God morgen. Min morra starta litt for tidlig i dag, sett i betraktning at natta starta alt for seint .. Tenkte jeg skulle forsøke å ikke ta noen innsovingstablett da jeg kom hjem fra jobb i går. Og det var tydeligvis ikke noe sjakktrekk. La meg 01.30, aner ikke når jeg sovna og sto opp igjen rett før 6! Må nok bare innse at jeg trenger de teite tablettene den uka jeg jobber kvelden .. enten jeg vil eller ei. Nå som det meste virker bedre i livet mitt, så tar jeg ikke sjansen på å gå på en smell igjen, bare fordi jeg ikke får sove. For det var vel igrunnen sånn det starta. Hele elendigheten.
Lagde meg en kopp te her for en times tid siden. Den står urørt enda. Det er for tidlig for meg å innta noe som helst på denne tia. Jeg er absolutt ikke et frokostmenneske, selv om jeg vet hvor viktig det der måltidet er. Men mat før 11 smaker ikke i det hele tatt.
Har tenkt å ta denne sjusoveren av ei bikkje med ut på tur nå. Ho har ikke så mye som beveget halen engang etter at jeg måtte trø over ho der ho slanga seg oppe i den lille ganga. For Zenta er dette midt på natta, ho har nok ikke tenkt å våkne til live før om et par, tre timer egentlig.
Siden jeg kom hjem har jeg ikke gjort en dritt i heimen! Jeg er trøtt og føler det er best jeg bare lader opp til kveldsvakta. Selv om jeg også der sitter og gjesper og sliter noe skikkelig. Men å sove om nettene, det er ikke det letteste som fins tydeligvis, uansett hvor trøtt og sliten en er.
Jeg skal til frisøren, og har tenkt å gå til byen. Det er kaldt, det snør såvidt og egentlig har jeg ikke lyst til å ut i det hele tatt. For jeg synes nemlig det er iskaldt!! Tror ikke det er meninga jeg skal bo i et så kaldt land egentlig ..
Håret mitt er en sann plage når jeg er på ferie. Sol, saltvann, fuktig luft .. jepp .. det ser ut som ei høysåte. Jeg kan bare glemme alt om å se flott ut når vi skal ut og spise. Det er ille, iallefall første uka. Etterhvert så driter en jo i det, for det nytter jo ikke å gå rundt og ergre seg over noe som igrunnen er en liten bagatell. Sett i betraktning av at en er i den heldige situasjonen at en tross alt har råd til å dra på ferie sånn i tide og utide.
Men gøy er det ikke!!!
Egentlig burde jeg hatt piggsveis, eller langt slett hår. Jeg har ingen av delene! Jeg har krøller. Krøller som formerer seg verre enn kaniner når luftfuktigheten er som verst. Ekkelt hår, som til tross for balsam, kur og slettetang absolutt ikke vil holde seg slett og i den fasongen jeg vil ha det!
Jeg er aldri fin på håret når vi er på ferie. Jeg ser ut som et takras! Og etter nærmere 50 år så har jeg funnet ut at det ikke er noe å gjøre med det. Dessverre.
Onsdag og nydelig vær. Sol og flott .. og kaldt! Hele 9 minusgrader er det her akkurat nå. Jeg som tenkte jeg skulle gå en tur til byen. Gå ja, ikke buss! Jeg har fått nok av både buss og fly for en god stund nå. Fyttegrisen! Jeg kan ikke fordra og forflytte meg rundt på det viset. Men vil en på langtur, så er det jo eneste alternativ da. Sånn er det med den saken.
Jeg er trøtt og litt i koma enda. Utslitt rett og slett. Og jeg som følte meg så vel og opplagt og klar for det meste mens vi var i Thailand. Men turen hjem tok knekken på det gitt. Som normalt.
Jeg er ikke skapt for å sitte still 15 timer i et fly! Det er bare så uutholdelig. Trangt og fælt og vondt både her og der etter en stund. Spesielt i beina. Til tross for støttestrømper, og så mye trim og bevegelse som det går an å få i et fly, så blir det bare galt.
Beina ja, de har vært temmelig plagsomme i varmen. Hovne og verkende og ekle. Nesten så jeg har kjent at det har skvalpa når jeg beveget meg. Vonde og trø på er de også når det blir så hovent. Jeg går liksom på en litt rar måte. Men hva gjør en ikke for et par uker med sommer og sol på denne tiden. Jeg visste jo at det ville gå sånn. Hadde turen til Mexico i fjor sterkt i minne. Men da var det jo så mye annen galt med meg så disse beina ble jo bare en bagatell i forhold.
Jeg har det bra for tia. Føler jeg har tatt livet mitt tilbake på en måte. Sakte men sikkert går det fremover og jeg vil at det skal fortsette sånn. Jeg vil ikke tilbake i det store, dype, sorte hullet jeg har vært i så alt for lenge.
Heteturene har kommet og gått litt. Men når det er sol og sommer så gjør det liksom ikke så mye. Og her hjemme, ja jeg vil jo nesten påstå at jeg trenger en hetetur eller tre i løpet av dagen for å ikke fryse ihjel. Bare de holder seg vekk om nettene. For søvnen trenger jeg også har jeg skjønt. Uten den går det nedover temmelig kjapt igjen. Derfor tar jeg innsovingstabletter innimellom, når jeg jobber kvelden, hvis ikke blir jeg bare sittende her, hele natta gjennom. Det er slett ikke bra for verken meg eller de rundt meg.
Vi er snart halvannen måned inne i det nye året og jeg har holdt meg frisk! Ikke antydning til forkjølelse eller noe som helst. Kryss i taket! Kjære Gud, eller noen, la det fortsette sånn. Jeg vil så gjerne komme meg gjennom dette året uten å være syk og sykmeldt og vekk fra jobb. Jeg vil vise at jeg faktisk funker som jeg gjorde før. Før denne midtlivskrisa innhenta meg og overtok styringa.
Jobben i går kveld gikk ganske greit. Trøtt? Ja, jeg var dødssliten. Forhåpentligvis blir det bedre i kveld. Likevel er det godt å være tilbake. Selv om det er litt misnøye etter at vi fikk ny skiftplan og det er innskrenkinger både her og der, så er det godt å føle at en har gode kollegaer og en jobb som faktisk er ganske grei og gir god avkastning i tillegg.
Jeg har mye å oppdatere meg på her hos dere. Har lest litt, men ikke kommentert så mye. Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake etterhvert. Når alt begynner å falle på plass her, men det kjennes akkurat nå ut som om det kan ta en stund. Flere bilder og mer fra ferien kommer også, etterhvert ..
Vi har hatt noen fantastiske uker. Selv om dette her var lite planlagt og vi igrunnen ikke hadde tenkt oss en langtur i år, så tror jeg nå at det har vært en slags investering. I forholdet vårt. For ikke å snakke om en utrolig god begynnelse på det nye året. Året vi har lagt bak oss har ikke vært bra, ærlig talt har det vært et sant helvete, og igrunnen synes jeg det er et under at drømmemannen fortsatt er her. Jeg har ikke vært lett å være sammen med. Vet jo det. Jeg har jo ikke hatt lyst å være sammen med meg selv en gang, og det sier vel det meste.
Det er lyst og flott ute og jaggu er det ganske lyst og flott inne også! Til tross for den ekle, karrigule tapeten som kommer til å minne meg på, hver eneste dag fremover i lang, lang tid, at jeg muligens burde ha brukt de sparepengene til å pusse opp heller .. istedenfor å slenge rundt på den ene øya etter den andre langt, langt hjemmenfra ..
Deilige, avslappende, opplevelsesrike, morsomme, romantiske, varme og solrike dager er plutselig blitt fortid og ferien er definitivt over. I går kveld var vi hjemme igjen. Dødsslitne, halvsure, helt utslitte. Flyet fra Thailand var nesten to timer forsinket. Mellomlandinga i en eller annen arabisk emirat tok sin tid den også. Dermed var det såvidt vi rakk flyet videre til Kristiansand.
Heldigvis hadde vi god margin til neste fly skulle gå, tre timer burde holde. Men det skar seg nesten, vi måtte løpe gjennom Gardermoen og selvsagt hadde vi fått en av de gatene aller lengst vekk. Vi var de aller siste inn på flyet, rett før de stengte.
Var hjemme litt før 21, nesten et døgn etter at vi dro fra hotellet. Takk og lov at jeg skal jobbe kveld i dag og resten av denne uka. Håper bare jeg våkner litt mer innen den tid. Jeg er nemlig av den sorten som ikke sover på flyet, uansett hvor trøtt og lei og sur jeg blir så får jeg aldeles ikke sove. Ikke engang en liten blund på øynene klarer jeg. Fryktelig irriterende – og enda mer slitsomt. Det henger liksom igjen så lenge etter at vi har landet også.
Det virka ikke så kaldt da vi var tilbake i rett verdensdel. Men den følelsen gikk kjapt over da jeg fant senga en snau halvtime etter vi kom inn døra. Det var 7 grader på soverommet! Å legge seg inn under sommerdundyna, som normalt er alt for varm, kjentes omtrent ut som å legge seg i fryseboksen. Huttutu så uutholdelig kaldt det var.
Det er bare 6 kuldegrader ute i dag. Likevel er det litt av en overgang fra mellom 30 og 40 plussgrader. Her er det snø og blå himmel, vindstille og egentlig ganske fint. Jeg venter besøk av barnebarn og mine to døtre. Har ikke en ting i huset som jeg kan servere, men de skulle ikke ha noe .. det var bare så lenge siden de hadde sett meg.
Jeg har altså vært savnet – en fantastisk følelse! :o))
Ufattelig så fort tia går når en har det greit. Vi storkoser oss og er på farten nesten hele tiden. I motsetning til naboene våre som stort sett sitter på terrassen og foreløpig ikke har våget seg ut fra hotellområdet engang. Men til tirsdag, da skulle de på tur gitt. En organisert tur med hotellsjefen. Øya rundt. Til Old Town og Nasjonalparken. Folk er forskjellige .. disse her er veldig rare. Jeg hadde aldri reist helt til Thailand for å sitte i skyggen på terrassen, får for deres skyld håpe at de ikke har betalt full pris for turen de heller.
Vi har leid moped i to dager. Først en skikkelig treig art av typen. Og hva er det for to store voksne mennesker? Den sleit litt opp de bratteste bakkene og det gjorde jaggu med jeg også da jeg måtte ta beina fatt i en av de aller verste. I denne varmen! Dagen etter fikk vi fatt i en med adskillig større motor så da gikk alt så mye bedre. Den har vi forhåndsbooka for tre dager til så i morra bærer det avgårde igjen.
Det er ikke akkurat en stor utgiftspost. Det koster ca. 65 kroner døgnet. Men det er uten forsikring, for sånt har de visst ikke her i landet. Blir noe ødelagt må vi betale. Litt skummelt, men vi får krysse alt vi har for at det ikke skjer noe.
Jeg har aldri vært noens eksosrype i hele mitt liv. Har aldri kjørt moped selv heller og nå er jeg for gammel til å gidde å prøve. Jeg vil sitte på. Trygt og godt og tett inntil drømmemannen. Det er kos det. I alle fall på rett vei uten for mange svinger og humpler.
Jeg er ei skikkelig pingle tydeligvis. Etter første turen var jeg helt gåen. Det var reine treningsøkta og den varte hele dagen gjennom. Beina mine har ikke godt av dette. De er vonde og hovne, men jeg bare fortrenger det .. til jeg kommer hjem. Nekter å la det der ødelegge turen min denne ganga.
Thaiene er uten tvil født med en moped mellom beina! På samme måte som alle nordmenn er født med ski på beina. Jeg har tydeligvis ikke fått noen av de der fødselsgavene.
Her kommer de innfødte fresende på tohjulingene. Enten de er 10 eller 100 år. Gjerne heile slekta på en sykkel. Og det ser ut som om det er den naturligste ting i verden. Ungene står foran sjåføren og sover, mens bestemødrene sitter lettere henslengt sideveis aller bakerst. I motsetning til denne bestemora som sitter og klamrer seg til drømmemannen og tror livet er over i hver sving. Gud så skummelt det er! Ikke har jeg lyst til å legge meg i svingene heller, for da er jeg helt sikker på at tohulingen kommer til å få overbalanse og så ligger vi der. Som to kjøttkaker, med en ødelagt moped som helt sikkert koster det hvite utav øyet om uhellet er ute. Det blir sannsynligvis den dyreste mopeden i verden vil jeg tro. I de verste svingene og bakkene bare lukker jeg øynene og overlatere alt til sjøføren. Legger meg inntil den breie ryggen hans og prøver å følge bevegelsene derfra. Jeg kan jo uansett ikke gjøre noe fra eller til .. men det vil vel helst gå bra!
Vi får i alle fall sett øya!! Når jeg tør å ha øynene åpne vel og merke. Eller når vi stopper for å se oss rundt og det gjør vi heldigvis ofte. Et drikkestopp, en lunsj eller bare et stopp for å bade akkurat der det var som finest .. det er utrolig deilig å bare reise rundt sånn mer eller mindre på måfå i sitt eget tempo. Det er mye fint å se her. Ufattelig mange tålig uberørte strender og mange merkelige overnattingsplasser som dukker opp der du minst venter det. Men det kommer jeg muligens tilbake til når jeg kommer hjem igjen. Gidder ikke bruke så alt for mye tid på bloggen akkurat nå.
For fire år siden var Phi Phi Island som Koh Lanta er nå. Litt slowmotion, laidback og veldig thailandsk. Den idyllen er stort sett borte fra Phi Phi. Har du ikke vært der allerede kan du bare droppe det. Stranda på den ene siden av Tonsai var så full av båter i alle former og fasonger at den var det umulig å bade på, på den andre siden var det overfylt av mer eller mindre halvfulle ungdommer. Alt for mange på samme plass.
Stranda her bar tydelig preg av dette. Vannet var ekkelt og grumsete og bunnen begynte å bli gjørmete. Det er dukket opp ufattelig mange hotell og småhytter over hele øya og søpla flyter over alt hvor det fortsatt er en ledig plass. Phi Phi er blitt Thailands svar på Ibiza. Ikke noe for folk nærmere 50, iallefall ikke for mer enn en dag eller to. Det var rett og slett en skuffelse. Lurer litt på hvor alle de gamle hippiene, som var der siste jeg var innom, har tatt veien ..
Mens vi bodde på Phi Phi hadde vi en båttur til Bamboo Island. En times kjøretur i longtail-båt. Prisene på disse hadde også gjort et kjempehopp siden sist. Da kosta båt med sjåfør 1500 THB å leie en hel dag, nå betalte vi 3000 THB for seks timer. Slett ikke en formue, men likevel .. Tenk om den båtføreren heller hadde kjørt inn igjen til fastlandet og tatt en tur eller to til, mens vi badet og solte oss. Men nei da, han venta på oss han! Noe av laidbacklivet henger tydeligvis fortsatt igjen.
På Bamboo Island fant vi vårt paradis for fire år siden. Her var vi aleine en hel dag uten å se snurten av andre folk. Bare fordi vi gikk en halvtime vekk fra der båtene la inntil. Det var umulig i går. Båtene la til langs hele stranda, øya rundt. Men her var det fortsatt plass til flere og vannet er bare helt ubeskrivelig reint og flott!
Vi hadde faktisk tenkt å bare dra hjem etter ei natt. Hotellet var en skuffelse, overhodet ikke det de lovet og nedenfor den stranda vi ikke kunne se (til tross for at dette var en beach resort) spilte de musikk på full guffe halve natta gjennom. Følte vi bodde på et ungdomsherberge eller noe. og hadde egentlig ikke lyst til enda en nedtur ved å oppdage at øya “vår” også var ødelagt. Men heldigvis så tok vi sjansen og fikk en fin dag i sola der ute. Ikke helt som sist, men det var nå litt spesielt å være tilbake igjen likevel.
Her er allerede mandag gått over til tirsdag. Drømmemannen sover, men jeg har ikke helt klart å snu døgnet på rett måte, så jeg er egentlig ikke trøtt når kvelden kommer her. Lurer litt på hvordan det skal gå når vi kommer hjem igjen, men orker ikke helt tenke på det heller nå. Alt sånn litt ubehaglig får vente, til hverdagen er tilbake igjen ..
I dag var det faktisk litt kjøligere her. Bare 30 grader .. i skyggen. Og det regnet noe helt ufattelig mye på en gang, sånn litt utpå ettermiddagen! En dag innimellom med litt skyer skader sikkert ingen. Vi er lettere stekt, selv med faktor 30 til kroppen og 50 til nesa!!
Hei og hå. Ja, jeg overlevde denne flyturen også! Faktisk gikk hele greia temmelig bra, såpass at drømmemannen var megaimponert over meg, selv om jeg var i flyplassmodus allerede på Kjevik. Flyplassmodus? Vet du ikke hva det er? Da er en altså temmelig gretten og lite samarbeidsvillig. Meg i et nøtteskall. Når jeg er på reisefot vel og merke. Ellers er jeg jo selvsagt helt perfekt i så måte.
Da vi kom inn i taxien her gikk det greie over. Enda to og en halv time til vi var fremme .. Da ble jeg lei da!! Hadde vondt over alt, var varm og kvalm og egentlig ville jeg bare hjem igjen. Med en gang! Veldig lite mottakelig for gode råd og trøstende ord blir en forresten også når en er i det der moduset .. så da vet du det!
I dag har jeg igrunnen glemt det. Det ligger bare som et vagt minne langt baki der. Sammen med andre ting i livet mitt som ikke er vedt å gå rundt å huske på. Det var slitsomt. Helt forferdelig. Men nå er det over. ;o)
Jeg trodde jeg hadde sikra meg på alle bauger og kanter. Tre lydbøker på mobilen og dermed satte jeg tilbake både bladet og boka jeg sto med i hånda på Gardermoen. Hvem trengte vel sånne gammeldagse greier!
Vel, jeg hadde virkelig trengt det! Tok med øreproppene til iPhonen og de passa jo selvsagt ikke i Xperiaen som bøkene er på. Og iPhonen? Den lå i kofferten en helt annen plass i flyet. Åååååhhh!!!
Noen som hadde det enda verre var nok paret i setene på andre siden av midtgangen. De tretta høylytt og sammenhengende i 7 timer. Han ble drita, ho ble sur, han sovna et par timer og så var det på’an igjen!. Litt av en start på ferien det der. Håper det tok seg opp litt når de kom frem. Heldigvis er de ikke her som vi er og jeg håper virkelig vi kommer langt fra hverandre når vi skal hjem igjen også.
Dagen i går gikk vi rundt i en komaliknende tilstand begge to. Vi var riktignok i nabobyen, tre kilometer herfra, utpå kvelden. Uten at det var det helt store. Men i dag har alt vært mye bedre. Vi har leid moped og tatt de nærmeste strendene litt nøyere i ettersyn. Gøy å se seg rundt, men litt slitsomt i og med at de kjører på feil side av veien her. For å være helt ærlig synes jeg det er dritnifst, selv om jeg bare sitter på ..
Hotellet er greit nok, men temmelig slitt. Her skjer ikke en dritt på kveldene, men det ligger helt perfekt til på stranda. Hytta vår ligger inne i hagen og det er slett ikke så verst det heller. Er fornøyd, men hadde vi betalt ti tusen mer (som turen egentlig hadde kosta) så spørs det om jeg ikke hadde blitt litt sur. Da hadde det ikke vært verdt pengene!
Nå er det natta her på øyeblikket. Forhåpentligvis våkner vi til en ny, varm og solrik dag i morra. Ha det fint imens! :o)
Det ser aldeles ikke vondt ut dette. Men før vi kommer så langt har vi mange, lange, vonde timer innestengt på et fly i vente! Reine torturen altså. Uff. Gruer meg til det. Støttestrømpene er på plass, fra topp til tå. Bare det er ille nok liksom. Men det ligger forhåpentligvis noen deilige dager foran oss, langt der nede i varmen. Jeg forsøker å plassere tankene der og ikke på alt det vi må gjennom før vi er på plass.
Har tre lydbøker på mobilen, så jeg har iallefall noe å høre på underveis. Det hjelper litt. Men 15 timers reisetid er litt i lengste laget, uansett hva som lokker i den andre enden.
Hotellet vi skal bo på er Lanta Villa Resort som ligger rett på stranda i følge ving.no. Bildene de har lagt inn fokuserer veldig på badebassenget, så jeg er spent på hvordan resten ser ut.
Jeg er en litt sånn anti-badebasseng-person. Liker absolutt ikke å ligge i ei ekkel kulp full av andres hudceller, for ikke å snakke om bodylotion- og solkremlaget som ligger og flyter på toppen .. Så det er til og med fælt før en tenker på alle de andre tingene som befinner seg oppi der! Og hva skal en med basseng når det turkisfargede havet lokker rett ved siden av?
Uansett så er ikke det så farlig, bare vi har ei seng og det er reint. Vi skal jo bare sove der noen timer hver natt. Eller, ikke engang hver natt, for vi har en plan om å ta noen overnattinger litt her og der egentlig. siden turen i utgangspunktet var så rimelig.
Dere får kose dere i snøføyka fremover da, jeg foretrekker sand mellom tærne! Dermed overlater vi hus og bikkje til sønnen og håper alt er like helt når vi kommer tilbake. Da er nemlig han på plass i Nordsjøen igjen og kan ikke ta imot verken kjeft eller klager. Kanskje det er det han sater på: At saken er foreldet når vi sees igjen ..
Det snør, eller noe .. Tror ikke værgudene helt har bestemt seg for om de skal sende ned det hvite, tørre, eller om de bare skal erte oss litt her på sørlandet. Blaut er det jaffal. Som en normal slapsevinter på denne kanten av landet.
Her må vi snart få satt igang. Vi må ut og handle lapskausingredienser til 10-12 stykker. Jeg har klart det igjen! Bedt huset fullt på en dag som fra før av sikkert bare blir stress. Dagen før avreisedagen. The same procedure as every year! Noen lærer aldri ..
Svigers, barn, barnebarn kommer til middag i dag. Det er jo så lenge til vi ser dem igjen og da synes jeg det er litt kos å ha en sånn sammenkomst før vi reiser. Selv om det er litt kaos og trangt om plassene. Iallefall de plassene som er rundt spisebordet. Det der vi burde ha utvida med et par meter – minst.
Jeg har ikke pakka enda. Bare litt. Kjolene jeg fikk fra Ellos var ikke helt som jeg hadde tenkt, etter nøyere ettersyn. To av dem var rett og slett for store. Jippi! Det er jo gøy og betyr vel rett og slett at jeg ikke er så enorm som jeg innbiller meg. Men det betyr jo bare at de må returneres igjen. Dermed tok jeg en tur til Design Forum og fant det jeg trengte. Etter at den koselige ekspeditøren hadde vært en tur på loftet og funnet frem noe lettere sommertøy.
Burde igrunnen ha vært innom frisøren også. I dag morges la alt seg flott og flatt mot hodebunnen og da er det på tide å gjøre noe. Igjen. Selv om det sannsynligvis ikke spiller noen rolle. Sist vi var i Thailand var det så varmt og fuktig at jeg gikk rundt med småkrøllete hår som klistra seg til skallen. Skikkelig flott og sexy altså!
Det mest utrolige er nok at jeg faktisk ikke er SYK. Ikke forkjøla, ikke noe mer vondt noen plasser enn jeg normalt har, ikke noen betennelser verken her eller der. Jeg er rett og slett frisk! Og det hører til sjeldenhetene når jeg skal avgårde. Bare det er jo en fantastisk følelse og jeg har utrolig nok holdt meg frisk hele dette året .. har persa altså! :o))
Dette ble bare tull .. hmmm .. lurer igrunnen på om jeg har litt reisefeber likevel nå ..
God morgen der ute. Føler allerede jeg har vært oppe en hel evighet her jeg sitter, men så har jeg også hatt frokostbesøk i dag. Min venninne fra vestlandet, som denne gang bor hos en annen, felles venninne. Det ble litt rart det der, men min helg er litt fullpakka denne gang og dermed passa det liksom ikke helt. Men vi rakk iallefall å se hverandre et par timer nå før ho dro avgårde til en barnevernsjobb i Arendal. Når ho er ferdig i ettermiddag er det min tur til å gå på jobb og i morra skal vi ha diverse barn, barnebarn og svigers på middag her. Er jo så lenge til vi ser dem igjen .. Men får se om jeg får til et eller annet på kvelden, når de er gått. Skal aldri si aldri!
I dag er det nydelig vær her. Jeg har jo lyst til å bare fortrenge alt det jeg skal, og bør, gjøre og ta meg en tur ut med kameraet og bikkja. Men det går jo ikke ..
Jeg må rett og slett pakke kofferten. Har lovet drømmemannen det, slik at det er tid til å skaffe det jeg eventuelt ikke har, i morra før butikkene stenger. Det blir ikke morsomt i det hele tatt, for jeg har blitt en del større siden sommeren .. Men noe må jeg jo ha med meg, for kjøpe tøy i Thailand, det er dødfødt! Fins sikkert ikke en sjel der nede som bruker noe over størrelse 36!
Å få noen til å sy noe, det gidder jeg ikke heller. For jeg har nemlig ikke tenkt å drasse rundt på all denne kroppen så mye lengre. Jeg skal bare lade batteriene litt i sola noen uker nå, og så skal jeg ta meg skikkelig sammen .. tror jeg .. Sannsynligvis blir det litt lettere etter enda en nedtur i bikinien.
Jeg har jo fuska litt også da. Fant noen plagg på ellos.no og de er nå blitt mine ..
Den rosa kreasjonen kjøpte jeg i sort, men ellers så passer jo selvsagt dette her da. Ser kanskje ikke helt ut som modellene på bildene, men det ble greit nok. Mulig jeg bare skal gå opp på loftet og hente noen sandaler og stappe det oppi .. så er det gjort liksom!
Har ikke reisefeber. Egentlig tror jeg ikke helt jeg skjønner at vi skal avgårde – igjen! Vi, som ikke skulle på noen langtur i år .. så feil kan en altså ta! Gleder meg litt, iallefall til vi kommer ned og er vel installert på hotellet som skal være basen vår. Det er jo alltid spennende med nye plasser.
