Utålmodig, litt småhissig kjærring

Jepp, det var meg her for en liten time siden. Kunne ikke fatte hvorfor ikke mannen kom hjem! Og han kunne jo i det minste gi et lite pip på mobilen. For her gikk jo jeg og bare venta til han skulle åpne døra og helga skulle senke seg over heimen .. dessuten holdt jeg på å sulte ihjel omtrent og skulle prøve å vente til han kom hjem med å trøkke noe i trynet.

Akkurat i det jeg har fått laga meg litt mat hører jeg skritt i trappa. Og der bak en diger bukett røde, langstilka roser, pakka flott inn i cellofan med bånd kunstnerisk surra rundt hele greia .. der er drømmemannenn min!

Jada, jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet. For stygge tanker og sinnet som lå her og bobla litt under overflaten. Men det gikk liksom plutselig over av en eller annen merkelig grunn ..

7 kommentarer
    1. Først vil jeg si meg helt enig med deg for her kjenner jeg meg meget godt igjen,det er utrolig kjipt å gå hjemme og vente med middagen,har selv sagt fra til min kjære att det koster lite å sende en liten melding på mobilen.Men så var jo drømmemannen din utrolig søt også da når han til slutt dukker opp med skjønne roser:))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg