Nei, nå holder det!

Follow my blog with Bloglovin 

Inngangen til 2019 har vært heller elendig. Det starta rett etter julaften. Eller om jeg skal være helt ærlig starta det lenge før. Men jeg hadde jo ikke tid til å bli så dårlig da. De var jo så mye som skulle skje … så jeg beit tennene sammen og holdt ut.

Nå kommer straffa. Jeg er så sliten! Er kvalm. Svimmel. Og skallebanken jeg kjente på hver eneste dag før jeg ble sykmeldt er kommet tilbake. I går kveld var jeg kjempevarm, svetten rant i strie strømmer. I natt holdt jeg på å fryse meg fordervet. Jeg verker i øynene. Jeg verker i tennene. Jeg verker inni armene, som om jeg er superlemster etter å ha løfta vekter. Jeg har vondt i ryggen, noe jeg aldri pleier å ha. Kjennes ut som noen har tatt en skikkelig jerngrep der midjen burde ha vært, og klemt til. Det strammer som en skruestikke, så det innimellom er vanskelig å puste. Ja, faktisk så verker det over alt, hele tiden! Og jeg er drittlei.

Jeg nærmer meg bunnen. Ja, kanskje ikke helt i den nederste trappa, men jeg er på god vei. Jeg håper det snart snur, slik at denne kurven heller kan gå oppover. Aller mest har jeg bare lyst til å bli liggende i senga til alt normaliserer seg igjen. Men det kan jeg jo ikke. Faktisk så tror jeg ikke dette går over. Det er kommet for å bli, for å ødelegge livet mitt. Men bare for at jeg ikke skal miste helt håpet, så får jeg noen få “gode” dager innimellom. Akkurat nok til at jeg blir i tvil om alt alt dette er noe jeg innbiller meg, fordi jeg har vondt i viljen. Akkurat nok til at jeg får dritdårlig samvittighet for at jeg er blitt en nav-snylter. Men så er det på’an igjen.

Så jeg står opp. Lar dagen inneholde det som har vært hverdagen for meg de siste årene. Bortsett fra at jeg trekker meg litt unna alle sammen. I går fikk jeg melding om at jeg var så stille og fraværene. Om det var noe galt. Og drømmemannen tror hele tiden at jeg er sur …

Visst pokker er det noe galt! Alt er galt. Det er absolutt ikke naturlig at en skal sitte her dag ut og dag inn uten å orke nesten noe. Jeg er jo “bare” 55, og skulle ha vært i full vigør mange år til. Med jobb og et sosialt liv. Men sånn ble det ikke … enda så hardt jeg forsøkte før det smalt.

Jeg har prøvd å fortrenge elendigheta i over en uke nå. Leve som normalt, om det kan kalles normalt da, dette livet mitt. Jeg står opp, går tur, kanskje ikke fullt så langt som på en god dag, men jeg kommer meg jaffal ut av døra og 4-5 kilometer rundt om kring. Det kjennes ut som jeg går rundt med en blykule rundt hver ankel, men jeg sliter meg fremover. Det føles litt som om jeg er i krig – mot min egen kropp.

Der jeg sparer inn er på meg selv. Jeg orker ikke dusje, orker ikke vaske håret, steller meg bare akkurat passe slik at jeg ikke ser helt forferdelig ut når drømmemannen kommer hjem. Men du kan jo sjøl tenke deg hvordan det føles. Det gjør ikke dagene noe bedre jaffal. Det kan sammenliknes litt med en bad hair day. Du føler deg skikkelig ugly, som den sjuska, men de færreste ser det jo. Det bare føles slik. Den jeg for det meste går sammen med er jo Jonas. Og om jeg ser litt tufs ut, så er bikkja akkurat like glad i meg. Kanskje enda mer enn normalt. Jeg merker at han merker at jeg er dårlig. Han oppfører seg på en helt annen måte. Han blir veldig innpåsliten og ser litt trist ut egentlig. Dulter borti meg med snuten, og hadde han kunne gi meg en klem så hadde han nok gjort det.

Det er bare fire dager siden jeg var i dusjen. Så det er ikke helt sånn at det gror mose på meg enda. Men sist var det et ork, som sikkert gjorde sitt til at nyttårsfeiringa ble som den ble for min del. Når du må ha 15 minutters time out i senga, mellom dusinga og hårtørken, da bør du kanskje ta hintet og heller holde deg hjemme … Men jeg lærer aldri. For jeg vil jo så gjerne ha et liv!

Værsågod! Det var årets første syteinnlegg. Det blir sikkert ikke det siste heller. Men forhåpentligvis kommer det mange andre koselige innimellom. Jeg har jo så mange planer. Plasser jeg vil se. Turer jeg vil gå. Så når jeg bare blir litt bedre enn dette igjen, så pakker jeg fibrofaenskapet i sekken og går, enten den dritten vil eller ei. For denne krigen er ikke helt avgjort enda.

Håper du har en mye bedre dag enn dette. 

 marit

15 kommentarer
      1. Kjedelige greier. Er oppegående, men kjenner det er noe som ikke stemmer helt her. Sykt vondt i hodet over flere dager, skikkelig tungvint.

    1. Bare få ut frustrasjonen, ikke noe å gå rundt å bære på i evigheter det. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har og føler det, men jeg vet hvordan dårlig form og vondter kan ødelegge planer. For jeg har avlyst mange nok av dem til å vite det. Vi får håpe på at 2019 ikke bare har dårlig dager, men at når året er omme så er det mye positivt å tenke tilbake på 😊

      1. Hehe .. vettu, faktisk så hjelper det litt. Der og da. Vet ikke om jeg tør å si det høyt lengre … men kan jo være 2019 er mitt år! Haha .. har sagt det i snat ti år nå. Og aldri er det visst min tur! Men det er jo heldigvis noen fine dager også, selv om de godt kunne ha formert seg litt.

    2. Bra du kan få ut frustrasjonen og fortvilelsen din her på bloggen!
      Høres ikke greit ut,nei…
      God bedring!

      1. Takk for klemmen. Kjipe greier dette, men er litt bedre i dag igjen. Det er vel da jeg må passe på å tro jeg er normal og gjøre alt jeg skulle gjort den siste uka – og litt til.

    3. ja er du nå sikker på att dette ikke er influensa,hører att den herjer rundt omkring,om ikke så håper jeg du får en bedre dag i morgen,ja for dette høres jo slettes ikke godt ut,så masse god bedring til deg ,klem :=)

      1. Ganske sikker på at det ikke er influensa. Isåfall har jeg hatt influensa sammenhengende i 8 år. Men nå toppa det seg litt liksom. Er litt bedre i dag. Skal til og med se om jeg kan få dusja og støvsugd før mannen kommer hjem.

    4. Kjenner meg så godt igjen, det er nesten som om du beskriver meg.

      Sliten og kraftløs jeg også, og en mage som er skikkelig kranglete. Håper det bedrer seg litt i løpet av helgen slik at jeg klarer å komme meg på jobb på mandag.

      Vi får ønske hverandre god bedring👍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg