I Stood Beside Your Bed Last Night

I stood beside your bed last night,
I came to have a peep.
I could see that you were crying,
quietly in your sleep.

I touched you softly
as you brushed away a tear,
“It’s me, I haven’t left you,
I’m well, I’m fine, I’m here.”

I was close to you at breakfast,
I watched you pour coffee,
You were thinking of how much you
were in LOVE with me.

I was with you at the store today,
Your arms were getting sore.
I longed to take your parcels,
I wish I could do more.

I was with you at my grave today,
You tend it with such care.
I want to reassure you,
that I’m not really there.

I walked with you to the house,
as you fumbled for your key.
I gently put my hand on you,
I smiled and said “it’s me.”

You looked so very tired,
and sank into a chair.
I tried so hard to let you know,
that I was standing there.

It’s possible for me to be
so near you everyday.
To say to you with certainty,
“I never went away.”

You sat there very quietly, then
smiled, I think you knew …
In the stillness of that evening,
I was very close to you.

The day is over… I smile and watch
you yawning and say
“goodnight, God bless,
I’ll see you in the morning.”

And when the time is right for you
to cross the brief divide,
I’ll rush across to greet you and
we’ll stand, side by side.

I have so many things to
show you, there is so much for you to see.
Be patient, live your journey out
then come home to be with me.

Forfatter: Ukjent

Jeg må nok sminke meg en gang til i dag. Etter å ha lest dette. Kanskje det rørte meg sånn fordi jeg fant det på facbooksiden til ei venninne av dattera. Vi var naboer. Ei skjønn jente som vokste opp til å bli ei flott ung dame. Ho traff drømmemannen sin ho også, om enn ganske mye tidligere enn meg, de fikk en sønn, hadde et eventyrlig kirkebryllup og skulle leve lykkelig alle sine dager.

De dagene ble ikke så mange .. Mannen dør mens han er midt i opptaksprøven til Politihøgskolen, og tilbake sitter ho, med en liten sønn, og bare minnene igjen. En liten stund før deres ett års bryllupsdag.

Livet er urettferdig!

4 kommentarer
    1. Dette var vakkert samtidig som det hadde en trist historie bak forfatteren.Livet er ikke rettferdig nei,håper hun har ett godt nettverk av gode mennesker rundt seg

    2. Nydelig skrevet dikt eller kanskje en sang?
      Ja livet er urettferdig derfor skal vi ikke takke nei når muligheten for kjærlighet kommer vår vei, og de gode minnene kan man leve lenge med 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg