Med ønske om en god jul ..

Så rakk vi det i år igjen gitt!
Det er pynta, både ute og inne, alle (forhåpentligvis) gavene er fordelt der de skal være.
Vi har hatt barn og barnebarn på grøtfest, så nå har roen senket seg
og vi sitter med beina høyt og nyter stillheten. 

De siste gavene fikk jeg hanka inn i går.
Litt seinere enn planlagt, men det ordna seg da til slutt:
Så er det bare å håpe at alle blir fornøyde når pakkekaoset er over i morra kveld.

Tenk alt dette stresset bare for en dag.
Litt rart at ikke noen har avvikla denne tradisjonen for lenge siden.

Det er jo en merkelig greie egentlig.
En kjøper gaver til den store gullmedalje, stresser livet av oss for å finne på noe
å gi til folk som har det meste fra før av. Ungene får leker i tonnevis,
de aner ikke fra hvem, og etter endt julaften haver de i den store haugen av leker
som de allerede hadde fra før av. 

En skal liksom vaske hele huset før jul!
Både utsiden og innsiden av alle skaper og skuffer skal til pers.
Selv om ikke en eneste julegjest skal kikke oppi der.
Vinduene bør pusses, til tross for kuldegrader og frost ute.

For ikke å snakke om bakinga da.
Sju sorter minst, hvis ikke så er du en elendig husmor så klart.
Og der har du meg i år: Jeg har ikke bakt ei eneste kake.
Hvorfor skal jeg det igrunnen? Det er bare meg og drømmemannen her,
og han liker ikke sånne tørre greier.
Jeg derimot, jeg simpelthen elsker dem.
Så om jeg hadde bakt, så hadde jeg sittet her og spist julekaker aleine,
til langt uti februar. Stappa inn til kakesmulene tøyt ut av ørene ..
Vel, etter nøye overveielse fant jeg ut at jeg ikke gadd det.
Jeg trenger ikke enda flere kilo å drasse på! 

De fleste av oss drar inn ei gran eller furu i stua.
Et tre liksom!! Et tre som er planta for et formål: bli til juletre i noens hjem,
for så å havne på søpla, i en skråning, eller bli brent til våren.
Den trenden har jeg hoppa av for lengst.
Her henter vi treet på loftet, slår det opp og henger på noe pynt.
Jakten på det perfekte juletreet er over for min del, en stressfaktor mindre heldigvis!

Noen går heldigvis i kirka og tenker på julas egentlige opprinnelse enda.
Jeg er ikke en av dem, har aldri vært det og kommer aldri til å bli det heller.
Jeg tror jo faktisk ikke på det der engang.
Men på en måte må det være litt deilig å ha en sånn tro.
Da handler det muligens ikke bare om pakker, kjøpepress og bytting av penger. 

En kan tenke mye rart i denne tiden, spesielt om en har mista noen.
For 21 år siden, i dag, ble mamma innlagt på sykehuset og kom aldri ut derfra igjen.
Etter det ble aldri jula den samme for meg,
selv om jeg forsøker og forsøker så går det liksom ikke ..

For noen kan disse dagene være uhyggelig lange og nesten uoverkommelige.
De gleder seg bare til alt er over, til julemusikken slutter å tyte ut av alle høyttalere,
alt snakket om juleselskap og familiesammenkomster er over.
De ser bare frem til at dagene igjen blir normale,
for de har faktisk ikke et eneste familieselskap å se frem til.
Jula betyr ensomhet og mange tårer og når den er over er en sjeleglad
for at en utrolig nok overlevde denne ganga også.
Jeg har vært der ..

Heldigvis er det mye bedre nå, selv om jeg ikke feirer sammen med mine unger i år.
Jeg klarer meg bra, jeg har en ny familie rundt meg.
Likevel er det litt rart, og det er ikke til å unngå at tankene sveiper innom
alle de som ikke er en del av mitt liv lengre.

Ta vare på de du har rundt deg.
God jul fra meg til deg.

:o)

Ikke helt som planlagt

Her ligger jeg da .. med en migrene i startgropa som har stått på stedet hvil siden i går kveld. Med sykt vondt i hodet og nakken, kvalm og øresusen på full guffe later jo dette til å bli en fin dag. I går kveld kjentes det ut som om jeg hadde influensa, vondt både her og der .. før denne hodeverken som kom sigende innover meg. Men det var vel på tide at jeg fikk noe nytt nå da. For øyet er så godt som nytt egentlig og det er jo ikke noen vits i å føle seg frisk mer enn en dag av ganga. Det kunne jo gjerne blitt en vane!

Den store innpakkingsdagen. Dagen da jeg skulle hanke inn resten av gaven til drømmemannen, pynte juletreet og fikse litt på utsiden av døra. For ikke å snakke om alle gavene vi skulle fordele rundtforbi i ettermiddag. Vel, her er det ikke annet å gjøre enn å satse på et aldri så lite under en av de første timene.

Med et par ekstra piller håper jeg det gir seg nå. Skulle jo ha tatt noe for lenge siden, men jeg klarte rett og slett ikke å komme ut av senga før nå. Lå der ganske still og håpet at det snart ville gli over. Dødfødt, av erfaring vet jeg jo det. For migrene går aldri over av seg selv sånn på et par timer, og etter alle disse årene vet jeg jo hvordan det kjennes ut. Selv om det er lenge siden sist nå.

Om jeg er riktig heldig så gir det seg før det slår ut i full styrke. Hvis ikke så får ikke jeg gjort en dritt i dag og da begynner det jo å haste litt, alt sammen.

Foreløpig skal jeg bare ligge ganske stille her på sofaen. Med varmekraven rundt nakken og forsøke å drikke litt te. Ute regner det .. som prikken over i’en liksom ..

Kanskje dette er straffa for at jeg fortsatt befinner meg hjemme? Nå som øyet virker og jeg igrunnen kunne ha vært på jobb i dag ..

En vet jula nærmer seg ..

.. når innholdet i barskapet må vike plassen for nissene ..

.. adventspynten er skifta ut med noe mer julete ..

.. sengetøyet og gardinene på soverommet er blitt røde ..

Ja, da var det vel igrunnen bare juletreet og noe pynt ved inngangsdøra som mangler.
Pluss gaven til drømmemannen, men det fikser jeg i morra.

Ha en fin kveld. :o)

Tirsdagstema – väglag/forhold

Kanskje ikke de beste forhold om du liker å gå på ski,
men flotte forhold for en søndagstur til fots.
Bildet er tatt i fjor vinter. Da hadde vi snø, både mye og lenge.
Skikkelig vinter med andre ord, og slett ikke det søle- og slapseføret vi pleier å ha her hos oss.
I år kom de første snøfnuggene dalende for noen timer siden og foreløpig har forholdene
til nå i vinter vær snø- og tålig isfrie, men veldig, veldig fuktige.

Hvordan andre har det finner du ut her:

Får vi snø til jul likevel?

Jeg har fortsatt besøk av barnebarnet. Snuppa ble helt henrykt da snøen begynte å dale ned utenfor. Såpass at ho inntok vindusplassen for riktig å få det med seg .. :o) Det ser jo flott ut, og ja, jeg må jo bare innrømme at det hjalp litt på julefølelsen min også. Får krysse alt vi har og håpe det blir liggende til etter andre juledag. Minst.

Vi har pakket ut nissene og fått det meste på plass. Om barnebarnets nærvær var av den hjelpsomme sorten, vel, det tror jeg ikke helt jeg skal uttale meg om. Men vi fikk det da på plass etterhvert. Koselig var det uansett å ikke være aleine om pyntinga. Selv om det nok tok ganske mye lengre tid på denne måten. Akkurat nå har jeg fått litt avlastning for skravlinga og hjelpsomheten til snuppa. Ho hjelper drømmemannen med middagen og jeg nyter munndiareen  litt på avstand. Puuuuh .. det er nok en grunn for at en ikke får barn i en alder av nærmere 50!

Egentlig fant jeg ut at jeg er litt lei julepynten jeg har. Tror nok at, om vi i løpet av året som kommer får pussa opp denne stua, så må en del av dette her skiftes ut. Til noe ikke fullt så rødt. Litt mer hvitt, sølv og naturmaterialer. Helt annerledes enn det har vært til nå .. En ny start på en måte, en ny epoke i julefeiringene her i huset. Hadde kanskje ikke vært så dumt det der.

I morra får jeg besøk av min hudpleiedatter. Endelig skal ho mor få litt pleie og stell igjen! Gleder meg til farging av vipper og bryn, full ansiktspleie og masse koseprating med dattera. De siste gangene ho har vært tilgjengelig har jo jeg vært så forkjølet at at ikke klarte å ligge rett ut sånn mer enn noen minutter av ganga. Men nå satser jeg på at forkjølelsen holder seg vekk en stund. Dermed kan onsdagen bli ganske så bra!

Julegavene er stort sett i hus, men ikke pakka inn. Jeg mangler en del til drømmemannen, men det er jo enda et par, tre dager igjen før det er for seint liksom. Gidder ikke stresse med det.

Har hatt et par flotte dager med barnebarnet nå og det hjelper for det meste. :o)

Morgenstemning

En kan vel ikke få annet enn positive vibber av dette synes på morrakvisten.
Sånn så det ut i dag morges kl. 8 da jeg var nede for å hente barnebarnet mitt.
Ikke mye som minner om julestemning, men værgudene er jo ganske snille med oss,
selv om jeg tror de har tatt feil av årstiden.

Jeg passer barnebarn.
Siden jeg skulle ha jobba kveldsvakt de første dagene denne uka,
lovet jeg å passe ho for lenge siden.
Mora var så redd ho skulle bli den eneste ungen i barnehagen.
Siden jeg nå ikke skal på jobb likevel så skal ho overnatte hos oss til i morra.
Altså har jeg to hele dager sammen med verdens skjønneste jente.

Adriana og mormor ønsker dere en fin dag!
:o))

Mandagstema – jul

Jul for meg .. er ikke pakker som det kan se ut her.
Men det er gleden ved å ha mine rundt meg.
Når en ikke har så stor familie selv, så er det litt trist å måtte dele dem med den andre parten.
Men jeg skjønner jo at det er sånn det må være .. og dermed blir det igrunnen
bare jul annethvert år her i huset. Sånn på ordentlig.
Når ungene igjen får seg svigerfamilier så blir det enda sjeldnere,
men heretter skal de der årene planlegges litt bedre.
Sånn at vi kan reise vekk og bare hoppe over denne høytiden når vi ikke egentlig
har noen av våre aller nærmeste å tilbringe den med.

Bildene er fra i fjor.
Foreløpig er her ikke pynta så mye, men siden vi iallefall skal ha
ungene våre her til nissegrøt på lille julaften så må jeg vel bare ta meg sammen .. snart ..

Jul i huset blir det når innholdet i barskapet må vike plassen for alle nissene.
Og ja, før fredag så er de nok på plass!

:o)



Wroclaw, Polen – jaDka restaurant

Det var mange flotte restauranter og spiseplasser i denne byen.
Men det er jo litt begrensa hva en rekker over i løpet av tre hele dager.
En kan jo ikke spiste middag i eninga heller.
Det var nesten litt vanskelig å velge hvor en skulle gå,
for det var så mange plasser jeg hadde lyst til å innom ..

Da vi åpnet døren, og ble møtt av dette synet i ganga,
ja da visste jeg at vi hadde gjort et riktig valg for denne kvelden.
Og rommet innforbi forsterka bare den første følelsen:

Han ser litt betenkt ut her, drømmemannen min.
Er det tanken på vinen som gjør det tro?
Egentlig drikker vi jo ikke vin, vi liker det rett og slett ikke,
men i disse omgivelsene spør du liksom ikke etter ei øl!
Og godt var det, for denne rødvinen var rett og slett ikke så verst.
Ingen grøssfaktor i det hele tatt.
Eller er det det at vi begynner å bli voksne nå tro?

Spør ikke hva det var på den første brødskiva der!
Vi trodde det var noe smør med kjøtt i, det smakte sånn, men så viste
det seg at det var grisefett/flesk/kjøtt blandet sammen på et vis!
Eeeeh, ja, det høres ufyselig ut, men smaken var det ikke noe å utsette på.
Litt sånn fleskepølseaktig ifølge drømmemannen,
men jeg kan ikke uttale meg om den sammenlikninga,
for fleskepølse har jeg aldri turt å smake på.

Forretten var så godt at jeg spiste nesten opp før jeg tok bilde.
Scampi og masse hvitløk svømmende rundt i en smør/oljeblanding.

Mellomretten var en utrolig god limesorbet.
Den og griseskiva var noe vi bare fikk uten å ha bestilt det.
Ventemat eller noe sånn ..

Hovedretten .. mmmmmmm.
Rådyrfilet, ufattelig mørt og ekstremt godt.
De grønne foran der er noe potetgreier med spinat.
Dette pluss en slags salat av rødbeter gjorde måltidet helt perfekt.

Som prikken over i’en kom desserten:
Stekt pære fylt med marsipan og nøtter

Ja vi telte altså ikke kalorier her!!



Hele gildet, med ei flaske vin og godt med tips, kosta oss i underkant av 800 nkr.

Vil du vite mer om denne restauranten?
Klikk HER

Wroclaw, Polen – julemarked

Det ble en smule merkelig å se disse tivoliaktige grelle, fargeklattene
opp mot de gamle ærverdige bygningene,
selv om det så litt bedre ut etter mørkets frembrudd.

Vareutvalget var allsidig og her kunne du finne det meste du trengte,
og ikke trengte, for julegaveshoppingen.



Det merkelige er at jeg synes igrunnen ikke det var noe å kjøpe her ..
Jeg som har smykkedilla og alt!
Men nå som jeg har fått synet sånn tålig tilbake på begge øynene;
så ser jeg jo både det ene og det andre på bildene
som jeg gjerne kunne hatt med hjem!

Litt seint i denne omgang altså.
Men jeg fikk da kjøpt med meg et smykke med tilhørende øredobber,
pluss ei ny veske – og det var det.

Ikke engang kvoten av drikkevarer gadd vi ta med hjem.

Det var ingen fare for at vi skulle sulte ihjel heller.
Utvalget i bodene var det ikke noe å si på, det både lukta og så godt ut,
men av en eller annen grunn ble det til at vi spiste innendørs,
i litt mer rolige omgivelser.

Og slik ser det altså ut på julemarkedet midt i gamlebyen i Wroclaw.
Vel verdt et besøk, men du rekker det vel neppe i år.




Wroclaw, Polen – by night

Jeg elsker å gå rundt og kikke når jeg er på tur.
Det være seg i en by eller andre plasser en drar på ferie.
Merkelig det der. Jeg får vel nesten aldri beveget meg så mye som når jeg er på tur.
Her hjemme går en det en strengt tatt er nødt til, på tur med bikkja, en søndagstur i ny og ne.
 Bilen står jo så lagelig plassert rett utenfor!
Selvsagt tusler en litt rundt i sentrum også, men ikke helt på samme måte,
det blir mer sånn fra den ene butikken til den andre for å få fatt i det en trenger.

Byen vår er sikkert også fin i julestasen.
 
Selv har jeg faktisk ikke har vært der på kveldstid bare for å nyte pynten og julestemingen.
Og aldri har jeg tatt bilder av det heller .. merkelig ..