Sitter her og mimer litt,
nå som båtsesongen er
like om hjørnet.
I forfjor kjøpte vi ny båt. Som de aller fleste med båt ble vi litt bitt av basillen, eller fotsyken, den der som gjør at du stadig må ha større og større båt. Selv om det ikke har slått til så veldig her enda, for vi vet jo at vi igrunnen ikke trenger større båt enn det vi har nå. Vi har jo hytte, og hadde ikke planer om å bo i båt om sommeren. Det er bare et fremkostmiddel for oss, istedenfor bilen, når vi likevel tilbringer hele sommeren på ei øy.

Vi gikk fra en 17 fots skjærgårdsjeep til en 21 fots daycruiser. Greit med litt overbygg når det er mye sjø, og greit med en mulighet til å overnatte en natt om vi er på besøk hos noen andre. Eller bare rett og slett på holmetur og finner ut av vi ikke har lyst til å hjem akkurat da.

Vi forsøker en natt og ser åssen det blir. Det var innstillinga vår da vi la fra brygga på hytta. Det er trangt, ingen toalettfaciliteter, ikke vask, ikke kjøkken – ingenting egentlig! Og jeg lider litt av klaustrofobi i tillegg og tenkte vel i utgangspunktet at dette ikke kunne være så kult. Ligge der inne, som det ikke engang er plass til å sette seg opp, med taket like over nesa omtrent. Ja, fullt så ille er det ikke, det er en del centimeter til taket når du ligger nede, men det er nærme nok. Alt for nærme egentlig.





 

 

 

 

 

Første kvelden tilbragte vi i Arendal. Men å ligge her inne i havna ble litt for folksomt og stressende, så vi dro litt videre østover og havna på ei øy utenfor Tvedestrand. Greit for oss og greit for den medbragte, hårete, firebeiningen vår. Skipsbikkja altså. Akkurat den uka var det ingen som kunne passe ho og dermed krympa uteplassen i båten betraktelig. Som en ekstra bonus var ho i løpetia og snøss noe helt ubeskrivelig.

Avtalen var at vi skulle starte med en natt og se hvordan det var. Den ene natta ble til flere, og til slutt var vi helt oppe i Telemarkskanalen! 7 dager levde vi som båtfanter. Vel var båten i plast og ny og flott, men der stoppa det også. Vi hadde jo ingen av de facilitetene vi var vant til. Morradusjen ble erstattet med et morrabad. Uansett hvor kaldt det var i vannet. Var vi heldige så fant vi en utedo på en eller annen holme, eller i ei gjestehavn, ellers var det back to nature.

I gjestehavnene kunne vi ikke overnatte. For å få kledd oss måtte vi ut av kahytten, og kalesja består for det meste av vinduer, så dermed ble det en smule glant det der. Dessuten ble det litt tungvint med Zenta for ho måtte jo også få beveget seg litt. Derfor fant vi oss for det meste ei øde øy. En plass det ikke lå andre. Og det var ikke noe problem. For av en eller annen merkelig grunn så har båtfolk det med å klumpe seg sammen.

Lyngør, vår første bensinfylling. Det gikk tilsammen 240 liter drivstoff på hele turen. Derfra gikk turen til Risør. En plass jeg har feriert hver sommer i nærmere 20 år. Men det var i et tidligere liv, så det var ganske merkelig å være tilbake her etter ti års fravær.

Noen ganger er 21 fot
veldig lite! Iallefall følte vi oss nesten som lettbåten til nabo’n her vi lå til kai i Risør.Vi hadde oss en lang kombinert gå-/badetur mens vi var her. Til Risørflekken og et ferskvann oppi Urheia. Et vann jeg aldri har visst om så lenge jeg har feriert der. Merkelig når vi bare holder oss ute på øyene, mye vi har gått glipp av tydeligvis.

Andre overnattingssted var Lille Danmark utenfor Risør. Vi var heldige å få brygga for oss selv hele kvelden og natta.

Tidlig om morra’n kjørte vi over til Kragerø. Vel fremme var det temmelig trangt om plassen. En kjempekoselig sørlandsby, skulle gjerne hatt en dag her uten hunden. Selv om vi kunne gå fra ho i båten mens vi spiste middag, så var det så utrolig mange flotte butikker jeg gjerne skulle vært innom. Men så god samvittighet har jeg ikke at jeg kunne forlate både drømmemann og hund i båten imens jeg tok en egotrip.

På vei til Porsgrunn tok vi feil en eller annen plass.
Kom inn i en kanal som førte ut til en kommunal båthavn.
Det ble en liten omvei, og vi ble noen opplevelser rikere.

Siden drømmemannen hadde bursdag var vi i Porsgrunn og spiste middag. Etterpå skulle vi bare kjøre litt videre til vi fant en fin plass og overnatte, men det fant vi ikke før vi var omtrent i Skien! Det var blitt så seint på kvelden at vi rett og slett var så frekke og la oss på en privat båtplass .. ikke bra, men det kom ikke noen verken den kvelden eller om morra’n før vi dro videre til sluseinngangen.

Egentlig var det ganske behagelig å ligge her i elva. Stille og rolig, og god plass slik at vi kunne legge inntil med siden av båten. Stor, folketom brygge og litt skog rundt slik at bikkja kunne få rørt seg litt etter en lang økt i båten. Turen inn var også veldig romantisk, kjørte mot solnedgangen og det var på en måte som å være i en annen verden. Men altså, plassen tyvlånte vi litt, så det var med hjertet i halsen vi gikk å la oss den kvelden.

Kjøkkenet vårt, og kjærringa med båtsveis og morrate.

Etter frokost tok vi resten av etappen til sluseinngangen. Det er litt merkelig for oss som ikke er utpregede båtfolk å ankomme andre byer, bortsett fra Lillesand da, fra sjøveien. Litt uvirkelig på en måte. Men denne uka gav mersmak og selv om vi har funnet ut at vi ikke egentlig har brukt for større båt så ligger det nok en liten drøm langt der inne en plass om en med toalett- og kjøkkenfaciliteter i det minste .. og litt større takhøyde i lugaren.

Det var en litt merkelig følelse når vi “hang” langt nedi bunnen på slusa og de åpna for vannet. Vi følte oss temmelig små, og litt skummelt var det på en måte også. Iallefall første ganga ..

Men så, når vi var igjennom, var vi plutselig på båttur i innlandet. Det var nesten enda mer merkelig. Jeg som er vant til sørlandsk skjærgård. Dette var noe nytt og helt annerledes enn andre opplevelser en forbinder med båtlivet.

Vi tok ikke hele Telemarkskanalen til endes. Men nøyde oss med tre av slusene, og siste stopp for vår tur ble Norsjø Feriesenter. Her fikk vi endelig dusja i en skikkelig dusj, med varmt vann og det hele og fått oss en skikkelig middag på kvelden, før vi dro litt nedover igjen for å finne ei passe øde øy for overnatting.

Overnattingsholmen denne gang lå midt i Norsjøen. Vi fant ei lun vik, med benk og sandstrand. Direkte utsikt til solnedgangen om kvelden. Kjempekoselig.

Returen til sørlandet finner du her: http://midtlivskrise.blogg.no/1303126414_sjveien_fra_telamarks.html