Siden jeg akkurat kom over en fotoutfordring hos Sinneskatten
publiserer jeg et innlegg som er brukt tidligere.
Nettopp fordi dette bildet passet perfekt til temaet denne gangen, nemlig.
SKUGGA / SKYGGE 
Dere som er innom for første gang får bare fortrenge teksten under.
– marit –

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er ikke noe utpreget jaktbikkje jeg har akkurat. Og ikke er jeg spesielt interessert i den der sporten jeg heller. Eller hva det kalles. Besettelsen muligens? Det er iallefall slik jeg husker det fra jeg var gift med en jeger. Først var det rypejakt, slike med fjær og greier som oppholder seg i fjellheimen. Det var iallefall det han sa. Så ble han bitt av elgjaktbasillen. Dukket det en hare opp i ny og ne sa han ikke nei takk til den heller. Kanadagås, rådyr .. you name it! Etterhvert omfatta jakta alt som kunne krype, gå, fly .. og det behøvde vel strengt tatt ikke komme fra fjellet heller ..

Men altså, jeg er ikke helt der. Jeg er veldig fornøyd når jeg kan kjøpe maten i butikken. Ferdig sløyd, slakta og delt opp i stykker som ikke engang minner om at dette var et levende vesen for ikke så alt for lenge siden. Hos oss får det meste være i fred så lenge det ikke biter ..

Dermed ble det nedstøvede huset igjen overlatt til seg selv. Og guttungen på snart 20 som er hjemme fra sjøen. Men han ser jo ikke verken hybelkaniner eller avleggerne etter bikkja. Han sover jo halve dagen og vel så det. Så lenge det fortsatt går an å komme frem til tv’n i kjellerstua og kjøleskapet i etasjen over uten å risikere liv og lemmer så faller det ikke han inn å ta støvsugeren i nøyere ettersyn. Iallefall ikke uten at han blir spurt. Han og drømmemannen har vel egentlig samme avlappende forhold til den der greia. Skulle nesten tro de var far og sønn!

Sol ute – sol inne. Når en ikke har støvsugd på ei ukes tid er dette tidspunktet for å forlate stua. I dag var været så nydelig at det var helt umulig å bruke dagen på rengjøring iallefall. Trengte ikke overtale meg selv alt for lenge før den planen var lagt på is – igjen. Så kl. 11 var vi ute av døra, bikkja, kameraet og jeg. Og det ble vi i nesten tre timer.

Vi gikk og vi gikk. Akkurat nå har jeg så vondt i beina at jeg nesten angrer, men det er jo noe som går over igjen etterhvet. Og nei, jeg har ikke vonde sko, bare vonde bein!

Verre er det med den klumpen på vrista. Den vokser i rekordfart og flere av skoene mitt passer ikke lengre. Men jeg har iallefall fått time til MR om snaue to uker, så da får vi se om de finner ut hva dette er for noe .. Venta egentlig på en ultralyd-time, men en eller annen har ombestemt seg etter at jeg var hos legen. Hvorfor aner jeg ikke.

Flere bilder fra turen får dere i morra. Jeg rakk ikke se gjennom dem før jeg måtte på jobb.