Zzzzzzov godt – tips for god nattesøvn

Kveldste: Te brygget på ingefær, kamille, knopper av humle og lindeblomst, blader av sitronverbena og marianøkleblom skal også ha en søvnfremmende og beroligende virkning. Avkok av legevendelrot, eller av knust tørket rot har en dokumentert effekt mot lette søvnforstyrrelser. Får kanskje prøve med noe ingefærte .. kamille er uaktuelt, det er kun brukbart til å skylle håret med ..

Hold hodet kaldt: Soverommet bør være mørkt og kjølig, ikke mer enn 16 grader.
Her bør jeg ligge godt an.

…og føttene varme: Ta et varmt fotbad før du stikker føttene ned i raggsokker. Det er vitenskapelig dokumentert at varme gjør at blodårene utvider seg og bidrar indirekte til at kroppen utskiller «søvnhormoner». Eeeeh, ok da, det høres jo veldig sexy ut! Må jeg ut å kjøpe pysj også nå? Kanskje jeg kan ønske meg det i bryllupsdagsgave .. da blir nok drømmemannen overlykkelig! Men forresten, problemet er jo ikke at jeg er kald.

Bølgepusten: Ligg på ryggen i sengen. Pust halvveis inn, og utvid mageområdet helt maksimalt. Hold pusten inne. Deretter sug magen inn, og trekk mageområdet sammen samtidig som du utvider brystkassen. Press så denne «ballongen» ned i magen igjen, opp i brystet, ned i magen. Fortsett så lenge du kan holde pusten. Gjør mellom fem?ti repetisjoner. Tror ikke helt jeg skjønte denne her.

Sex for søvn: For mange hjelper det å synde før de skal sove. Sex og sengekos, i fellesskap eller ved egen hånd, virker søvndyssende for mange. Denne funker bare for menn!

 

 

 

Telle sauer: Sauefantasien er urgammel, og teknikken genial. Selvhypnose, eller fantasiarbeid som det også kalles, er svært effektivt. Når du teller sauer, låser du tankene i en aktivitet som hindrer deg i å tenke på andre ting som kan holde deg våken. Du kan også telle åndedragene dine og baklengs fra 100. Sauer er sikkert alrighte dyr, men funker ikke helt som sovemedisin.

Sov i ro: Steng lyder ute. Det er lettere å finne søvnen når du ikke distraheres av naboens tv eller andres hoste. Barnegråt og brannalarmer trenger seg alltid gjennom øreproppene. Jepp, eneste lydene som plager meg er de som sitter fast inne i hodet mitt. Piiiiiip. Øresus er en fantastisk oppfinnelse.

Nattmat: Spis en halv banan hvis du våkner om natten. Det søte i bananen skal virke beroligende på nervesystemet. Gammel overtro, funker ikke!



Søvndyssende duft: Inhaler duften av lavendel fra en lavendelpose som legges mellom puten og putevaret. Lavendel er nok den mest forferdelige, kvalmende duften jeg vet, må nok ha følge med spypøsen om den skal følge meg til sengs.

Bort med klokka: Fjern alle klokker fra synsfeltet om natten. Jada, den lyser ikke akkurat opp soveromstaket, men ligger i grei avstand så jeg kan få sett om det er normalt å stå opp på denne tia eller ikke .. somregel blir det “eller ikke” uten at det hjelper til å holde meg i senga.

Men nå har jeg jo allerede slått ihjel et par timer her. Hører drømmemannen gikk i døra nede, så nå er det morra’n for han også. Og jobb. Om ikke lenge titter en ny dag frem her og verden begynner å våkne til liv. Jeg også sikkert, etterhvert.

Gode tips fant jeg på kk.no, men kan ikke helt påstå at det har hjulpet meg så mye
..  bildene rundtforbi via google.no

Men .. hvordan har du det egentlig?

Joda .. sikkert bra. Det går bedre. Kommer meg nå. Er snart tilbake igjen. Greie svar, som folk igrunnen forventer når du har vært borte fra jobb i et halvt år. Da må du liksom bare se å skjerpe deg! Og innimellom så føler jeg jo at det går mye bedre. Veldig mye bedre faktisk. Innimellom ..

Men innimellom dette igjen .. så går det ikke så bra. Det går rett og slett feil vei .. innimellom. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg forsøker å bare fortrenge det. Forsøker å få gjort litt her hjemme så drømmemannen skal se at jeg ikke bare sitter i en krok i sofaen og sturer. Sminker meg pent rett før han kommer hjem, etter å ha gått og slengt i noe forferdelig tøy hele dagen, med sovesveisen i behold ..

Noen dager er verre enn andre. Dette er en av dem.

Hvorfor det egentlig? Fordi jeg ikke har sovet noe særlig, i natt igjen? Åh, jeg er sikker på at dere er så drittlei av å høre om denne fraværende søvnen min nå. Like lei som sjefen min er av nok en ny sykmelding, og enda en .. og enda en ..

Eller er det rett og slett fordi jeg er litt mer på tur enn det jeg vil innrømme? Jeg, som igrunnen ikke vil si at jeg har problemer engang. Innerst inne. Sånn psykiske problemer. For selvsagt kommer de av overgangsalderen, mangel på søvn over lengre tid, kollisjon med veggen .. men psyken min, den er jo helt fin! Eller, er den ikke det?

Jeg har ikke noen svar igrunnen. Bare masse spørsmål som jeg ikke sier til noen.

Trenger jeg disse pillene jeg kjører i meg .. hva hjelper de for egentlig? Hadde det vært enda verre uten? Hvorfor er jeg så jævla trøtt når jeg ikke gjør en dritt? Og kommer jeg noen gang til å orke å jobbe normalt igjen? Hvordan klarer jeg igrunnen å smile og virke glad utad, når jeg noen ganger bare har lyst å grave meg ned i dyna og aldri komme frem mer? Og hvor lenge kan en egentlig gå sånn hjemme og slenge og likevel få sykepenger? Har jeg gått så lenge nå at de snart blir redusert? Og hva skal vi da betale lånene med ..

Og hvorfor ble igrunnen denne dagen en sånn snørr-og tåre-dag? Nå som jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å ha det på denne måten mer ..

Herregud, hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen liksom?? Jeg har det jo bra. Ikke har huset mitt rast sammen etter et jordskjelv, jeg har mat på bordet, alle lemmene i behold, har en mann som er glad i meg og som jeg elsker. Jeg har unger og barnebarn som gjør livet helt perfekt og som jeg er så utrolig glad i og stolte over. Jeg har en jobb som jeg har gledet meg til å gå til i mange, mange år og jeg savner plassen og kollegaene mine. Det er skikkelig vår ute, 7 grader, sol og blå himmel og jeg har ringt båtopplaget og sagt jeg vil ha ut båten. Jeg har et liv som egentlig er helt perfekt .. så hvorfor pokker sitter jeg fortsatt her og sturer da?

Noen timer lengre uti den nye uka

Ja, her forsøker jeg å komme igang liksom. Og i dag viser det seg visst å være tilnærmet umulig! Selvsagt har jeg jo sovet litt etter mitt lille nattinnlegg, men bare sånn litt av og på. Godt oppstøttet av puter i sofaen. Jeg ble så tett da jeg kom meg ned i vannrett stilling at jeg ikke helt fikk luft. Tror det var det som var hovedgrunnen til sønvmangelen i natt.

Barnedåpen gikk fint. Både dåpsbarnet og min lille solstråle på to og et halvt oppførte seg eksemplarisk hele dagen. Til og med i kirka, og det var en laaaaang gudstjeneste. Tre dåpsbarn og en uhorvelig mengde fireåringer som skulle ha bok.

Jeg vet jo at det ikke egentlig var noe å grue sånn for. Det blir bare sånn. Selv om jeg ikke har noe imot x’en til drømmemannen, og ho sannsynligvis ikke har så mye imot meg heller, så blir det liksom litt rart. Jeg har ikke stjålet mannnen fra henne, heldigvis. Så vi har jo ikke noen grunn til å være uvenner eller gå rundt og være redd hverandre. Men jeg føler meg bare så, tja, utilstrekkelig eller noe .. kan ikke forklare det. Nå er det iallefall over, for denne gang!

Været er flott i dag. Verandadøra står vid åpen, må benytte sjansen når jeg er aleine her, for de andre er ltt frysepinner i forhold til meg. ;o)

Jeg hadde store planer for dagen, som jeg snekra sammen i våkne nattetimer. Men jeg tror igrunnen ikke jeg får gjort så mye, for jeg føler jeg går litt i koma her.

En som ikke går i koma nå er sannsynligvis sønnen min. Han skulle være utfluktseskorte i dag. Og ifølge han betydde det masse engelsk snakk med gamle folk i mikrofonen på bussen .. åsså måtte han evaluere turen etterpå. Skal si han får kjørt seg på denne utplasseringa. Akkurat dette var visst noe han hadde påtatt seg frivillig! Hehe, hørtes sikkert veldig kult ut med en gang. Krysser fingrene for at det går bra med ham. Han kan være veldig sjarmerende om han er i det hjørnet! Og han bør jo gjøre et godt inntrykk i og med at han har lyst å prøve å få læretiden på denne båten. Selv om de ikke er blant de som tar imot lærlingner via opplæringskontoret. Men det er jo farens ære at han fikk utplasseringa da. Kanskje de kan fikse noe helt privat her også?

Jeg kunne godt ha bodd noen uker på denne båten jeg. Selv om det innebefatter jobbing mesteparten av tiden. Tenk for en opplevelse! Iallefall når du ikke er 18 engang og på tur for første gang uten mamma eller pappa. Ser jo iallefall ut som om han har det greit, etter bildene å dømme. Bildene som jeg har stjålet på facebooksiden han ..

Får kanskje forsøke å gjøre noe fornuftig her .. Før dagen er kommet så langt at jeg skal hente barnebarnet i barnehagen. Mora skulle på kurs etter jobb, så jeg har påtatt meg å passe ho de dagene kurset er. Og i morra var det noe annet, så da skal jeg også ha ho litt. Kan ikke helt huske hva det var for noe, men det spiller jo forsåvidt ingen rolle. Bare jeg husker å hente ungen før barnehagen stenger.

:o)

Søndag morra før dåpen

Sånn, så står neste feiring for dør. Formen er ikke helt som den burde kanskje, men det kommer seg vel utover dagen. Sjølforskyldt, så jeg skal ikke tyte sånn om det .. Kaka jeg lagde ble litt nedsunken på midten, typisk når jeg skal lage kake til noen, da blir det nesten alltid sånn. Til og med når det er ei sånn bombesikker greie som alltid blir vellykka når jeg bare baker den for gøy. Men, men, smaker sikkert godt likevel. Drømmemannen har laget eggerøre av tre store pakker egg, så nå er vi klare igrunnen. Bortsett fra finstasen da, den får vente enda litt.

Kvelden i går ble veldig vellykket. Litt kjipt å være de første som forlot åstedet, men akkurat nå er jeg glad vi kom oss avgårde. Jeg overlevde fint innsnørt i tvangstrøya og etterhvert glemte jeg helt at den var på. Trodde bare jeg var blitt så slank over natta liksom! Jøss for en glede! Helt til jeg måtte på do .. Det var litt stress, men resultatet når alt kom på plass igjen var verdt det! Så jeg har med meg tvangstrøya hjem igjen også, den havna ikke i søpla! Godt var det, for den var ikke akkurat gratis heller. Fikk masse skryt for kjole og hårsveis, til og med av folk jeg aldri har sett før. Og ikke fulle mannfolk. Neida, flotte, fjonge damer. Det var litt gøy!

Vi var begge to veldig fornuftige i går. Stilte vekkerklokka på mobilene tidlig på kvelden, sånn at vi ikke skulle glemme det. Men det vi hadde glemt var å stille klokka. Juhuuu! Så glupt da! Heldigvis, som de morrafugler vi er så ble jo ikke det noe problem.

Hosten min er på plass enda. Om enn litt mildere og ikke om nettene heldigvis. Jeg holder liksom ikke på å vrenge innsiden ut lenger. Men det rare var at ei av de vi var i Mexico sammen med hosta akkurat på samme måte. Og ho har holdt på like lenge .. må være et eller annet mexikansk virus vi har fått med oss hjem. Det er derfor det ikke slipper taket. Kanskje det vil at vi skal reise ned igjen til varmen for å bli kvitt det? Hadde igrunnen ikke vært meg imot, men er ikke så sikker på om kontoen hadde tålt det akkurat for øyeblikket. Eller, jeg vet at det ikke hadde gått.

Nå får jeg psyke meg opp til denne dagen da. Med x’er og folk jeg ikke kjenner. Skal igrunnen være glad når det er over. Og så er det sikkert leeenge til det igjen blir noe sånn felles feiring med forgjengere og tidligere familie. Sånne familiære ting var mye bedre i gamle dager, før familiebegrepet ble så utvida.

:o/

Dots, hold-in, push-up og stressende mannfolk

Kaka til i morra står i ovnen. Og her sitter jeg og stapper ned Dots-kjeks for første gang i mitt liv. Joda, jeg skylder på reklamens makt jeg, for nå har jeg glodd på denne Dots reklamen sykt mange kvelder, og nå måtte jeg bare. Er tydeligvis blitt veldig lett påvirkelig på mine gamle dager. Ikke var det spesielt godt heller, dypp i melk og spis liksom .. Æsj. Bedre uten melk. Minna meg om min bestefar som satte og slurpa kaffi fra kaffiskåla. Har enda ikke skjønt helt vitsen med det heller. Om den kaffien var så uutholdelig varm var det ikke bedre å vente litt da?

Det neste blit vel Orio kjeks? Har ikke smakt de heller jeg. Men de er sannsynligvis mye, mye bedre enn Dots. For her skal du jo til og med vri de fra hverandre først, eller noe sånn. Vri, dypp, spis! Juhu, det blir sikkert en fantastisk opplevelse.

Må snart gjøre meg klar for kvelden. Eller vorspielet da. Festen begynner jo ikke før 19. Og det er lenge, lenge til det. Bare så synd at drømmemannen allerede er begynt å stresse. Jeg har nok med mitt eget stress når jeg skal noe. Så akkurat da synes jeg han kan stresse litt sånn i bakgrunnen liksom. Ikke innvolvere meg så veldig om han skal ha den lilla, sorte eller hvite skjorta. For å være snill sa jeg sort, men da ble det vel for mye sort? Herregud, at han gidder å spørre meg da. Han gjør jo ikke som jeg sier likevel!

Må være greit å være mann! Det er liksom bare å ta på seg ei skjorte og dressen og that’s it. Ferdig!! Ikke er det verdens undergang om magen buler heller. Neida, det er bare sånn det skal være, iallefall ikke noe å sutre for.

Verre med meg. Jeg har skapene fulle av kjoler og skjørt og allverdens ting. Men vet ikke hva jeg skal ha på meg likevel. Ikke enda. Det er jo lenge til bussen går ..

Jeg har vært i byen og kjøpt meg en hold-in greie. Herregud for et mareritt. Jeg klarte endelig, etter diverse krumspring inne i prøverommet, å få på meg dette pølseskinnet. Jaggu så jeg ikke så verst ut når det bare ble pakka litt sånn jevnt inn dette flesket mitt. Så den skal jeg ha på, men utenpå der igjen, det er jo det som er problemet.

Det var like ille å få av denne greia som å få den på. Snakk om jobbing bare for å se noen få centimeter tynnere ut. Herregud jeg var jo så svett når jeg kom ut fra forhenget at det var sikkert ikke en sjel i den butikken som trodde at jeg bare hadde prøvd noe undertøy .. Godt jeg ikke hadde drømmemannen sittende på krakken der inne for å se på trolldommen.

For han var nemlig ikke der nei. Han rygga ut igjen med en gang jeg nærmet meg undertøysavdelingen. Spurte om han ikke bare kunne gå tilbake til bilen .. Tja, jeg kunne jo ikke nekte han det. Han er jo en voksen mann som selv bestemmer hva han vil. Men jeg var ikke mer enn kommet ut fra butikken før han ringte og lurte på hvor jeg var blitt av. Han skulle bare visst for noen anstrengelser jeg hadde vært gjennom mens han bare satt der og hørte på musikk!

Nå vet jeg jo ikke om det er mulig å overleve en hel kveld i denne tvangstrøya. Men det får jo vise seg. Det er verdt et forsøk! Og går det ikke så får jeg jo bare slenge den av, eller åle meg ut av den rettere sagt, inne på do og kaste den i søpla. Slipp flesket fri det er vår! Heldigvis var dette en sånn greie der en skulle bruke bh’n under, så jeg slipper jaffal å slippe puppane også ut. Og det er bra, for jeg vil jo nødig komme snublende tilbake fordi opphenget ligger igjen i søppelbøtta ..

Ha en fin kveld med eller uten tvangstrøye! :o)

I Stood Beside Your Bed Last Night

I stood beside your bed last night,
I came to have a peep.
I could see that you were crying,
quietly in your sleep.

I touched you softly
as you brushed away a tear,
“It’s me, I haven’t left you,
I’m well, I’m fine, I’m here.”

I was close to you at breakfast,
I watched you pour coffee,
You were thinking of how much you
were in LOVE with me.

I was with you at the store today,
Your arms were getting sore.
I longed to take your parcels,
I wish I could do more.

I was with you at my grave today,
You tend it with such care.
I want to reassure you,
that I’m not really there.

I walked with you to the house,
as you fumbled for your key.
I gently put my hand on you,
I smiled and said “it’s me.”

You looked so very tired,
and sank into a chair.
I tried so hard to let you know,
that I was standing there.

It’s possible for me to be
so near you everyday.
To say to you with certainty,
“I never went away.”

You sat there very quietly, then
smiled, I think you knew …
In the stillness of that evening,
I was very close to you.

The day is over… I smile and watch
you yawning and say
“goodnight, God bless,
I’ll see you in the morning.”

And when the time is right for you
to cross the brief divide,
I’ll rush across to greet you and
we’ll stand, side by side.

I have so many things to
show you, there is so much for you to see.
Be patient, live your journey out
then come home to be with me.

Forfatter: Ukjent

Jeg må nok sminke meg en gang til i dag. Etter å ha lest dette. Kanskje det rørte meg sånn fordi jeg fant det på facbooksiden til ei venninne av dattera. Vi var naboer. Ei skjønn jente som vokste opp til å bli ei flott ung dame. Ho traff drømmemannen sin ho også, om enn ganske mye tidligere enn meg, de fikk en sønn, hadde et eventyrlig kirkebryllup og skulle leve lykkelig alle sine dager.

De dagene ble ikke så mange .. Mannen dør mens han er midt i opptaksprøven til Politihøgskolen, og tilbake sitter ho, med en liten sønn, og bare minnene igjen. En liten stund før deres ett års bryllupsdag.

Livet er urettferdig!

Soloppgang over Atlanterhavet

Dette var første melding som peip inn på mobilen i dag morges. Fra sønnen på cruisebåten. Han hadde bytta vakt i natt og dermed ble det ikke noe søvn. Han har vært borte i tre uker nå, mamma synes det er veeeldig lenge. Jeg savner den lange, dovne, uhjelpsomme sønnen som aller helst bare ligger i en eller annen sofa og spiller. Eller kliner med kjæresten. For så å løfte litt på hodet for å høre om det er mat snart ..

Samtidig blir det nok litt rart når han kommer tilbake etter alle disse ukene. Han har jo aldri vært borte så lenge før! Og vi merker at han tar litt plass her nå, selv om det ikke er noe arbeid med han på samme vis som da han var liten. Bortsett fra at vi må lage en anseelig større mengde middag enn når vi er aleine. Og så må jeg smøre to nistepakker hver kveld. Joda, de er litt bortskjemte disse to mennene mine. Men jeg får det tilbake, iallefall fra den største. Han andre betaler tilbake på den måten at han oppfører seg bra og gjør det bra på skolen ..

Jeg har aldri vært av den typen som forventer noe tilbake. Så jeg gjør så godt jeg kan for å være grei og hjelpsom ovenfor de rundt meg uten en eneste baktanke. Men selvsagt er det koselig når det kommer noe tilbake. Sånn helt av seg selv. For om jeg må mase om å få hjelp, så kan det bare være ..

Egentlig skulle jeg ikke skrive noe spesielt akkurat nå. Bare ønske dere en flotters lørdag alle sammen. Her må jeg snart hive meg rundt og bake den kaka til dåpen i morra. Eggerøra vi skal lage får vi tar i morra tidlig. Dagen derpå liksom. Joda, det skal sikkert gå bra. Iallefall for meg.

Forresten så klaga drømmemannen just på at det var litt kaldt her. Det var den varmepumpa vettu, som jeg likegodt skrudde av for noen dager siden. Jeg synes jo det er helt ok sånn som det er, men det er jo ikke meninga å fryse ut de andre her. Så må vel bare innse at så vårlig var det enda ikke at en kunne slå av varmekildene! Selv om vi har sol, snøen omtrent er vekk og i går ble plenen kalka. Men det er nok ikke mange ukene til ..

:o)

Er det mulig?? Nav fortsetter å imponere …

Kvalitetssikring eller noe sånn hadde kanskje hjulpet litt. I det minste burde en eller annen lese gjennom det de sender ut. En kan jo begynne å lure egentlig, om grunnen til alt rotet der rett og slett er så enkelt at det hadde hjulpet om noen ble omplassert. Eller måtte finne seg en annen jobb ..

Dette er fjerde gang jeg er blitt innkalt til dette møte. Men det skal jo passe for så mange, og den ene kan ikke møte hos den andre, men vil heller ha det der de befinner seg .. åsså når det endelig er i boks så hadde en av partene glemt at: – Ojsann, jeg er jo bortreist på ferie hele den uka .. Åsså er det på’an igjen! Mulig at det, akkurat i sånne tilfeller, hadde vært litt glupere å bruke telefonen, for å avklare tidspunktet. Og så heller bekrefte det i brev etterpå. Eller mail? Men uff, det er muligens litt for skummelt for offentlige etater. For det er jo en sånn nymotens greie, sikkert ikke til å stole på heller.

Jeg kan møte hvorsomhelst og nårsomhelst. Jeg befinner meg jo for det meste i og rundt hjemmet mitt her. Så jeg ba dem avklare med alle de andre som skal være med, før de kontaktet meg denne ganga. Så får vi se da, om det går i orden denne “nye” datoen.

Forrige fredag fikk jeg jo også en innkalling. Da skulle møtet være på mandag kl. 10. Fikk ikke fatt i noen på nav før mandag kl. 8.15, og fikk da beskjed om at møtet var avlyst. Om jeg ikke hadde fått beskjed???

Men det er jo koselig å få litt post også da. For det meste er det jo bare uadressert reklame som mellomlander i postkassa, før vi må ta det videre til den grønne dunken .. og betale for å bli kvitt det igjen .. Regningene kommer heldigvis, stort sett, rett i nettbanken. Og om du er riktig heldig kan du jo bare fortrengde de. En stund iallefall. Men dessverre hører jeg ikke til den kategorien .. selv om det noen ganger hadde vært ganske behagelig.

:o)

Så var det fredda’ igjen

Tja, hva skal en si egentlig. Nok en uke er over, og hvor ble den av? Merkelige greier dette her, det går alt for fort!! Men i dag regner jeg med jeg får en flott dag. Jeg har sovet i hele natt og til og med litt etter drømmemannen kyssa meg god morgen og forsvant ut fra soverommet i 5-tia. For det gjør han alltid, kysser og går, hver morra (eller nesten natta egentlig) bortsett fra i helgene. Skulle tro han måtte snike seg ut før en annen kom hjem .. ;o)

Denne helga blir stress. Det kan jeg like godt si med en gang. Og sånn stress liker jeg ikke helt for tia. Somregel blir jeg jo liggende etterpå, og det liker jeg enda mindre! Lurer på når det der skal gå over. For det gjør forhåpentligvis det .. eller?

I morra skal vi i nok en 50-års dag. Herregud, så gamle folkene rundt oss blir! To sånne jubileer på to uker. Skummelt. Godt det er lenge, lenge til jeg er så gammel, og enda lengre til drømmemannen er det.

Men så er det jo det der da, at alder er jo kun et tall. Men når blir en egentlig gammel? Når en føler det selv eller når de som er yngre plasserer deg i den katagorien? Middelaldrene, det er vel det vi blir betegnet som nå, mellom 40 og 50. Det høres ille ut. Godt voksen er også litt .. tja, ekkelt? For da tenker jeg på en godt modnet (overmoden!) frukt, en sånn halvråtten greie som ingen egentlig har lyst på. En dame i min beste alder da? Nei, det ville vært løgn, for hadde jeg følt det sånn så hadde jeg jo ikke sittet her verken nå eller alle de månedene som er gått. Så hva er jeg da? En forvirret, halvsenil jente som nekter å bli gammel? Jeg håper ikke det. Iallefall ikke at jeg kommer til å se sånn krampaktig ut. Sånn som tviholder på ungdommen når alle andre har skjønt at den er tapt for lenge, lenge siden ..

Dagen etter jubileet, joda, da skal vi i barnedåp. Snakk om kollisjon! Det er bonusbarnebarnet mitt som skal døpes. I kirka og det hele. Kan ikke huske sist jeg var i kirka jeg. Må bare innrømme det, det er ikke den plassen jeg liker meg best her i verden. Jeg hører ikke til der.

Etterpå er det stort familieselskap. Selv om det ikke er så mye av den familien som jeg gifta meg inn i som skal komme. Jeg kommer til å savne de skjønne svigerinnene mine og familiene deres. Når de er der er jeg på en måte veldig .. tja .. trygg eller noe. Jeg føler meg veldig hjemme sammen med dem. De er min familie også, ja skal jeg være helt ærlig er det jo egentlig den eneste familien jeg har. Bortsett fra mine egne unger og ei søster da. Ei søster jeg nesten ikke har noe kontakt med lengre. Etter at ho ble sammen med typen igjen. Men denne familien er slett ikke noe dumt alternativ. Derfor kommer jeg til å føle meg temmelig aleine i dette selskapet. Det er bare oss to, mine to døtre, barnebarnet mitt og mine svigerforeldre av den faste klanen. Så er det tre andre besteforeldrepar og noen oldeforeldre, søsken og gud hvet hva. Masse folk jeg ikke kjenner. Puuuh. Får bare ta det som det kommer. Noe annet valg har jeg jo ikke. Jeg er nok ikke den eneste i verden som sliter litt sånn i disse nye “storfamilienes” tid.

Det er aldri spesielt morro å feire noe sammen med x’er. Denne ganga er det ikke min x, men det gjør det jo ikke noe bedre det heller. Jeg gruer meg. Føler meg som en liten (!) dritt, selv om jeg ikke har noen grunn for å føle det egentlig. Tror jeg. Vet jeg, innerst inne. Veldig langt inne. Jeg er sikkert like god som de andre der. Merkelig at jeg alltid skal føle på det der, hele livet har jeg vært sånn. Aldri har jeg følt at jeg har strukket til, aldri vært god nok liksom .. selv om folk som ikke kjenner meg tror jeg er så sterk og vellykket på mange måter. Det var jo nettopp av den grunn jeg nesten skremte vekk drømmemannen til å begynne med. Jeg – den vellykkede! Akkurat det der er nesten litt morsomt ..

Skinnet kan bedra! Og noen ganger skulle jeg heller ønske det var motsatt vei, for min egen del! Da hadde jeg nok hatt det mye bedre på mange måter. Med meg selv i det minste.

Nå tror jeg rett og slett jeg skal ut i hagen litt. Været er tålig greit, snøen er nesten helt vekk. Tenkte jeg skulle ut og rake litt i det som fortsatt tviholder seg i plenen min. For å få litt fortgang i det liksom.

Får bare håpe at ikke noen av naboene ser meg. Den dagen jeg feide gårdsplassen sto han over veien og vaska bilen. Ikke det, jeg har verdens snilleste naboer, men jeg synes jo det er så flaut at jeg går sånn og slenger her til alle døgnets tider. Det er såpass ille at jeg tok en aldri så liten hvit løgn her om dagen da jeg kom gående sammen med barnebarnet til helt feil tidspunkt. Midt på dagen. Jeg sa jeg var så glad for at jeg jobba skift slik at jeg hadde fri på dagene innimellom .. Gremmes litt enda pga. det. Jeg lyver jo ikke! Jeg hater løgn og bedrag. Men så lett var det altså. Plutselig ramla det bare ut og der og da føltes det mye bedre enn å si at jeg var sykmeldt.

Vel, aller først må jeg en tur i nettbanken. Der er det iallefall ingen som ser meg, omtrent som med lønninga altså. Det hadde jo vært for dumt om den skulle bli liggende der litt for lenge .. Hipp hurra for at vi har regninger, så slipper vi iallefall å føle at vi tjener for godt! For det hadde jo sikkert vært en sykt ekkel følelse ..

:o))