Himmelsk # 125

Litt eksotisk denne ukens himmelske bilde fra meg.
Reiselysten som jeg er sitter jeg til stadighet og kikker gjennom bilder fra diverse turer.

Dette er fra Nilen i Egypt.
Har ikke hatt gleden av et skikkelig cruise her, men et dagscruise har jeg vært på.
For min del tror jeg det holdt, har ingen ønsker om å tilbringe en hel ferie på en båt egentlig.
Da måtte det vært min egen båt, slik at jeg kunne dra dit jeg ville,
og stoppe opp når jeg følte for det.
Dermed begrenser det seg liksom litt, for vår båt er bare på 21 fot,
og så veldig fjerne himmelstrøk er vel egentlig ikke aktuelt i denne farkosten.

Flere himmelske bilder finner du som vanlig hos Petunia:

:o)

Hverdagslykke

Se hva jeg har fått!
Om ikke akkurat flybåren så kom den på moped sammen med sønnen.
Han og kjæresten hadde bakt og dermed tok han turen
helt ut på mammas jobb for å gi meg en smakebit.
Jeg trodde jo noe var galt da han ringte og ba meg komme ut til døra.
Men der venta bare en skikkelig hyggelig overraskelse.
Til og med gaffel og serviett huska han.
Det er gutten sin det!
Eller mannen heter det vel igrunnen.
En av mine to menn.

:o))

Hybelkaninjakta utsatt – igjen!

 

Siden jeg akkurat kom over en fotoutfordring hos Sinneskatten
publiserer jeg et innlegg som er brukt tidligere.
Nettopp fordi dette bildet passet perfekt til temaet denne gangen, nemlig.
SKUGGA / SKYGGE 
Dere som er innom for første gang får bare fortrenge teksten under.
– marit –

 

 

Det er ikke noe utpreget jaktbikkje jeg har akkurat. Og ikke er jeg spesielt interessert i den der sporten jeg heller. Eller hva det kalles. Besettelsen muligens? Det er iallefall slik jeg husker det fra jeg var gift med en jeger. Først var det rypejakt, slike med fjær og greier som oppholder seg i fjellheimen. Det var iallefall det han sa. Så ble han bitt av elgjaktbasillen. Dukket det en hare opp i ny og ne sa han ikke nei takk til den heller. Kanadagås, rådyr .. you name it! Etterhvert omfatta jakta alt som kunne krype, gå, fly .. og det behøvde vel strengt tatt ikke komme fra fjellet heller ..

Men altså, jeg er ikke helt der. Jeg er veldig fornøyd når jeg kan kjøpe maten i butikken. Ferdig sløyd, slakta og delt opp i stykker som ikke engang minner om at dette var et levende vesen for ikke så alt for lenge siden. Hos oss får det meste være i fred så lenge det ikke biter ..

Dermed ble det nedstøvede huset igjen overlatt til seg selv. Og guttungen på snart 20 som er hjemme fra sjøen. Men han ser jo ikke verken hybelkaniner eller avleggerne etter bikkja. Han sover jo halve dagen og vel så det. Så lenge det fortsatt går an å komme frem til tv’n i kjellerstua og kjøleskapet i etasjen over uten å risikere liv og lemmer så faller det ikke han inn å ta støvsugeren i nøyere ettersyn. Iallefall ikke uten at han blir spurt. Han og drømmemannen har vel egentlig samme avlappende forhold til den der greia. Skulle nesten tro de var far og sønn!

Sol ute – sol inne. Når en ikke har støvsugd på ei ukes tid er dette tidspunktet for å forlate stua. I dag var været så nydelig at det var helt umulig å bruke dagen på rengjøring iallefall. Trengte ikke overtale meg selv alt for lenge før den planen var lagt på is – igjen. Så kl. 11 var vi ute av døra, bikkja, kameraet og jeg. Og det ble vi i nesten tre timer.

Vi gikk og vi gikk. Akkurat nå har jeg så vondt i beina at jeg nesten angrer, men det er jo noe som går over igjen etterhvet. Og nei, jeg har ikke vonde sko, bare vonde bein!

Verre er det med den klumpen på vrista. Den vokser i rekordfart og flere av skoene mitt passer ikke lengre. Men jeg har iallefall fått time til MR om snaue to uker, så da får vi se om de finner ut hva dette er for noe .. Venta egentlig på en ultralyd-time, men en eller annen har ombestemt seg etter at jeg var hos legen. Hvorfor aner jeg ikke.

Flere bilder fra turen får dere i morra. Jeg rakk ikke se gjennom dem før jeg måtte på jobb.

Onsdagstema # 149 – Underlagd

God morgen der ute. :o)
Dette bildet har jeg vist noen av dere tidligere, men jeg synes det er så kult,
og det passa jo perfekt til onsdagens tema denne uka,
så derfor kommer det en reprise her.
Modellene er schæferhunden min Zenta og hyttenabo’n,
en tibetansk spaniel som lyder navnet
Elvis Cantona – oppkalt etter to konger i følge eierne.

Og om du lurte: Nei, det ble ingen valper ut av dette, heldigvis!
Men ho var ganske så underlagt denne lille hannhunden et par uker her ute,
en gjør tydeligvis litt av hvert for å få seg en hyrdestund
når ikke frieren rekker opp ..

Flere bilder finner du om du klikker på logoen under:

Tirsdagen som bare forsvant

Store planer i natt, ingen gjennomføring av noe som helst. Det er vel en grei og konsis oppsummering egentlig. Jeg la meg litt over to 
og husker ikke at jeg så det der forhatte
3-tallet, men jeg husker jeg så 6-tallet og ble enig med meg sjøl at det var litt tidlig å stå opp siden dette kom til å bli en laaaang dag. Tanke og handling var plutselig veldig enstemte her og vuuuups så hadde jeg sove vekk halve dagen!

11.30 våkna jeg!! Tror ikke jeg har sovet så lenge siden jeg var fjortis. Og ikke har jeg tenkt å fortsette med det heller. For en forferdelig følelse det var å se at tiden plutselig hadde løpt fra meg. Fytti!! Ikke hadde jeg noen bil heller, for jeg skulle jo gå til jobb i dag, dermed var det såvidt jeg rakk frem til kurset i tide .. svett, litt halvstressa og egentlig bare såvidt halvvåken.

Nei takk, jeg vil helst ikke ha en reprise av denne dagen .. 🙁

Ellers, tja, det har vel ikke skjedd så mye siden sist. Ser litt mørkt på disse arbeidsoppgavene jeg egentlig burde ha kunnet for lenge siden. Kan ikke fordra når jeg ikke behersker det jeg skal jobbe med, da er kjelleren ganske nær og alt blir bare trist og leit. Gruer meg litt til å gå på jobb til og med. Det er jo ikke første gang i livet jeg har det på denne måten. Må bare innrømme at det blir verre og verre å få inn ny input i denne hjernen min og jeg blir så misunnelig på dere som har satt dere på skolebenken igjen og ikke ser på det som annet enn en ny hverdag, spennende og utfordrende.

For meg virker det mer uoverkommelig .. Men jeg vet jo av erfaring at etterhvert så har jeg karra meg opp til et litt høyere nivå jeg også. Det er iallefall det som har skjedd de siste årene. Etterhvert glir det inn noe, sakte men sikkert. Og da blir timene på jobb veldig greie. Som før. Jeg håper det ikke er så alt for lenge til.  ;o)

Jeg håper også at din dag så langt har vært bedre enn min. Det skal vel igrunnen ikke så mye til! Ønsker deg en fin kveld.

Så var det natta ..

Er kommet hjem fra jobb. Har smurt nistepakka til drømmemannen og nå sitter jeg her da .. Litt høyt oppe, litt mye bråk i hodet, trøtt som en strømpe. Likevel vet jeg at det ikke nytter å legge seg. Da blr jeg liggende å se på klokka frem til 3 omtrent. Som normalt. Jeg er så drittlei av det der 3-tallet at du kan bare ikke forestille deg det!

Tidligere var 3 lykketalle mitt. Jeg er født den 3. Jeg har 3 barn. Har vært forlova 3 ganger .. jaja, det der er vel ikke så mye å skryte av egentlig. Men iallefall, 3 sto for hell og lykke og alt det der. Alle gode ting er 3 vettu. Det er jo noe all har fått poda inn med morsmelka. Nå derimot står det for søvnløse netter. Det er normalt det tallet jeg ser siste ganga før jeg endelig sovner. Fatter ikke at det skal være så vanskelig å bare lukke øynene og SOVE. Før sovna jeg jo nesten før jeg fikk parkert bilen utenfor. Det var mye bedre. Om enn litt skummelt innimellom, for det var ikke alltid jeg huska at jeg hadde lagt meg en gang.

Det er iallefall ikke noe problem lengre. Jeg legger meg og ligger og ligger og ligger der. Teller sauer og mannfolk og .. ja, det meste. Vil så gjerne sove. Men det er bare helt umulig. Jeg tenker ikke på noe spesielt heller, hadde jeg bare gjort det så kunne jeg jo forsøkt å kople ut den tankevirksomheten. Men når en bare ligger der og er helt tom da vet jaggu ikke jeg hva jeg skal kople ut! Det vil si, om jeg kunne kopla ut øresusen, om enn bare sånn for natta, så vet jeg at jeg hadde sovna mye fortere. For når det er den eneste lyden du hører, det suser og piper og bråker noe helt for jævelig inni knollen, da er det irriterende da!!

Kanskje tenker jeg litt på klumen på foten min også. Den er ekkel. Men nå har jeg jo vært hos legen og greier, så nå er det bare det vanlige igjen. Den hersens ventinga. Vente på time til ultralyd. Eller det ble visst ikke det jeg skulle til likevel. Jeg skal til MR. Og det er ikke akkurat beroligende, det er dritskummelt! Klumper og MR er roten til alt vondt .. så nå venter jeg på at de skal få tid til å sjekke dette her. Time til operasjon er visst også bestilt. Blir lettere nervøs av dette jeg. Og om de ikke får fingeren ut snart så må jeg begynne å gå barbeint. For den vokser denne greia og det er sykt vondt å ha på seg sko nå. Må kanskje gjøre som sønnen sa og finne frem sandalene. Jeg har sikkert en i samlinga mi med hull akkurat der så elendigheta kan stikke ut ..

Jobbøkta i kveld gikk forresten greit. I morra begynner jeg 13.30, siden jeg skal på kurs før arbeidstid. Dermed det blir nok en dag uten å se han jeg deler seng med mens han enda befinner seg i våken tilstand. Det er trist det!!

God natt eller god morgen (stryk det som ikke passer)  .. Etter at jeg forhåpentligvis har fått litt blund på øynene så skal jeg prøve de plaggene jeg plutselig kjøpte i forbifarten da jeg var hos frisøren. Åsså lurer jeg litt på om jeg kanskje skulle gidde å rydde litt i skapet mitt .. eller iallefall få bretta noe av alt det tøyet som ligger i en diger haug og snart skjuler halve soverommet. Hadde bare ikke drømmemannen sove der inne så kunne jo det vært en kjekk nattaktivitet for overgangsbefengte halvgamle kjærringer .. Eller vil du gjerne ta det? ;o)

Ny uke i ny turnus

Hei og hå der ute. I dag har det vært så langt fra joggebuksemodus som det går an! Dagen har flydd av sted selv om innholdet har vært av det koselige slaget. Eller kanskje nettopp derfor.

Jeg har vært hos frisøren. Hadde time kl. 10 og spaserte til byen, så litt trim har jeg også fått. Uten hunden, og akkurat det er litt trist når jeg vet hvor gjerne ho ville vært med. Men ho kunne jo ikke ha stått bundet utenfor frisøren i to timer så dermed måtte ho bare bli hjemme. Jeg har klippa håret, fått kur og noen få mørkere striper foran. De stripene ble litt mislykka, ikke mørke i det hele tatt. Men heldigvis mente frisøren min det samme så jeg slapp å betale. Selv uten at jeg hadde klaget. For neste frisørtime har vi en plan. Men da blir det heller lyse striper, jada det er for å kamuflere de bittesmå mikroskopiske grå vettu, pluss litt mørkt hår helt foran for å få litt dybde i det. Kan nesten ikke vente, men det er nok bare 4-5 uker til da .. Akkurat det er ulempen med å ha kort hår!

Tre plagg på salg fikk jeg også røska med meg. Ikke prøvd de enda, men det så ut som de passa .. hehe. To bukser og en topp (tror jeg det var). Hmmm .. blir jo nesten en overraskelse i morra når jeg skal ta innkjøpet nøyere i ettersyn. Jeg husker jo tydeligvis ikke helt hva som havna i den posen. Ingen bytterett heller, så om det ikke går får jeg gi det bort til noen andre. Veldig impulsshopping det der gitt, skulle møte ei venninne til lunsj og plutselig kom jeg ut av en butikk med en stor pose .. Omtrent bevisstløs i gjerningsøyeblikket, men kan vel ikke skylde på denne festlige helga enda? Jaja, sånn kan det gå!

Koselig med kafebesøk iallefall. Noe jeg ikke gjør så alt for ofte på den tiden av døgnet, men nå som jeg skal ha noen dager fri hver sjette uke så skal du se at det kommer til å forandre seg det også. :o) Noen av venninnene mine jobber jo også skift, så en eller annen dag klaffer det sikkert slik at vi kan benytte dagen til noe koselig sammen.

Jeg har altså fått ny turnus på jobb. Det innebærer at jeg jobber noen timer lengre i kveldsukene som er hver tredje uke, men til gjengjeld jobber jeg bare to dager hver sjette uke. Altså skikkelig langfri med jevne mellomrom. I tillegg har jeg også fri hver sjette fredag utenom denne langfriperioden, så dette lover egentlig godt. En kan tåle mye når en har den gulrota å se frem til. Prøver å fokusere på det, for jeg syens ikke det var så kult å begynne kl. 15 på jobb istedenfor 17.30. Det ble en litt avstumpa dag, såvidt jeg fikk sagt hei til drømmemannen da han kom hjem med bilen før jeg måtte kjøre. Så nå er det slutt på at vi spiser middag sammen den uka jeg er på kvelden og det er ganske trist egentlig. Men hei, hei .. det var jo de fridagene jeg skulle tenke på i sånne perioder .. hehe. De blir sikkert gull verdt!

Håper du også har hatt en god start på den nye uka. :o)

Joggebuksemodus II

Det var søndagen sin det. Dagen derpå dagen derpå ..

Ja, hva mer skal en si .. Jeg er ikke helt skapt for en helg som dette, men gøy har det vært lell. Formen er levelig .. forhåpentligvis oppadgående .. selv om det ikke helt kjennes ut sånn på nåværende tidspunkt. Har ingen planer for dagen og er veldig glad for at jeg ikke skal på jobb før kl. 15 i morra. Kunne tenkt meg en tur på Plantasjen, men tror bilen skal få stå en stund til. Hadde tenkt å lage lapskaus til middag, men vi har enda ikke spist frokost.

Vi hadde en kjempekoselig kveld i går. To vennepar og en vi aldri har møtt tidligere. Blåskjell til forrett, reker til hovedrett og til slutt is med friske bær. Masse god drikke både før, under og etter maten .. Vi var hjemme rett før tre så det er kanskje ikke så rart at dette blir en søndag som bare forsvinner sånn helt uten at vi kommer til å huske den i ettertid.

Har du forresten smakt reker med salsa? Utrolig godt! Jeg som ikke helt liker disse rosa krapylene fra havet synes den salsaen tok smaken en del hakk nærmere det jeg vil kalle godt. For reker i seg selv smaker jo ikke noe særlig. En merkelig konsistens med en touch av saltvann .. Men salsa var tingen spør du meg! Vertinnen er chilensk, så det ble en aldri så liten eksotisk vri på noe som egentlig er en kjedelig opplevelse for smaksløkene. Om jeg hadde foretrukket det slik de fleste serverer det, med majones, dill og sitron så var selvsagt dette tilbehøret også til stede.

God søndag! Jeg kommer nok sterke tilbake etterhvert ..

Øresus og joggebuksemodus

Neida, slapp av! Jeg har overhodet ikke tenkt meg på løpetur, eller på andre fysiske utskeielser. Puuuh. Det er dagen derpå bare. Ikke fyllesyk, bare dagen etter festen lissom. Den der rare følelsen som egentlig blir verre og verre for hvert år som går. Ikke sånn kvalm og vondt i hodet og skikkelig-dårlig-dagen-derpå. Bare sånn .. tja .. litt sliten. Pluss en skrekkelig øresus som jeg faktisk har litt problemer med å takle når den blir så intens. Men det er prisen jeg betaler for å gå ut blant folk. Masse mennesker og høy musikk, da har jeg lagt lista for en uke fremover. En uke i min egen lille bråkete verden. Det er jo på en måte selvforskyldt, men jeg kan jo ikke bare være hjemme heller.

Avslutning for en del av de som tok sluttpakka. Det var det jeg var på i går. Mest unge. Og det er jo da en føler seg så innmari gammel og rynkete og fæl. Litt ferdig med livet på en måte. Iallefall den festlige delen av det. Å feste med ungdommen er iallefall ikke spesielt gøy. De er flotte og fjonge, det lyser liksom av dem. Lyser av liv og pågangsmot, forventninger og glede. Og der sitter jeg, og noen få andre i min aldersgruppe .. og vi lyser absolutt ikke!! Trist å føle seg så gammal egentlig. Og i går var den følelsen sterkt fremtredende. Tror jeg får prøve å holde meg sammen med de på 45+ fremover, for da ser jeg ikke så ille ut sammenlignet med alle andre. Vi er jo ikke unge lengre, uansett hvordan en vrir og vrenger på det, og egentlig er det kjempetrist.

Men jeg våkna iallefall ikke til dette. ;o) Så noen fordeler er det kanskje med å være litt mer voksen og satt .. eller er det også en ulempe?

I kveld skal vi bort til noen nesten-naboer. Litt mer stille der sikkert, men det blir vel dagen-derpå i morra også da. En hel helg med dagen-derpå-feelingsen. Og utover våren kommer det flere. Mange av våre venner fyller 50, og det må jo selvsagt feires stort! Mener de. Min egen 50-års dag har jeg tenkt å forbigå i stillhet .. Kjipt? Tja, det er vel igrunnen mitt valg.

Nå kommer snart barnebarnet på besøk. Helt uten at det var planlagt, en telefon og jeg kan ikke si nei vettu. Det skal iallefall veldig mye til før det nei’et kommer ut av min munn. Alltid beredt til et barnebarnbesøk. Fordi jeg synes det er kjempekoselig og fordi jeg ikke skal bli så fraværende og lite interessert som min mamma var i mine barn. Vi hadde tenkt å ut og se på en ny seng, bare se – ikke kjøpe, men vi får bare ta snuppa med på lasset. Går sikkert greit det, og går det ikke så får vi se på den senga en annen gang og heller ta en tur på en lekebutikk, på McDonalds eller kjøpe en is eller noe. Helt i beste mormormodus altså!

Ønsker deg en fin lørdag. :o)

Himmelsk # 124

Kan jeg friste med en liten bit av paradiset Tulum i Mexico?
Det er vel passende for ukens himmelsk tenker jeg.

Jeg er så reiselysten at jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn!
De siste fem årene har vi hatt en langtur på denne tiden av året.
To ukers sol og varme til fjerne himmelstrøk.
I år blir det ikke noe av det.
Først fordi vi ikke kan dra når vi ikke vet noe om min datters operasjon.
Så fordi sjefen til drømmemannen brakk ankelen forrige helg
og dermed blir det en stund til mannen min kan få fri.
Dessuten ligger vel ikke akkurat 50.000 og bare venter på å bli brukt opp heller ..
så nei, det er vel bare å prøve å stagge rykningene i reisefoten
og håpe på at alt ligger bedre til rette neste år.

Nå er det helg og jeg skal straks på fest for å ta farvel
med en del av de som tok sluttpakke på jobb.
Det er rart og trist når så mange forsvinner ut av huset.
Vi som er igjen får veldig mye plass og tomme rom rundt oss.
Enn så lenge, for det er sikkert noe på gang der også, vi trenger liksom ikke
all denne plassen når staben er halvert siden de bygde.
Så snart deler vi vel med noen utenfra,
eller blir flytta på til mindre lokaler en eller annen plass.
Der må det vel også være noen penger å spare.

Flere bilder å drømme seg vekk i finner du her:

God helg til deg fra meg.
:o)