I går var himmelen et fantastisk skue her på morrakvisten. Men det forandret seg fort. Bare den tiden det tok for meg å gå fra første etasje og opp på terrassen var fargene blitt helt annerledes. Og så var det slutt. Resten av dagen var grå, trist og blaut.
Men en kan jo leve lenge på en slik start på dagen .. :o)
Å pakke kofferten kan visst gjøres på mange måter. Jeg hadde en gang en sjef som pakka ferdig mange uker i forveien. Alt var klart. Såpass at kofferten var lukka og låst og fiks ferdig til å tas med til flyplassen når reisedagen kom.
Å fly, eller oppholde seg på en flyplass, er heller ikke det morsomste jeg vet. Må vel bare innrømme det; Jeg kan ikke fordra å reise til og fra en plass. Med påfølgende koffertkaos, pass, innsjekking, utsjekking, køståing, puffing og sniking. Trange flyseter, ekkel flymat, irriterende medpassasjerer som ikke tar hensyn til noen andre rundt dem. Fyttegrisen så mange ufordragelige mennesker det fins rundt om i verden!
Likevel reiser jeg på den ene turen etter den andre. Lange turer, korte turer, mange turer. Og det å være på tur, når en endelig er fremme, det er noe jeg aldri kan få nok av! Dermed blir jeg nok ikke kvitt denne pakkinga og reisinga på en stund heller. Så her er det bare å bite det i seg, komme seg ned til kofferten og skapet. Skapet med alt tøyet som ikke passer kroppen lengre. For noen plagg skal jeg nok få pressa meg inn i, jeg går jo ikke naken rundt sånn til vanlig akkurat. Selv om jeg heller kunne tenkt å hatt på meg noe av det andre som henger der og venter på bedre tider. Eller magrere tider, når sant skal sies.
Jada, det er bare litt over fem timer til vi må stå opp, og ja da jeg skal få unna den pakkinga nå. Snart. På øyeblikket. Herregud ikke mas sånn da!! Når taxien kommer i morra tidlig så bør jeg være klar .. helst med koffert! Det pleier jo alltid å gå greit
God natt og god helg og alt det der. Tallinn, se opp for Cognacklubben Sør .. here we come .. ;o)
De siste dagene har jeg oppdaget at enkeltord i bloggen, både på innlegg og kommentarer/svar, blir understreket .. som en link. Men jeg har ikke linka til noe der! Klikker du på siden kommer det opp en annonse. Har sendt mail til blogg.no, men de sier det ikke er deres problem og kan dermed ikke gjøre noe med det.
Jeg må ta kontakt med, eller logge meg inn på siden min (?), på bloggerfy.com for å løse problemet. Men problemet er nettopp det at jeg aldri har hatt noen konto på denne siden. Jeg vet jo hva jeg klikker meg inn på og det er faktisk ikke så mye. Reklamer som popper opp midt i trynet mitt når jeg holder på med noe annet kan jeg ikke fordra.
Jeg har til og med forsøkt å logge meg inn på bloggerfy.com. Med det resultat at begge mine mailadresser ble avvist. Altså er jeg ingen registrert bruker her!!
Så nå har jeg tatt kontakt med bloggerfy.com så får vi se om det fører til noe ..
Jeg kom til og med ti minutter for seint på jobb i dag morges. Ikke fordi jeg forsov meg, men jeg måtte bare sitte ganske stille og prøve å spise noe, i håp om at uggenheten skulle gli over. Det hjalp, selv om jeg føler meg som den berømte vaskefilla i dag.
Overgangen fra kveld til dag er hard! Vil helst ikke innse det, men tror det er noe som følger med alderen. Før gikk det nemlig helt fint, var bare å legge seg med en gang en kom hjem og der var Ole Lukkeøye på plass umiddelbart ..
Nå er det bare drømmemannen som deler seng med meg. En snorkende utgave av arten! Så jeg orker rett og slett ikke å legge meg med en gang og blir sittende både en og to timer i stua. Fryktelig irriterende, for jeg liker jo kveldsskiftet veldig godt. Sånn stort sett iallefall. Men dagen derpå denne uka, den er ikke akkurat noe å skryte av. Ikke dagen deretter heller egentlig ..
Men så begynner det å ta seg opp igjen. ;o)
Den midterste og mamma ..
.. lillebror og storesøster
Noen ganger er det igrunnen merkelig at barn med samme foreldre
kan bli så ulike som mine,
eller som min søster og meg ..
mens andre igjen kan ha barn med forskjellige fedre
og likevel likner de på hverandre.
Både utenpå og inni.
I dag har vi spist lunsj i byen,
jeg og mine tre.
Det er ikke akkurat noe som skjer så ofte,
så jeg er utrolig glad for at vi fikk benytta denne siste dagen
av kveldsjobbeuka mi til noe så fornuftig.
Takk alle tre, for en koselig dag.
Veldig glad i dere.
:o)
Ja, jeg kan nok ikke si meg like fornøyd når jeg ser meg i speilet som denne lille snuppa. Men jeg har vel vært der også en gang, som barn. Og det er lenge, lenge siden det .. Ikke kan jeg huske at jeg noen gang har vært fornøyd med det speilbildet, men det morratrynet som møtte meg i dag morges, det slo alle tidligere rekorder.
Jeg er trøtt og sliten i dag og det synes godt. Sliter med å sove når jeg har jobba kvelden og det resulterer ofte i at jeg liksom bare forskyver døgnet litt nå. Irriterende. For når jeg ikke står opp før nærmere 9.30 så synes jeg dagen er helt ødelagt. Jeg kan være veldig effektiv på dagtid når jeg ikke skal på jobb før 18, men da må jeg rett og slett få starta dagen helst rundt 7. Jeg trenger sikkert denne søvnen, bare så synd den ikke inntreffer før langt utpå morrakvisten. Trøster meg med at det foreløpig ikke er blitt så galt at jeg deler døgnrytme verken med sønnen eller hybelboeren, og takk Gud for det!
Jeg har starta nedtellinga. Det er bare to kveldsskift og et dagskift igjen før vi reiser til Tallinn. Gleder meg til det, selv om det på værmeldinga ser ut som om de er velsignet med det samme drittværet som vi har her. Det blir iallefall en forandring og det er noen dager fri. En liten prøveferie før den ordentlige starter. Gjelder å ta det litt sånn forsiktig. Først fire dager i Tallinn, så en uke på jobb og så 16 dager til Thailand .. sommer og sol. Ååååh! Fins det noe bedre?
Trodde aldri jeg skulle synes spisebordet ble for lite. Her vi har plass til 10 med de stolene som alltid står der, pluss en på hver kant. For øyeblikket er de kantene normalt reservert barnebarn i barnestol når vi har middagsgjester. Iallefall når vi har både mine og dine barn på besøk samtidig.
I går var det bare mine, pluss min søster med familie. Altså 13 stykker til sammen og da var det fullt gitt! Litt mer enn fullt også, rett og slett trangt om saligheta ble det. Og det verste av alt er at dette er normalen nå, til og med når bare ungene våre skal være her på likt. Vi er for mange!! Her har jeg gått rundt i årevis og følt meg som den mest ensomme personen i hele verden, i det gedigne huset .. og så er det plutselig blitt for lite til den aller nærmeste familien.
Men hva er egentlig den nærmeste familien? Bare våre barn med evt. følge og deres barn igjen? Våre foreldre? Søsken da, hvor kommer de inn i bildet?
Middagen i går gikk veldig greit. Kyllingsuppe er perfekt å servere når vi er mange. Lett og ganske kjapt å lage er det også. Spesielt for meg, som ikke gjorde annet enn å dekke på bordet .. ;o) Den yngre generasjon hadde jo selvsagt planer for kvelden, så de ble ikke så veldig lenge. Men det er også helt ok. Jeg synes det er kjempekoselig når de gidder å sette av litt tid til middag med mamma på en lørdagskveld.
Den eneste planen for søndagen er å lade batteriene til jeg skal på jobb kl. 17. Så her går det veldig rolig for seg i dag gitt, enn så lenge ..
:o)
for å ha de siste dagene er totalt oppbrukt.
Det har forsvunnet i løpet av gårsdagen. Jeg var nok ikke helt klar for lengre arbeidsdager enn en normalt har i 100% jobb. Forsøkte å si ifra, men noen ville ikke høre på det øret ..
Krysser alt jeg har og håper dette er veldig forbigående. Jeg er så trøtt! Så ufattelig trøtt og sliten og hadde igrunnen bare lyst til å bli i senga. Selv om det ikke var det granne bedre der. Det gjør vondt over alt. Kjennes ut som om jeg har vært gjennom den treningsøkta .. åsså har jeg bare vært på jobb liksom. Er det mulig??
Akkurat nå kjennes det ut som om hele helga er ødelagt. Den lille, amputerte helga jeg får i denne omganga. For i morra er det på’an igjen ..
I ettermiddag kommer min søster med familie. Pluss mine barn med barn, kjærest og ei som sønnen liksom ikke helt er sammen med, men i følge ham selv så “holder de på” .. tror helst ikke jeg vil vite hva det innebærer ..
Middagsgjester med andre ord. Mange middagsgjester og jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle vise meg som den oppegående, friske vertinnen. For første gang på lenge .. Så feil kan en ta!
Men jeg fikk skryt i går. Fordi det var så godt å ha ei som alltid beholdt roen når det storma som verst. Det var meg. Før jaffal. Jeg stressa aldri, for jeg kan jo ikke gjøre annet enn å jobbe så fort jeg kan. Men den roen er også forsvunnet i det siste. Mulig den fins litt på utiden fortsatt, men inni er det fullstendig kaos. Likevel ble vi til og med nevnt i kveldsloggen, vi i sisteleddet. Med navn til og med. Tror det er første gang i hisorien det har skjedd. Normalt blir vi glemt, mens alle de andre får skryt. Journalistene, nettdesken, redigererne, fotografene .. men produksjonsdyrene er normalt usynlige i den store sammenhengen.
Midt i innspurten ble jeg rett og slett småforbanna på vaktsjefen. Han er nemlig ikke av den typen som er rolig og avbalansert. Jeg tror ikke han vet hva de ordene betyr engang. Så derfra kom den ene kommandoen etter den andre. Gjør ditt, gjør datt, print siden, send siden, ring til den, hør hvor stoffet blir av, sjekk om de jævla bildene blir bra på trykk .. alt skulle selvsagt gjøres på en gang også, helst før han hadde spurt og iallefall øyeblikkelig etter ..
Dette fantastiske nye produksjonssystemet vårt jobber uhyggelig seint. Jeg fatter ikke engang hvordan de kan ha kjøpt det. Maskinen tenker og tenker og tenker. Den lille ringen som svirrer rundt på skjermen når tankegangen pågår irriterer meg noe forferdelig! Bare det å lagre, åpne et bilde i Photoshop eller sende ut en uskyldig liten print det tar jo en hel liten evighet!! Så det nytter liksom ikke at vi er effektive når maskineriet er som sirup!!
I går sprakk det litt. Jeg sa vaktsjefen kunne ringe til en av fotografene selv, og jeg er redd for at det ikke var med min mest smigrende stemme. Jeg sa at om han nå maste mer så kom jeg bare til å gå hjem .. en kan si mye rart i ørska tydeligvis. Og det var der jeg var da. I halvsvima. Jeg følte meg som en zombie da vi skulle sjekke avisen helt til slutt, så jeg aner igrunnen ikke hva jeg så engang. I dag orker jeg ikke åpne blekka. Jeg har fått nok av Kilden-stoff, jeg har det langt oppi vranga Kilden her og Kilden der, det er nesten verre enn alt Start-stoffet som normalt fyller alt for mange sider i denne avisen ..
Bildet er tatt før bygget var ferdig, i oktober 2010.
Byen vår trengte sårt et nytt konsert- og kulturhus. Det er flott at vi endelig har fått det nå. Men etter i går kveld kommer jeg nok til å tenke på denne hersens åpninga som et sant lite helvete resten av livet. Det var ikke gøy for oss i sisteleddet på jobb iallefall. Men det var helt sikkert gøy for alle de som var der nede på bryggekanten og fikk med seg dette in real. Jeg skal dit jeg også. Jeg har til og med billetter til noe som skjer i slutten av mars og jeg gleder meg litt til det. Tror jeg ..
God helg til dere.
Fanken! Jeg som har kommet inn i den effektive stimen de siste dagene. Får gjort både det ene og det andre og er kjempefornøyd med det. Etter måneder i dvale. Det er den ene fordelen med å jobbe skift og ikke begynne arbeidsdagen før kl. 18.00! Men for øyeblikket er det vel også den eneste fordelen jeg kan se ..
Tidligere var kveldsjobbinga veldig ok. Det var trøkk hele tiden, men ikke mer enn at pulsen gikk litt kjappere enn normalen og slik bør det da være når en jobber i avis. Mener jeg. Dagskiftene kunne jo forsåvidt ha vært hvilken som helst annen kontorjobb. En sitter der dag ut og dag inn, trøkker på de samme tastene, gjør de samme tingene. Fyttigrisen! Det hørtes igrunnen dritkjipt ut når jeg ser det beskrevet her!
Men altså, på kvelden er det noe helt annet. Deadline og greier. Og er vi heldige så skjer det et eller annet også i løpet av kvelden. En bilulykke, en eksplosjon, et drap .. eller som i sommer massakren til Breivik. Akkurat under den sistnevnte der var det ikke morro å være på jobb. Jeg sleit noe helt forferdelig, både under og etter elendigheten. Men de som er litt mer garva i nyhetsjournalistikk har nok en helt annen innstilling enn meg der. Den enes død osv. ..
Vi lever jo faktisk av å velte oss i andres elendighet. Ganske makabert spør du meg.
I dag skulle jeg ha starta to timer tidligere. Det er alltid sånn på fredagen. Men så viser det seg at jeg må på jobb allerede kl. 13! Dermed spolerte den fuckings meldinga, som lå der på mobilen når jeg endelig fant ut hvor jeg hadde lagt den i går kveld, hele dagen min. Denne dagen hvor værgudene så absolutt er på vår side. Det er stille, sol og litt blå himmel. En perfekt dag for tur med bikkja og fotoapparatet. Etter at jeg hadde ryddet det ene rommet der dattera oppbevarer både vaskemaskin og behandligsbenk, og produktene, for hudpleiekundene ho har her innimellom.Men den gang ei.
Jeg sliter med å komme gjennom disse kveldsvaktene for tia. Det er så utrolig mye mer å gjøre nå enn før. Ikke føler jeg at jeg har helt taket på produksjonssystemet heller, selv om jeg har fått gira opp en del i det siste. Det aller verste er at dette nye systemet er utrolig tregt i seg selv. Vi må vente og vente og vente mens maskinen tenker. Bare det å printe tar en hel liten evighet!! Egentlig har jeg ikke helt tålmodighet til dette her jeg, med det resultat at om jeg hadde gått med blodtrykksmåler så ville jeg sikkert blitt innlagt øyeblikkelg. Ikke får jeg sove når jeg kommer hjem heller, så noen overtid passa ekstremt dårlig nå. Men jeg følte ikke jeg kunne si nei heller. Bare tenk på all den overtia alle de andre har måtte ta på grunn av meg og alle sykmeldingene mine ..
Åsså er det det da, jeg har ikke bil. Den har drømmemannen når jeg jobber kvelden og ikke har noen planer for dagen. Skulle bare mangle, for normalt går han til og fra jobb. Ikke det, han har absolutt godt av det. Men å gå hjemmenfra rundt 5 på morrakvisten, i all slags vær, det høres ikke mye fristende ut!
Buss er helt uaktuelt. Jeg hater bussen! For å komme til jobb må jeg først ta buss til sentrum og så bytte der. Det tar sikkert minst like lang tid som å gå. Så da er det vel det jeg må gjøre i dag da. Gå til jobb, istedenfor å gå i skauen med dyret.
Jeg ønsker meg en hundegård. Ja, ikke her hjemme, for det har vi. Både her og på hytta. Men istedenfor en parkeringsplass utenfor jobb. Da kunne jeg kombinert turen til og fra med lufteturen til bikkja. Tenkt så perfekt det hadde vært!! Dessuten hadde jeg blitt i mye bedre form også. Bedriften sponser oss jo med treningsstøtte, men når jeg har trent så får jeg jo dårlig samvittighet for det også. Fordi jeg har en hund som hadde satt enorm pris på en ekstra tur ut istenfor å ligge hjemme. Det er igrunnen ufattelig hvor mye jeg konstant går rundt å har dårlig samvittihget for ..
Å gå til og fra jobb, når bikkja likevel må ut etterpå, det gidder jeg heller ikke. Lurer på om det hadde latt seg gjøre, sånn in real dette her. Bedriften har jo nok av plass rund bygningen, og hunden trenger jo ikke store biten å boltre seg på de timene jeg er inne og jobber .. ho kunne jo til og med overlevd i et bur hele dagen, selv om en hundegård nok hadde vært tingen. Eller røykebua. Den hadde vært perfekt! Istedenfor å amputere andres helse og livstid ved å bygge gasskammer til røykerne kunne de ha inngjerda et lite areal for oss som heller ville investere i helsa. Vi som aboslutt hadde hatt glede av å parkere hunden på utsiden i stede for bilen ..
Go’ frædda! :o))
Dagen ble ikke så stille og rolig som jeg hadde planlagt. For da all denne snøen plutselig begynte å dale ned fra himmelen så fant jeg ut at det igrunnen hadde vært greit å hatt plass til bilen i garasjen .. Så tenkt så gjort, jeg har tilbragt hele dagen der inne, med porten på vid vegg slik at alt vårt rot kunne beskues av naboer og andre som evt. tusla forbi.
Men nå er det tålig ryddig. Bilen er på plass der den egentlig bor og alle er glade for dagens innsats. Rent bortsett fra drømmemannen som ble “kommandert” ut på søpla med et lass da han kom hjem fra jobb. Men når han bare fikk landa litt etter arbeidsøkten så tror jeg han også ble litt lykkelig for å slippe å feie og skrape snøen av bilen i morra tidlig. Dessuten er det jo greit å ha den parkert under tak når vi drar ned til sola om ikke så alt for lenge.
meg ned her ble plutselig himmelen fantastisk fin. Måtte bare forevige disse fargene. Og sko .. det hadde jeg jo ikke i denne etasjen. Dermed fikk jeg meg en liten vassetur i dagens nysnø. Kaldt men oppkvikkende. :o)
Om en times tid begynner jeg på jobb. Kunne igrunnen tenkt meg og vært hjemme, men det går jo ikke. Så her er det bare å samle alt en har av pågangsmot og komme seg ut døra. Krysse fingrene for at kvelden blir litt mindre hektisk enn i går. Selv om jeg frykter det motsatte. Kilden, Kristiansands nye teater- og konserthus, åpner offisielt i dag. Det betyr side opp og side ned om den begivenheten i morgendagens avis ..
Ha en fin, avslappende kveld dere som kan. :o)
