Bilde fra google.no
Jeg er kjempefornøyd med dagens innsats! Har stått på som helter begge to her og jeg føler meg igrunnen som denne lille tassen på bildet. Så nå skal jeg tilbringe resten av kvelden, forhåpentligvis i våken tilstand, i verdens beste armkrok.
Kos dere! :o))
Jeg har masse verktøy jeg også. Han var helt imponert da han kom flyttende inn her til en dame med så mye verktøy! Men x’en dro jo avgårde med det meste vi hadde hatt, så i årenes løp opparbeidet jeg meg jo en hel haug som jeg kunne spre utover i garasjen. Og sjelden fant når jeg skulle ha det. Så igrunnen har vi vel dobbelt opp her, både med driller og kapp-/gjerdesager, hammere og egentlig alt en trenger for å få utført diverse jobber. Til og med rørleggertenger har jeg i diverse størrelser. Det var ikke utstyret det skulle stå på jaffal ..
Verktøy er dyrt. Iallefall om en skal ha noe med litt holdbarhet. Og det vil gjerne jeg, for her får du definitivt det du betaler for. Derfor fortjener det å bli tatt vare på. I flotte oppheng og skuffer og hyller inne i vår vindskeive garasje. Selvfølgelig. Jeg er med på den. Men jeg kan ikke helt se for meg at det alltid kommer på plass igjen etter å ha vært brukt. For der er drømmemannen et sant mareritt. Han bare slenger det fra seg en plass. Går med det i hånda og kommer plutselig på en annen ting han skal gjøre, gjerne på veien ut for å legge fra seg dette her .. og vips så er det vekk liksom og ingen aner hvor det har tatt veien. Aller minst han som just for et øyeblikk siden holdt det i hånda.
Vi er litt rotehuer begge to. Jeg vil gjerne ha det ryddig og fint, over alt. Men det har en tendens til å bygge seg opp masse dritt der vi sjeldent oppholder oss. Som garasjen og loftet, og boden innforbi kjøkkenet og innerst i benkeskapene og .. Uff, det er visst verre en jeg trodde når jeg får tenkt meg om. Men vi jobber som sagt med saken. Og det i selveste pinsa. Den pinsa med det flotte sommerværet. Jadda! Gjelder å finne de rette tidspunktene ser du.
Snart skal vi ut og fortsette der vi slutta i går ettermiddag. Inne i garasjen. Jippi. For all del, pass på å ikke få noe sol på den halvgamle kroppen når du har sjansen. Det kan være farlig det!!
Etterhvert skal jeg få lagt ut resten av kakaoflisen. Det rådyre bunndekket jeg kjøpte til det flotte bedet oppe i hagen. Der med de rullesteinene vi kjørte halve landet rundt for å få fatt i. Det blir bærre lekkert, men for å si det sånn, resten av bedene får nøye seg med vanlig bark. Dette her var ikke for normale lønnstakere, spesielt ikke når en må ha dobbelt så mye som en først trodde.
Nyt dagen, den kommer aldri tilbake. Jeg stikker inn i garasjens dunkle belysning og dukker ned i gammel dritt. Kanskje finner jeg ei glemt lommebok med masse gøyalt innhold. Aller helst penger som knitrer når du tar på dem ..
Bildene denne gang er fra google. Men en vakker dag ser det kanskje tilnærmet sånn ut her hos oss også. Hvem vet? En ting som iallefall er helt sikkert: Hva hadde vel livet vært uten drømmer?
;o)
Her i huset har vi jobba i hele dag. Eller ikke i huset, men utenfor. Jeg har fått arbeidsbenk i hagen, har fått fiksa blomsterbedet utenfor huset, der jeg gravde opp noen busker for en ukes tid siden. Eller i allefall her tidligere i vår. Det er utrolig hvor fort tia går! Fikk skifta ut det meste av jorda, planta og lagt bark. Men det er ikke ferdig. Noen ganger tror jeg nesten ikke det blir ferdig heller. For når det er blitt helt perfekt på den ene siden så kan en bare begynne på nytt der en starta.
Av alle plasser i verden har jeg masse bøker i garasjen. Inni noen gamle kjøkkenskap. Men de kan jeg jo ikke kaste. Bøkene altså, det kan jo være jeg skal lese dem en gang til .. en gang i fremtiden. Selv om jeg ikke helt kan se det for meg, jeg gidder nesten ikke lese lengre. Lydbøker har tatt over det der og normalt hører jeg bare på sånt når jeg er på ferie, på flyet, på stranda. Jeg hater jo å måtte bruke briller og derfor forsvinner det meste av lesegleden også. Når en må sitte der med noen glassøgon midt i trynet.
Bøkene skal inn i en hylle som enda ikke er laget. Meninga er å fortsette i høyden på ei som ble til for et par år siden.. Derfor står bøkene altså i garasjen. En helt naturlig forklaring på. Alle hyllene jeg hadde i kjellerstua måtte ut da drømmemannen flytta inn med sin maskuline, sorte tv-benk og flatskjermen .. de ble pressa ut på en måte. Av en inntrenger. En inntrenger som var ekstremt velkommen av sønnen i huset. Bare han tok med tv’n og alle kanalene! :o)
Middagen vår i dag kom fra Pizzabakeren. Enkelt og greit. Ikke akkurat en gourmetopplevelse, men mat. Magefyll. Og det var vel igrunnen på tide å fylle opp litt der, for vi har ikke spist siden i dag morges. Ikke har jeg vært noe flink til å tilføre væske heller, så det er ikke rart at jeg føler meg litt tufs her jeg sitter. Jeg har litt problemer med å ta pauser innimellom når jeg holder på med noe. Men jeg skjønner jo at det er litt dumt, eller jeg skjønner det sikkert ikke, men jeg kjenner det veldig godt etterpå!
Sånn så kvelden ut for en uke siden .. på hytta vel og merke.
Det er kanskje litt teit å bruke pinsa til å rydde og stelle her. Vi kunne jo tatt ferie på hytta, ligget i sola og sett på alle båtene som kjørte forbi. Men etter arbeidstid er det ingen av oss som orker å gjøre noe som helst. Jeg er kaputt, mens drømmemannen sannsynligvis har aller mest vondt i viljen. Så det var nå eller aldri. Selv om himmelen er knallblå og det er sommer ute så får vi bare stå på de resterende dagene også. Så kan vi nyte det etterpå.
Eller etterpå .. da er vi jo på hytta. Men da kan vi iallefall glede oss til å komme hjem til en ryddig og oversiktlig garasje. Full av ting en har behov for de neste to månedene .. og en hel haug med blomsterbed som er overgrodd av ugress og ting en helst ikke vil ha oppi der. Så er det på an igjen!
Hage er et evighetsprosjekt. Sånn er det med den saken! Likevel kunne jeg ikke tenkt meg en bolig uten hage. Ikke nå. Ikke på noen år enda jaffal. Er ikke helt kommet så langt .. selv om en del av vennene våre har gått over til mindre, lettstelte leiligheter og ser ut som om de har takla overgangen veldig bra. Jeg trives her, i et alt for stort hus, med en alt for stor hage. Kan ikke helt se for meg hvor jeg ellers skulle bodd.
Nyt kvelden! Det skal jeg gjøre. Stille, rolig og med beina høyt! :o))
Som om ikke det var nok så starta jeg dagen i nettbanken. Grytidlig, rett etter kl. 6! Ikke en genistrek. Igrunnen så bude jeg hatt feriepengene en gang til! Kommunale avigifter, eiendomsavgifter, renovasjon gange 2!! Jippi! Dette er litt i meste laget! Det koster å være kar! Ja, det koster forsåvidt like mye å være ei halvgammel kjærring i overgangsalderen også. Og noen ganger lurer jeg virkelig på om det er verdt det ..
Det er pinse – og vi er hjemme. Akkurat nå er det helt grått og overskya her, så det gjør jo ikke så mye. Men om været glimter til som de har lovet, så kan vi jo sitte her og angre. Jeg har en plan om at drømmemannen skal rydde i garasjen, jeg skal plante noen blomster, utenfor denne gang, og få spredt utover noe kakaoflis og bark her og der. Greit å gjøre det fint nå som vi snart skal flytte ut på hytta ..
Innimellom skulle jeg ønske jeg ikke hadde den hytta. Det er jo bare stress. Og utgifter.
Kunne jeg valgt ville jeg bodd ved sjøen. Men hvem ville ikke det? Istedenfor å ha hus og hytte ville jeg bare hatt en plass å konsentrere meg om. Men skal du ha noe som ligger ved sjøen her så må du vel igrunnen være millionær og vel så det. Hadde jeg solgt huset og hytta så er det mulig jeg hadde vært halvveis til det jeg trengte for å få drømmeplassen min. Sånn omtrent .. men så var det jo det der med at det skal betales også. Hver måned. Og det er der de millionene burde vist seg. Som inntekt. Ikke verdien av hytta eller huset, for det hjelper jo ikke en dritt!
Men jeg kan jo ikke selge hytta. Det er ungenes arv, om de nå har råd til arveavgiften når den tid kommer. Plassen har alltid vært i familien. Så da så. Pappa ville til og med tinglyse at det ikke kunne selges, men da stoppa de han. Slik gikk ikke an for ingen kunne vite hvordan morgendagen ville bli for oss. Men jeg tror det står på skjøtet at eiendommen ikke kan selges ut av familien og forsåvidt betyr jo det nesten det samme som at den ikke kan selges. For verken min søster eller meg har råd til å kjøpe den andre ut.
Vi har forresten fått nye naboer her. Ikke vet jeg hvem det er, men de vi har sett noen glimt av ser ut til å være på vår alder. De river og kaster. Container etter container blir hentet og kjørt vekk. Snålt å tenke på, at da jeg var ung og i etableringsfasen fikk vi et helt nytt hus for langt under en million. Her har de kjøpt et som er tre ganger dyrere og så må de rive og pusse opp alt!
Akkurat på det punktet er jeg glad jeg ikke er ung. Men det er jaggu med ganske ille å få endene til å møtes når en nærmer seg de 50 også. For noen av oss. De verste 2-3 månedene iallefall. Selv om vi er to nå.
Nok syting. Et gla’ innlegg kommer sikkert etterhvert .. Ha en fortryllende pinse! Og om noen har en lottogevinst til overs, så mottas den med glede og evig takknemlighet!
;o)
Blir rart når alle er ute av huset. Trist. Tomt. Merkelig. Så han kan gjerne bo her en stund til. Men om han ikke er kommet seg ut av redet til han er i midten av 20-årene så tror jeg nesten jeg kommer til å forlange at han flytter. Det er ikke meninga at voksne barn og foreldre skal tråkke rundt hverandre på det viset. Det kan gå greit veldig lenge, men så en dag blir det bare nok! Og da kan det allerede være mye som er ødelagt i det forholdet.
Flere generasjoner i samme boenhet er ikke helt ideelt etter min oppfatning. Jeg er selv vokst opp sånn. Med farmor i huset. Koselig og greit mens vi var små, men det var jaggu med mange utfordringer i den forbindelse også. Vegg i vegg derimot, det funker helt greit! Så en skal ikke se bortifra at han er nestemann som skal inn i hybelen etterhvert.
Jeg er så glad for at han har en plan med livet sitt, et mål. Selv om jeg nok hadde håpt at han ville bli elektriker istedenfor sjømann. En elektriker har en jo alltid brukt for, en sjømann derimot .. Ja, ja, det viktigste er jo at han får en jobb han kan trives med og som gir litt penger i kassa. Uten penger kommer en dessverre ikke så langt.
Dagen i dag, for 18 år siden, var varm og full av strålende sol og blå himmel. Faktisk hadde vi en utrolig fin vår det året, og jeg var allerede knallbrun og hadde solbleika hår så det holdt.
Denne dagen er grå og blaut. Det er meldt uhyggelige nedbørsmengder og flomfare her i sør. Det har regnet siden i går kveld, men kan ikke helt se at det har vært de store utslippene enda. Bare helt normalt en regnværsdag.
I dag skal jeg til frisøren. I mangel på det naturlige solbleika håret, og kanskje litt for å kamuflere de små grå, skal jeg kjøpe meg litt lyse striper. Hadde det ikke vært for at jeg er så sykt varm, så ville jeg tatt meg en tur innom et solarium også. Men det takler jeg ikke helt lengre. Jeg er jo allerede på kokepunktet inni, så jeg er redd det kommer til å eksplodere om jeg legger meg inn i en sånn boks nå. Selv med vifter både her og der, troperegn og vind ..
Ellers var det et eller annet jeg bare måtte huske i dag. Men det har jeg glemt allerede. Det står ikke noe på mobilen min, så det var muligens ikke så viktig da. Det meste blir jo lagt inn i kalenderen der etterhvert. Hvis ikke, så hadde jeg nok gått glipp av mye. Er det normalt å huske litt dårlig når en er i slutten av 40-årene tro? Fant jo ut i syforeninga at jeg ikke er helt aleine, men likevel .. Trøster meg med at drømmemannen er enda verre, og han er jo bare ungdommen!!
Ønsker dere en flott dag. Her blir det ingen bursdagsfeiring for “ungen”, han var opptatt på annet hold. Hva nå det måtte bety. Kanskje skal han på byen å drikke seg full .. lovlig denne gang .. er det ikke det de fleste gjør når de tipper over det magiske tallet 18? Trøster meg med at han til nå har vært nokså fornuftig når det gjelder det der, så det kan vel ikke helt slå om bare fordi han kan bestemme selv hva han skal og ikke skal. Til en viss grad iallefall. For han bor jo tross alt i mitt hus enda, og her er det jeg som er sjefen!
;o)
Er på jobb, etter å ha sovet tre timer i natt. Ikke bra. Så jeg ser igrunnen bare frem til at jeg ikke skal på jobb i morra. Vet ikke hva det var som ble så galt i natt. Bortsett fra at jeg var i syforening i går da. Tåler visst ikke sånne utskeielser lengre. Best å holde seg hjemme, i rolige omgivelser, trygt og godt .. det er bare det at jeg er ikke helt klar for å gå i hi enda! For det er da ikke noe fullverdig liv?
Hadde en kjempekoselig kveld i går. Men etter den søte kløe .. osv.
Jeg var i et paradis. Omtrent. Og det uten kamera! At det går an å være så teit da!! Fikk tatt noen bilder med mobilen, men har ikke sett på de enda. Om de er brukbare, noe som slett ikke er sikkert, så skal dere få se litt etterhvert.
Vi var hos den mest kreative sjela i heile syforeninga. Mange hakk over oss andre, ja egentlig mange hakk over alle de jeg kjenner, og så bor ho jo på den idylliske plassen da. Som hus og hytte i ett. Jeg må definitivt tilbake en gang med medbragt kamera. Det hadde vært morro. Ta bilder både ute og inne og lage et lite “Her bor vi”-innslag på bloggen. Igrunnen burde ho vært med i et eller annet interiørblad.
Jeg kunne ha tusla rundt der i timesvis og bare kikka. Dama har utrolig sans for detaljer og en hage de fleste bare må misunne henne. Men det kommer jo ikke av seg selv. En må ha både plass for å anlegge dette her, tid til å holde det, interesse og ikke minst grønne fingre! Ho har alt!
:o)
Så viste det seg altså at pengene som var borte fra kontoen var tatt ut i Mexico. I en minibank. De hadde forsøkt to ganger, men første gang var koden feil. Skummelt igrunnen. Vi var jo i Mexico i februar, så det er altså noen måneder tilbake i tid og de har tydeligvis ikke forsøkt seg før nå.
Det er aller første gang det har skjedd med oss. Og vi har reist mye. Så enten har vi vært ekstremt heldige til nå, eller så har vi holdt oss på de rette plassene. Selv om jeg ikke akkurat tror det er grunnen sånn som vi har utforsket omgivelsene..
Banken har lovet oss pengene tilbake i løpet av dagen. Så det gikk jo veldig greit. Mitt bankkort slutta å funke da vi var på den ferien, så jeg har fått nytt for lenge siden. Vi var jo alle innom de samme minibankene der nede, hele reisefølget på seks, så jeg har gitt beskjed til resten at de må følge litt med. Eller få nytt kort. Sånn om de vil være helt på den sikre siden.
Heldigvis hadde jeg penger på min konto i går. Det er ikke alltid at det er noe der nemlig, men når jeg er tom har som regel drømmemannen litt, og omvendt. Det hadde vært kjempeflaut om vi ikke kunne betalt for innholdet i den overfylte handlevogna i går, der vi sto på obs med ørten poser og mat for ei hel uke sånn omtrent. Da hadde det iallefall vært veldig lenge til jeg ville gått inn i den butikken igjen ..
Skimmet eller ei .. jeg reiser definitivt tilbake hit om jeg får sjansen ved en senere anledning ..
Har du vært utsatt for skimming?
min kontantbeholdning jeg snakker om her. Men minibankuttakene over det ganske land sånn i forkant av den varslede bankstreiken. Må bare innrømme det, jeg synes det er hysteri!! Rett og slett. Somregel blir sånne ting blåst opp noe veldig av mediene. Bare tenkt, det er snart sommer, ferietiden er rett
rundt hjørnet. Agurktiden er i anmarsj! Og da er det fint med en truende bankstreik en kan forvrenge til det ugjenkjennelige. Gruble og dukke ned i all verdens problemer som kan komme i kjølevannet av en sådan ..
Vi var riktignok og handlet en del mat. Men det var mest fordi det store kjøleskapet vårt nesten hylte mot oss i all sin tomhet. Et lite øyeblikk trodde vi faktisk at bankstreiken var starta litt for tidlig også, for da drømmemannen skulle betale så gikk det ikke!! Og penger, joda, det hadde han. Så da min konto var blitt betydelig mer skranten og vi kom oss hjem og fikk sjekka banken .. så var det trukket nesten 6000 kroner på Visa dagen før! Men vi har ikke brukt kortet på et sånt beløp .. Verken den dagen eller ukene i forveien. Riktignok fylte vi tanken i båten på søndag, men så dyrt har det aldri vært før! Dessuten var de uttakene vi hadde gjort registrert allerede, så det er ikke snakk om en tastefeil heller. Får håpe det ordner seg når han får fatt i noen i den banken. For det var jo selvsagt helt umulig i går kveld. Typisk! Da er det bedre med Postbanken. De har åpent når du trenger dem.
Jeg tok ikke ut noen ekstra kontanter. Selv om beholdningen i lommeboka mi ikke overskred de store summene. Jeg er den lykkelige eier av 73 kroner for øyeblikket. For å være helt ærlig, og det bør man jo, så hadde jeg ikke engang fått med meg denne varslinga om bankstreik før jeg kom hjem i går og ble litt oppdatert av sønnen. Han var himmelfallen, jeg jobber jo i en mediebedrift!! – Herregud mamma, leser du ikke nettavisen!!! Njei .. i går gjorde jeg ikke det! Jeg hadde for mye annet å tenke på. Som å få ut en boligavis som lå litt i etterkant produksjonsmessig.
Altså, det var en forferdelig stressende dag på jobb, igjen. Jeg vet ikke helt hvorfor alt blir så stress jeg. Eller det har vel vært slik alltid, men før brydde jeg meg ikke så mye om at alle andre stressa og maste og føyk rundt og ville ha gjort alt på en gang. Nå sliter jeg litt. Får bare håpe det gir seg etterhvert .. jeg er tydeligvis blitt litt skjør når det gjelder dette her –og æ kan ikke si at æ li’r det no’ særlig. For å si det på godt sørlandsk.
God morgen der ute. Lurer på hvem som nå har stukket av med sola. Det regner ikke riktig enda, men det må være nummeret før. Det er helt grått og veldig mørkt ute. Litt av en overgang .. men det er jo egentlig ikke så farlig, jeg er jo på jobb og skal bli her mange timer fremover.
Det er sykt vanskelig å komme ut av dyna for tia. Jeg som normalt allerede var på vei til badet når klokka ringte ligger nå over både den ene og andre, og gjerne også tredje, slumringa på vekkerklokka. At det går an da!! Det blir jo iallefall ikke bedre å gjøre det på den måten, snarere tvert i mot. Langpining rett og slett.
Dagen i dag er foreløpig uten planer etter arbeidstid. Og når en kikker ut vinduene her i dag så kan en iallefall droppe enhver liten plan som har noe med utearbeid å gjøre.
Ønsker alle en fin dag, og dere som har sola .. nyt den!! :o))
Dagen i går var fantastisk. Helt stille, godt og varmt. Perfekt rett og slett. Bortsett fra en aldri så liten detalj som dukket opp tidlig på ettermiddagen .. Noen på ei hytte sånn ca. 150 meter i luftlinje fra oss hadde fest. Ungene deres vel og merke. 18-åringer i verste festemodus. Dunk, dunk, dunk. Musikken tøyt iallefall ikke ut fra en høyttaler koplet til et stereoanlegg à la mitt! Dunk, dunk, dunk. Det overdøvet hele sørlandsidyllen her. Dunk, dunk. Hadde vi prøvd å spille så høyt selv, ville nok både anlegg og høyttalere tatt kvelden for godt. DUNK, DUNK.
La det være sagt. Jeg er ikke en slik som irriterer meg på alt og alle. La folk feste og ha det gøy. La de gjøre hva de vil, bare det ikke går for mye ut over mitt liv. Disse her overdreiv en smule etter mitt skjønn .. selv om jeg er ekspert på å bare fortrenge lyder jeg ikke vil ha rundt meg. Unger som maser, griner og tretter, sure mannfolk, kverulerende mannfolk, egoistiske mannfolk .. Etter tre unger, 18 års tilbakelagt ekteskap og 15 år med øresus blir en utrolig flink til å filtrere lydene rundt seg. Men dette sprengte en grense, selv for meg. Det var umulig å bare fortrenge. Det overdøvet alt annet her.
På en måte var jo det godt. DUNK, DUNK!!! For her hadde ho nok ikke fått sove.
Faen at det går an å være så sykt egoistiske da! Hadde det enda vært litt høy musikk et par timer i løpet av kvelden. DUNK! DUNK! Men neida. Her starta de kl. 14.00 og holdt på i 12 strake timer. Uten opphold. Ikke engang småpauser når de skifta musikk. Slik det var i gode gamle dager, i oldtiden, da vi spilte kassetter eller cd’er.
Noen fra ei av nabohytte var bortom. To stykker. For å be dem skru ned musikken noen hakk. DUNK! DUNK!! Men de ble bare vist veien ned igjen til båten, av et voksent menneske som var der. En foreldre? Noen venner som var litt eldre? Ikke vet jeg. DUNK! DUNK! Men jeg vet iallefall at hadde dette vært mine unger som spilte på den måten halve døgnet gjennnom, så hadde jeg ikke blitt så veldig glad og medgjørlig ovenfor dem etterpå. Det hadde garantert blitt den siste festen for dem her ute!
Etter 6 timer ringte vi politiet. DUNK! DUNK! – Ja, jeg hører det jo! – Å ja, Herøya ja. Er det med e eller æ? – Sier du det ja, er det på ei øy .. – Nei altså, vi har ikke noen politibåter ute enda. Ikke noe hjelp å få der heller nei! De dreit jo i det selvsagt. DUNK! DUNK! DUNK!
To timer etter dette ringte jeg han som eier hytta. Han tok jo ikke telefonen. Hadde vel ikke venta det heller. Den gikk rett på mobilsvar, så det er jo mulig jeg ikke er den eneste som har ringt den kvelden. Jeg holdt bare mobilen opp slik at han fikk med seg en sang. DUNK! DUNK! Så kan han jo kose seg med den når han skal høre gjennom beskjedene etterhvert. DUNK! DUNK! DUNK!
I to-tia begynte det å avta. En time senere var det nesten stille. I forhold til hva det hadde vært de foregående 12 timene. DUNK! DUNK! DUNK! Da var jeg så forbanna, sliten og hadde så øresus at jeg uansett ikke fikk sove.
Tusen takk kjære “naboer”. For at dere gjorde denne flotte lørdagskvelden om til et sant lite helvete for alle oss andre på øya. Tusen takk for at dere tok litt hensyn. Jeg skulle gladelig ha svømt over og skrudd lyden opp på samme nivå i 6-tia i dag morges. Regner med at dere hadde satt pris på det, der dere sikkert lå spredt rundt, fyllesyke som faen. Men dessverre, da sov jeg litt. Av utmattelse. Av forbannelse. Av irritasjon.
Irritasjon som enda ikke har gitt seg helt. At det går av å være så ego. Jeg håper alle festdeltakerne får varige men av denne kvelden i form av øresus og nedsatt hørsel. Og jeg håper dere hadde en flott kveld. DUNK! DUNK! DUNK! En nydelig, varm kveld. Uten å prate sammen. For det kan dere umulig ha klart med det volumet på anlegget.
DUNK! DUNK! DUNK! Hvis vi noen gang får fatt i et anlegg som kan klare det lydnivået der, så skal jeg jammen med ta hevn! DUNK! DUNK! DUNK! På den fineste sommerkvelden i manns minne. En skikkelig smeigedag. Jeg skal sette herligheten på full guffe en tidlig lørdagsformiddag .. og tilbringe helga i båten!
