Øyhopping i Ny-Hellesund

Follow my blog with Bloglovin 

Hei, hei. Vi hadde en fantastisk søndag. Flott tur i skjærgården, og værgudene kunne nesten ikke vært snillere med oss tatt i betraktning at vi er i januar. Vi har vært på øyhopping. Nå tenker du sikkert; Aaaah Hellas! Men neida, vi hoppa rundt i nærområdet omtrent. Rett uti Søgne, en snau halvtimes kjøretur hjemmefra. Hvem hadde vel tenkt at det gikk an? Og det uten å ha egen båt til og med.

Ny-Hellesund er forsåvidt ikke en ukjent plass for meg. Men det er en plass jeg i alle år bare har kjørt gjennom, på vei til et eller annet. Jeg har aldri vært i land på noen av øyene, så dette var en opplevelse. Og bor du i nærheten og kunne tenke deg turen, så stikk gjerne innom HER og sjekk om det kommer nye datoer. Og nei, innlegget er absolutt ikke sponset. Men jeg synes arrangørene fortjente en liten omtale her, selv om vi til og med betalte turen selv.

Ny-Hellesund er ei uthavn i Søgne kommune, Vest-Agder fylke. De tre hovedøyene heter Kapelløya, Helgøya og Monsøya. Herfra kommer du kun sjøveien. Vi var på arrangert tur med MB Høllen. Sånne fellesturer er jo ikke noe for meg egentlig. Fikk litt følelsen av at guiden kun manglet flagget, og så hadde det vært som en utflukt på Kanariøyene. Men gleden over det fine været og de flotte omgivelsene klarte å overgå de litt negative tankene. Tror vi var 50-60 stykker. Så det ble litt køgåing. Men siden dette var den eneste muligheten til å se sommerparadiset i vinterdrakt, så var det liksom helt greit likevel. Turen svarte absolutt til forventningene. Og jeg har veldig lyst til å ta den igjen en gang, på egenhånd.

Klokka er 12, og vi forlater Høllen brygge. Første stopp er Kapelløya. Her ligger Verftet, som i sommersesongen har hatt både gourmetrestaurant i regi av Bølgen og Moi, og de siste årene en sommerkafe. I sommer ga imidlertid eierne opp driften, så hvordan det blir i 2019 vet jeg ikke. På Verftet kan du også booke overnatting, om du har lyst på en litt annerledes sørlandsferie. På øya finner du dessuten en flott kyststi som går over til Olavssundet på motsatt side, hvor det er både strender, jorder og fine grillplasser.

Opplegget var fleksibelt, så her kunne en egentlig velge hva en ville ha ut av dagen selv. Bortsett fra mer tid, og mindre folk som tråkka rundt inni bildene mine da … men jeg ser jo at det er meg det er noe galt med her, og absolutt ikke opplegget. Det var med to lokalkjente guider. Vi gikk med han som ikke fortalte så mye om historien rundt plassen. Men var du av den litt mer nysgjerrige typen var det en egen guide for det også. Ville du ikke gå på tur kunne du rusle rundt litt på egenhånd eller bare være i båten og nyte medbragt kaffi. Fritt valg altså. Men siden vi aldri hadde vært der tidligere, og ikke helt visste hvor vi skulle gå, så dilta vi etter de andre.

På vi til Helgøya.  Det var ikke lange båtturen, bare rett over sundet. Dette ble nok min favoritt. På toppen av øya, med fantastisk utsikt, ligger det et fort som ble anlagt av tyskerne under okkupasjonen i 1940-45. Turen opp hit var på egenhånd, og vi fikk 50 minutter til rådighet. Omgivelsene var fantastiske! Og her var mye å utforske, fantastisk natur, skyttergraver, kanoner og utkikksposter, pluss selve fortet da, og alt for lite tid …

Som sagt, skulle gjerne hatt mer tid her. Alt for mye å se på en snau time. Og nå er det bare et siste stopp igjen, før vi vender baugen tilbake mot Høllen. Tre og en halv time går veldig fort når en har det fint.

Utsikt fra Monsøya til Kapelløya. Det røde og hvite huset på andre siden er et gammelt gjestgiveri. Monsøya er den største av de tre øyene, og har i dag 15 fastboende. Vi gikk i land på “Vilhelm Krags brygge” og ble geleidet opp til skolehuset hvor Sofies kafe hadde åpent, med gratis kaffi og kakao. Her kunne vi kjøpe kake og nybakte rundstykker, eller spise medbragt niste. Det ble folksomt i stua, og vi fikk en aldri så liten innføring i lokalhistorien for området.

Gammel boplass og nyere TV innspilling. På Monsøya ble det i 1982 funnet ca 60 flintstykker som viser at det bodde folk her også for ca 7000 år siden. TV-programmet Farmen ble spilt inn på gården til Kåre Karlsen i 2006.

På vei opp til den gamle loshytta. Bare det å gå i disse smale skarene mellom mosegrodde steiner og eldgamle trær var jo en opplevelse i seg selv.

Losvesenet i Norge ble organisert på 1720-tallet og det ble opprettet losstasjon i Ny-Hellesund. Behovet for lokalkunnskap i manøvreringen fremgår også av dagens farvannsbeskrivelse: «Svært urent farvann med mange holmer og skjær. Relativt åpent farvann mellom de større øyene. Utenom disse løpene er farvannet vanskelig manøvrerbart.»

Farvannet var spesielt krevende den gangen seil var eneste fremdriftsmiddel. I tiden fra 1833 til 1915 omkom 19 av 74 av losene som hørte til Ny-Hellesund distrikt. I 1890 ble losoldermannstillingen overført til Kristiansand. Losstasjonene ble nedlagt i 1965.

Så var det tid for å tusle nedover igjen. Sola sto lavt på himmelen og det begynte å bli litt kjøligere.

Sørlandsidyll på sitt beste. Er det ikke flott? Må innrømme at jeg er overrasket over at øyene hadde så mye annet å by på, enn små hvite hus langs vannkanten.

Det var søndagen sin det! Tusen takk til min venninne som hadde klikket på at ho skulle på denne turen, noe som fikk meg til å melde oss på. Ho var ikke med, og jeg vil påstå at ho gikk glipp av en fantastisk søndag i skjærgården. Så Jonna, dere må bare se å få meldt dere på neste tur med en gang den blir lagt ut. 😉

Beklager bilde-spam. Jeg klarte bare ikke helt å velge ut noen få, eller det er jo akkurat det jeg har gjort. Hehe. Det var bare så mye flott å velge mellom … og jeg vil jo så gjerne vise hvor nydelig det kan være på Sørlandet, selv en litt kjølig søndag i januar.

Høllen igjen – og der var den dagen over. Iallefall den delen av dagen som byr på dagslys. Må si meg ganske så fornøyd med denne helga. Tror vi må bli litt flinkere til å finne på slike, ikke helt hverdagslige ting. For det er jo mye en faktisk kan gjøre selv om en ikke reiser på ferie i hytt og pine lengre. Rett i nærheten av der en bor til og med.

 marit

Drømmemannens deilige fredagspizza

Follow my blog with Bloglovin 

Tenkte jeg skulle dele en oppskrift her i dag. Det er jaggu lenge siden! Og grunnen er at ei venninne spurte, etter at jeg la ut bildet av fredagspizzaen vår på instagram. Jeg kan faktisk glede meg ei hel uke bare fordi vi skal ha pizza på fræddan’. Og det selv om jeg ikke er en ihuga pizzaelsker. Men denne pizzaen er noe helt for seg selv! Prøv da vel!

Pizzabunn:
6 dl pizzamel
1 ts tørrgjær
1/2 ts sukker
1 ts salt
3 dl vann
2 ss god olivenolje

Eltes 8-10 minutter i kjøkkenmaskin
Heves minimum 45 minutter

Trykk deigen ut på ett flatt stekebrett, uten å bruke kjevle
Spray/smør brettet godt.

Fortsteik bunnen i 5 minutter nederst i ovnen på max undervarme
Bruk pizzafunksjonen hvis du har det på ovnen

Saus:
1 boks med hakkede tomater
1 chili
3 fedd hvitløk
1 potte frisk basilkum (hele)
Saften av 1 pressa lime
1 ss sukker

Kjøres i en foodprossesor eller blender
La det stå og småputre i ei gryte en halv times tid

Smør på et tynt lag med sausen.
Egentlig er oppskriften på sausen nok til to pizzaer …

Topping:
Skjær en løk i så tynne skiver som mulig og legg på.
Ha på 200 gram revet parmesan
Dryss over godt med salt
Legg på 1/2 spisspaprika skjært i tynne strimler
Legg på spekeskinke (bruker selv strynskinke fra Rema)

Stek pizzaen i 6 til 8 minutter, nederst i ovnen, til skorpa er gylden
Samme varmeinnstilling du hadde da du stekte bare bunnen

Tilbehør:
Rømme, ruccola og evt. noen drypp med ei fin pizzaolje/olivenolje på toppen

Dette har vi bare ved siden av, så kan hver og en ta på det de ønsker

Noen vil sikkert gjerne slenge på en halv kilo ketchup og et dryss meg piffi også
Men tipset mitt er da er å forsøke en bit først … for denne bør altså nytes som den er
Sverger du til piffi og ketchup foreslår jeg at du heller kjøper en Grandis på Rema

Bon apetité!  

Blodtrykk på ville veier

Follow my blog with Bloglovin 

Hei der ute. Takk for at dere bærer over med klageinnleggene mine. Formen er litt bedre i dag. Men blodtrykket mitt er ganske høyt. Jeg er jo medisinert, så det skulle vel ha vært på normalen nå. Sånn ideelt sett. Men det kan vel stige når hele kroppen verker og alt går på høygir for å få den tilbake til normalen igjen. Det er jaffal det jeg trøster meg selv med, her jeg dingler rundt og ikke helt vet hvilken ende jeg skal begynne i. Synes det er litt rart at hvilepulsen min var så veldig høy i går. Den ligger normalt på mellom 50 og 54. Men i går som jeg stort sett lå hele dagen var den jevnt over på mellom 70 og 80. Så det er noe som ikke stemmer helt her.

Morraluftinga ble gjort i mørke. Det er jo like greit når en føler seg som ei oppvridd vaskefille. Så nå gjenstår bare dusjing av kjærringa, støvsuging og vasking av golvene, og litt rydding på kjøkkenet. Tenker jeg starter med kjærringa jeg. Så blir jaffal det gjort før helga. Resten kan jo drømmemannen hjelpe til med, om jeg ikke rekker alt. Å vaske meg selv vil jeg helt gjøre på egenhånd.

Som du skjønner, ikke de helt store planene her for helga. Bortsett fra til søndag. Da har jeg jo tenkt meg på øyhopping. Håper været blir greit, slik at jeg kan få tatt noen fine bilder av Sørlandets skjærgård på vinterstid.

Sånn som dette kan det faktisk se ut! Det er rart med det, når det først er stille på havet om vinteren, så er det veldig stille. Det er sjeldent det er slik på sommeren. Krysser fingrene for at værgudene og fibrotrollet er litt på min side til søndag da.

God helg! Håper du får fylt den med noe koselig og greit.

 marit

Nei, nå holder det!

Follow my blog with Bloglovin 

Inngangen til 2019 har vært heller elendig. Det starta rett etter julaften. Eller om jeg skal være helt ærlig starta det lenge før. Men jeg hadde jo ikke tid til å bli så dårlig da. De var jo så mye som skulle skje … så jeg beit tennene sammen og holdt ut.

Nå kommer straffa. Jeg er så sliten! Er kvalm. Svimmel. Og skallebanken jeg kjente på hver eneste dag før jeg ble sykmeldt er kommet tilbake. I går kveld var jeg kjempevarm, svetten rant i strie strømmer. I natt holdt jeg på å fryse meg fordervet. Jeg verker i øynene. Jeg verker i tennene. Jeg verker inni armene, som om jeg er superlemster etter å ha løfta vekter. Jeg har vondt i ryggen, noe jeg aldri pleier å ha. Kjennes ut som noen har tatt en skikkelig jerngrep der midjen burde ha vært, og klemt til. Det strammer som en skruestikke, så det innimellom er vanskelig å puste. Ja, faktisk så verker det over alt, hele tiden! Og jeg er drittlei.

Jeg nærmer meg bunnen. Ja, kanskje ikke helt i den nederste trappa, men jeg er på god vei. Jeg håper det snart snur, slik at denne kurven heller kan gå oppover. Aller mest har jeg bare lyst til å bli liggende i senga til alt normaliserer seg igjen. Men det kan jeg jo ikke. Faktisk så tror jeg ikke dette går over. Det er kommet for å bli, for å ødelegge livet mitt. Men bare for at jeg ikke skal miste helt håpet, så får jeg noen få “gode” dager innimellom. Akkurat nok til at jeg blir i tvil om alt alt dette er noe jeg innbiller meg, fordi jeg har vondt i viljen. Akkurat nok til at jeg får dritdårlig samvittighet for at jeg er blitt en nav-snylter. Men så er det på’an igjen.

Så jeg står opp. Lar dagen inneholde det som har vært hverdagen for meg de siste årene. Bortsett fra at jeg trekker meg litt unna alle sammen. I går fikk jeg melding om at jeg var så stille og fraværene. Om det var noe galt. Og drømmemannen tror hele tiden at jeg er sur …

Visst pokker er det noe galt! Alt er galt. Det er absolutt ikke naturlig at en skal sitte her dag ut og dag inn uten å orke nesten noe. Jeg er jo “bare” 55, og skulle ha vært i full vigør mange år til. Med jobb og et sosialt liv. Men sånn ble det ikke … enda så hardt jeg forsøkte før det smalt.

Jeg har prøvd å fortrenge elendigheta i over en uke nå. Leve som normalt, om det kan kalles normalt da, dette livet mitt. Jeg står opp, går tur, kanskje ikke fullt så langt som på en god dag, men jeg kommer meg jaffal ut av døra og 4-5 kilometer rundt om kring. Det kjennes ut som jeg går rundt med en blykule rundt hver ankel, men jeg sliter meg fremover. Det føles litt som om jeg er i krig – mot min egen kropp.

Der jeg sparer inn er på meg selv. Jeg orker ikke dusje, orker ikke vaske håret, steller meg bare akkurat passe slik at jeg ikke ser helt forferdelig ut når drømmemannen kommer hjem. Men du kan jo sjøl tenke deg hvordan det føles. Det gjør ikke dagene noe bedre jaffal. Det kan sammenliknes litt med en bad hair day. Du føler deg skikkelig ugly, som den sjuska, men de færreste ser det jo. Det bare føles slik. Den jeg for det meste går sammen med er jo Jonas. Og om jeg ser litt tufs ut, så er bikkja akkurat like glad i meg. Kanskje enda mer enn normalt. Jeg merker at han merker at jeg er dårlig. Han oppfører seg på en helt annen måte. Han blir veldig innpåsliten og ser litt trist ut egentlig. Dulter borti meg med snuten, og hadde han kunne gi meg en klem så hadde han nok gjort det.

Det er bare fire dager siden jeg var i dusjen. Så det er ikke helt sånn at det gror mose på meg enda. Men sist var det et ork, som sikkert gjorde sitt til at nyttårsfeiringa ble som den ble for min del. Når du må ha 15 minutters time out i senga, mellom dusinga og hårtørken, da bør du kanskje ta hintet og heller holde deg hjemme … Men jeg lærer aldri. For jeg vil jo så gjerne ha et liv!

Værsågod! Det var årets første syteinnlegg. Det blir sikkert ikke det siste heller. Men forhåpentligvis kommer det mange andre koselige innimellom. Jeg har jo så mange planer. Plasser jeg vil se. Turer jeg vil gå. Så når jeg bare blir litt bedre enn dette igjen, så pakker jeg fibrofaenskapet i sekken og går, enten den dritten vil eller ei. For denne krigen er ikke helt avgjort enda.

Håper du har en mye bedre dag enn dette. 

 marit

Vekk med jula!

Follow my blog with Bloglovin 

Da var det over for denne gang. Jula 2018 er på øyeblikket bare et vagt minne her i huset. Jeg skal ta vekk all julepynten i dag. Puuuuh! Formen er som den har vært den siste uka, ikke bra. Men med tiden til hjelp så skal jeg nok få opp alle nissene og treet og hele sulamitten på loftet igjen. Mye stress for et par uker dette. Til neste år tror jeg at jula må få lov å begynne i starten av desember heller, for når julaften er over så klør jeg i fingrene etter å få den ut igjen. Mulig det hadde vært bedre om vi hadde hatt snø utenfor vinduene. Men her ser det nesten ut som våren er kommet. Sol og blå himmel. Da blir julepynten en smule grell og malplassert.

Er jeg riktig heldig så forsvinner jula fra headeren også. Fikk beskjed fra support om at dette bildet ikke kunne skiftes selv, men at de kunne gjøre det manuelt for meg. Så jeg har sendt et bilde, i håp om å få skifta det litt kjapt… Jeg er jo vant til å skifte bildene både titt og ofte, i takt med årstidene, høytidene og generelt hvordan jeg har det. Det er det tydeligvis slutt på nå.

Jeg begynner å venne meg til denne bloggplattformen. Det betyr ikke at jeg er så veldig fornøyd, men det går seg til på et vis. Det er jo utrolig hva en kan, og må, innrette seg etter i løpet av livet! Det eneste som er skikkelig dumt er at en ikke får beskjed om svarene på kommentarene lengre. Akkurat det føler jeg tar fra meg en del av gleden ved å blogge. Kontakten med dere andre forsvinner på en måte, og kommunikasjonen blir litt enveis.

Nei, nå må jeg vel hive meg rundt her. Om det skal bli noe av den ryddinga. Og det er dessverre ikke bare julepynten som ser litt ekkel ut i dette fine været! Vinduene skriker etter å bli vaska. Det har de gjort en stund, uten at jeg har hengt meg så mye opp i det. Heldigvis blir det fortsatt tidlig mørkt om ettermiddagene!

Har du rydda vekk julepynten?

 marit

En svipptur til Lindesnes fyr

Follow my blog with Bloglovin 

Hei på deg. Godt nytt år. Og alt det der … Håper du hadde en fin overgang fra det gamle til det nye året. Vi hadde det kjempekoselig, god mat, godt selskap. Men ei kjærring i elendig form. Som bare ble verre og verre utover kvelden. Typisk, hva?

Egentlig hadde vi en turplan for dagen i dag. Den aller første dagen i dette nye året som ligger der så nytt og urørt foran oss. 365 hele dager som forhåpentligvis skal fylles med noe greit og koselig. Litt sosialt, litt kulturelt og mange gode opplevelser som kan lagres som gode minner. Ting som er greit å ta frem når dagene ikke er så bra.

Det er jo lov å håpe. Men her skar det seg allerede i starten. Med en kropp som kjentes ut som den var minst 105 ble jeg liggende i senga til nærmere 12. Det har nesten aldri skjedd i historien før! Så turen vi hadde planlagt, den var på over 1,3 mil, måtte bare settes på vent. Men akkurat den tar vi igjen en annen dag.

Det ble en tur uten å bevege seg for mye. For å muntre opp kjærringa litt foreslo drømmemannen at vi skulle ta bilen fatt istedenfor beina. Dermed havna vi på Lindesnes Fyr, hvor det i dag skulle være ekstremt mye vind. Hele 19 m/sek. Det røska godt både i turtøyet vårt og pelsen til Jonas. Det var dessverre ikke mye bølger på sjøen, slik jeg hadde håpet. Men det ble likevel et koselig avbrekk i en, for meg, ellers slitsom dag. Det gjorde godt med litt sjøluft i lungene og vind i parykken.

Vi dro fra fyret en liten time før sola skulle gå ned. Jeg hadde lyst til å bli, men orka ikke. En annen gang skal vi kjøre bort her bare for å få med oss solnedgangen. Da skal vi ha med mat og drikke, og sitte inni en av disse buegangene og nye øyeblikket. Tenker jeg.  En fin, litt varmere dag enn det som var tilfelle i dag.

Jeg gleder meg til flere fine turer fremover. Har allerede funnet noen jeg har lyst til å gjennomføre. Den neste er allerede til søndag.  Den inkluderer også sjø og saltvann og kanskje ikke så alt for mye utslag på FitBit’en. Det er nemlig Øyhopping i Ny Hellesund. Det var et arrangement som dukka opp på Facebook, og i dag meldte vi oss på. Har også fått med søster og svoger, så da blir det litt pluss på den sosiale siden i tillegg. Det lover godt. Får bare håpe det blir fint vær, hvis ikke så blir det avlyst.

Sveisen dame. Hvis du lurer på hvordan sveisen blir etter en time ute i sterk kuling, så kan du bare se på bildet her. Krøller med lettere stivkrampe! Så flott atte!

Og hvis du lurer på hvorfor jeg ønsker god jul fortsatt, i toppen av bloggen … så kan jeg bare fortelle deg det, at jeg aner ikke hvordan jeg skal få bytta ut det bildet! Har lest og googla, uten å bli noe mer klokere av det. For meg ser det ut som jeg mangler noen knapper på venstre side i menyen. Bloggen ble overført hit etter at jeg hadde tatt på juletoppen, så den fulgte bare med. Men i dag hadde jeg jo tenkt å fjerne det igjen. Jeg har nå mailet og spurt om hjelp, så da er det vel bare å krysse fingrene og håpe at det kommer et svar ganske kjapt. Men om DU har et godt forslag til hvordan jeg får bytta ut headeren, eller fjernet den, så mottas det med stor takk.

God kveld til deg fra meg.

 marit