Nope. Når jeg trykker på det andre sifferet i koden, så dukker det to prikker opp på skjermen. Et for det andre tallet, et for det tredje. Er det da rart at det blir feil?
Etter litt googling her begynner jeg å tro at jeg bare kan avskrive denne tullete mobilen. Jeg har nemlig prøvd mer enn de som har tatt bilde av skjermbildet til høyre her. For på min står det nemlig .. prøv igjen om 15 minutter.
Noen gode råd? Eller kan jeg bare kaste møkka?
Jeg tror snart vi må bytte navn til familien Klump. Noen har de inni hodet, andre midt i trynet. Som meg. Trodde bare det var en sånn normal gammelmannsklump dette her, derfor har jeg bare irritert meg over den uten å tenke så mye mer over det. I hele 7-8 år. Men de siste ukene er det begynt å komme hår opp av denne greia, og da vettu, da klarer ikke jeg å holde fingrene vekk! Det klør og irriterer og jeg har forsøkt å dra ut dritten. Uten hell.
Dermed gikk jeg til fastlegen. Med en stor rød byll på det ene kinnet. Så ikke pent ut. Det er nesten sånn at når jeg ser meg i speilen så ser jeg bare denne her. Jada, vet det, det der er sikkert litt psykisk eller noe .. men usynlig er den iallefall ikke lengre. Legedama mi ville ikke fjerne den, for den satt litt for strategisk plassert visstnok. Ho har sikkert ikke så mye øvelse i brodering midt i trynet på flok. Dessuten fant ho ut, etter å ha belyst og klemt på dette her, at den satt litt dypt også. Ho anbefalte å gå inn til naboen. Et spesialistsenter.
Som den lydige pasienten jeg er tusla jeg inn der. Dette her var i forgårs, og det var ikke noe problem å få en time til en konsultasjon.
Jeg har vært der i dag. Klumpen var selvsagt mye mindre i dag, men det er jo sånn det pleier å være. Denne konsultasjonen må være noe av det teiteste jeg har vært gjennom noen gang. 500 kroner for .. ikkeno’? Jeg måtte fylle ut to A4 ark med personalia, hva jeg hadde feilt/feiler, medisiner m.m. Og det var jo fort gjort, for ikke noe av det jeg sliter med fins det piller for! Da jeg kom inn til kirurgen/legen eller hva han var, spurte han meg om akkurat de samme spørsmålene jeg just hadde svart skriftlig på. Jeg trodde i det minste han skulle kikke litt på denne tumoren min, som han kalte den. Men nei da. Han slang såvidt et blikk bortover til min kant, og slo fast at da kunne vi bare finne en time som passa ..
Vet ikke hvor lenge jeg var der inne. Men det var ikke mange minuttene! Bare en brøkdel av den tiden jeg måtte sitte og vente, og vente, og vente enda litt til på venterommet, før det endelig var min tur. En halvtime etter tidspunktet jeg hadde fått.
Tumor, en svulst. Ikke noe farlig fikk jeg beskjed om. Men det er jo ikke lenge siden vi fikk den beskjeden om en annen svulst også, så jeg vet ikke helt om jeg ble så beroliget av det akkurat. Kunne få time dagen før datteras operasjon, men da er jeg jo i Oslo. Dessuten får vi vel konsentrere oss om en klump av ganga her, tenker jeg. Så timen er ikke før i midten av desember, og inntil den dagen kommer orker jeg ikke tenke mer på dette her.
Begeret mitt er fylt opp på en måte. Såpass at det snart renner over ..
Grei og rimelig sysselsetting for et lite barnebarn.
Andres bidrag finner du ved å klikke på logoen under her:
Bedre seint enn aldri. Det virker nesten som om det er mitt motto nå. Alt blir utsatt i det lengste. Også løkplantinga. Hadde jo tenkt å gjøre det i helga, løkposene lå klar i ganga, men jeg tilbragte som sagt den etterlengta helga under pelspleddet, så da så ..
I dag derimot, måtte det bare gjøres. Det skjønte jeg allerde i går, etter kveldsvakta, da jeg kom ut til en fullstendig islagt bil. Uten skrape til og med, og uten et eneste cd-cover liggende. Her går det bare i musikk fra minnepinner og iPhonen. Og la det være sagt, sånne nymotens greier er særdeles lite egnet for å skrape is fra bilvinduet med!
165 løk er herved nedgravd i en temmelig kald jord. De øverste centimeterne var regelrett is, så det måtte løftes av og hakkes opp. For å få lagt det pent på toppen igjen. En drittjobb. Og det hjalp ikke stort at det regnet hele tiden heller.
Nå kan bare vinteren komme. Jeg gir faen. Har hodet fullt av elendighet og alt for mye å tenke på .. ting kan vel egentlig ikke bli stort verre enn det allerede er akkurat nå.
I fjor satset jeg på at 2012 kom til å bli et mye bedre år enn det som var. Vel, jeg tok feil. Det ble enda verre enn forgjengeren. Så nå må det vel snart snu? Kanskje 2013 er mitt år .. eller kanskje ikke ..
En blomstrende vår blir det iallefall.
Detalj fra et ølkrus i Tallinn hvor vi fikk servert kanel-øl.
Ikke helt en innertier hos drømmemannen,
men jeg synes det var godt.
Flere bilder finner du her:
Prøver å finne overnatting i Oslo i forbindelse med operasjonen til dattera. Men det er jo kjempedyrt!! Hotellet ved siden av Rikshospitalet hadde noen ledige rom. Bortsett fra ei natt, da det var fullt. Prisen er 955 pr. døgn for et enkeltrom!! Fem netter der så er det jo like dyrt som en sydentur. Og dette er jo ikke en ferie akkurat ..
Kanskje jeg bare må kjøre inn, og sove i bilen? Eller bare ikke booke noe rom, og satse på å sove i en eller annen korridor? På en stol ved siden av dattera, det var nemlig ikke faste besøkstider der, det var bare å komme. I følge et skriv ho hadde fått. Sikkert ikke så mange andre som kommer til Oslo bare for å besøke noen på sykehuset.
Har prøvd å ringe avdelingen der ho skal legges inn. For å høre om de har noen alternativer. Et bøttekott eller noe .. men der tar de ikke telefonen. Har lagt igjen beskjed, men de ringer ikke opp igjen heller.
Å få sykmelding pga. barns sykdom var jo også uaktuelt. Det måtte henges på noe annet. At mor var i ubalanse, hadde psykiske problemer. Om det var ok for meg, kunne jeg få en sykmelding på det grunnlaget. Så jeg hadde jo egentlig ikke noe valg .. dermed kommer det til å stå i journalen min, for evig og alltid, at jeg er et nervevrak. Det er vel ikke så mange som har råd til å ta fri ei uke uten lønn i våre tider. Iallefall ikke av de jeg omgås.
Må bare innrømme at jeg er litt fortvila akkurat nå. 🙁
Jippi! Det var altså bare en teknisk feil som gjorde at bloggen til Helene var borte.
Nå ser det ut som om alt er ordna og her kommer ukas mandagstema,
seint men godt.
Mitt bidrag er knipsa i Sharm el Sheik i Egypt.
Et utelys på en beduinkafe.
Litt speisielt og veldig romantisk.
Flere bilder til ukas tema LYSPUNKT finner du her:
Endelig har dattera fått en dato for operasjon. Det blir feil å si at jeg gleder meg over det, for det gjør jeg ikke. Jeg er rett og slett livredd og synes det er fryktelig skummelt.
Selve inngrepet skal skje tirsdag 27. november. Men ho skal ta noen prøver og sånn tidlig på mandagsmorra, så ho må inn til Rikshospitalet på søndagen. Eller vi da. Jeg kan bare glemme å sitte her hjemme når ho skal ligge der .. kommer ikke til å få utretta noe fornuftig så lenge dette står på.
Det er rart med det. Unger er unger uansett hvor gamle de blir. Og mammajobben, som jeg påtok meg for denne her, har vart i over 27 år nå. Sånn sett har dette siste året vært det verste. Redselen, uvitenheten, ventinga = seigpining på sitt verste, spør du meg. Selvsagt er det mye verre for ho det gjelder, akkurat det kan vel ingen sette seg inn i, selv om en som mor kjenner på en del av de følelsene også. Bare det å se sin egen datter så fortvila og redd, som ho har vist seg innimellom, gjør noe med et mammahjerte. Og sikkert et pappahjerte også, men det vet jeg jo ikke så mye om siden vi nesten aldri snakker sammen lengre.
Tre uker igjen og jeg kjenner allerede nå at hodet mitt fylles med “bomull”. Vet ikke om andre har det sånn innimellom, men jeg blir litt fraværende når det stormer som verst. Øresusen er skrudd opp på full guffe, og derfor klarer jeg ikke helt å høre skikkelig. Ikke får jeg sove på grunn av bråket heller. Bråket og de hersens heteturene som også har kommet tilbake. Det skal ikke bare være en ting, vettu. Hukommelsen har tatt ferie. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme. Bare koble ut og komme tilbake når det var over ..
Vel, isåfall fant jeg en godstol til deg her.
Om du er i Kristiansanad vel og merke, og har behov for å hvile beina litt
mellom shoppingrundene og turene opp og ned
til bilen for å sette fra deg posene ..
Kanskje ikke den mest romantiske plassen å strekke på beina.
Men en stol er en stol ..
;o)
Har shoppa litt i dag.
Vært hos legen, blitt påspandert lunsj av dattera
og har egentlig hatt det veldig koselig.
Om halvannen time skal jeg på jobb og der blir jeg til rett rundt midnatt.
I kveld, som resten av kveldene denne uka ..
bortsett fra lørdag da, for da er det heldigvis fri.
Her har vi hatt sol og tålig fint vær.
Frisk temperatur, men det er vel ikke annet å forvente på denne tiden av året.
Håper det er omtrent slik i morra også,
for jeg har et par bæreposer med løk jeg skulle hatt i jorda.
Før det blir frost i bakken.
Og da haster det vel egentlig litt nå?
God mandag til dere.
Så fin ut denne. Rent bortsett fra at den mangler ben eller ramme, noe jeg trodde alle kontinentalsenger hadde. Så dermed fikk jeg pruta den ned 500 kroner og da må jeg rett og slett innrømme at dette ble et kupp!!! 1500 kroner for ei Wonderland Continental på 160 x 200 er det ikke noe å si på. Den ser jo omtrent ny ut. Hadde bare stått på et gjesterom .. Meninga var å kjøpe brukt seng, og ny overmadrass. Men nå tror jeg faktisk ikke de trenger det. Kan umulig ha ligge så mange i denne så rein som den var. Overmadrasser pleier jo ikke akkurat å holde seg pene og frie for flekker så alt for lenge …
Sikkert like greit at den selgeren i går viste seg å være så useriøs! Tenker jeg nå iallefall. Men i går klarte han å ødelegge hele dagen både for meg og dattera. Drittsekken!!
I dag har vi altså henta seng og sofa til de som skal bytte bolig. For å få tak i senga måtte vi opp i 8. etasje i ei blokk. Der heisen kun gikk til 7, og den var så liten at senga måtte ned i to omganger. Han var skikkelig grei til å hjelpe å bære han som solgte den, så dette gikk veldig smertefritt. Bortsett fra at jeg tok trappene ned igjen, for det var ikke plass til meg også inni der. Men det kan jo sees på som trim.
Både det ene soverommet og garasjen vår er igjen studd til taket. Omtrent. Men om en ukes tid blir det sikkert greit igjen. Kanskje kan ho til og med ta med seg hudpleiebenken til den nye leiligheten, slik at vi får igjen gjesterommet vårt. Det hadde jo ikke vært så dumt.
Egentlig burde vi vel heller hatt denne senga selv. På gjesterommet, for der er det bare to enkeltsenger. Men kanskje jeg kan gå på sengejakt en annen gang også. Det var mye til salgs, men for det meste befinner go’bitene seg litt for langt vekk. Det er jo måte på hvor langt en gidder kjøre for å gjøre et bruktkupp!
Finn.no er jaggu en grei plass! Både for kjøp og salg. Alt en skal ha trenger jo ikke være nytt.
