Og vips .. der var morratrynet vekk!

Eller så lett er det jo ikke lengre. Når en nærmer seg 50 må det vel litt mer tid til enn en trengte tidligere. For det ansiktet som glor på meg i speilen når jeg står opp, fyttigrisen, det der er ikke spesielt fresht må jeg bare innrømme. Iallefall ikke nå, når jeg er gråhvit og bleik. Nei, da er det faktisk hakket bedre om sommeren, eller etter en ferie i sola.

Sminke og svette/hetetokter er en særdeles dårlig kombinasjon. For da kjennes det jo ut som om hele krigsmalinga renner av igjen. Noe den garantert gjør om jeg finner på å tørke det som jeg kjenner renner nedover ansiktet og halsen sånn i tide og utide. Helst det siste der. En grei tid for sånt er spesielt når en kommer ut av dusjen, rett etter sminka er på, når en sitter på jobb eller står i kassakøen på butikken. Da føler jeg meg skikkelig flott gitt! Somregel kjennes det verre ut enn det er, for sminka er mer eller mindre på plass når “turen” er ferdig også.

Jeg har aldri pleid å sminke meg så mye jeg. Eyeliner og mascara har vært nok. Men nå føler jeg det trengs både farga dagkrem, litt ekstra farge i kinnene og gjerne litt øyenskygge også. Det er da huden protesterer med å åpne alle porene og slippe ut uante mengder vann! For det blir mye verre når jeg smører meg inn med noe, derfor har jeg slutta med bodylotion for lenge siden. Da går jo kroppen helt amokk! Får heller leve med litt tørre legger, iallefall frem til sommeren når en ikke trenger både å smøre og pakke bodyen inn i alt dette tøyet etterpå.

Legger, by the way. Mine er blitt utrolig mye slankere etter at begynte på mitt nye liv. Nå virker det som om alt det vannet jeg har drassa rundt på er forsvunnet, og godt er det! Dessverre er de nesten like vonde enda, men det får jeg bare leve med. Utad er det er nesten som om jeg har fått mine gamle bein tilbake. De der jeg var litt stolt av her tidligere i livet, før overgangen, og det er en god følelse.

Jeg veide meg forresten i dag. Selv om jeg ikke har vært så veldig flink den siste uka, nærmere bestemt fra forrige fredag, så har vekta minka med 0,5 kilo. Alt er bedre enn om det går motsatt vei. Som en liten trøst var centimeterne minka med 5,5 de siste 14 dagene. Dermed går det fortsatt rette veien, om enn litt seinere enn jeg skulle ønske.

God søndag til deg. Fra ei overgangsbefengt sørlandskjærring som er litt mer i form i dag enn i går. Såpass at jeg til og med tror jeg kan klare meg uten pelspleddet. :o)

Egentlig ei kjipt helg – så langt

Det har stort sett plaska ned i hele dag. Jeg er drittsur pga. han der mannen som solgte senga til noen andre, til tross for at vi hadde en klar avtale om henting. Dattera er kjempeskuffa for at det ikke ble noen seng, men jeg er mest forbanna.

Som prikken over i’en har jeg tilbragt størstedelen av dagen på sofaen. Under pleddet. Over pleddet. Alt ettersom. Jeg vet igrunnen ikke om jeg har feber eller om det bare er heteturer, men jeg tror det er det første.

Det eneste jeg har gjort i dag er å brette noe tøy og skifte sengetøy. Det vil si, jeg har tatt av, men ikke lagt på nytt igjen. Tror faktisk jeg må ha litt hjelp til det også. Pingekjærring. Egentlig var det vel bare tull også, å bytte nå, for jeg kommer vel til å svette det ut igjen i løpet av første natt. Først fryse litt, så svette litt og så hakke tenner så det nesten skranger i kjeften .. før det starter på nytt igjen.

Ja, jeg har noen hærlige netter for tia, skjønner du. Om du har lyst på noen sånne, kan jeg sende et ubegrensa antall over til deg, og det til og med helt gratis. Ikke kommer jeg til å gi dem vekk til noen andre sånn i mellomtia heller. For jeg gjør ikke sånn nemlig. Jeg er faktisk ganske veloppdragen, og har lært fra barnsben av at en skal holde det en lover. Og i mitt naive sinn trodde jeg de fleste normale mennesker også gjorde det .. men jeg tok tydeligvis feil der.

Så her ligger jeg lettere henslengt og synes synd på meg selv. Istedenfor å kose meg i familieselskap eller hos noen venner. Drømmemannen har hjulpet disse vennene å flytte, så det var en takkforhjelpasammenkomst i anledning det. For meg også, som ikke har gjort en dritt. Men jeg orka bare ikke. Sa han kunne gå aleine, men det ville han ikke ..

Typisk! Her går en og gleder seg til helga hele uka, og så blir en liggende som en annen tulling på sofaen hele dagen!! Åååh! Jeg har gått på jobb i to dager med en ulmende hodeverk, og ja, jeg har kjent dette her komme. Tenkte liksom at det skulle hjelpe med et par dager fri, sånn at det bare kunne gli mer eller mindre forbi uten å involvere meg så veldig. Men så lett skulle det ikke være nei!

Satser på en bedre dag i morra ..

Novemberkaktus

Denne her sto bortgjemt i vinduskarmen helt til forrige uke.
Da hadde den plutselig fått masse knopper,
og da måtte den jo nesten få en litt bedre plassering i stua, synes jeg.
Bare det at den har overlevd siden i fjor,
nesten helt uten vann og stell, er jo et under.

Jeg er ikke så flink der ser du.
Om de blir litt kleine disse plantene mine,
så gjør jeg ikke den helt store innsatsen fo å redde de.
Da er det lettere å kjøpe nye ..

Er den ikke flott vel?
;o)

En avtale er en avtale .. eller?

På torsdag kjøpte jeg ei seng på finn. Til min datter og samboer som skal flytte i ny leilighet. Hadde avtalt å hente den i går ettermiddag, men da regnet det så sykt, og dessuten var jeg kjempedårlig, så vi fant ut det var best å vente til det gikk over. Iallefall rengværet. Avtalte med selgeren at det var helt ok å hente den i dag. I ettermiddag til og med.

Rett før 12 fikk jeg ei melding at den var solgt til noen andre. For vi hadde så god tid … (Bildet er fra annonsen og viser den senga jeg egentlig trodde jeg hadde kjøpt).

Jeg er forbanna! Dattera er sykt skuffa. Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan gjøre sånn. Vi hadde jo faktisk en avtale. Skriftlig til og med, siden det siste om at det var helt ok å hente i ettermiddag var på sms. Så jeg ringte han tre ganger etter at jeg fikk meldinga, uten at han svarte. Sente ei melding om at vi faktisk hadde en avtale og fikk bare svar om at “Det er veldig mange som ringer, og det er ikke så godt å holde den av til noen som har så god tid. Dessuten har jeg ikke noen ubesvarte anrop på min telefon”. Og jeg som var så glad for at jeg hadde skaffa de ei seng .. Fanken!! Jeg håper de som har sagt de skal ha den ikke dukker opp i det hele tatt!! Så kan han sitte der med denne senga si til evig tid!

Ikke syk, men ..

Jeg har vondt i hodet. Ikke migrene, bare en ulmende, ekkel liten hodeverk som ligger der bak i nakken og plager meg. Og det har den gjort siden i går ettermiddag!

Overgangen fra kvelds- til dagskift er litt hard. Ferdig kl. 24 og på an igjen kl. 8 eller 9 er visst ikke helt noe kroppen min har lyst til lengre. Så i dag morges hadde jeg sykt vondt i viljen. Mye verre enn i hodet. Jeg forsøkte å innbille meg at det var hodeverken som var verst, at jeg igrunnen bare burde ha blitt liggende, men det gikk ikke .. Så etter å ha ligget sånn og psyka meg ned i halvannen time måtte jeg rett og slett opp. I full fart. For ikke å komme for seint til jobb.

En litt dårlig start på dagen. Jepp. Ikke slik jeg har lyst til å ha det, men i det siste så har det vært sånn både titt og ofte ..

At morgenen er blitt betraktelig lysere hjelper ikke. Hadde det vært opp til meg ville jeg hatt sommertid hele året. Det som er litt lysere på morrakvisten får jo ikke vi, som jobber fullt, noen som helst glede av. Kan jo såvidt se ut her jeg sitter midt inne i et digert lokale, à la åpent landskap. Og når jeg skal hjem igjen kl. 16.00 så begynner det jo allerede å bli mørkt. Fyttigrisen! Jeg kan ikke fordra denne årstiden egentlig.

Jeg er lei. Har lyst til å dra på ferie. Vekk fra alle bekymringene og elendigheta. Vekk fra regn og surt høstvær. Jovisst kan det være flott, innimellom. Men det er bare så synd at de periodene kommer så sjeldent, og at det lille dagslyset vi har er over når jobben er slutt for dagen.  

November. Jaja, det er jo ikke så lenge til det snur igjen, og vi går mot lysere tider.

Tror jeg er litt høstdeppa egentlig. Men det er sikkert medfødt. Har vel alltid vært sånn. Overtatt etter pappa, bortsett fra at han var mye verre. For han tente lys og telte ned dagene til bedre og lysere tider. Der er ikke jeg. Ikke enda. Og egentlig er det jo bare tull å være sånn også, for vi kan jo ikke gjøre en dritt med det uansett.