De hemmelige rommene

I dag er en sånn dag jeg helst ville ha hoppa over. Jeg skal til psykriatrisk sykepleier eller hva det var han kalte seg .. en som er tilknytta legekontoret der jeg går. Jeg har ikke lyst til dette her, men legen min bare satte meg opp på en time og håpte jeg ville gå. Som den lydige personen jeg er så gjør jeg jo det da. Iallefall denne ene ganga. Så kan jeg si at jeg forsøkte i det minste. Kanskje nettopp det som er feilen, hadde jeg ikke vært så lydig og skulle gjøre alle til lags liksom, så hadde jeg kanskje ikke havna der jeg har vært de siste månedene .. Ikke vet jeg, men har vært inne på tanken mange ganger.

Jeg har ikke noen god følelse angående dette her. Jeg er ikke villig til å grave i fortia for å finne ut hva som kan være årsaken til dette her. Om den finnes der da. Jeg har sett hvordan noen har blitt etter for mange besøk hos sånne fagfolk, og det er ikke helt lovende alltid. Det ser igrunnen ut som, for oss utenforstående, at det i noen tilfeller kan gjøre vondt verre. Og jeg vil ikke ha det verre enn det jeg har hatt til nå. Det holder. Det er mer enn nok for meg ..

Om det er fortia som har tatt meg igjen, ja hva så? Den som eventuelt har forårsaket det er jo ikke mer. Så hva er vitsen med å grave da? Jeg vet jo at det har skjedd “noe”, det er litt ullent, men det er der. Det har alltid vært der. Og hvorfor skal det liksom forårsake at jeg dukker under nå, snart 40 år etter. Jeg vet at mange er uenige med meg i akkurat denne tankegangen, men jeg vil bare la dette ligge der det ligger. Nå fins det ingen å konfrontere med greia lengre, ingen å straffe, så hva er da visten?

Alle takler ting på forskjellig vis. Jeg tror jeg har takla dette på en grei måte, for meg. Som mange andre ting det ikke bare går an å fortrenge, viske vekk fra livet liksom. Uansett hvor mange viskelær en bruker opp så er det der likevel. Som en svak skygge, et minne. Godt eller vondt. Kanskje noe du egentlig blir minna på hver gang du ser på dine barn. Som x’en for eksempel. Det er ikke bare å kutte tråden når en har tre barn sammen. Jeg var utrolig glad i fyren og vi hadde nesten 20 år sammen. Kanskje ikke et drømmeforhold alltid, men han var min prins. Han der som dukka opp på den hvite hesten i ungdommen. Ja, noen hest var der riktignok ikke, det bare føltes sånn. Det du ikke kan kvitte deg med kan du bare låse ned i et rom i hjertet, eller i hjernen. Gjemme det i en bitteliten del og låse døra der, for aldri å slippe det ut mer. Det er der, men det er ikke lengre en del av livet ditt. Det er fortid og normalt skal en jo se fremover. Høres det så teit ut da?

Misforstå meg rett, jeg ville aldri i livet ha bytta ut drømmemannen! Jeg har det så utrolig bra med han at det kunne ikke ha vært bedre. Men når en treffes i så voksen alder så har en jo somregel en fortid. Alle sammen. Litt på hver vår måte sikkert, men den er der. Noen ganger er den litt vond å takle for den andre parten, men har du gått inn i det med åpne øyne så må du jo bare leve med det .. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde truffet drømmemannen da jeg var 17, og vi ikke hadde så mye fortid liksom. Men da hadde jo verken jeg eller han hatt de ungene vi har i dag, og de ville vi jo iallefall ikke ha vært foruten.

Forresten så kunne jeg jo aldri ha møtt han da! Da var jo han bare en drittunge på 15!! Og sånne småtapper gadd vi jo ikke engang se på i den alderen. Hehe, litt rart å tenke på det der. To år feil vei kan høres veldig feil ut innimellom. Men om jeg skulle unngått hans fortid så måtte jeg vel omtrent ha hanka han inn på den tia. Jeg tviler igrunnen på at det hadde vart enda om så var tilfelle. Vi har hatt litt for forskjellig ungdomsliv. Han var nok en sånn jeg kunne ha sett litt beundrende på i smug, litt sånn med skrekkblandet fryd på en måte. Tror jeg. Og om jeg da ikke visste hvor ung han var selvfølgelig .. kunne jeg nok drømt om både det ene og det andre med han .. men ikke noe mer. Jeg den sjenerte, og han .. helt motsatt. Nei, det hadde definitivt ikke gått.

Men nå går det veldig bra! Det er utrolig godt å ha det sånn, og det er vel det en må sette pris på. Så får fortid være fortid, for det er her og nå vi lever.

Vårstemning fra Kristiansand


Utsikt fra brygga på Myren Gård mot Kristiansand sentrum

Når været ute er så flott er hybelkaninene hos oss fredet.
Har latt støv, og tøy som bør brettes, ligge hvor det ligger og har tilbragt hele dagen ute på tur med bikkja. For en flott dag vi har hatt! Det er skikkelig vår, såpass at fottøyet mitt var sandaler. Men nå er jo jeg av den typen som hopper rett fra støvletter til sandaler da, det fins liksom ikke noen mellomting. Joggesko er helt forferdelig tett og ekkelt og blir bare brukt når det er høyst nødvendig. Og det var det ikke i dag.

Bildene i dette innlegget er fra Myren Gård. Den ligger ca 3 km sørvest for Kristiansand sentrum og en liten 20 minutters spasertur fra hjemmet mitt. Eiendommen er på omtrent 60 dekar og ble kjøpt av Kristiansand kommune i 1964. Bygningene brukes til representasjon og kulturarrangementer.

Myren var fra gammelt av en enkel liten husmannsplass. Terrenget er vakkert modellert, og man blir liten mellom de store nåletrærne. Hagen ble tegnet av gartner Poul Holst Poulsson i 1860, og er preget av romantikken og “den engelske landskapshagen”.







For ekstremt blomsterinteresserte er nok parken et funn. Her er registrert 170 forskjellige busker og trær, i tillegg til urteaktige planter og en stor samling rhododendron. For meg er det bare en fin plass å gå tur på. Og det er her vi pleier å legge båten om vi tar sjøveien fra hytta til jobb om sommeren. Kanskje ikke helt lovlig å ligge der hele dagen, men etter diverse telefoner til kommunen og andre jeg ble satt videre til, var det ikke en sjel som kunne svare meg på om jeg kunne legge til der eller ikke. Så da gjør jeg det bare, når jeg føler jeg har behov for det. Jeg ligger jo uansett ikke i veien for noen.

Vil du vite mer om Myren Gård kan du klikke deg inn på linken her:
http://www.kristiansand.kommune.no/PageFiles/19787/Brosjyre-Myren.pdf



Over og ut med antidepressiva

En noe speisell uke er over. Jeg slutta med antidepressiva for 9 dager siden. Uten legens samtykke. For da jeg spurte om jeg ikke kunne prøve å kutte de ut, så ville ho at jeg skulle doble dosen. Men dette her hjelper meg jo ikke! Dessuten leste jeg på pakningsvedlegget om bivirkningene, og de var mange og snåle, tatt i betraktning at mye av dette er ting jeg sliter med selv uten å ta tabletter. Ville det her bare forsterke seg da eller ..? (Ill.: google.no)

Wellbutrin Retard har bl.a. disse mulige bivirkningene:
– Uvanlig tung pust eller pustevansker
– Muskel og leddsmerter
– Søvnvansker
– Hodepine
– Munntørrhet
– Kvalme, oppkast
– Blodtrykksstigning
– Øresus, synsforstyrrelser
– Depresjon

I utgangspunktet feiler jeg jo alt dette her da. Men i og med at jeg har gått på antidepressiva i et halvt år uten å ha noen veldig virkning av det, så gadd jeg rett og slett ikke mer. Jeg har jo blitt bedre, men det er vel helst for at jeg har tatt det med ro og ikke vært så syk hele tiden. Fysisk syk.

Å være sliten og utbrent og ha møtt veggen .. jeg er helt overbevist om at det går an uten å være deprimert. Sånn deprimert som lar seg fikse av tabletter. Å være trøtt og lei av å være syk, alltid litt på etterskudd med det meste og være så utslitt at alt er et ork .. jeg tror ikke det er det samme som å være deprimert i den forstand som de fleste legger i det ordet. I mitt hodet tror jeg at jeg kunne vært kurert bare ved å være sykmeldt, uten å dopes ned.

Men problemet mitt er vel at jeg ikke har takla denne sykmeldinga så godt. Jeg har isolert meg, jeg har bare sittet her, jeg har nesten ikke turt å vise for naboene at jeg går her og slenger til alle døgnet tider. Det har liksom vært en heldagsbeskjeftigelse for meg å skjule at jeg er hjemme. Like før jeg har krøpet forbi mine egne vinduer langs golvet ..

Jeg har gremmes så urolig over dette. Jeg har takla det særdeles dårlig det der med å være en nav-snylter. Istedenfor burde jeg jo vært sjeleglad for at det fins sånne ordninger her i landet, som gjør at en får sjansen til å komme på beina igjen uten å gå fra hus og hjem ..

Jeg er veldig imot tabletter. Selv om det sikkert høres rart ut nå. Så mye som jeg har kjørt i meg i det siste. Men jeg er iallefall enda mer imot tabletter når en må ta andre tabletter for å redusere de førstes bivirkninger .. det der er en ond sirkel spør du meg ..

Jeg hadde lagt styringa hos legen til nå. Lovet meg selv dyrt og hellig at nå skulle jeg høre på noen som visste hva de snakka om. Ikke bare følge det halvveis, men helt frem. Jeg kjøpte til og med disse nye, sterkere tablettene også. Må definitivt være en veldig god kunde på apotekene rundtforbi. Som takk har jeg allerede fått frikort!!

Etter litt diskusjoner frem og tilbake, med meg selv, så kutta jeg det ut heller. Uten nedtrapping. Regnet med at det gikk ganske greit siden jeg tok en så svak dose. Og det har vel forsåvidt gått greit også.

Det aller beste er at jeg ikke er så trøtt mer. Ikke på samme måte iallefall. For denne uka har jeg gjort noe hele tiden! Jeg har vært ute blant folk, gått laaaange turer med bikkja, vært i byen på dagtid, vært selskapelig. Ja, jeg har rett og slett forsøkt å ta livet mitt litt tilbake. For å sitte her, neddopa, det er jo ikke noe liv. Og det er rett og slett sånn jeg har følt meg. Pluss at jeg fikk forsterka mange av disse plagene som også fulgte med som bivirkninger.

Heteturene kom også tilbake sammen med disse tablettene. Selv om det ikke sto som en bivirkning. Eller jeg var iallefall uhyggelig varm, og ikke på samme måte som en hetetur engang. Bare varm, sånn i ytterste laget .. Det er vekk igjen nå!

Jeg føler meg mye klarere i hodet. Jeg ser litt fremover og kan glede meg mer over tingene. Det hjelper jo sikkert godt på at værgudene har vært på min side hele uka, og våren er kommet. For uansett hvor teit det høres ut så er jeg litt værsyk. Jeg vil helst ha sol og sommer hele tiden!

Zombietilværelsen var over for mange måneder siden. Likevel har jeg vært temmelig dopa på et vis. Ikke helt verken opp eller ned, psyken og humøret mitt har vært en trygg strek på midten. Stort sett jaffal. Sånn litt lamma på en måte! Jepp, akkurat der ja, det er passe humør .. åsså fester vi det der ..

Jeg vil ikke være der mer. Jeg vil ha normalen tilbake. Latteren som kommer av seg selv, som ikke bare blir slått på når du tror det er passende. De gode følelsene. Gleden over å leve. Gleden over å våkne og stå opp om morra’n. Uten å bare kjenne på følelsen at alt er et ork. Gleden over å ha en jobb å gå tilbake til. Snart.

Ser frem til uka som ligger foran meg nå. Den kan vel ikke bli annet enn hakket bedre enn dette igjen. For nå føler jeg virkelig at jeg er på rett vei og jeg tror det vil vare denne ganga.

:o))

I går var årets varmeste dag

Vi tok en liten tur til byen og så hvordan det sto til med båten i går. Den skal på vann til uka, så den lå der utenfor hos de som har hatt den i opplag i vinter. Bare venta på å bli overhalt og pussa og polert litt. Det var bare et utrolig godt syn å se den igjen. Vi tok liksom et kjempeskritt fremover mot sommeren. Kan nesten ikke vente ..

Foreløpig er det ikke akkurat trangt om plassene i båthavna. Men det er nok like før vårsleppet nå, med påska like om hjørnet. Finværet over sørlandet denne helga gjør nok også sitt til at båtfolket snart får fingeren og båten ut.

Uterestaurantene på Fiskebrygga fikk en tidlig pangstart. Alt var opptatt og folk sto faktisk i kø og venta på at noen skulle bli ferdige så de kunne overta plassen ..

Noen få sjeler hadde tatt sjøveien. Folk satt på bryggene og nøyt sola og årets første utepils. Vi hadde vorspiel hjemme og satt ute i sola, uten yttertøyet til og med. Dette var rett og slett en fantastisk fin dag. Og dagen i dag er like bra. Værmessig i det minste. Forskjellen er vel bare at vi ikke helt klarer å nyte det fine været på samme måte. Mulig vi tok en litt for brå start i går ..

:o)

Dagen derpå ..

Ja så ille som dette over har det nok aldri vært for meg. Men at det er dagen derpå det er det ikke noen tvil om .. Har verken fylleangst eller kvalme, men er temmelig shaky.

Dagens første inntak består av Cola. Ekte god gammeldags sukkerholdig Coca Cola. Den pleier å gjøre underverker på dager som dette. Så da har jeg det vel ikke så ille om litt Cola er kuren, men det er ille nok. Er ikke vant til sånt.

Kvelden i går var kjempe! Alt helt perfekt og vi fant vel ikke senga før nærmere 4. Jeg er definitivt for gammel for dette her kjøret. Men egentlig var det verdt det også!

God morgen forresten, ønsker alle en fin søndag. Min blir helt sikkert bedre etterhvert ..

:o)

Jurmala, Latvia

Er du først i Riga må du bare få med deg Jurmala. Jurmala har over hundre års tradisjon som SPA-resort. Vi var der bare på dagsbesøk og fikk ikke med oss noe spa-greier. Derimot fikk vi en flott dag på stranden, som et avbrekk i en ukes byferie i Riga. Tok taxi frem og tilbake, men her kunne jeg absolutt ha tilbragt litt mer tid. Om du er på Riga-ferie om sommeren ta med badetøy og besøk Jurmala! Du kommer definitivt ikke til å angre!

Historiske og fasjonable ligger villaene og hotellene vitner om en svunnen storhetstid. Da kongehus og adel utviklet området til en internasjonal lekegrind i luksusklassen. Det var den russiske tsar Nikolai I som i 1838 ga bort land her for bygging av et kurbad, på grunn av det helsebringende mineralvannet. Historien  forteller førøvrig om en sjømann som ble skylt i land på stranden her. Han var bitt av en slange, men ble kurert da han vasket hendene i en av mineralkildene…

Etter hvert vokste feriebyen med flere kurbad, mange hoteller og stort konserthus. De rike bygget sine vakre hus og anla parker. Dette var stedet både for engelsk, europeisk og russisk aristokrati. Det aller meste er heldigvis bevart, og byen preges av planmessig restaurering og vedlikehold leste jeg på nettet før vi dro dit. Men etter mitt skjønn var det mange flotte hus i veldig dårlig forfatning. Dessverre. For hvordan det hadde vært tidligere, det var ikke vanskelig å se.

Sommeren i Latvia følger norsk kalender. I sesongen er det er yrende badeliv her og strendene er av fin, hvit sand, langgrunne og ideelle for barn. Bildene under er tatt i midten av juli, så som du ser er det godt om plassene og langt fra overbefolket. Gjennomsnittstemperaturen i vannet om sommeren er 19 grader.

Sentralt i Jurmala ligger Nord-Europas største badeland. Her fins  innebygget tropisk strand og «Captein Kids Land», hvor barna kan boltre seg i store vannsklier, seile med sjørøverskute og dra på oppdagelsesturer gjennom grotter. I og med at vi ikke reiste med barn var vi ikke innom her. Litt mer om dette finner du her: http://www.akvaparks.lv/en/gallery/

Fly fra Norge til Latvia tar under halvannen time. Flyplassen i Riga ligger bare 15 km fra Jurmala. Og fra Jurmala til Riga er det ca. 35 km. Dermed er man ikke utslitt av mange timers reising, dessuten er turen såpass kort at en greit kan reise med barn uten for store problemer. Fra Gardermoen har både Norwegian og Air Baltic hyppige avganger, og er du heldig kan du finne turer fra noen få hundrelapper og oppover! 

Latvia har et meget behagelig prisnivå. Jurmala har hoteller i alle prisklasser, og pensjonat kan man få helt fra 60 kroner døgnet. Prisnivået på restauranter og kafeer er utrolig sett med våre øyne: 20 kroner for frokost, 40-80 kroner for en god middag, og en halvliter pils koster fra 10-18 kroner.

Her finnes også luksus, men ruinert blir man ikke. Unn deg å oppleve spisesaler i klassisk design fra begynnelsen av forrige århundre; Dyreste hovedrett i byen koster under 160 kroner. Rom på et firestjernes hotell får man fra 350-500 kroner, og da med solid vestlig komfort og trådløst bredbånd.

Ja, hva venter du på nå da? Er det ikke bare å hoppe på første fly og ta en aldri så liten helgetur? :o)



Riga, Latvia

Riga er Latvias hovedstad og ligger i Rigabukten ved Østersjøen. Elven Daugava renner gjennom byen som har tre bydeler, med gamlebyen som et naturlig midtpunkt for turister. 

Vi hadde en båttur på Daugava. Trodde vi skulle se både det ene og det andre, men det var bortkasta penger. Om du ikke akkurat må ha en liten tur på elva, stille og rolig, et stykke nedover for så å bare snu og kjøre tilbake – ligg unna denne!

Byen derimot er en opplevelse. Med vakker arkitektur, gode shoppingsopplevelser, flere utendørsmarkeder og kort vei til Østersjøens sandstrender vil du aldri kjede deg i Riga. Byen byr på en unik samling av turistattraksjoner, restauranter, museer, kirker og flere årlige festivaler og andre kulturelle arrangementer.

Når vi først er inne på sandstrender, ta en tur til Jurmala. Det er en times tid unna i taxi. Eget innlegg derfra ligger under Byferie i menyen her.

Som dere sikkert har skjønt før, så har jeg en forkjærlighet for arkitekturen når jeg er på reise. Det er ikke få bilder jeg kommer hjem med av hus og bygninger. Ting og tang som andre sikkert ikke engang gidder å stoppe og se på .. men vi er alle forskjellige. Heldigvis. Her er noen av mine betraktninger gjennom linsa.

Gamlebyen, åh jeg bare elsker sånne plasser! Enten du er i Riga for å oppleve kultur eller for å slukke tørsten vil gamlebyen være plassen for deg. Med et nettverk av trange middelaldergater, smug og torg vil en gåtur i gamlebyen gi deg en fin opplevelse. Det finnes vakre overraskelser rundt hvert hjørne i og med at de fleste av byens attraksjoner ligger her. Koselige kafeer og restauranter er også en selvfølge i denne sjarmerende bydelen. Det er derfor med god grunn at UNESCO har satt gamlebyen på sin verdensarvliste.

Midt i Riga står frihetsmonumentet som er Rigas samlingspunkt og stolthet. Det var her det latviske flagg ble reist første gang i 1988 etter å ha vært forbudt i nesten 50 år. Monumentet ble reist som et symbol for latvisk frihet og uavhengighet i 1935. Monumentet er en 42 meter høy søyle med en kvinneskikkelse som holder tre stjerner. Stjernene er symboler på de tre opprinnelige landskapene i Latvia. Monumentet har en inskripsjon på forsiden som sier, «Tçvzemei un Brîvîbai», oversatt «for fedreland og frihet». Under den sovjetiske okkupasjon fungerte monumentet som ett nasjonalt samlingspunkt, men trosset noen forbudet mot å legge blomster ved monumentes fot kunne de risikere å bli arrestert av KGB. Dette var på grunn av at dette ble sett som antisovjetisk virksomhet. I dag står det æresvakter ved monumentet.

Bastejkalns Park deler den gamle bydelen fra Central District med Frihetsmonumentet i midten. Her fins det romantisk plasserte benker, om du skulle ha behov for å hvile beina litt underveis, og pittoreske broer over kanalen. Vi leide en sykkelbåt og tok oss en times tid på vannet. Vi sleit litt med styringa til å begynne med, men det ble et morsomt lite avbrekk fra butikker og uterestauranter.  I parken finner du også minnesmerker over de  som døde i Latvias kamp for frihet i1991.

På en bro i parken hang det hundrevis av hengelåser. I alle størrelser, utforming og farger hang de der og vitna om nygifte par som satset på et langt og lykkelig liv sammen. Det er tradisjon her. En henger en lås på kjærlighetsbroa, etter inngått ekteskap, kaster nøkkelen i elva som en markering på at nå hører en sammen for resten av livet. Noen av låsene hadde navn og dato, andre bare et hjerte eller initialer.

Mulig mennene i disse landene er uhyggelig mer romantiske enn en gjennomsnitts nordmann. Iallefall finnes det blomsterutsalg over alt! Med tusenvis av blomster. De står der og lyser mot deg i all sin prakt til langt på natt. Ikke kan jeg skjønne at det kan være så stor omsetning på disse her, og om jeg har rett må det være en utrolig haug av visne blomster bortgjemt en eller annen plass. Blomster er jo som sagt ferskvare, og så her.

Ikke gå glipp av Rozengrals mens du er der. Det er den mest stemmningfylte middelalderrestauranten i Riga. Restauranten ligger i en kjeller som så tidlig som 1293 ble brukt som vinkjeller. Det serveres autentiske retter etter middelalderoppskrift som blir servert av servitører i tidsriktig påkledning. Sammen med interiøret og belysningen av stearinlys lager dette en fantastisk atmosfære. Anbefales til alle som vil ha en annerledes middagsopplevelse. Du finner restauranten i gamlebyen. Muligens litt lett å overse, da den befinner seg i en kjeller. Vi sleit litt, men det kan kanskje henges på den der berømte stedssansen min. Eller fraværelsen av den rettere sagt. Drømmemannens er ikke stort bedre, selv om han selvsagt ikke innrømmer sånt ..

Er du hvitløkselsker slik som meg? Da må du bare få med deg hvitløksbrødet her. De har det både i Litauen, Latvia og Estland og jeg kan bare ikke få nok av det. Finn deg en koselig uterestaurant, bestill ei øl eller to og ei skål med hvitløksbrød. Nam, nam! Du stinker sikkert ikke så godt etterpå, så det er jo en fordel om de du er sammen med også får i seg litt av dette her.

Jeg kan vandre i dagevis og bare betrakte andre plasser gjennom kamera. Sikkert ikke så veldig gøy for han jeg reiste sammen med, men han klaget ikke. Men det som sikkert var enda verre på denne turen var at jeg av en eller annen uforståelig grunn hadde glemt kameraet hjemme!! Er det mulig? Det er første gang i historien, og det kommer nok aldri til å skje mer heller. For sånne abstinenser jeg fikk da de var omtrent som de en alkoholiker får om han ikke har tilgang til drikke mer. Dermed måtte jeg jo bare kjøpe et nytt et. Og et engangskamera funker ikke for meg. Det ble et til 1500 kroner og kvaliteten på bildene ble tålig bra egentlig. Men det spiste batterier. Min feil fikk jeg opplyst fra drømmemannen, for jeg kan jo aldri slå det av. Det må alltid være klart liksom. I tilfelle ..

Markeder er gøy, i små porsjoner. Det kan fort bli litt i overkant av støy og folk og kaos for meg. Men her var det litt spesielt i og med at vi på en måte gikk mange år tilbake tid. Det var så sykt gammeldags. Både utstyret og tøyet og alt de solgte her inne. Og alt er salgbart selvsagt. Også det vi ville beskrevet som søppel. Dette markedet vi var på ligger rett utenfor gamlebyen. Bare en liten spasertur unna.

Dette var en liten smakebit av min opplevelse av Riga. En flott by, men om jeg måtte velge mellom de tre byene jeg til nå har besøkt i Baltikum så går nok Tallinn i Estland av med seieren. Dit skal jeg helt sikkert tilbake!

God morgen i vårværet

Hurra, vinden har løyet! Det er helt stille, sol og sånn nesten blå himmel. Har ikke sovet noe godt, men det er jo helt som normalt da.. Sovner til denne her puta mi med jungellyder, fossefall, bølger og måkeskrik. Godt inni armkroken til drømmemannen. Så han, stakkars, hører jo også på disse lydene. Men han klager ikke. Det er faktisk ganske avslappende. Men det varer ikke så lenge, så er jeg våken igjen. Sto igrunnen sånn halvveis opp kl. 4, men sovna i stresslessen igjen ..

Turen i går har slått ut for fullt i vonde bein. Men jeg vet jo hvorfor de er sånn, og da er det jo ikke så farlig. Mest irriterende. Veldig irriterende. For hvor langt kommer du liksom på 20 minutter? Det var den tiden jeg skulle gå, ifølge legen, før jeg tok en pause med beina høyt. Det er bare helt umulig. Det rare er at de ikke er så hovne lengre, de undersåttene mine, bare vonde. Og man skal jo lide for skjønnheten har jeg jo hørt, så kan de bare holde seg sånn tålig tynne og normale i fasongen så skal nok jeg holde ut!

Planer for dagen? Tja, foreløpig sitter vi jo her da .. og dagen er enda ung. Har ikke så store planer for de første timene. Må på polet en tur for å hanke inn litt vin til i kveld. Vi skal i Cognac-klubben. Vin? Ja, du leste riktig. Vi drikker ikke cognac, og det er vel heller ikke noen som kan drikke det en hel kveld .. eller? Nei her er det bare snakk om smaksprøver og presentasjon av en flaske av de edle dråpene, og så går det over til å være en helt alminnelig fest.

Denne ganga skal vi være rett bortforbi her. Sånn cirka tre minutter å gå. Veldig greit. Og fra klokka 5 kommer det et lite innrykk av venner som skal ha et vorspiel hos oss. Vi velger jo selvsagt den plassen som er mest praktisk i forhold til hvor kvelden skal fortsette. Blir nok koselig skal du se. Selv om jeg enda ser på alt sånt som temmelig slitsomt. Det er liksom best å bare holde seg hjemme, alene, uten så mye styr rundt seg. Men jeg forstår jo at det ikke er så lurt i lengda. Det har nok gått alt for lang tid på dette viset allerede. Mulig hverdagen min hadde vært litt bedre om jeg hadde tatt meg sjøl i nakken for lenge siden, og menga meg litt mer med andre mennesker.

Jeg jobber med saken. Og denne uka har jeg jobba hardt med akkurat det! :o)