En fantastisk oppfinnelse! Jeg simpelthen elsker den dyna mi! Den ble riktignok innkjøpt i en periode da jeg var aleine. Så da var det rett og slett en nødvendighet. Det var så fryktelig trist å våkne og se på den ene siden i senga der dyna fortsatt lå fint og oppredd. Den omtrent skreik at her har det ikke ligget noen. Du er heilt aleine i verden! Og der, ved siden av, lå beviset. Pent brettet dyne, akkurat som det så ut da jeg la meg. Tragisk!
Klarte ikke helt å rote til på begge sider av senga. Dermed ble dobbeldyna redningen. Det så ikke så tomt ut i den andre enden etter natta. Andre enden. Høres ut som om jeg hadde den enorme senga. Mange kvadratmeter liksom. Men sannheten er at den bare er 150 og nesten ikke blir regnet som en dobbeltseng engang. Iallefall ikke om en kjøper laken på Princess. Lurer på om de ikke kalte den størrelsen for hybelseng. Jaja, jeg har nå aldri hatt noe annet enn ei hybelseng jeg da. Ikke i hele mitt liv. Og ikke trenger jeg det heller. Selv ikke etter at drømmemannen gjorde sin entrè.
Før frøys jeg så forferdelig når jeg lå aleine i senga. Jeg kledde til og med på meg! Sokker, joggebukse og t-skjorte. Supersexy med andre ord! Kanskje ikke så rart jeg lå aleine egentlig … Så i tillegg til dette rulla jeg meg godt inn i denne store dyna på 220 x 240. Virkelig rulla meg inn. Som ei danskepølse i brød liksom, sånn brød som ikke er kutta opp på langs. Som en bare putter pølsa inni.
Godt, varmt og deilig var det. Helt til utpå natta en gang. Da var det godt, varmt og heilt forferdelig! Våkna svett og fæl. Dette var mange år før den følelsen ble en stor del av hverdagen min. Fikk jo helt panikk. Kom ikke ut av det der enorme futteralet som jeg var innepakka i heller. Følte det var en kamp om liv og død. Dyna og jeg. Men jeg vant! Og lærte etterhvert at innpakking på det viset ikke var så helt lurt. Selv om det var iskaldt til å begynne med.
Svigermor fatter ikke helt at vi kan ha dobbeldyne. For det må jo bli så kaldt i dette mellomrommet mellom oss. Men det er jo litt av cluet med den dyna da. Det er ikke noe mellomrom! Her må en enten ligge i armkroken, eller fu i fang en eller annen vei. Vi er så avhengig av den dyna vår at vi pleier å ta den med når vi skal sove andre plasser!
Om det blir en luftrenne i midten, da er det ikke så behagelig. Iallefall ikke i et rom hvor det er kuldegrader. Og spesielt ikke utenom hetetoktene. I natt var termostaten min helt på ville veier. Jeg lå utenfor dyna store deler av den tiden en pleier å sove. Dermed alt for langt ut mot kanten. Våkna med et smell da jeg snudde meg og hodet havna rett i kanten på nattbordet. Så jeg har tydeligvis befunnet meg mange mil fra drømmemannen. Ellers pleier jeg å være sånn omtrent på midten. Sånn at han må holde godt fast i meg for ikke å ramle utfor på sin side. Gjelder å helgradere seg vettu!
Er over to timer siden jeg kom ut av dyna nå. Ble ei litt kort natt dette her. Men kanskje den neste blir bedre? Satser på det. Drømmemannen er gått på jobb, sønnen er i Nordsjøen og det kommer vel til å være så stille her i hele dag da. Kunne ha sovet så lenge jeg ville om jeg bare hadde fått det til. Men jeg er litt fan av å kun sove om nettene, tør rett og slett ikke legge meg igjen etter å ha stått opp. Er redd jeg skal snu døgnet. Dermed blir det litt skeivfordeling mellom natt og dag her. Men jeg skal jo tross alt tilbake på jobb etterhvert, så det er kanskje like lurt å bare holde seg til tidlige morgener. Selv om de noen ganger begynner før natta er over …