En sniktitt i stua vår

Hei og hå.. I går hadde jeg syforening her hjemme, og benytta sjansen til å knipse noen bilder før gjestene kom. Føler på en måte at vi enda ikke har flytta inn i stua etter at vi pussa opp. Nyhetens interesse forsvant liksom litt når veggene endelig ble hvite og fine. Og sånn har det vært siden påske.

Gardiner har vi ikke fått opp. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ha gardiner, men da sommeren var over så ble det litt bart, kaldt og ukoselig her. Så gardiner kommer nok, før jul en gang.

Flere lamper trenger vi også. Det er utrolig hvor mye mer lys en trenger for å se skikkelig når en nærmer seg 50, enn det en trengte i begynnelsen av 40-årene! Skummelt. Men heldigvis er jeg ikke aleine om det der lengre, drømmemannen kommer godt etter. Ja, igrunnen er jeg sikker på at han har tatt meg igjen på det feltet der. Det er bare det at han ikke tør innrømme det helt enda.

Vi har endelig fått hengt opp et bilde på veggen. Det selvproduserte jeg viste dere i forrige uke. Det ble litt rart, kanskje fordi vi har vært så lenge med helt bare vegger, men fikk veldig skryt av det i går. Etterhvert må vi få forstørra noen flere. De bildene jeg hadde her tidligere skal ikke opp igjen. Ulempen med panelvegger er jo at en må tenke seg så nøye om før en henger noe opp. Med tapet gikk det alltid an å få kamuflert hullene på en lettvint og grei måte. Men her må det virkelig planlegges før en setter i gang .. ikke helt min stil det der, her gyves det løs på det meste, og så tar en ting som det kommer heller. Jeg gjør det på den måten. Ikke min bedre halvdel. Han planlegger seg nesten ihjel for hver minste lille ting .. Så det er kanskje ikke rart at ting tar tid i dette huset.

Hvordan det så ut før kan du se HER. Litt av en forandring, selv om alle møblene er de samme, bortsett fra sofaen inne i kroken.

Onsdagstema # 132 – Glipa

Glipa .. synonymer med dette er åpning, mellomrom, glugg ..
Har ufattelig mange bilder som kunne passe her.
Jeg har visst en forkjærlighet for å fotografere inn, eller ut, av en eller annen åpning,
vindu, sprekk, port, gjennom noen sprinkler osv.

Men valget falt på dette.
Det er fotografert i en borg på den Dominikanske Republik,
og det var helt mørkt her, vi skulle bare opp trappa og ut på taket og plutselig hørte jeg
noe som rasla på veggen, over hodet på oss.
Jeg knipsa bildet, uten å vite hva det var, og der åpenbarte det seg denne lille duefamilien.
Kult, ikke sant?

Tenk vi er allerede kommet til midten av uka.
Deilig egentlig, selv om jeg ikke helt liker at ukene går så fort.
Til helga skal vi på tur, og jeg gleder meg virkelig til det.
Langhelg til og med. :o)

Nyt dagen, den kommer aldri tilbake.
Og imens kan du jo kikke innom de andre som bidrar i ukas onsdagstema.
Du finner dem ved å klikke på logoen under her:

Tirsdagstema # Svårt

Å gå med mormors sandaler
kan til tider være ganske svårt/vanskelig.

Spesielt når en bare er to og et halvt år,
og skoene 20 nummer for store!

Er bare kjappt innpå her.
Er på jobb, men ble jo nødt til å få posta denne her,
før det ble alt for seint på dagen.
God tirsdag til deg som stikker innom.
:o)

Flere bilder fra ukas tirsdagstema finner du her:

Forspist.com

Vi har vært hos svigers og spist middag. Etter en kjempehektisk dag på jobb gleda jeg meg sykt til akkurat det. Men nå, tja, jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Kanskje burde jeg heller ha holdt meg hjemme, med en shake, halvannen liter vann og en aldri så liten Nutrilettbar om søthungeren meldte seg. Skjønner ikke hvorfor jeg tenker på det en gang, for nå er det jo alt for seint uansett.

Det var kjempekoselig. Og jeg har spist. Som om jeg ikke hadde sett mat på flere uker. Iallefall kjennes det slik ut nå. Stappmett, forspist, oppblåst. Jeg føler meg som ei feilstappa knakkpølse. Wææææææ! Jeg anger som en hund.

To ganger klarte jeg til og med å forsyne meg. Både av middagen og desserten. Jepp, dessert! Og så den kaloribomba da. Tilslørte bondepiker. Nammmmmmm .. Men altså, den fantastiske gleden over å trøkke i trynet har gått over nå. Jeg har all verdens kvaler for at jeg iallefall ikke bare kunne beherske meg litt. Forsyne meg bare en (liten) gang, og så være fornøyd med det.

Selvsagt var jeg mett allerede halvveis i den første porsjonen. Men tror du jeg stoppa av den grunn? Nope .. hadde det ikke vært for at jeg, tross alt, har fått litt oppdragelse i barndommen så hadde jeg vel sitte der og spist enda.

Åsså på en helt alminnelig mandag da. Er det mulig??

Mandagstema # 63 – Gylden

Hva kan vel være mer gyldent enn Tutankhamons dødsmaske?
Selve masken er hele 12 kilo tung, laget av solid gull.
Den befant seg inni et glassmonter,
inne i et eget rom med særdeles dårlig belysning
og med vakter over alt ..

Bildet er ikke av den beste kvaliteten.
Det er tatt med det aller første digitale kameraet jeg anskaffet meg,
allerede i 2003, og siden den gang har det jo som kjent vært en forrykende
utvikling på dette punktet.

Det var egentlig ikke lov å ta bilder her inne med blitz.
Eller var det kanskje ikke lov i det hele tatt?
Jeg må innrømme at jeg har fortrengt de reglene der.
Men må man, så må man ..

Vil du vite mer om Tutankhamon finner du litt info HER,

Det var en opplevelse å være på det Egyptiske museet i Kairo.
Jeg reiser gjerne tilbake en gang, og da med drømmemannen som reisefølge.
Det hadde vært en fantastisk opplevelse,
selv om jeg allerede har vært i Egypt tre ganger tidligere.

Flere gyldne bidrag finner du her:

Nå er det kanskje på tide for meg å finne senga.
Allerede kl. 8 i morra tidlig skal jeg være på plass på jobb.
Det blir en særdeles kort natt,
men denne ganga har jeg tatt en innsovingstablett,
forhåpentligvis for å sikre meg litt nattesøvn.
Overgangen fra kveldsvakt til dagvakt
kan til tider være litt for tøff når søvnen uteblir størstedelen av natta
Så akkurat den greia hadde jeg håpt i unngå i dag!
Kall det gjerne et forebyggende tilbake,
for å gjøre uka som kommer best mulig fra staten av.

God natt, eller god morgen, til deg, alt ettersom.
Håper du får en flott start på den nye uka.

Etter fire uker på slanker’n

.. er jeg egentlig litt skuffa i dag. Selv om det ikke kom som ei bombe. Jeg har ikke gått ned et eneste gram den siste uka! Og jeg følte det vel egentlig før jeg gikk på vekta også. At det hadde stått nokså stille. Ååååh! Så irriterende. Men jeg har heldigvis ikke gått opp heller, får ta det som en trøst!

Jeg har spist litt mer enn de forrige ukene. Mer frukt og grønnsaker. Ellers bare middag, en liten porsjon daglig. Men jeg har slurva med disse shakene mine, og det har gått over tre timer mellom hver gang jeg har fått i meg noe. Kanskje det er grunnen. Ikke vet jeg ..

I går hadde jeg forresten en sprekk! Jeg spiste chips, noen nøtter og drakk Coca Cola Zero. Kan ikke egentlig si at det var så godt som jeg trodde det skulle bli, så jeg angrer litt i ettertid. Var vel egentlig ikke noe å gå rundt å ha lyst på dette her.

Som en trøst har jeg likevel gått inn 5 centimeter sånn litt rundtforbi. Denne uka også, så joda, det begynner å hjelpe nå. Det er en stund siden jeg hadde en sånn liten svai innover i midjen, og det følelsen er veldig god. Jeg merker det godt på tøyet. Og det er jo noe det også .. en centimeter her og en centimeter der .. ;o)

Resultat etter fire uker: 7 kilo lettere, og tilsammen har bodyen minka med 41 cm. Da er det målt fra halsen og ned til ankelen, jevnt fordelt nedover det hele. Det er mange centimeter det! Kanskje jeg bare må slå meg til ro med at det ikke ble noen kilo mindre denne uka, og likevel være fornøyd med resultatet så langt.

Mammas barndomshjem

Hei, og god søndag til deg. Her ser dere noen bilder fra min mors barndomshjem, og nettopp dette er grunnen til at jeg har hytte uti skjærgården. Arv. Mine besteforeldre eide bortimot halve denne øya i gamle dager. Tomter som i årenes løp er solgt ut litt etter litt. Til noen symbolske priser, i følge min far, for bestefaren min var ikke så opptatt av penger.

Da min mormor døde var det kun 55 mål igjen. Det solgte vi. Både min tante, søster og jeg synes igrunnen vi hadde mer enn nok med de vi allerede hadde her ute. Men vi solgte på litt feil tidspunkt, for et par år siden ble samme eiendommen lagt ut for salg igjen, og da for 14 millioner mer enn det vi fikk ..

Mamma er født og oppvokst her ute. Da ho var ganske ung fikk ho og søstera hver sin tomt rett oppforbi dette gamle huset. Tomter på 3-4 mål. Den min søster og jeg har felles i dag var min mors. Og hytta jeg har er den som mamma og pappa bygde det året jeg ble født. Med litt justeringer og utbygginger i årenes løp da :o)

Jeg har ikke for vane å snike meg rundt hushjørnene til hyttenaboene på denne måten. Men i går var det jo helt tomt over alt, så jeg tok sjansen. Dukka litt minner opp ja, selv om jeg ikke var så stor da dette huset ble solgt ut av familien. Hadde jeg bare hatt noen millioner til overs så kunne jeg jo ha kjøpt det tilbake og gitt det til mine barn ..

Opprinnelig var det vel en gammel gård dette her. De hadde både kyr og sauer her ute. Selv om bestefaren min livnærte seg som fisker. Der fjøset i sin tid var er det nå bygd et hus med to leiligheter. For utleie, men jeg tror aldri det ble helt ferdig. Å eie noe sammen med noen er ikke bare lett, og det er visstnok også grunne til at dette er til salgs, igjen. Skiltet hang på veggen, men jeg fant det ikke på finn.no, for da ville jeg ha linka til annonsen, og kanskje nettopp du hadde blitt min sommernabo da. Hvem vet? ;o)

I dag skal vi hente bikkja. Vi har hatt ho på avlastning hos verdens beste hundepassere i to uker. Det har igrunnen vært litt godt å slippe alt det håret overalt, men temmelig trist å komme hjem uten at ho står innforbi døra for å ta oss imot. Spesielt når jeg har jobba kvelden og alle andre har lagt seg. Men jeg vet jo at ho har det vel så godt der som hos oss, så noen ganger lurer jeg nesten på om jeg bare skal overlate ho til avlastningshjemmet heller, så kan vi passe når de skal noe ..