Litt shopping og snoking på vårmoten

Det tar på for ei halvgammel kjærring å gå på shopping! Av med tøyet, på med tøyet, pust og pes og der kom det jaggu en hetetur også gitt .. bare for å finne ut at det jeg hadde dratt inn i prøverommet ikke passa. Eller, det så jaffal ikke ut sånn som jeg vil at det skal se ut. Uff.

Hadde ikke helt ånden over meg i dag. Dessuten er det er noe galt med tøyet. Eller mulig det er kroppen som skal inni? Men uansett, når mi lillesøster som egentlig bruker størrelse 36/38 og er 163 høy eller noe deromkring, må opp i L i noen plagg hva da med oss som igrunnen brukte L før i tia. Da large virkelig var large. I gode gamle dager altså. Det er ikke rart at stormote butikkene dukker opp som paddehatter rundtforbi. Egentlig tror jeg ikke menneskene er blitt så mye større enn de var før, derimot er jeg overbevist om at størrelsene har krympa. Temmelig mye også.

Likevel klarte jeg å få med meg noe hjem. Jeg er flink sånn, selv om det ikke akkurat var noe “gøy”. To bh’er, som i min alder mer er en nødvendighet enn en pryd, noen kule strømpebukser siden jeg ifølge min søster lider av en eller annen form for strømpefetisj, to t-skjortekjoler som er ganske ok å ha under andre plagg, et par skjerf som nesten var gratis og ei finskjorte som faktisk var satt ned 500 kroner. Sistnevnte der var et kupp rett og slett. Ikke aner jeg om jeg noen gang kommer til å bruke den, for egentlig var den nok litt i finsligste laget for denne dama som heller mer til det røffe enn den tradisjonelle stilen. (Bildet stjal jeg på google.no)

Drømmemannen fikk også ei skjorte og to t-skjorter. Det er ganske lurt å bestikke typen med noen plagg sånn dann og vann, spesielt om du har gått litt amokk med bankkortet. Dermed blir han så opptatt med det han får at han helt glemmer å se på alt det andre du kommer drassende inn med. Så da har jeg vel en shoppingtur til gode etter denne dagen vil jeg tro .. for dette her var jo bare for peanuts å regne. Dessuten er vel både undertøyet og strømpene like mye til han som til meg .. eeeh, eller, ble det helt feil?

Jeg fant mye jeg godt kunne ha tenkt meg.Design Forum kunne jeg blakka meg totalt hver eneste gang jeg er i byen. Himmelrike for kvinner (har ingen nettside men er på facebook) er også en av mine favorittbutikker. Bare så synd at prisene er litt i høyeste laget. For når en først skal ha noe der inne så er det liksom så greit å kjøpe et helt antrekk mens en er i gang .. Jeg har svidd av noen tusenlapper her innimellom, sist rett før vi dro til Thailand, og jeg kunne godt gjort det til en vane et par ganger i måneden om bare kontoen tillot det. Men i dag shoppa jeg stort sett med øynene. Kommer sterkere tilbake neste gang ..

:o)

Årets første (gjørme)bad

Nei, slapp av, jeg har overhodet ikke bada!
Men bikkja benytta sjansen da vi var ute i ettermiddag/kveld.
Ho er vel litt lei av å slenge gatelangs på tur til byen
og benytta sjansen med en gang muligheten var der.
Ikke bare mellom isflakene i Eigevannet,
men selvsagt måtte ho oppi et av de verste gjørmehullene også.
Jeg var litt fraværende et lite øyeblikk – og vips så vassa ho lykkelig rundt oppi gørra.

Åååååh!
Blaut bikkje er ikke det deiligste jeg vet … og bedre ble det ikke etter dette.

Utrolig nok var nesten all snøen vekk i skogen her.
Den siste ukas regn og vind har tatt godt for seg av dette hvite, kalde som tar seg best ut på bilder.
Inntil et eventuelt nytt snøfall så har vi kilometer på kilometer
med turterreng rett utenfor stuedøra.

Siden en ikke kan få både i pose og sekk ble middagen bortprioritert
til fordel for hopprenn for drømmemannen, og skogstur i dagslys for bikkja og kjærringa.
Før vi rakk hjem igjen var det alt mørkt, men heldigvis går vi mot lysere tider!

Nå er det snart middag og resten av kvelden skal tilbringes i verdens beste armkrok.
:o)

Dagene passerer i turbofart

Tenk at det allerede er fredag igjen! Skummelt dette her. Den ene dagen tar den andre og plutselig er det gått et par uker i en jafs uten at en omtrent har merka det. Rart at det ikke var sånn da en var sykmeldt. Da gikk tia ufattelig seint da! Synes de månedene jeg var hjemme virka som flere år egentlig ..

Til mandag begynner kveldsskiftet mitt igjen. Måtte sjekke to ganger på skiftlista for å se at det virkelig stemte. Synes just jeg jobba kvelden jo! Men joda, det var helt riktig, så det er altså to uker siden sist. Lurer på hvor de er blitt av .. Det har riktignok vært litt hektisk her, med syforening og middagsgjester nesten hele den siste uka, men likevel ..

Skjønner nå hvordan mine foreldre hadde det når de sa at tiden fløy ifra dem. Da lo jeg jo bare og mobbet dem litt, for det var jo absolutt noe som hørte alderdommen til. Mine dager sneglet seg jo avsted! Men det var da og det er lenge, lenge siden det ..

Jeg har hangla litt de to siste ukene. De fleste rundt meg er, eller har vært, syke. Jeg har sluppet unna. På et vis iallefall. Har litt feber og er kvalm og rar, men jeg prøver bare å fortrenge det. Sånn som jeg alltid gjorde tidligere, før knekken kom. Noen paracet og ibux tar de verste toppene. Somregel går det jo over igjen, selv om det kan ta litt tid når en liksom ikke vil innse at en trenger en dag eller to i senga.

Hadde på et vis håpt at jeg ble syk i helga heller. Sånn at jeg slapp å være borte fra jobb .. Høres teit ut, men om du hadde vel 7 måneders sykmeldig bak deg så tror jeg muligens du også hadde tenkt sånn. I går gjorde jeg masse rart på jobb, ting jeg ellers ikke hadde tryna på, så det ble litt dobbeltarbeid på meg. Håper det er litt bedre i dag. Begynnelsen av dagen kjennes iallefall noen hakk bedre ut.

Nå er det bare noen timer i avishuset, og så er det helg. Fri helt til mandag ettermiddag. Deilig. Liker godt den nye skiftplanen på det viset, at uka går fra mandag til søndag og ikke onsdag til tirsdag som tidligere. Men arbeidstiden liker jeg overhodet ikke. Hadde det vært opp til meg ville jeg begynt 7 om morra’n slik jeg gjorde for noen år tilbake. Da hadde en jo en hel dag å ta av etter arbeidstid. Nå har jeg det som de fleste andre, er ikke hjemme før 16.30. Og da er liksom den dagen nesten over .. Får prøve å ikke klage for mye over det. Med alle de endringene som er på gang der ute så bør en vel bare være glad om en ikke blir rasjonalisert bort i løpet av året ..

Må komme meg avgårde – God fredda’! :o)

Irriterende lyder og rare dager

I natt peip drømmemannens mobil to ganger. Han hørte jo selvsagt ikke en dritt, men jeg våkna, begge gangene og fikk jo ikke sove igjen på en stund. Ååååh! Så forbanna irriterende. Men neida, han har ikke noen lyder på mobilen om natta. Påsto han hardnakket da han sto opp nærmere morrakvisten. Ikke fikk han meldinger heller. Men da fikk han vel sikkert en mail da .. og den lyden var definitivt på!! Får ta en alvorsprat med fyren når han kommer hjem fra jobb ..

De tre siste gangene vi har vært ute og reist tøyt det inn meldinger på mobilen hans. Et eller annet om hva som var i området der vi befant oss. Skikkelig kult å få så masse info en ikke har brukt for, og meldinger i det store utland er jo som kjent ikke en billig affære heller. Men han hadde jo selvsagt slått av alt som gikk å slå av. Helt til han satt og dilla med den der lille mobildingsen da vi var i Thailand og slo av et eller annet han fant inne i menyen .. og da slutta det! Så jeg er helt overbevist om at han kan slå av den lyden som holder med våken om nettene også.

I dag har jeg fri. Fri – som i ferie, avspasering. Jeg skal ikke på jobb, men bruker verken en feriedag, avspaseringstimer og ikke er jeg syk heller. Jeg har fri! Rett og slett bare fri. Med betaling til og med! En kan vel nesten ikke få det bedre?

Etter at vi fikk ny skiftplan jobber vi lengre når vi er på kvelden. Derfor denne fridagen i turnus altså. På seks uker skal jeg ha to fridag. En mandag og en fredag. Føles rart, jeg har aldri hatt sånne fridager før i hele mitt liv. Da jeg sto opp i dag morges lå tanken på at jeg skulle på jobb til kvelden og ulmet i bakhodet. Men jeg skal jo ikke det. Jeg skal ha helt fri i hele dag, uten at det går ut over ferie- og avspaseringkvoten min. Den der som igrunnen er blitt temmelig amputert allerede.

Jeg har tenkt å få rydda og vaska litt ekstra her. Spesielt på det ene soverommet som dattera har satt igjen behandligsbenken på. Ho der hudpleiedattera mi. Ho har av og til noen venner her, av sine og mine, som får ny farge på vipper og bryn. Dessuten får jo jeg innimellom en ansiktsbehandling. Kjekt å ha sånt under eget tak. Men etter ho flytta fra hybelen ble både vaskemaskin og kommode også studd inn på det rommet og da innbøy det liksom til at vi også bare kunne stappe inn allverdens ting og tang. I høyda. Så der skal jeg prøve å få litt orden i dag.

Så skal jeg hente barnebarnet i barnehagen og mora hennes på jobb. De skal spise middag her. Sammen med ei venninne til dattera. Og så, når middagen er fortært, så skal jeg faktisk ikke løpe avgårde til jobb. For jeg har rett og slett fri helt til i morra kl. 9!

Rart – og kjempedeilig! Gjett om disse jevnlige fridagene skal nytes for alt de er verdt! :o))

Fint, klart og iskaldt


Bildene er tatt med iPhonen og sannsynligvis er det derfor fargene er litt sære ..
det ser iallefall ut som om det er noe som ikke stemmer helt, her på min pc-skjerm.

Nydelig vær – å se ut på. Ikke la deg lure av sol og blå himmel. Det var iskaldt! Men vi fikk iallefall trimma bikkja, fått mer enn nok frisk luft for i dag og til og med kjørt bilen gjennom en vaskemaskin.

Turen i dag gikk også på asfalt. Bildene er fra Tangen, langs sjøkanten av sentrum i Kristiansand. En smule lengre østover enn Fiskebrygga og Kilden, hvor jeg viste noen bilder fra sist søndag.

Nå er det snart middag her, før vi skal til min søster og spise boller. Nja, vi var vel igrunnen ikke invitert, så jeg ordnet den invitasjonen helt på egenhånd. :o) Litt stusselig her når det ikke er noen barn hjemme lengre på sånne dager. Pleide jo alltid å bake boller før, men når det bare er oss to som sitter ensomme og forlatte her oppe på haugen så gidder jeg ikke det.

Ha en fin søndag der ute .. med eller uten fastelavensboller! :o))

Det er en tid for alt

.. og igrunnen er jeg sjeleglad for at ønsket mitt om et barn sammen med drømmemannen ikke kunne la seg gjøre. Ikke fordi denne snuppa her, som absolutt ikke vil bli fotografert lengre, ikke oppfører seg. Det er ingen sak å passe på ho. Ho er stort sett blid og fornøyd og skravler i ett kjør! Hele tiden, om alt og ingenting. Puuuuh. En blir litt sliten av det der gitt, når det ikke er en del av hverdagen lengre. Men når kvelden kommer legger ho seg ufattelig greit og sover 12 timer i strekk .. som sist ho var her.

Men gamla, ho får ikke helt sove, selv om det er natta. For jeg ligger der og hører på pusten, kikker og tar litt på dette underet som ligger i gjestesenga tett inntil vår seng. Stryker ho litt over håret, holder ho litt i hånda og kjenner gleden over å ha besøk av dette skjønne, perfekte lille mennesket som jeg er så heldig å være mormor til.

:o))

Så fryktelig kald og sliten ..

Jeg er litt zombie for tia. Hver eneste kveld sovner jeg med en gang jeg får satt meg foran tv’n. Merkelig, det er liksom mannens privilegium det der. Men han påstår hardnakket at han ikke sover, han bare hviler øynene eller noe. Likevel kommer det noen merkelige lyder opp fra halsen hans .. som til forveksling likner snorking. Til tross for det har han hele tiden full kontroll på alle duppedingsene som hører tv’n til. De der jeg ikke aner hva er til, ikke engang i våken tilstand.

Poff! Der dro noen ut støpselet. Omtrent sånn ja .. etter å ha pakka meg inn i pelspleddet vel og merke. For jeg fryser så tennene skrangler i kjeften på meg. Det er fryktelig kaldt om kveldene her. Synes jeg. Kjærringa med hetetoktene .. ho der som nesten har dødd av heteslag, opptil flere ganger, det siste året.

Jeg kan ikke si at jeg bare hviler øynene heller. Her går alt i dvalemodus, eller snarere koma. Helt til drømmemannen sier det er natta og spør om jeg ikke skal forflytte meg inn i senga heller. Senga inne på rommet der det såvidt er varmegrader.

Enda kaldere med andre ord. Rene torturen. Jeg får stabla meg på beina, kledd av meg, pussa tennene, pakka meg inn igjen i pleddet som jeg har vært rulla inn i hele kvelden og vagga inn i senga. For jeg orker jo ikke legge meg i det kalde sengetøyet. Om det ikke snart blir bedre tror jeg faktisk jeg må gå til anskaffelse av en flanellpysjamas og nattsokker  .. sannsynligvis ikke så populært, men må man så må man!

Jeg har definitivt hatt feber de siste to kveldene. Men igrunnen ikke vondt noen bestemt plass. Litt uggen, ok, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Litt ibux og paracet kan innimellom gjøre underverker, har jeg funnet ut, nå som jeg er kommet over den verste pillefobien. Noen ganger kan ei lita pille faktisk forbedre hverdagen, eller natta, ufattelig mange hakk.

Men jeg skal jo ikke være syk dette året. Det ble jeg enig med meg selv om allerede tidlig i fjor en gang. Dermed skal jeg iallefall ikke kaste inn håndkleet bare på grunn av dette! Så pingle er jeg da ikke. Spesielt ikke allerede i februar!

Drømmemannen har det ikke helt så lett. Han har vært hjemme fra jobb, i skysseltrafikk mellom doen og sofaen, tre hele dager til ende. Men i dag tror jeg jaggu han har kommet seg litt igjen. Han hadde barbert seg og skifta ut joggebuksa med dongeribukse da jeg kom hjem. Det lukta godt på badet .. det lukta mann. Nydusja mann og Boss. Aaaaah. Deilig.

Og i morra er det helg – igjen! Langhelg til og med. For min del. Ser virkelig frem til det. :o)

.

Søndag, morsdag og jobb

Vi har hatt en nydelig dag her sør. Snøen smelter, det drypper fra takene og sola pluss den flotte, blå himmelen gjorde underverker for kropp og sjel. Hele fem varmegrader hadde vi også. Så stort bedre enn dette kan det vel neppe bli en søndag i februar.

Vi gikk en lang tur med bikkja. Til byen faktisk. Det er ikke så lett å stabbe rundt i skauen på denne tia, og igrunnen regnet vi med at skientusiastene hadde fått seg et skispor også, dermed er jo ikke folk med hund særlig velkommen dit på en stund. Skulle tro de eide skogen disse her med ski på beina. Egentlig burde de ha klumpa seg sammen i ei løype eller to, så vi andre også kunne fått benytta hærligheten på denne årstiden. Selv med snø som underlag.

Vi gikk til sentrum, via Fiskebrygga og Kilden og tilbake igjen. Det tok to og en halv time. Føltes igrunnen greit. Sol og frisk luft. Men beina mine er ikke helt samarbeidsvillige for tia. Kanskje det også går over igjen en gang. Det er iallefall lov å håpe.

Kilden, vårt flotte kulturhus. Jeg har utrolig sans for dette byggverket og gleder meg til jeg skal
se innsiden også.

Fiskebrygga en vinterdag. Det var faktisk noen som hadde (det jeg regner med)  var årets første utepils her i dag. På solsiden hos Pieder Ro. Men stort sett var det ikke så mye som minna om varme sommerdager og opptina sørlendinger. Ikke enda ..

Morsdag er det også. Jeg har ikke fått noe som helst og ikke bryr jeg meg heller. De husker meg iallefall, ringer, skriver og gratulerer. Men de er så skjønne disse ungene mine at de husker på mamma rett som det er. De er flinke til å fortelle at de er glad i meg. Så akkurat denne morsdagen den synes jeg er litt tull. En skal vise at en setter pris på de en har rundt seg, hele tiden, mener jeg. Men hadde jeg hatt en mamma selv, så hadde jeg jo selvsagt gjort noe med det, bare fordi jeg synes det er mye greiere å gi vekk noe enn å få noe selv. :o)

Det er bare noen timer igjen av den siste kveldsvakta mi i denne omgang. Vi har fått ny skiftplan og jeg tror ikke det er så mange av oss som er fornøyd med den. Lengre vakter, et menneske mindre på kvelden. Det betyr jo at det ikke er lagt opp til at noen kan bli syke, skal ha ferie eller noe som helst. Men vi har jo ikke noe vi skulle ha sagt og må vel bare være glade så lenge vi har en jobb .. En positiv ting kommer det likevel ut av dette her. Vi har to fridager i løpet av en seks ukers periode. Iallefall sånn i utgangspunktet. Om alle de andre holder seg friske og møter opp til sine skift ..

Det skal bli godt å være hjemme på kveldstid. Overgangen fra å ha vært samme 24 timer i døgnet, til å såvidt se hverandre når den ene kommer fra jobb og den andre går, har vært litt brutal for oss begge. Når jeg i tillegg var ute med noen venninner lørdagskvelden så gjorde jo ikke det saken bedre. Vorspielet var gøy, ut å spise var kjempekoselig, men å gå på byen .. det er jeg for gammel til! Det frista ikke en plass, men jeg forsøkte iallefall. Uten hell. Dermed var jeg hjemme rundt midnatt. Men jeg hadde en koselig prat med samboeren til x’en min og det var veldig ok.

Ho sa det så fint ho her som har overtatt plassen “min” hos mine barns far: Jeg har jo ikke stjelt noe fra deg og du har ikke stjelt noe fra meg .. så vi trenger jo ikke være uvenner. Og det er mye sant i det. For om det var ho som i sin tid hadde stukket av med han, ja da hadde det føltes ganske annerledes. Men litt rart var det likevel å sitte der ved samme bord som dem. Ho er flott og en del yngre enn meg, så det er jo ikke til å komme fra at jeg føler meg som den avdanka gamle kjærringa .. Ikke en god følelse, men det kan jo ikke ho noe for.

Ha en fin kveld alle sammen. :o)

Værsågod – håper det smaker

Servitøren rekker meg maten med sitt aller fineste, bredeste glis. Hadde det ikke vært for ørene så ville det sikkert gått helt rundt. Brettet og bestikket, som for noen år siden ble skrytt opp og i mente, beskrevet som et designerverk, kan jeg dessverre ikke se noe spesielt ved. Et plastbrett, et helt vanlig bestikksett av den typen du helst ikke vil ha med på picnic en gang. Nettopp fordi det omtrent er ubruketlig ..

Jeg snakker selvsagt om flymaten. Den oppskrytte greia det stakkars flypersonalet må servere med et smil. Jeg hadde vært drittflau, men disse her kan jobben sin til fingerspissene. Imponerende spør du meg. Tror ikke jeg hadde klart å servere dette sammen med et smil, ikke engang et påklistra et. For de må vel en eller annen gang ha smakt på maten de også?

Omtalen av maten er fantastisk. Skulle tro det var en verdenskjent mesterkokk som hadde komponert retten som forsiktig blir plasser der foran deg, på klappbordet. Men så vel er det ikke. Porsjonene er dessuten minimale, for en stor mann er dette som en dråpe i havet. Vel fremme til destinasjonen etter 15 timer på flyet holder sikkert en tredjedel av passasjerene på å forgå av sult.

For meg er det mer enn nok. Jeg som ellers er altetende har store problemer med å få ned denne gørra de serverer i de flotte designerboksene sine. Er du heldig så kan du riktignok få et minirundstykke som ikke er ødelagt i microovnen, men vanligvis er brødet kokt eller halve greia uspiselig fordi det er forsteinet.

Tenk om de heller kunne servert en baguette eller noe sånn. Jeg ser ikke helt vitsen med et varmt måltid når resultatet blir som dette. Jeg forstår jo at det er strenge krav til både råvarer og tilberedning for å unngå at passasjerene får magesjau. 400 reisende med diaré hadde jo sikkert ikke vært så kult. Spesielt ikke etter at alle fem toalettene hadde tetta seg .. men likevel. Er det virkelig ikke noe annet i denne verden som kan brukes som flymat?

Aldri har det jeg har fått sett ut som dette bildet jeg fant på ving.no. Normalt er det et eller annet som skal være kjøtt eller kylling, ihjelkokt og ugjenkjennelig, som ligger og flyter i en særdeles ekkel saus. Gjerne brun og tjukk, med en merkelig smak. Eller kanskje er det nettopp smaken som er fraværende. Noe galt er det iallefall. Men presentasjonen er det ikke noe i veien med. Markedsføring kan de! Tror nesten de slår selveste McDonalds her gitt ..

Mine unger elsket maten de fikk servert i disse miniplastboksene da de var små. Eller muligens det bare var annerledes og spennende. En del av selve turen. Ikke vet jeg. Jeg kan dessverre ikke dele den barnslige entusiasmen deres. Men jeg husker jeg synes barnemenyene så mye bedre ut enn det vi voksne fikk. For her var det spaghetti eller noe sånn som ble servert. Noe som naturlig skal ligge der og flyte i sausen og som ikke så så ihjelkokt og ødelagt ut.

Hvordan er det med deg – er du fornøyd med disse himmelske måltidene?