være litt elendig der han befinner seg ..
I dag er det den store familiedagen her hos oss. Da til og med noen av våre egne barn skal være med. Gleder meg til det. Ellers er det tradisjon at alle som kan av mannens nærmeste familie kommer sammen på 2. juledag. Spleiselag. I år skal vi være i et leid kjellerlokale i en kirke. Det nærmeste jeg kommer kirken i denne omgang. Vet ikke hvor mange vi blir, men det er sikkert mellom 20 og 30 en plass med smått og stort.
Jeg kunne ha vært på jobb i dag. Men siden jeg følte at jeg alltid har jobba 2. juledag fra jeg traff drømmemannen og alltid gått tidligere fra juleselskapet så sa jeg nei. Angra litt egentlig, for det er jo snakk om mange penger når det er overtid på en helligdag .. men det skal igrunnen bli greit å ikke være den første som bryter opp også.
Håper dere også får en fin avslutning på denne jula. :o) Jeg er igrunnen glad for at hverdagen igjen innhenter oss og alt blir litt mer normalisert igjen ..
Julaften er over, pakker åpna og alle har fått en hel haug de ikke trenger eller har brukt for. Helt sikkert ikke bare hos oss. Vi lå og snakka om det i dag morges før vi sto opp, drømmemannen og jeg, at det lasset av leker som ungene får hver eneste jul .. hvor mye leker de igrunnen med det? Og hvor gjør foreldrene av det sånn etterhvert når nyhetens interesse daler litt?
Men plutselig fant jeg ut at jeg ikke er det spor bedre selv. Jeg og smykkedilla mi. Jeg simpelthen elsker smykker i alle farger og fasonger. Og hvor mange hjertesmykker har jeg ikke, selv om jeg strengt tatt bare kan gå med et av gangen. I går fikk jeg til og med tre nye smykker, pluss øredobber, alt med hjerter på. Håper det betyr at alle er utrolig glad i meg, siden jeg får så mange fine hjerter fra den ene etter den andre. Og jeg synes jo det er like gøy hver eneste gang jeg får et nytt et i samlinga mi. Den der som er for stor for alle smykkeskrin for lenge siden .. ok da, jeg er like ille som ungene.
Jeg tror ikke jeg har fått så mange gaver siden jeg var liten! Og ja, det var gøy. Selv for ei halvgammel kjærring i overgangen. Likevel synes jeg faktisk det er vel så gøy å gi vekk noe, men helst noe som er litt nyttig og mottakeren kan bruke til et eller annet. Tøy fremfor leker til ungene, selv om de fleste unger idag nok har litt overflod der også. Men det er iallefall noe som blir brukt, og utslitt og ikke bare opptar plass på rommet. Men hvor gøy er det liksom med myke pakker? Kjipt som bare det, iallefall i en viss aldersgruppe.
Husker yngstemann til min søster da han pakka opp en myk pakke fra tante et år:– Åååååh! Akkurat det jeg IKKE ønska meg, kunngjorde gutten høyt og tydelig. Jaja. Han er blitt stor og kul og synes faktisk tøy er en grei gave nå. Men da, nei da var det totalt bom.
Årets mest originale julegave kom nok fra sønnen min som ikke engang er hjemme i jula. Han hadde pakka noe inn i ei diger flyttekasse som sto på rommet. Til drømmemannen og meg. Ikke har jeg sett han har dratt noe stort og tungt inn i huset og egentlig forventa jeg masse avispapir og ei bittelita pakke inni der en plass. Men nei da, kassa var full den! Av to overlevelsesdrakter som vi skal ha i båten. Nå må jeg vel også legge til at vi havarerte for noen år siden. Da vi skulle ha opp båten for vinteren, i begynnelsen av november. Fikk en bølge inn som fylte hele skjærgårdsjeepen og det var nummeret før vi gikk ned. Måtte taues inn av Redningsselskapet .. den halvtimen vi sto der og venta, med isvann opp til knærne en sein, mørk ettermiddag er den lengste halvtimen jeg har hatt i mitt liv tror jeg. Selvsagt hadde vi redningsvester, men det var temmelig skummelt likevel.
I dag skal vi ikke noe som helst som minner om jul. Vi skal bare være oss to, vi skal ha wok til middag og vi lurte faktisk på om vi skulle ta oss en tur på kino. Men i morra derimot er det litt familieære greier igjen. Familiesammenkomst i et leid lokale i en kirkekjeller. Det nærmste jeg kommer kirka i denne omgang. Det blir koselig og da blir vi litt flere enn de vi var i går. Noen av våre egne skal heldigvis også være med. Det er rart å feire jul uten egne barn og barnebarn. Ikke helt det samme, selv om det er koselig nok, men det er liksom noe som mangler.
Nå skal jeg ta et lite overblikk over alle nyervervelsene mine her. Håper dere hadde ei fin julefeiring i går og at dagen i dag også er grei. :o)
Egentlig trenger jeg ikke noe som helst jeg. Ikke noe som kan kjøpes i butikker iallefall. Om det hadde vært en salgsvare så er jeg nok uansett ute i seineste laget nå. Jada, jeg vet det!.
Jeg har det meste jeg trenger for å ha et greit liv. Det jeg litt flåsete kan si er at jeg ønsker at jeg var rik. Sånn ordentlig rik, slik at det ikke gjorde noe å ta en hel dag på shopping i yngligsbutikkene mine sånn rett som det var, at en ikke merka det på kontoen om en gikk for litt egenpleie i form av massasje med jevne mellomrom, i tillegg til frisørbesøkene jeg allerede har. At det var så mange penger på kontoen at huset kunne blitt pussa opp fra topp til tå, både utenpå og inni, mens jeg tok med meg drømmemannen på tidenes ferie. Eller at vi vant noen millioner i lotto slik at vi kunne dele ut litt til ungene og ordne det slik at de fikk en grei startkapital for å kjøpe seg egne hjem, eller bli litt mer gjeldfrie på det de allerede har ..
Selvfølgelig kunne jeg ønske fred på jord og at ingen måtte sulte verken her eller der. Men det sater jeg på at jeg er med å bidra til via statsbudsjettet vårt. For så mye skatt de fleste av oss betaler så er jaggu med en del av disse enorme stønadene lille Norge slenger rundt seg med litt fra meg også.
Vel, fra spøk til alvor: Jeg har igrunnen bare et skikkelig ønske jeg og det er at jeg kunne fått et år uten sykdom og elendighet, at jeg kunne komme litt ovenpå og ikke alltid føle meg helt utslitt, at jeg klarte å gå gjennom hele 2012 uten egenmeldingsdager og sykmeldinger, at jeg ikke skal sette mine bein på et legekontor det kommende året ..
Jeg vet jo at jeg er blitt middelaldrende nå. Og med den alderen føger det vel med litt av hvert og det er sjelden av det positive slaget. Det eneste positive må vel være at en ikke er istand til å få barn mer. Fant jeg ut i går da jeg sto med to barnebarn klengende rundt kroppen og forsøkte å røre i grøtgryta så det ikke skulle brenne seg fast i bunnen. Puuuh .. alt til sin tid ja. Jeg har skjønt det nå. Men det jeg vil frem til er vel igrunnen at jeg synes jeg har fått litt i overkant av elendighet dette året, det hadde vært en fordel om ikke alt kom på en gang liksom. For da er det mulig at til og med jeg hadde klart å komme meg gjennom greia med både helsa og forstanden i behold ..
Men jeg vet jo også, innerst inne, at nissen ikke er den rette instans for sånne ønsker .. og om det er Gud eller undersåttene hans, ja så må jeg bare innrømme at jeg har litt dårlig forbindelse opp dit. Så dermed må jeg vel bare fikse dette her ønsket selv da? Tenk så enkelt det hadde vært om jeg bare kunne ilt avsted sånn i siste liten til byen, sammen med alle disse mannfolka som plutselig fant ut at de hadde glemt den ene gaven de skal kjøpe, og bare kjøpt meg et par kilo bedre helse. Eller helst i tablettform da, for flere kilo trenger jeg strengt tatt ikke!
Jeg føler jo at legen ser på meg som den hypokonderen nå. Eller rettere sagt en deprimert hypokonder. Og om det er det som er galt så er det vel bare å bestemme seg for at en ikke vil være det lengre? For hvem vil igrunnen ha det på dette viset sånn helt av egen fri vilje? Iallefall ikke jeg!
Så nå har jeg altså besteme meg for det. Jeg gidder ikke være så syk og sytete mer. Jeg vil bli den friske med det store pågangsmotet igjen. Ho der drømmemannen traff for fem år siden, som fiksa det meste selv om livet generelt ikke var så mye å skryte av da. Jeg vil ha den helsa tilbake, sammen med det livet jeg har i dag .. det hadde vært en perfekt kombinasjon!
Jeg vet ikke hvor ho har tatt veien egentlig, ho der super-Marit. Jeg har forsøkt å stille inn gps’en på “hjem til mitt tidligere jeg” uten at det har hjulpet. De gammeldagse kartene er saumfart uten at jeg har klart å finne meg igjen der heller. Så om du ikke kan hjelpe meg nissefar, kan du kanskje være så snill å vise meg veien iallefall?
Alt ordner seg for snille piker har jeg hørt. Men jeg har igrunnen aldri merka noe til det. Kanskje jeg ikke er så snill som jeg innbiller meg egentlig, at det er det som er feilen .. selv om jeg er ganske overbevist selv om at inni denne klimaterieheksa så fins det fortsatt en ganske ok dame som slett ikke er så vanskelig å omgås, som først og fremst vil at de rundt meg skal ha det bra. Ikke var ho så sytete og selvsentrert heller. Hvor pokker er ho blitt av??
Så rakk vi det i år igjen gitt! Det er pynta, både ute og inne, alle (forhåpentligvis) gavene er fordelt der de skal være. Vi har hatt barn og barnebarn på grøtfest, så nå har roen senket seg og vi sitter med beina høyt og nyter stillheten.
De siste gavene fikk jeg hanka inn i går. Litt seinere enn planlagt, men det ordna seg da til slutt: Så er det bare å håpe at alle blir fornøyde når pakkekaoset er over i morra kveld.
Tenk alt dette stresset bare for en dag. Litt rart at ikke noen har avvikla denne tradisjonen for lenge siden.
Det er jo en merkelig greie egentlig. En kjøper gaver til den store gullmedalje, stresser livet av oss for å finne på noe å gi til folk som har det meste fra før av. Ungene får leker i tonnevis, de aner ikke fra hvem, og etter endt julaften haver de i den store haugen av leker som de allerede hadde fra før av.
En skal liksom vaske hele huset før jul! Både utsiden og innsiden av alle skaper og skuffer skal til pers. Selv om ikke en eneste julegjest skal kikke oppi der. Vinduene bør pusses, til tross for kuldegrader og frost ute.
For ikke å snakke om bakinga da. Sju sorter minst, hvis ikke så er du en elendig husmor så klart. Og der har du meg i år: Jeg har ikke bakt ei eneste kake. Hvorfor skal jeg det igrunnen? Det er bare meg og drømmemannen her, og han liker ikke sånne tørre greier. Jeg derimot, jeg simpelthen elsker dem. Så om jeg hadde bakt, så hadde jeg sittet her og spist julekaker aleine, til langt uti februar. Stappa inn til kakesmulene tøyt ut av ørene .. Vel, etter nøye overveielse fant jeg ut at jeg ikke gadd det. Jeg trenger ikke enda flere kilo å drasse på!
De fleste av oss drar inn ei gran eller furu i stua. Et tre liksom!! Et tre som er planta for et formål: bli til juletre i noens hjem, for så å havne på søpla, i en skråning, eller bli brent til våren. Den trenden har jeg hoppa av for lengst. Her henter vi treet på loftet, slår det opp og henger på noe pynt. Jakten på det perfekte juletreet er over for min del, en stressfaktor mindre heldigvis!
Noen går heldigvis i kirka og tenker på julas egentlige opprinnelse enda. Jeg er ikke en av dem, har aldri vært det og kommer aldri til å bli det heller. Jeg tror jo faktisk ikke på det der engang. Men på en måte må det være litt deilig å ha en sånn tro. Da handler det muligens ikke bare om pakker, kjøpepress og bytting av penger.
En kan tenke mye rart i denne tiden, spesielt om en har mista noen. For 21 år siden, i dag, ble mamma innlagt på sykehuset og kom aldri ut derfra igjen. Etter det ble aldri jula den samme for meg, selv om jeg forsøker og forsøker så går det liksom ikke ..
For noen kan disse dagene være uhyggelig lange og nesten uoverkommelige. De gleder seg bare til alt er over, til julemusikken slutter å tyte ut av alle høyttalere, alt snakket om juleselskap og familiesammenkomster er over. De ser bare frem til at dagene igjen blir normale, for de har faktisk ikke et eneste familieselskap å se frem til. Jula betyr ensomhet og mange tårer og når den er over er en sjeleglad for at en utrolig nok overlevde denne ganga også. Jeg har vært der ..
Heldigvis er det mye bedre nå, selv om jeg ikke feirer sammen med mine unger i år. Jeg klarer meg bra, jeg har en ny familie rundt meg. Likevel er det litt rart, og det er ikke til å unngå at tankene sveiper innom alle de som ikke er en del av mitt liv lengre.
Ta vare på de du har rundt deg. God jul fra meg til deg.
Her ligger jeg da .. med en migrene i startgropa som har stått på stedet hvil siden i går kveld. Med sykt vondt i hodet og nakken, kvalm og øresusen på full guffe later jo dette til å bli en fin dag. I går kveld kjentes det ut som om jeg hadde influensa, vondt både her og der .. før denne hodeverken som kom sigende innover meg. Men det var vel på tide at jeg fikk noe nytt nå da. For øyet er så godt som nytt egentlig og det er jo ikke noen vits i å føle seg frisk mer enn en dag av ganga. Det kunne jo gjerne blitt en vane!
Den store innpakkingsdagen. Dagen da jeg skulle hanke inn resten av gaven til drømmemannen, pynte juletreet og fikse litt på utsiden av døra. For ikke å snakke om alle gavene vi skulle fordele rundtforbi i ettermiddag. Vel, her er det ikke annet å gjøre enn å satse på et aldri så lite under en av de første timene.
Med et par ekstra piller håper jeg det gir seg nå. Skulle jo ha tatt noe for lenge siden, men jeg klarte rett og slett ikke å komme ut av senga før nå. Lå der ganske still og håpet at det snart ville gli over. Dødfødt, av erfaring vet jeg jo det. For migrene går aldri over av seg selv sånn på et par timer, og etter alle disse årene vet jeg jo hvordan det kjennes ut. Selv om det er lenge siden sist nå.
Om jeg er riktig heldig så gir det seg før det slår ut i full styrke. Hvis ikke så får ikke jeg gjort en dritt i dag og da begynner det jo å haste litt, alt sammen.
Foreløpig skal jeg bare ligge ganske stille her på sofaen. Med varmekraven rundt nakken og forsøke å drikke litt te. Ute regner det .. som prikken over i’en liksom ..
Kanskje dette er straffa for at jeg fortsatt befinner meg hjemme? Nå som øyet virker og jeg igrunnen kunne ha vært på jobb i dag ..
Jeg har fortsatt besøk av barnebarnet. Snuppa ble helt henrykt da snøen begynte å dale ned utenfor. Såpass at ho inntok vindusplassen for riktig å få det med seg .. :o) Det ser jo flott ut, og ja, jeg må jo bare innrømme at det hjalp litt på julefølelsen min også. Får krysse alt vi har og håpe det blir liggende til etter andre juledag. Minst.
Vi har pakket ut nissene og fått det meste på plass. Om barnebarnets nærvær var av den hjelpsomme sorten, vel, det tror jeg ikke helt jeg skal uttale meg om. Men vi fikk det da på plass etterhvert. Koselig var det uansett å ikke være aleine om pyntinga. Selv om det nok tok ganske mye lengre tid på denne måten. Akkurat nå har jeg fått litt avlastning for skravlinga og hjelpsomheten til snuppa. Ho hjelper drømmemannen med middagen og jeg nyter munndiareen litt på avstand. Puuuuh .. det er nok en grunn for at en ikke får barn i en alder av nærmere 50!
Egentlig fant jeg ut at jeg er litt lei julepynten jeg har. Tror nok at, om vi i løpet av året som kommer får pussa opp denne stua, så må en del av dette her skiftes ut. Til noe ikke fullt så rødt. Litt mer hvitt, sølv og naturmaterialer. Helt annerledes enn det har vært til nå .. En ny start på en måte, en ny epoke i julefeiringene her i huset. Hadde kanskje ikke vært så dumt det der.
I morra får jeg besøk av min hudpleiedatter. Endelig skal ho mor få litt pleie og stell igjen! Gleder meg til farging av vipper og bryn, full ansiktspleie og masse koseprating med dattera. De siste gangene ho har vært tilgjengelig har jo jeg vært så forkjølet at at ikke klarte å ligge rett ut sånn mer enn noen minutter av ganga. Men nå satser jeg på at forkjølelsen holder seg vekk en stund. Dermed kan onsdagen bli ganske så bra!
Julegavene er stort sett i hus, men ikke pakka inn. Jeg mangler en del til drømmemannen, men det er jo enda et par, tre dager igjen før det er for seint liksom. Gidder ikke stresse med det.
Har hatt et par flotte dager med barnebarnet nå og det hjelper for det meste. :o)
En kan vel ikke få annet enn positive vibber av dette synes på morrakvisten. Sånn så det ut i dag morges kl. 8 da jeg var nede for å hente barnebarnet mitt. Ikke mye som minner om julestemning, men værgudene er jo ganske snille med oss, selv om jeg tror de har tatt feil av årstiden.
Jeg passer barnebarn. Siden jeg skulle ha jobba kveldsvakt de første dagene denne uka, lovet jeg å passe ho for lenge siden. Mora var så redd ho skulle bli den eneste ungen i barnehagen. Siden jeg nå ikke skal på jobb likevel så skal ho overnatte hos oss til i morra. Altså har jeg to hele dager sammen med verdens skjønneste jente.
.. og her hos oss har vi igrunnen bare tent to av lysene foreløpig. Lurer på om vi kan utsette jula litt på den måten? Det er sykt stusselig med jul uten unger!! Egentlig gleder jeg meg bare til alt er over nå. Faktisk har jeg ikke hatt det på denne måten siden jeg ble sammen med drømmemannen. For da kom liksom gleden over jula, over livet, ja over det meste, tilbake igjen. Men jeg tror det har tatt en aldri så liten pause nå.
Kanskje er det fordi sønnen er så langt hjemmenfra. Barna mine bytter kjærester, forhold ryker. Ynglingsvigersønnen min er ikke svigersønnen min lengre, prinsessa som jeg hadde sett på som svigerdattera en stund, som jeg var blitt så glad i, er ute av mitt liv. Noen rundt meg har det ikke bra og jeg kan ikke gjøre noe med det enda så mye jeg gjerne vil. Og jeg vet jo hvordan det er å få sånne oppbrudd midt i julestria, det er rett og slett ubeskrivelig vond og jula kommer kanskje aldri til å bli den samme igjen ..
En kan ikke velge sine svigersønner eller -døtre, dessverre. Eller kanskje heldigvis, for da hadde jo sannsynligvis ingen kommet gjennom det nåløyet! Jeg vil jo selvfølgelig bare at mine barn skal ha det godt. Som foreldre kan en bare sitte på siden av og se på, det hjelper ikke hva vi mener og tror, vi kan ikke leve livet for dem. Vi kan se at de gjør feil på feil, men det nytter ikke å snakke dem til rette heller. Prøver du, så blir det sannsynligvis tatt helt galt opp. Nei her er det bare å trø støttende til uten at de egentlig merker at du er der. Være klar til å ta imot om de trenger en skulder å grine på, barnevakt eller hva som helst egentlig.
Nei, det er ikke utenfor hos oss vi har det så flott, men utenfor en butikk i Wroclaw ..
I går fikk vi shoppa nesten alle julegavene! Tror faktisk det bare er tre stykker igjen. Butikkene har åpent i dag også, men vet ikke helt om jeg orker en sånn bytur to dager på rad. Så veldig gøy er det jo ikke! Gå i kø, stå i kø, bli puffa og skubba og trøkka på. Men det blir vel ikke akkurat bedre fremover mot julaften, så det er mulig det aller beste er å få det unna fortest mulig.
Vi spiste middag hos drømmemannens eldste datter i går. Ribbe, skikkelig julemat og utrolig godt. Helt perfekt svor! Ble rett og slett helt imponert jeg. Kjempekoselig var det også. Barnebarnet, som ble ett år da vi var i Polen, må være verdens blideste unge. Det er ikke så ofte vi ser han, selv om vi bor 3 minutters kjøretur unna, men kanskje kan det bli litt mer fremover nå som han er blitt større og foreldrene både jobber og går på skole. For dem er det jo greit at de har et hav av besteforeldre å ta av, hele åtte stykker, men for oss betyr det at det er ufattelig mange å dele med ..
I dag våkna vi ikke før 10.30 og vi la oss slett ikke seint heller. Rundt midnatt sikkert. Kan ikke huske sist jeg sov så lenge. Trengte det sikkert .. selv om det ikke føles så bra nå. Mulig jeg ikke er helt våken enda? Iallefall kjennes det ut som om jeg tusler rundt litt i halvsvima her uten å få hjernecellene helt på gli.
En positiv ting: øyet mitt leger seg ganske bra. Ser ikke så galt ut når jeg til og med kan sminke begge to! Det er litt vart for lys, men nå er jeg jo så vant til å gå med solbriller at det ikke gjør så mye. Dessuten er det flott sol ute også, og da er det jo helt naturlig og ser ikke så dumt ut. Kjenner det blir sårt og vondt når jeg glor på tv eller dataskjermen og jeg føler meg ikke helt komfortabel med å kjøre bil heller. Har liksom ikke helt det normale sidesynet mot venstre. Men det kommer nok tilbake, snart ..
Tror ikke de fant noe galt inni der. Jeg var jo til øyelege på fredag og ble bedøvet så det holdt, han skrapte av noe inni der for å sende avgårde til dyrking. Det kan jo være noe der, men han så ikke noe spesielt. Så da var det vel bare en allergisk reaksjon på de dråpene og salva jeg brukte først. Merkelig, for jeg har da brukt de tingene tidligere, ved flere anledninger. Men jeg griner ikke akkurat om det “bare” var det, for jeg hadde jo ikke kommet så langt med bare et øye .. Men det er jo rart at jeg alltid er så forbanna uheldig!! At sånne små filleting som en forkjølelse eller en liten øyebetennelse kan bli så langvarig og slitsomme. Hvorfor kan jeg ikke bare bli sånn normalt forkjøla? Få sånne ting som glir over etter en ukes tid, helt av seg selv ..
Jeg fikk tatt en del andre blodprøver da jeg var hos legen. Den der skjoldbrukskjertelen var visst helt ok. Dumt. For jeg hadde liksom håpt at det var noe galt som gjør at jeg er så sliten og sykelig. Legen mener at jeg er deprimert, noe jeg er helt uenig i. Jeg er bare lei av å alltid feile noe. Når jeg bare blir frisk, litt lengre enn ei uke av ganga, så er jeg ganske sikker på at alt blir mye bedre. Når jeg klarer å få samla opp litt overskudd så jeg ikke går helt på tomgang hele tiden. Men noen ganger har jeg igrunnen mista litt håpet på at det kommer til å skje og det er kanskje da det blir ekstra ille og mørkt der nede jeg til tider befinner meg ..
Det går fort på mange måter, men fryktelig seint på andre. Jeg har vært borte fra jobb siden jeg kom hjem. Veldig festlig. Har ikke lest blogger, ikke blogga, nesten ikke sett verken på pc eller tv. Det kjennes nemlig ikke så godt ut i øyet/ansiktet, men nå kunne jeg ikke la være lengre.
Er jo viktig å prøve seg fram, før jeg skal tilbake på jobb. Hadde tenkt det skulle bli søndag kveld, men akkurat nå som jeg har sittet her og glodd ti minutter i skjermen så er jeg ikke helt sikker på at det er rett likevel .. Får høre hva de sier hos legen når jeg skal dit om noen timer. Legekontoret – mitt andre hjem! Godt de er så hyggelige der ute, men likevel synes jeg det begynner å bli en smule flaut hele greia!
Jeg føler meg som elefantmannnen. I halve ansiktet. Det kjennes forferdelig hovent ut, litt sånn kusma-aktig. Selv om øyet ser bedre ut når jeg kikker meg i speilen. Egentlig ser det ut som om rynkene også har forsvunnet, men så vel er det nok ikke, det tyder igrunnen bare på at synet ikke er helt som det burde være ..
Her er det grått, trist og blaut! Det regner og regner og det er overhodet ikke noe som likner på jul. Verken utenfor eller innenfor min dør. Bortsett fra noen små nisser og litt rødt nede i kjellerstua da .. Får se i løpet av helga om jeg får pynta litt mer. Julestemninga har ikke inntatt verken hjertet eller sjelen min i år og det er litt kjedelig egentlig. Bare to julegaver har vi kjøpt, så akkurat den biten av jula begynner vel å haste litt nå .. Selv om ikke jeg har den store julefeelingsen så må jo de andre få gavene sine ..
Det hadde vært så utrolig deilig å bare pakka kofferten og dratt herfra. Jeg fikk en idé om det, men så fikk ikke drømmemannen fri. Sjefen hans sa det var ok, men de på personalkontoret satte seg på bakbeina. Der i bedriften gav de ikke ferie på forskudd, så da så. Kan ikke fatte at det skulle være så forbanna vanskelig når det var ok for den han jobber nærmest med. Vet jo ikke helt om jeg hadde fått fri heller, for min 2011-ferie er jo også brukt opp, men jeg har iallefall ikke noen overordnede som sier nei bare sånn for prinsippets skyld. Jeg er overbevist om at min sjef hadde sagt ja, om han bare hadde fått kabalen til å gå opp med de folkene som er på jobb i utgangspunktet.
Min søster og forloveden skal til Egypt. De reiser mandag. Flyet jeg hadde sett meg ut gikk tre dager etter. Dermed hadde jeg liksom tenkt å bare ringe ho på julaften og spørre om vi skulle spise middag sammen .. Åh! Så gøy det hadde vært! Bare si sånn helt plutselig at vi var på et hotell en times tid fra der de bodde. Men den planen kræsjlanda hardt og brutalt!
Jeg har enda ikke fått sett ordentlig på bildene fra Polen. Det er sykt seint til meg å være. Men jeg har nå iallefall fått sortert dem i mapper på pc’n og det lille jeg har sett ser ikke bra ut. Det er jo milevis forskjell på mobilbilder og kompaktkamerabilder når en sammenlikner med de som er tatt med speilrefleksen. Jeg må fortest mulig få fatt i ei ny linse!
Dessverre hadde jeg en egenandel på 1000 kroner på den reiseforsikringa. Nå har jeg oppgradert, det hjelper jo ikke på den skaden jeg allerede har fått, men en vet jo aldri når neste uhell er ute. Dessuten kosta det nesten ikke noe. For en gangs skyld er det litt irriterende at ikke forsikringsagentene her har ringt og mast om tilleggsforsikring og oppgradering. Sånn som i mange andre tilfeller. Så mye som vi reiser så er det jo igrunnen rart at vi ikke har hatt behov for hjelp derfra før. Men noe må en jo ha flaks i også ..
Ønsker dere en fin dag, og om noen har litt julestemning til overs .. send den gjerne sørover! :o)
