Det regner. Det pøser ned rett og slett. Men for å være veldig ego så spiller det ingen rolle i dag. Det var i går vi hadde folk, det var sol og varmt og flott, og kvelden ble bare vellykka. Såpass at det definitivt er dagen derpå nå, så akkurat for øyeblikket kan jeg ikke helt bli enig med meg selv om det var verdt det eller ei .. sånn for min egen del.
Det var høy musikk, høyt lydnivå og det ble en veldig sein kveld. Vi klarte til og med å få en naboklage. Har aldri skjedd i historien før, så egentlig var det nesten litt flaut. Selv om han som klaget kom rett fra byen, var full, sur og grinete og sikkert veldig irritert for at han ikke hadde fått med seg noen dame hjem .. da var det greit at han hadde noen å la det gå ut over liksom. En nabo som for en gangs skyld hadde fest hjemme.
X’en min hadde også fest i går. Han feira 50-års dagen litt på forskudd. Jeg gav han til og med en gave. Eller, en flott blomst i ei fletta kurv. Så fin at jeg måtte avgårde og kjøpe en til meg selv også etterpå. Drømmemannen synes hele greia var litt teit. At jeg skulle gi han noe liksom .. det der var jo ikke helt normalt! Men jeg ser litt sånn på det, at hadde det ikke vært for den mannen så hadde ikke jeg hatt disse tre flotte, skjønne ungene som jeg er så glade i. Derfor altså, synes jeg absolutt mannen fortjener en blomst.
Om to timer skal vi i familieselskap. Vår flinke hundepasser blir 9 år og de skulle også hatt festen utendørs. Noe som er helt uaktuelt i dette været. Glad det ikke er meg. Familieselskap i denne klanen betyr nemlig mellom 25 og 30 gjester.
Dette blir en hard dag. Men merkelig nok har jeg bare hatt en hetetur til nå. Mulig dette alkoholinntaktet har hatt en positiv virkning på hormonene i det minste ..
Det regner iallefall ikke! Men det ser foreløpig ut som om jeg må forsøke å dekke på til 17 stykker inne .. hvordan det skal foregå har jeg ikke helt funnet ut enda. Har jo noen timers grubling igjen da, før de kommer. Skal ut og tørke litt støv, eller pollen heter det muligens der, i grillbua. For noen skal helt sikkert ut og røyke i løpet av kvelden, og da er jo det en fin plass. Skal se at drømmemannen også havner der, når promillen stiger. De siste gangene har han nemlig synes at en festrøyk er tingen. Eller to. Veldig irriterende. Jada, jeg blir rett og slett forbanna!! Når han har klart seg uten i over tre år, så er det bare så teit å begynne med festrøyking. En må da ha mer viljestyrke enn det der i godt voksen alder??
Jeg har kanskje ikke kompetanse til å uttale meg om akkurat det der. For jeg har aldri røykt en røyk i hele mitt liv. Ikke fordi jeg satt meg det målet i ungdommen, men fordi jeg ikke synes det var noe godt. Jeg har forsøkt et trekk eller tre, og det gav ikke mersmak. Det lukter fælt og smaker vondt! Selv om jeg er vokst opp i et hjem med røykende foreldre, og søster, så har det aldri frista. Men jeg skjønner ikke helt at det kan være så vanskelig å bli kvitt den der giftpinnen. Spesielt ikke når en vet hva det gjør med kroppen din og hvor skadelig det egentlig er. Min far døde av kols, så jeg har sett det på nært hold, hvor galt det kan gå når en er riktig uheldig ..
Ser ikke frem til å ha folk. Har mest lyst til å grave meg ned en plass for å slippe heteturer og frostrier og vondt både her og der. Lurer litt på om jeg er syk egentlig. Kanskje det ikke er heteturer lengre, men feber? Uansett, det er ikke greit å ha det sånn. Ikke fikk jeg noe hjelp hos legen heller. For de vil ikke gi meg hormoner pga. faren for blodpropp. Det er vel en av bivirkningene av den type piller, og når en er disponert for sånt fra før av så er det muligens det beste. Å styre unna. Men jeg tror nesten, om det var opp til meg bare, at jeg hadde tatt den sjansen. For som sagt, dette her er ikke noe liv.
Jeg har for tia nok med meg selv. Mer enn nok. Så jeg synes veldig synd på drømmemannen som gir og gir og aldri får noe tilbake. Hvor lenge holder han ut dette her? Noen ganger tenker jeg at det hadde vært bedre å vært aleine, hadde iallefall sluppet å ha så dårlig samvittighet hele tiden. For at jeg ikke strekker til.
Sitter her nesten uten tøy. En tynn tunika i lin som iallefall ikke gjør det varmere. Likevel renner svetten med jevne mellomrom. Eller nesten uten mellomrom. I ett. Det er ekkelt og klamt og en føler seg ikke akkurat attraktiv! Noen ganger føler jeg at det liksom ikke er noen vits i å sminke seg en gang, for det renner jo bare av det også. Men så kan jeg jo ikke bare gi faen heller. Gjøre helhetsinntrykket verre enn det er. Men hårsveisen er flott! Selv om det er temmelig klamt inntil hårrøttene også. Nesten som da vi var i Thailand og luftfuktigheten var skyhøy. Bortsett fra at nå er jeg aleine om å ha det sånn. Det gjør jo ikke saken bedre. Dessuten er jeg ikke i Thailand heller, og her jeg er er det ikke engang varmt!
Rhododendroen utenfor synger på siste vers nå. Bildet er tatt for en uke siden, så nå ser den litt mer pjusk ut. Kanskje føler den seg like stusselig som meg? Men den vet jo i det minste at det kommer en ny sjanse til neste vår. Med like flott blomstring som tidligere år. Jeg vet ikke hva neste år bringer. Men nå kan det vel ikke bli stort verre .. skulle en tro ..
Dette skal være et naturprodukt som kan hjelpe mot hetetokter, andre overgangsplager og stort sett det meste igrunnen. Om en skal tro det forhandlerne forteller om produktet. Det selges ikke i Norge, men kan bestilles fra utlandet. Prisen er 899 for tre måneders forbruk.
Jeg er litt desperat nå. Kan bare ikke ha det på denne måten lengre, og alt jeg har forsøkt som kan kjøpes her i landet funker ikke.
Kort om Barbasco: Barbasco Plus er et naturmiddel produsert i USA av Re-Vita og som selges i Europa gjennom nettbutikken Caredirect. Barbasco inneholder naturlige virkestoffer, som grønn te og gurkemeie, men det primære virkestoffet er Barbasco Diascorea, en grønn plante i Diascorea familien som vokser i sør Asia.
Barbasco virker primært på binyrene, og styrker deres normalfunksjon. Binyrene produserer blandt annet hormonet DHEA, som er et forstadie til en rekke viktige hormoner. Stress, sykdom og livsstilsfaktorer kan svekke binyrene slik at DHEA nivået synker. Barbasco skaper en motvekt mot dette, og kan bidra til at denne svekkelsen reverseres og man får tilbake sin naturlig vitalitet.
Det er altså ikke snakk om mangel på produktkunnskap her. Men jeg vil gjerne høre om noen har forsøkt det, og evt. om det fungerer. Eller om det bare er nok en vidundermedisin som ikke holder hva den lover og bare gjør et stort innhogg i bankkontoen til ingen nytte.
Etter en ekstremt dårlig dag i går, og ditto natt, er jeg nå på plass på jobb. Håper jeg holder dagen ut, og hvis ikke så har jeg iallefall gjort mitt beste ..
Fikk akkurat beskjed fra legekontoret at de holdt på å sjekke ut ang. østrogen. Jeg gav beskjed i går, på en av de aller dårligste dagene jeg har hatt omtrent, at dette holdt jeg ikke ut mer. Krysser fingrene, og alt jeg har, for at jeg muligens kan prøve ut et eller annet .. på tross av alle avslag tidligere.
Her er det grått og trist ute. Etter to nydelige helger var det jo typisk at det skulle bli en fuktig sådan akkurat nå! Vi skal ha folk og hadde tenkt å tilbringe lørdagskvelden i hagen og grillbua. Noe som ser litt tvilsomt ut akkurat nå .. også når en sjekker værmeldingene. Til og med om en plukker ut den som melder det fineste været ser det ikke særlig lovende ut.
Cognac Klubben Sør skal ha møte. Denne ganga er det vi som er vertskapet. Passer dårlig både værmessig og helsemessig, men det blir sikkert greit likevel.
Ha en fin fredag der ute. Jeg er plutselig tilbake seinere på dagen ..
Dette hørtes muligens fantastisk ut, men glem det .. Det er verken fantastisk, deilig eller godt på andre måter! Jeg er så varm at jeg holder på å klikke. Er overbevist om at blir det varmere nå så kommer innmaten, hjernen og alt annet, til å koke i stykker. Høres ikke bra ut – kjennes ikke bra ut!!
De siste nettene har jeg tilbragt i helvete. Så nå vet jeg åssen det er der. Ikke så farlig igrunnen, men som alle vet: sykt hett! Nå er jo ikke jeg i den kategorien som tror verken på himmel eller helvete, men tydeligvis har jeg havnet på den sistnevnte plassen likevel. Og det i levende live. Hva pokker har jeg gjort galt som blir rammet så hardt av denne overgangsalderen??!
Og hva skjedde egentlig med disse nattlysoljekapslene som funka så godt i noen måneder? Har jeg blitt immun? Og nå tar tydeligvis hetetoktene igjen for de månedene jeg klarte å holde de i sjakk.
For å si det rett ut, jeg klarer snart ikke mer jeg. De siste nettene har jeg sovet i intervaller på en time eller to, for så å være våken en times tid .. så er det på’an igjen. Og sånn går det frem til jeg kan stå opp sammen med andre morrafulger. Jeg ligger omtrent bare der og lengter etter morra’n.
Lyst og flott er det ute hele natta akkurat nå. Så egentlig er det jo ikke noe i veien for at jeg kan gå ut i hagen, luke eller finne på et eller annet der, iført bikini for eksempel. Men jeg vet jo at om jeg går over til å bli et nattmenneske igjen, så er det ikke lenge til jeg bare kan si takk og farvel til jobben og restene av livet som fortsatt funker sånn nogenlunde. Og det er jo ikke mye, men det er et halmstrå å klamre seg til mens jeg håper på bedre tider.
Men kommer det noen gang til å bli bedre? Og hvor lenge skal jeg være i denne hersens overgangen? Og hvordan blir jeg egentlig når det liksom er slutt på dette her? Som jeg var?
Akkurat nå kom jeg just ut av dusjen. Sitter her i en singlet, gjennomtrekk i stua og svetten renner fra hårrøttene og nedover. Pipler ut fra alle porene på hele kroppen. Jeg er klam og blaut og ekkel. Og sånn er det minst halve døgnet!!! Det er like før jeg må til legen og trygle om hormontabletter, selv om jeg vet at jeg ikke kan ta det pga. blodproppen jeg hadde en gang for lenge, lenge siden. Men dette er ikke noe fullverdig liv, det er et sant helvete og jeg har ikke lyst til å være her lengre.
God morgen der ute. Jeg har allerede kjørt min sønn til Kjevik. Han skulle til Bergen og hilse på arbeidsgiveren sin. Rederiet som har tatt han inn som lærlig. Rart. Min “lille” sønn liksom. Men jeg er kommet over det der at det er skummelt å sende han ut i den store verden aleine. Han klarer seg bra. Og etter å ha hatt ungen aleine på cruise (utplassering i forbindelse med skolen) i 6 uker så har den der redselen gitt seg litt. Nå er jeg mest glad for at han fikk læreplass så kjapt og håper han vil trives med det. Foreløpig vet vi ikke når han skal begynne, han må vel bare bli ferdig med skolen i første omgang, men det er jo ikke så mange dagene igjen akkurat. Han hadde forresten en eksamen på 18 års dagen sin og kom hjem igjen med en sekser og en fem pluss. Han som såvidt hangla gjennom ungdomsskolen og gikk hjem når han synes læreren var teit!!! Det er tydeligvis håp for de aller fleste, bare de finner sin plass i utdanningsjungelen og kommer inn på noe de selv trives med.
Jeg er igrunnen dødstrøtt! Har vært det helt siden i går og det er en skikkelig nedtur å bli sånn bare fordi jeg har tilbragt en dag ute i arbeidslivet. Vel er det et skikkelig kjør der, alt for lite folk over hele linja og alt for mye press på enkeltpersoner. Jeg merker veldig forskjell på miljøet i forhold til hva det var tidligere, før jeg ble sykmeldt. Folk er sure og oppgitte og har liksom mista piffen på en måte. Trist, men det er vel sånn mange plasser. Bedriftene skal jo spare penger. Mest mulig penger! Slik at det blir litt mer å ta ut for aksjonærene, de dresskledde, som er innom på et styremøte sånn i ny og ne. Så da får ledelsen heller piske de produksjonsdyrene de har mest mulig istedenfor å ansette flere. Det resulterer jo til slutt i flere sykmeldinger og ikke fullt så lykkelige medarbeidere, men hvem bryr seg vel om det?
Skal på jobb i dag også. Siden det var helligdag på mandag så ble mine arbeidsdager forskjøvet litt slik at jeg likevel er de tre dagene i uka på jobb. Men i morra, da skal jeg være hjemme. Ser veldig frem til det og håper det blir en litt bedre dag enn den jeg hadde i går. Foreløpig skal jeg være 40% sykmeldt, sannsynligvis frem til ferien i begynnelsen av august.
Det er grått og trist her i dag. Bare 11 grader da jeg hadde min alt for tidlige kjøretur for et par timer siden. Synes nesten det var litt høstlig ute jeg og det er jo ikke sånn vi vil ha det nå!
Jeg sitter her og drikker en blanding av kakao og kaffi. Tenkte det skulle gjøre susen sånn at jeg våkna litt i det minste. Smakte ikke så aller verst heller faktisk. Jeg liker jo ikke kaffi, drikker det aldri, ikke en gang en halv kopp for syns skyld .. Kanskje det er derfor jeg er så trøtt alltid? ;o)
Er litt sløv til å svare på blogginnleggene og kommentarene deres for tia. Eller mulig jeg har vært sånn alltid? Jeg er jo ikke akkurat her for tilbakemeldingenes del, men har funnet ut at det er veldig koselig det også. Skryt og gode ord har alle godt av, og også litt medfølelse innimellom.
Denne vennelista mi er, av egen fri vilje, ikke er så lang at det gjør noe .. men dere som er der er helt spesielt utvalgte og jeg er innom rett som det er for å oppdatere meg litt.
Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer. Hår hos andre pattedyr enn mennesket kalles gjerne pels. Wikipedia
Håret var alltid min stolthet. Sånn før i tia. Litt etter steinalderen omtrent. Det var tykt og flott, men litt uregjerlig. Nå er det bare uregjerlig. Jeg har alltid drømt om langt hår, men det ble liksom aldri langt, bare høyt og stort. Det vokste bare oppover og utover.
I årenes løp har det vært gjennom mye. På en måte er det kanskje et under at det fortsatt er noe der oppe på toppen. Det har gått fra den ene enden av fargeskalaen til den andre. Permanent har det også fått et par ganger. Da jeg i min misfornøydhet trodde at de krøllene som var der fra før av ville bli litt lettere å ha med å gjøre om de ble tvunget på plass. At de ville ligge pent, rett vei, likt på begge sider. Jeg tok feil og det endte i en antiperm rett etterpå.
Det er blitt bleika, stripa, farga. Med mer eller mindre heldig utfall. 50/50 sånn omtrent, om en tar alle årene med i betraktning. Det er litt rart, for alle de feilene jeg har gjort med håret mitt holder dagens ungdom på med den dag i dag. De bleiker det hjemme, med kjemikalier som er så sterke at hårmanken nesten ramler av. Så er det inn med ny farge, når bleikinga viser seg å være helt mislykket og du sitter der med noen pissegule tjafser på toppen. Håret som en gang var flott og blankt er nå helt dødt. Og det tar laaaang tid før det blir normalt igjen, om det i det hele tatt rekker det. For innen den tid har det sikkert vært gjennom samme prosess både en og to ganger til. Muligens med et litt mer levelig resultat enn første gang, men på langt nær så fint som en frisør ville fått det.
Frisørbesøkene mine har for det meste gått etter innfallsmetoden.– Oj, der er en salong! Og vips så satte jeg i stolen. I og med at det er like mange frisørsalonger som kirker her i bibelbeltet så skal det jo mye til for å ikke ramle inn på en i ny og ne. Litt for ofte til tider. Ikke helt lurt egentlig, men det ble liksom bare sånn. Jeg kan ikke bestille en time mange uker i forveien, for da har jeg som regel ombestemt meg og vil ikke klippe noe likevel.
Merkelig nok har den klippinga fulgt humørsvingningene litt. Om jeg har vært lei, blitt dumpa, hatt mensen og følt meg litt uttafor, ja da endte det gjerne i en klipp! Akkurat som sist gang. Litt halvdeppa fordi jeg ikke føler meg så pigg og opplagt som jeg helst ville, og vips så var håret vekk. Omtrent. Iallefall mye kortere. Sannsynligvis fordi jeg vil være ferdig med disse overgangsplagene nå. Med en gang. Men hallo!Jeg er jo ikke så teit, egentlig, at jeg tror det hjelper å klippe av håret. Det er jo ikke akkurat der hormonene regjerer som verst. Men kort ble det nå uansett ..
Jeg har ledd litt av de som har sutra for de små grå.– Herregud, gjør det no’? Det er jo bare en ny farge. Jotakk, jeg sutrer litt jeg også nå, og det er jo faktisk bare noen måneder siden det begynte å innta dette lettere grålige skjæret hist og pist. Som striper, spesielt i området rundt ørene liksom. Foran, akkurat der du ikke kan unngå å se det selv. Typisk altså!! Så nå tror jeg at jeg har klart å kamuflere det litt ved å stripe flere lyse striper. Mørk kan jeg iallefall bare glemme å bli. For den etterveksten som til stadighet dukker opp innerst mot hodebunnen og må holdes i sjakk hver tredje uke .. nei det der kjøret orker ikke jeg!
Det er jo ikke verdens undergang å gjøre noe med håret. Heldigvis. Det vokser jo alltid ut igjen, selv om det tar ganske lang tid når en går der og venter og drømmer om lange, feminine lokker nedover ryggen. De der som alltid kommer til å forbli en drøm hos meg. Jeg er vel mer lik en etterlevning fra 80-tallet om jeg lar det gro. En puddelrocker. En sådan uten sangstemme vel og merke.
Jeg er ikke spesielt glad i dette håret mitt heller. Verken lengden, fargen eller noe som helst. Det er litt rart det der, vi som har krøller ønsker oss mest av alt slett, blankt, skinnende hår. De som har det kunne gjerne tenke seg krøller. Jeg har faktisk en fetter som lå med ei trang ull lue godt trukket ned over ørene om nettene, for han trodde krøllene ville bli litt mindre synlig da .. mulig den til og med var litt fuktig, husker ikke helt det der. Og nei, det var ikke meg!! Jeg har prøvd anti-perm tre, fire ganger, men det gjør liksom ikke susen det heller. Det blir mer som ei tørka høysåte. Ikke helt sjarmerende akkurat.
Jeg har brukt for en formue på ting og tang som skulle forbedre denne manken. Balsam og kurer, piller, anti-frizz, control freak, skum, paste, pudder .. you name it. Det fins omtrent ikke en ting hos frisøren som jeg ikke har forsøkt. Uten at det har hjulpet en dritt. Krøllete hår, iallefall mitt, er tørt! Jeg har alltid hatt tørt hår, til og med i tenårene da alle andre var plaga med fett, ekkelt hår. Til og med da gikk jeg rundt med denne høysåta. Kurer er sikkert greit det og frisøren påstår jo at det trekker inn, ligger der inni hårcellene og røttene og hvor det ellers trengs, og riktig godgjør seg. Så da lurer jeg bare på en ting, hvorfor er mitt hår like tørt og sprøtt nå som det var for 30 år siden? Min erfaringer at alt bare legger seg som ei hinne utenpå og forsvinner i neste vask. Det er rett og slett bare et salgstriks hele greia. Og vi går på, den ene etter den andre, i håp om å få en annerledes hårprakt enn den en opprinnelig har.
Skrekk og gru, nå begynner det til og med å bli tynt foran på toppen. Tynt!!! Trodde bare det var mannfolk som fikk sånn tynt hår etterhvert jeg, at det var deres lille nedtur mens vi av motsatt kjønn sliter med hetetokter, en kropp som forfaller, pupper som ser ut som nedfallsfrukter, hud som liksom ikke helt passer til innmaten lengre, eller omvendt .. det er utrolig hvor mye som skjer med denne kroppen i overgangsalderen. Håret forsvinner på hodet og dukker opp igjen andre plasser. Plasser jeg iallefall ikke vil ha det!! Skrekkelig irriterende og deprimerende egentlig. Rett og slett litt ødeleggende for livskvaliteten. Min livskvalitet i det minste. Mulig jeg bare er litt sær og vanskelig og pirkete. Uansett, jeg hadde hatt det bedre om håret bare holdt seg på hodet!
Der fikk jeg avgårde en link hos Petunia som ikke funka gitt. Og så var det selvsagt umulig å legge inn en til. Akkurat i dag som jeg hadde det flotte bidraget!
Jaja, jeg får ta det her da og bare gjøre som om jeg er med. :o)
Dette er det nærmeste jeg har vært Stonehegde; Wassu Stone Circle i Gambia. Vi var på ferie der for et par år siden og første uka tilbragte vi på rundtur i Gambia og Senegal. Det var da vi var innom disse steinsirklene. Pyramidene i Egypt har jeg også fotografert for en del år tilbake, men de får dere muligens se en annen gang. :o)
Etter alt styret i går var jeg merkelig nok lys våken hele kvelden. Det var vi forsåvidt begge to enda så trøtte og slitne vi var da vi endelig fant roen her. En merkelig og helt unormal opplevelse altså! For drømmemannen pleier jaffal å sitte her og halvsove, men tror selvsagt sjøl at han er våken hele kvelden. Hver kveld. Men likevel får han aldri med seg slutten av den filmen som går på tv og snorkelydene er ikke til å ta feil av. Snålt det der .. Men selvfølgelig sover han ikke! Hadde det ikke vært for at sønnen min også hører lydene, så ville jeg jo trodd at det bare var øresusen som hadde tatt en ny vending.
Vi har noen fantastiske lyse kvelder og netter for tia. Får bare nyte det så lenge vi kan, for når vi skal ha ferie i august så er det definitivt slutt på dette. I går la vi oss 1.30, etter å ha tilbragt den siste timen i badestampen, og det var faktisk ikke helt mørkt da heller.
Garasjen får stå som den er i dag. Vi trenger materialer og oppheng til verktøyet. Egentlig er det vel mest jobb for drømmemannen det der. Han må jo ha en plass han tror han bestemmer han også. Til det er garasjen fint! Selv om jeg nok har noen innvendinger og ideer å komme med der også. Vil jeg tro. Skal prøve å begrense meg litt.
Foreløpig er planene for dagen litt diffuse. Men det er jo nok av ting å ta fatt på, og det gav litt mersmak den der ryddinga. Kvitte seg med ting en ikke trenger. Ikke så dumt spør du meg. Mot slutten av året har vi sikkert et vanvittig oversiktlig hus, færre ting og kontroll på alt som befinner seg her. Inkludert garasjen og loftet. Angrer nesten litt på at jeg ikke tok noe bilde i går før vi starta, var inne på tanken, men synes det var litt flaut å vise frem den studde garasjen .. det ble nesten litt sånn ekstrem opprydding dette her. Selv om det ikke er så mange månedene siden vi faktisk fikk inn bilen der.
