På langtur i en daycruiser

Sitter her og mimer litt,
nå som båtsesongen er
like om hjørnet.

I forfjor kjøpte vi ny båt. Som de aller fleste med båt ble vi litt bitt av basillen, eller fotsyken, den der som gjør at du stadig må ha større og større båt. Selv om det ikke har slått til så veldig her enda, for vi vet jo at vi igrunnen ikke trenger større båt enn det vi har nå. Vi har jo hytte, og hadde ikke planer om å bo i båt om sommeren. Det er bare et fremkostmiddel for oss, istedenfor bilen, når vi likevel tilbringer hele sommeren på ei øy.

Vi gikk fra en 17 fots skjærgårdsjeep til en 21 fots daycruiser. Greit med litt overbygg når det er mye sjø, og greit med en mulighet til å overnatte en natt om vi er på besøk hos noen andre. Eller bare rett og slett på holmetur og finner ut av vi ikke har lyst til å hjem akkurat da.

Vi forsøker en natt og ser åssen det blir. Det var innstillinga vår da vi la fra brygga på hytta. Det er trangt, ingen toalettfaciliteter, ikke vask, ikke kjøkken – ingenting egentlig! Og jeg lider litt av klaustrofobi i tillegg og tenkte vel i utgangspunktet at dette ikke kunne være så kult. Ligge der inne, som det ikke engang er plass til å sette seg opp, med taket like over nesa omtrent. Ja, fullt så ille er det ikke, det er en del centimeter til taket når du ligger nede, men det er nærme nok. Alt for nærme egentlig.





 

 

 

 

 

Første kvelden tilbragte vi i Arendal. Men å ligge her inne i havna ble litt for folksomt og stressende, så vi dro litt videre østover og havna på ei øy utenfor Tvedestrand. Greit for oss og greit for den medbragte, hårete, firebeiningen vår. Skipsbikkja altså. Akkurat den uka var det ingen som kunne passe ho og dermed krympa uteplassen i båten betraktelig. Som en ekstra bonus var ho i løpetia og snøss noe helt ubeskrivelig.

Avtalen var at vi skulle starte med en natt og se hvordan det var. Den ene natta ble til flere, og til slutt var vi helt oppe i Telemarkskanalen! 7 dager levde vi som båtfanter. Vel var båten i plast og ny og flott, men der stoppa det også. Vi hadde jo ingen av de facilitetene vi var vant til. Morradusjen ble erstattet med et morrabad. Uansett hvor kaldt det var i vannet. Var vi heldige så fant vi en utedo på en eller annen holme, eller i ei gjestehavn, ellers var det back to nature.

I gjestehavnene kunne vi ikke overnatte. For å få kledd oss måtte vi ut av kahytten, og kalesja består for det meste av vinduer, så dermed ble det en smule glant det der. Dessuten ble det litt tungvint med Zenta for ho måtte jo også få beveget seg litt. Derfor fant vi oss for det meste ei øde øy. En plass det ikke lå andre. Og det var ikke noe problem. For av en eller annen merkelig grunn så har båtfolk det med å klumpe seg sammen.

Lyngør, vår første bensinfylling. Det gikk tilsammen 240 liter drivstoff på hele turen. Derfra gikk turen til Risør. En plass jeg har feriert hver sommer i nærmere 20 år. Men det var i et tidligere liv, så det var ganske merkelig å være tilbake her etter ti års fravær.

Noen ganger er 21 fot
veldig lite!
Iallefall følte vi oss nesten som lettbåten til nabo’n her vi lå til kai i Risør.Vi hadde oss en lang kombinert gå-/badetur mens vi var her. Til Risørflekken og et ferskvann oppi Urheia. Et vann jeg aldri har visst om så lenge jeg har feriert der. Merkelig når vi bare holder oss ute på øyene, mye vi har gått glipp av tydeligvis.

Andre overnattingssted var Lille Danmark utenfor Risør. Vi var heldige å få brygga for oss selv hele kvelden og natta.

Tidlig om morra’n kjørte vi over til Kragerø. Vel fremme var det temmelig trangt om plassen. En kjempekoselig sørlandsby, skulle gjerne hatt en dag her uten hunden. Selv om vi kunne gå fra ho i båten mens vi spiste middag, så var det så utrolig mange flotte butikker jeg gjerne skulle vært innom. Men så god samvittighet har jeg ikke at jeg kunne forlate både drømmemann og hund i båten imens jeg tok en egotrip.

På vei til Porsgrunn tok vi feil en eller annen plass.
Kom inn i en kanal som førte ut til en kommunal båthavn.
Det ble en liten omvei, og vi ble noen opplevelser rikere.

Siden drømmemannen hadde bursdag var vi i Porsgrunn og spiste middag. Etterpå skulle vi bare kjøre litt videre til vi fant en fin plass og overnatte, men det fant vi ikke før vi var omtrent i Skien! Det var blitt så seint på kvelden at vi rett og slett var så frekke og la oss på en privat båtplass .. ikke bra, men det kom ikke noen verken den kvelden eller om morra’n før vi dro videre til sluseinngangen.

Egentlig var det ganske behagelig å ligge her i elva. Stille og rolig, og god plass slik at vi kunne legge inntil med siden av båten. Stor, folketom brygge og litt skog rundt slik at bikkja kunne få rørt seg litt etter en lang økt i båten. Turen inn var også veldig romantisk, kjørte mot solnedgangen og det var på en måte som å være i en annen verden. Men altså, plassen tyvlånte vi litt, så det var med hjertet i halsen vi gikk å la oss den kvelden.


Kjøkkenet vårt, og kjærringa med båtsveis og morrate.

Etter frokost tok vi resten av etappen til sluseinngangen. Det er litt merkelig for oss som ikke er utpregede båtfolk å ankomme andre byer, bortsett fra Lillesand da, fra sjøveien. Litt uvirkelig på en måte. Men denne uka gav mersmak og selv om vi har funnet ut at vi ikke egentlig har brukt for større båt så ligger det nok en liten drøm langt der inne en plass om en med toalett- og kjøkkenfaciliteter i det minste .. og litt større takhøyde i lugaren.

Det var en litt merkelig følelse når vi “hang” langt nedi bunnen på slusa og de åpna for vannet. Vi følte oss temmelig små, og litt skummelt var det på en måte også. Iallefall første ganga ..

Men så, når vi var igjennom, var vi plutselig på båttur i innlandet. Det var nesten enda mer merkelig. Jeg som er vant til sørlandsk skjærgård. Dette var noe nytt og helt annerledes enn andre opplevelser en forbinder med båtlivet.

Vi tok ikke hele Telemarkskanalen til endes. Men nøyde oss med tre av slusene, og siste stopp for vår tur ble Norsjø Feriesenter. Her fikk vi endelig dusja i en skikkelig dusj, med varmt vann og det hele og fått oss en skikkelig middag på kvelden, før vi dro litt nedover igjen for å finne ei passe øde øy for overnatting.

Overnattingsholmen denne gang lå midt i Norsjøen. Vi fant ei lun vik, med benk og sandstrand. Direkte utsikt til solnedgangen om kvelden. Kjempekoselig.

Returen til sørlandet finner du her: http://midtlivskrise.blogg.no/1303126414_sjveien_fra_telamarks.html

Sjøveien fra Telamarkskanalen til Kristiansand

Her slutta første etappe i denne historien. På ei øy i Norsjø i Telemark. Første kapittel om vår aller første langtur i båt kan du lese om her: http://midtlivskrise.blogg.no/1294907682_p_langtur_i_en_daycru.html

På et eller annet tidspunkt svikta værgudene oss. Mulig det hadde vært litt sånn ustabilt hele veien, bare at vi var så facinert over selve båtturen, alle opplevelsene og det litt romantiske ved å bo så kummerlig som vi igrunnen gjorde, at vi ikke hadde merka det tidligere. Men iallefall, nå kom regnet .. Og det var vel først da vi merka hvor trangt det igrunnen var i denne båten. Med bikkje og det hele. Men det ble jo en opplevelse det også, på en måte.

Etter å ha forsøkt å ta oss videre fra Langesund i en times tid, uten igrunnen å komme noe vei, fant selv drømmemannen ut at han måtte snu. Hva kjærringa forsøkte å si, eller det at det ikke var en eneste båt i mils omkrets (eller iallefall så langt vi kunne se og det var vel ikke så mange meter) betydde ikke en dritt! Dette var ei av de første gangene jeg har vært redd på sjøen .. og jeg var virkelig livredd også. Kanskje ikke uten grunn, dette var starten på en storm i området som resulterte i grunnstøting og oljesøl som hele Norge snakket om resten av sommeren. http://www.op.no/nyheter/article4489769.ece

Vi ble liggende landfaste i Langesund over natta. I gjestehavna. Og selv om dette ikke var den mest ideelle plassen å ligge i et sånt vær, så orka vi ikke å dra videre innover i fjorden igjen. Det blåste noe helt forferdelig, båter sleit seg og havna ble stappfull på få timer av andre som også søkte ly her. Vi var vel de som hadde den minste farkosten ..

Dette må nok være båtlivets skyggeside. Spesielt i en båt på 21 fot og med den store skipsbikkja! Men vi fikk iallefall sett Langesund mellom regnbygene og brukt dusjene i havneanlegget. Dessuten trøsta vi oss med en heller rådyr middag før vi prøvde å ta kvelden litt tidlig.

Langesund, tidlige en morra kl. 4. Vi har vært i fellesanleggene og dusja, lufta bikkja og nå er vi klar for å fortsette turen hjemover. Ikke mange som hadde holdt ut natta i vinden her, så da vi sto opp var det mye ledig rundt oss ..

Soloppgang på sjøen. Aldri har jeg fulgt den sånn fra minutt til minutt i hele mitt liv. En fordel med at vi kom oss så kjapt avgårde. Dessuten kom vi langt også. Stoppa ikke før vi var i Risør.

Bildene er fra Stangholmen fyr utenfor Risør. Vi inntok en aldri så liten lunsj her ute, tilbragte resten av dagen i byen og fant en holme for overnatting når kvelden senket seg.

Bølger er et rart fenomen. Det er nesten klin umulig å få tatt bilde slik at det ser ut som om det er mer enn en liten krusning på sjøen. Skrekkelig irriterende!! Men mens jeg strevde med det så glemte jeg iallefall at bølgene var så store at jeg igrunnen var litt redd. Kamera er redningen i mange situasjoner. Spesielt om en er den bak det!

Vi kunne igrunnen ha kjørt direkte fra Risør og til hytta denne siste dagen. Istedenfor bestemte vi oss for en siste overnatting. Bare en liten time hjemmenfra. Inne i Isefjærfjorden tilbragte vi den siste natta. Måtte bare få utnytta båtlivet maksimalt mens vi enda var der. For da vi gikk i land var en ukes hytteferie slettes ikke å forakte!

Takk for at du har fulgt med så langt! Som du ser er det ikke størrelsen det kommer an på. Det går fint an å bo i en 21 fots daycruiser en ukes tid. Ingenting er umulig, om en bare legger godviljen til og innretter seg litt etter forholdene. Men jeg må jo innrømme at det var deilig å komme hjem til ei ordentlig seng, litt mer luft mellom nesa og taket, kjøkkenfaciliteter og en skikkelig god, gammeldags snurredass! Selv den sistnevnte der ble satt pris på resten av ferien!

Årets jomfrutur i båten og en tur innom hytta



Så har vi såvidt begynt årets båtsesong. Og det var bare helt hærlig! Sol, ikke for mye vind og ikke så alt for galt med bølger heller. Selv om mitt lille barnebarn synes det til tider var litt skummelt og ville mormor skulle skru av bølgene. Men ho forsto visst etterhvert at selv mormor ikke kunne klare det.

Vi hadde oss en dagstur ut på hytta for å se hvordan der sto til. Fikk brent opp endel kvist og rask som vi kutta ned i fjor sommer. Hadde med pølser og pølsebrød. Helt enkelt rett og slett. Bare drømmemannen, barnebarn, meg og bikkja.

Kan ikke skryte på meg å ha åpna hytta for sesongen. For så langt kom vi ikke. Der inne er det studd med hagemøbler og alt er bare kaos. Men jeg regner med at det blir gjort noe inne til uka. Det eneste jeg fikk ut nå var to døde mus og den store utesalongen. Eller, mannen fikk ut musene, jeg resten. Noe måtte vi jo ha å sitte på og da kunne jeg jo likegodt ta ut det som ruva mest der inne.

Kan ikke fordra når vi har hatt mus inne! De kommer via kjøkkenvifta tror jeg. Det er iallefall gnagd hull på kanalen til vifta de gangene vi har hatt besøk i løpet av vinteren, og dette er altså andre året. Men det er noen år siden sist nå da. I selve vifta lå den ene, og stinka som fy, den andre lå av alle plasser under dyna i vår seng! Æsj. Jeg gruer meg til å ta ut alt. Regner med at vi kommer til å finne flere. Åh, det er så sykt ekkelt der en rister opp i et teppe eller fjerner ei pute .. og ut skvetter det ei tørka mus!!!

Tre båtplasser fra vår båt lå denne og vaka i vannskorpa. Ei stor tresnekke som egentlig så ganske velholdt og fin ut, om en ser bort fra en sånn liten bagatell som at den lå på feil side av overflaten da. Nå var den riktignok litt grodd av sjøgress og tang, men den så litt for ordentlig ut til å bare kastes vekk på dette viset. Kanskje på tide å ta seg en tur å kikke til båten og du ikke har gjort det tidligere i år? Må være skikkelig kjipt å møte dette synet når en kanskje tror en skal ta seg en liten tur på sjøen ..

Dette var altså dagen i går. Barnebarnet har vi levert der ho hører til nå, etter å ha lånt ho fra i går formiddag. Vi avsluttet med en tur i skogen med bikkja i dag. Ho er i trassalderen nå, ungen altså, og ikke helt lett alltid. Merkelig at noe så smått og skjønt kan være så sykt irriterende og sta!! Men det går jo over etterhvert, blir erstatta av en enda verre trass neste gang, og sånn fortsetter det. Hele livet på et vis. Eller iallefall til ho flytter hjemmenfra .. på en måte er jeg jo litt glad for at det ikke er meg som skal slite med dette her hver dag fremover, og om ho likner mora si så blir ho ikke av den letteste sorten. Men denne ganga kan jeg jo bare levere krapylet der ho kom fra om det blir for ille .. ;o)

 

Utålmodig, litt småhissig kjærring

Jepp, det var meg her for en liten time siden. Kunne ikke fatte hvorfor ikke mannen kom hjem! Og han kunne jo i det minste gi et lite pip på mobilen. For her gikk jo jeg og bare venta til han skulle åpne døra og helga skulle senke seg over heimen .. dessuten holdt jeg på å sulte ihjel omtrent og skulle prøve å vente til han kom hjem med å trøkke noe i trynet.

Akkurat i det jeg har fått laga meg litt mat hører jeg skritt i trappa. Og der bak en diger bukett røde, langstilka roser, pakka flott inn i cellofan med bånd kunstnerisk surra rundt hele greia .. der er drømmemannenn min!

Jada, jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet. For stygge tanker og sinnet som lå her og bobla litt under overflaten. Men det gikk liksom plutselig over av en eller annen merkelig grunn ..

Enda en fredag ..

Synes igrunnen disse fredagene kommer temmelig tett nå. Skummelt, virkelig skummelt så fort tiden går .. Men jeg får trøste meg med at hverdagene er blitt mye bedre. Fordi jeg slutta med antidepressiva? Tja, vet ikke, men for å være helt ærlig så kjennes det sånn ut. For all del, om det var rett for meg, så er det lang fra rett for alle. Så jeg oppfordrer ingen til å gjøre det samme uten å tenke veldig nøye gjennom det, og aller helst forhøre seg med legen ..

Lett å si til andre. Jeg gjorde jo det stikk motsatte. Men altså, for meg har det funka over all forventning. Til og med den der psykriatriske sykepleieren jeg var innom her tidligere i uka mente det virka fornuftig. Så da så.

To uker til nå så regner jeg med å være tilbake på jobb. Halvt iallefall. Til å begynne med. Jeg tror det kommer til å gå greit, og snart er jeg der jeg skulle vært for lenge siden. Tilbake til normalen. Åh, som jeg gleder meg!!

Jeg begynner å bli veldig rastløs. Såpass at jeg tror drømmemannen ser på det som plagsomt. Jeg har lyst til det ene etter det andre, når han er kommet seg hjem fra jobb vel og merke. Men da er jo han sliten og har hatt fullt opp siden 6 om morra’n. Å tusle rundt aleine med ting og tang her er jo ikke fullt så gøy da, og jeg har ingen venninner som er hjemme på dagtid lengre. Det var de kun da ungene var små, og da jobba jo jeg ..

Merker veldig godt på kroppen når jeg har gjort litt for mye. Det straffer seg dessverre. Men jeg håper det gir seg etterhvert. Iallefall har jeg sovet bra det siste, uten piller. Men beina plager meg. Mulig jeg skulle fått meg noe lymfedrenasje som legen anbefalte for et par måneder siden. Det er bare det at det ikke er noen her i byen som kan det og samtidig er åpne for nye pasienter. Så da sliter jeg jo litt.

Lymfødemet kunne jeg jo ikke gjøre noe for å bli kvitt. Jeg kunne bare gjøre noe for at det ville holde seg litt i sjakk og ikke være så plagsomt og vondt. Sitte med beina høyt, ikke gå for lenge av ganga, bruke de boblebadene jeg har både ute og inne, ikke stå for mye, ikke sitte for mye, ta noen hvilepauser .. Bare sånne ting jeg aldri har tenkt over før. For da var det om å gjøre å presse seg mest mulig, for neste dag var det jo ok igjen. Somregel. En stund. Helt til alt stoppa opp ..

Beina er “ødelagt” for resten av livet. Kjipt. Kunne jeg skrudd tiden tilbake så hadde jeg nok droppa den åreknuteoperasjonen. Vel var det vondt, men ikke på denne måten. Og jeg var jo igrunnen så vant til de smertene etter 17 år. Dette er noe nytt og ekkelt, ukjent på en måte og istedenfor å bare ha ei klyse med vonde, såre årer på baksiden av leggen så er heile beinet hovent og plagsomt. Eller beina da, lurer litt på hvorfor det er i begge beina når jeg bare har operert i ett. Mange ting en ikke skal forstå her i livet.

Men jeg ser at livet smiler til meg igjen, og jeg smiler tilbake. Ikke bare med munnen. :o)

Jeg er så glad i grunnen
og visste det ei før;
det er som jeg har funnen
en venn, der var forsvunnen,
mitt prektige humør.
Bjørnstjerne Bjørnson
 
Dejligst af alle glæder
er glæden for slet ingenting,
ikke for noget du kan eller vil,
glæden for intet og glæden for alt,
glæden fordi du er til.
Axel Juel

Bakedag med barnebarn

Hmm .. denne gørra vi smørte på her smakte jammen med “nammenam” ..



Skikkelig hærlig! Rett og slett lørdagsgodt!

Å rulle ut deigen er egentlig ganske gøy

Se mormor! Laaaang deig. :o)

Og nå er det like før ..

.. bare det kjedelige igjen, rydding og gjøre reint. Uff.

Men når bare mamma, onkel og tante kommer hjem etterhvert så skal vi spise kanelboller.
Nam, nam.

:o)

Båtsesongen er like om hjørnet

Ble litt sporadisk soving i natt. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn var det med den saken .. irriterende!! Prøver jo å kutte de tablettene også, så det er en uke siden sist jeg tok en sovepille. Og det har gått tålig greit. I går hadde jeg noen bein som ikke var helt gode. Sikkert straffen for å ha brukt de litt for mye i det siste. For mine bein er jo egentlig bare til pynt. Det er bare det at de ikke har skjønt det enda. For da burde de jo igrunnen ha sett litt annerledes ut, spesielt der nede rundt anklene. Og den helsikens appelsinhuden som plutselig er dukket opp, den er jo heller ikke så sjarmerende igrunnen. Så jeg lå jo litt der og irriterete meg på undersåttene, når jeg først var våken liksom, men den egentlige grunnen til at jeg våkner er fordi jeg er så tett, i nesa og halsen. Får ikke luft.

Drømmemannen ler litt av meg når jeg sier det. For her er det nok av luft påstår han, og om jeg til og med er så gal at jeg foreslår vi skal ut en tur for å få noe frisk luft .. da får han nesten hætta!! UT liksom?? Er nok av luft rundt oss .. tydeligvis. Frisk og god og nesten litt landlig. Bare meg som ikke har skjønt det enda. Men noen ganger lurer jeg litt på hvem som er galest av oss. Tror nesten han har pådratt seg litt luftofobi eller noe sånn i løpet av vinteren. Kanksje det hjelper om jeg putter en av disse deppepillene mine i maten hans innimellom? Jeg har jo så mange her nå .. og jeg skal jaffal ikke ha flere av dem!

Vi tok oss en liten tur ned til bryggene i det minste. I går kveld, med bilen som fremkomstmiddel. Det var temmelig kjølig egentlig. Mulig det hadde noe med fottøyet mitt å gjøre? Jeg har nemlig begynt med sandaler. Å Gud så godt det er!! Sommeren er jo like om hjørnet her, så det er bare å gjøre seg klar.

Båten er også klar nå. Vi må bare få ned alle putene og kalesja og de forskjellige tingene som skal ligge der nede. Så er det like før årets jomfrutur. Ja, ikke overnatting altså. Men vi kan jo i det minste ta en tur ut til hytta. Der har vi jo ikke vært siden i fjor en gang. Litt rart med en sånn sommerhytte. Vi låser den av og kikker ikke etter den på et halvt år omtrent. Men vi har jo ikke så mye som kan gå galt der ute heller da. Ikke har vi innlagt vann som kan fryse engang. Vi har vært på Tømmerstø brygge noen ganger og kikka over riktignok, sånn bare for å forsikre oss om at bygningen står der liksom ..

Ja og så må vi jo fylle bensin da! Det er jo en glede hver eneste gang. Og med de bensinprisene som er nå så kommer vel den tanken på et par tusen kroner å fylle opp. Jippi!! Det pleier jo alltid å koste en krone eller mer for drivstoffet om pumpa er montert i sjøkanten. For dette er sånn skikkelig luksus som folk ikke bør unne seg. Bare de aller rikeste av oss .. vi andre burde sikkert rodd! Jaja, det er alltid den første drifstofftanken som er verst, så blir det lettere og lettere utover sommeren.

Vi starter så flott med å skrive det ned. For å se hvor mye vi bruker på bensinen i løpet av sesongen. Men jeg tror aldri vi til nå har klart å gjennomføre greia. Eller meg da. Jeg vil vel ikke vite det egentlig ..

Ønsker dere en fin dag med vårt påskepyntet inngangsparti.
Kan igrunne ikke fordra denne inngangsdøra eller måten det er laget på her. Der ser ut som om vi bor i en kjellerleilighet. Mens hybelen har inngang en etasje over oss, med lys og luftig terrasse foran døra. Men det er jo jeg som har laget det sånn .. Og altså, her kryper huseierne inn og ikke vet jeg hvordan jeg skal få gjort det litt mer spennende heller.

:o)

Livets tre faser

En familie spiser middag sammen, og sønnen spør faren: – Pappa, hvor mange slags pupper finnes det egentlig? – Det finnes tre slags pupper, gutten min, gliser faren. – Når en kvinne er i tjueårene, er puppene hennes som fersken, runde og faste. I tretti-og førtiårene er de som pærer, fortsatt innbydende, men de henger litt. Etter femti er de som løk… – Hvorfor som løk? spør sønnen. – Du får lyst til å grine når du ser dem! Kona og dattera lyttet til samtalen, og mislikte humoren sterk. Så spør dattera: – Mamma, hvor mange slags tissefanter finnes? – Tre sorter, jenta mi. – Når en mann er i tyveårene, er tissen som et eiketre. Når han er i tretti- og førtiårene, er den som bjørk, bøyelig, men til å stole på. Når han har passert femti, er den som et juletre. – Hvorfor et juletre? undret dattera.  – Helt uttørket, og kulene er bare til pynt.. :o)
 
Så sånn er det med den saken!

De hemmelige rommene

I dag er en sånn dag jeg helst ville ha hoppa over. Jeg skal til psykriatrisk sykepleier eller hva det var han kalte seg .. en som er tilknytta legekontoret der jeg går. Jeg har ikke lyst til dette her, men legen min bare satte meg opp på en time og håpte jeg ville gå. Som den lydige personen jeg er så gjør jeg jo det da. Iallefall denne ene ganga. Så kan jeg si at jeg forsøkte i det minste. Kanskje nettopp det som er feilen, hadde jeg ikke vært så lydig og skulle gjøre alle til lags liksom, så hadde jeg kanskje ikke havna der jeg har vært de siste månedene .. Ikke vet jeg, men har vært inne på tanken mange ganger.

Jeg har ikke noen god følelse angående dette her. Jeg er ikke villig til å grave i fortia for å finne ut hva som kan være årsaken til dette her. Om den finnes der da. Jeg har sett hvordan noen har blitt etter for mange besøk hos sånne fagfolk, og det er ikke helt lovende alltid. Det ser igrunnen ut som, for oss utenforstående, at det i noen tilfeller kan gjøre vondt verre. Og jeg vil ikke ha det verre enn det jeg har hatt til nå. Det holder. Det er mer enn nok for meg ..

Om det er fortia som har tatt meg igjen, ja hva så? Den som eventuelt har forårsaket det er jo ikke mer. Så hva er vitsen med å grave da? Jeg vet jo at det har skjedd “noe”, det er litt ullent, men det er der. Det har alltid vært der. Og hvorfor skal det liksom forårsake at jeg dukker under nå, snart 40 år etter. Jeg vet at mange er uenige med meg i akkurat denne tankegangen, men jeg vil bare la dette ligge der det ligger. Nå fins det ingen å konfrontere med greia lengre, ingen å straffe, så hva er da visten?

Alle takler ting på forskjellig vis. Jeg tror jeg har takla dette på en grei måte, for meg. Som mange andre ting det ikke bare går an å fortrenge, viske vekk fra livet liksom. Uansett hvor mange viskelær en bruker opp så er det der likevel. Som en svak skygge, et minne. Godt eller vondt. Kanskje noe du egentlig blir minna på hver gang du ser på dine barn. Som x’en for eksempel. Det er ikke bare å kutte tråden når en har tre barn sammen. Jeg var utrolig glad i fyren og vi hadde nesten 20 år sammen. Kanskje ikke et drømmeforhold alltid, men han var min prins. Han der som dukka opp på den hvite hesten i ungdommen. Ja, noen hest var der riktignok ikke, det bare føltes sånn. Det du ikke kan kvitte deg med kan du bare låse ned i et rom i hjertet, eller i hjernen. Gjemme det i en bitteliten del og låse døra der, for aldri å slippe det ut mer. Det er der, men det er ikke lengre en del av livet ditt. Det er fortid og normalt skal en jo se fremover. Høres det så teit ut da?

Misforstå meg rett, jeg ville aldri i livet ha bytta ut drømmemannen! Jeg har det så utrolig bra med han at det kunne ikke ha vært bedre. Men når en treffes i så voksen alder så har en jo somregel en fortid. Alle sammen. Litt på hver vår måte sikkert, men den er der. Noen ganger er den litt vond å takle for den andre parten, men har du gått inn i det med åpne øyne så må du jo bare leve med det .. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde truffet drømmemannen da jeg var 17, og vi ikke hadde så mye fortid liksom. Men da hadde jo verken jeg eller han hatt de ungene vi har i dag, og de ville vi jo iallefall ikke ha vært foruten.

Forresten så kunne jeg jo aldri ha møtt han da! Da var jo han bare en drittunge på 15!! Og sånne småtapper gadd vi jo ikke engang se på i den alderen. Hehe, litt rart å tenke på det der. To år feil vei kan høres veldig feil ut innimellom. Men om jeg skulle unngått hans fortid så måtte jeg vel omtrent ha hanka han inn på den tia. Jeg tviler igrunnen på at det hadde vart enda om så var tilfelle. Vi har hatt litt for forskjellig ungdomsliv. Han var nok en sånn jeg kunne ha sett litt beundrende på i smug, litt sånn med skrekkblandet fryd på en måte. Tror jeg. Og om jeg da ikke visste hvor ung han var selvfølgelig .. kunne jeg nok drømt om både det ene og det andre med han .. men ikke noe mer. Jeg den sjenerte, og han .. helt motsatt. Nei, det hadde definitivt ikke gått.

Men nå går det veldig bra! Det er utrolig godt å ha det sånn, og det er vel det en må sette pris på. Så får fortid være fortid, for det er her og nå vi lever.