Dobbeldyne

En fantastisk oppfinnelse! Jeg simpelthen elsker den dyna mi! Den ble riktignok innkjøpt i en periode da jeg var aleine. Så da var det rett og slett en nødvendighet. Det var så fryktelig trist å våkne og se på den ene siden i senga der dyna fortsatt lå fint og oppredd. Den omtrent skreik at her har det ikke ligget noen. Du er heilt aleine i verden! Og der, ved siden av, lå beviset. Pent brettet dyne, akkurat som det så ut da jeg la meg. Tragisk!

Klarte ikke helt å rote til på begge sider av senga. Dermed ble dobbeldyna redningen. Det så ikke så tomt ut i den andre enden etter natta. Andre enden. Høres ut som om jeg hadde den enorme senga. Mange kvadratmeter liksom. Men sannheten er at den bare er 150 og nesten ikke blir regnet som en dobbeltseng engang. Iallefall ikke om en kjøper laken på Princess. Lurer på om de ikke kalte den størrelsen for hybelseng. Jaja, jeg har nå aldri hatt noe annet enn ei hybelseng jeg da. Ikke i hele mitt liv. Og ikke trenger jeg det heller. Selv ikke etter at drømmemannen gjorde sin entrè.

Før frøys jeg så forferdelig når jeg lå aleine i senga. Jeg kledde til og med på meg! Sokker, joggebukse og t-skjorte. Supersexy med andre ord! Kanskje ikke så rart jeg lå aleine egentlig … Så i tillegg til dette rulla jeg meg godt inn i denne store dyna på 220 x 240. Virkelig rulla meg inn. Som ei danskepølse i brød liksom, sånn brød som ikke er kutta opp på langs. Som en bare putter pølsa inni.

Godt, varmt og deilig var det. Helt til utpå natta en gang. Da var det godt, varmt og heilt forferdelig! Våkna svett og fæl. Dette var mange år før den følelsen ble en stor del av hverdagen min. Fikk jo helt panikk. Kom ikke ut av det der enorme futteralet som jeg var innepakka i heller. Følte det var en kamp om liv og død. Dyna og jeg. Men jeg vant! Og lærte etterhvert at innpakking på det viset ikke var så helt lurt. Selv om det var iskaldt til å begynne med.

Svigermor fatter ikke helt at vi kan ha dobbeldyne. For det må jo bli så kaldt i dette mellomrommet mellom oss. Men det er jo litt av cluet med den dyna da. Det er ikke noe mellomrom! Her må en enten ligge i armkroken, eller fu i fang en eller annen vei. Vi er så avhengig av den dyna vår at vi pleier å ta den med når vi skal sove andre plasser!

Om det blir en luftrenne i midten, da er det ikke så behagelig. Iallefall ikke i et rom hvor det er kuldegrader. Og spesielt ikke utenom hetetoktene. I natt var termostaten min helt på ville veier. Jeg lå utenfor dyna store deler av den tiden en pleier å sove. Dermed alt for langt ut mot kanten. Våkna med et smell da jeg snudde meg og hodet havna rett i kanten på nattbordet. Så jeg har tydeligvis befunnet meg mange mil fra drømmemannen. Ellers pleier jeg å være sånn omtrent på midten. Sånn at han må holde godt fast i meg for ikke å ramle utfor på sin side. Gjelder å helgradere seg vettu!

Er over to timer siden jeg kom ut av dyna nå. Ble ei litt kort natt dette her. Men kanskje den neste blir bedre? Satser på det. Drømmemannen er gått på jobb, sønnen er i Nordsjøen og det kommer vel til å være så stille her i hele dag da. Kunne ha sovet så lenge jeg ville om jeg bare hadde fått det til. Men jeg er litt fan av å kun sove om nettene, tør rett og slett ikke legge meg igjen etter å ha stått opp. Er redd jeg skal snu døgnet. Dermed blir det litt skeivfordeling mellom natt og dag her. Men jeg skal jo tross alt tilbake på jobb etterhvert, så det er kanskje like lurt å bare holde seg til tidlige morgener. Selv om de noen ganger begynner før natta er over …

Sønnen på havet

Jeg har sendt min 17-årige sønn ut i Nordsjøen. Ikke helt frivillig akkurat, men han skal utplasseres gjennom skolen. Han går på maritime fag og skal bli sjømann. Jeg som hele tiden trodde han skulle bli elektriker, og det hadde jo vært veldig praktisk og greit. En sådan trenger man jo innimellom. Og da blir det alltid et uoverkommelig innhogg i økonomien! Så vi innbilte oss at han skulle gå i farens fotspor, både jeg, x’en og ungen sjøl, i noen år.

Men han kom ikke inn på elektro. Og måtte nøye seg med andrevalget. Etter noen dager kunne han fått bytta likevel, men da ville han ikke. Det var så interessant det han gikk på, og han likte seg i klassen. Han som igrunnen aldri har likt skolen noe særlig. Han har hangla gjennom, alltid vært til stede, om enn litt fraværende.

Plutselig forandra det seg. Han er kommet inn på noe han liker, det er ikke bare teoretiske fag. Og nå går alt så mye bedre! På foreldremøte sist var alt bare positivt, ja ikke bare det, han var en av de som jobba best i klassen!

Kanskje ikke så rart heller, for her er det strengt! De fikk tidlig beskjed om at kun de beste fikk lærekontrakt og at snittet måtte være over 3.5. Dessuten kunne de ikke ha mer enn 5 dagers fravær hele året! Han har visst satt seg i hodet at han skal bli flinkest, eller iallefall blandt de på toppen. Og det er jo veldig positivt da! De fikk også beskjed om at de som hadde dame likegodt kunne dumpe ho med en gang. Det var somregel de som ødela hele yrkeskarrieren. De maste og ville ha kjæresten hjem igjen. Tenk å si sånn da!! Ungen gikk jo rett hjem og gjorde det slutt med kjæresten han, men etter et par uker var det bra igjen. Nå har de snart vært sammen et år og holder på å spise hverandre opp …

Hadde aldri tenkt at sønnen min skulle bli sjømann. For å være heilt ærlig fikk jeg helt hætta da det gikk opp for meg at dette virkelig var noe han ville. Han gikk ikke bare der fordi det var der han kom inn. Han ønsket dette! Ikke vet jeg om det var lønna som lokka, for de har jo allerede fått beskjed om at lærliglønna er som ei middels lærerlønning. Greit at han alltid har likt seg på, og i vannet, men det er jo forskjell på en liten plastjolle og et stort skip.

Han har store planer guttungen. Etter læretiden skal han igjen på skolebenken. Jeg tror faktisk at han har tenkt å bli kaptein etterhvert. Iallefall foreløpig, sånn før han igrunnen vet hva sjølivet innebærer. Til nå har han jo bare vært en uke på danmarksbåten, og hjemme hver natt.

Jeg tenkte mest på alkohol og horer da han  begynte å snakke om dette yrket! Så for meg barnebarn i hver en havn og sånn. Og etterhvert en alkis av en pode. Men etter det første informasjonsmøte ble jeg litt beroliget. Iallefall i forhold til alkoholen. Det er visst veldig strengt, iallefall mens de enda er lærlinger.

7.15 gikk han ut døra her. Jeg trengte ikke kjøre han til togstasjonen heller. Han tok bussen. Sikkert like greit. Han var vel redd mora skulle drite han ut på perrongen. Med tårer og klemmer og hele pakka. Han er stor nå. Vokst meg over hodet for lenge siden, han begynner å se ut som en mann. Har fått veldig brei rygg og kraftige overarmer, hårete bein og skjeggvekst. Det er litt rart. Min lille sønn … som alltid har vært litt mammadalt, alltid veldig kjærlig og snill … nå er han på vei ut i den store verden. Eller iallefall til Nordsjøen. Helt aleine, uten mamma!

Det er skummelt, må bare innrømme det. Men jeg griner ikke. Kjenner tårene er bak der en plass, men de holder seg i det minste der! Det er jo livets gang. De blir jo store etterhvert og vi har de jo bare til låns noen år. Sånn på heltid jaffal. Og nå er den tiden snart over for meg.

Det er helt greit at de flytter hjemmenfra etterhvert. Gjerne i 18-20 års alderen. Når du ikke lengre kan si når de skal komme hjem, og de ikke gidder fortelle deg hvor de skal engang, kommer ranglende hjem midt på natta og sover hele dagen. Bare bor her, som på et hotell. Da er det kanskje på tide å finne noe eget. Om økonomien tillater det iallefall.

Voksne fra to forskjellige generasjoner er ikke ment å bo i sammen. Det blir bare et irritasjonsmoment etterhvert. Jeg vet det. Jeg har vokst opp i et hus med mamma, pappa og bestemor. Men jeg hadde jo ønsket å få beholde alle mine tre sånn i nogenlunde nærhet til barndomshjemmet. Såpass ego er jeg!

Blir en litt rar dag dette. Han skal tilbringe de neste to ukene på et ankerhåndteringsskip (bilde fra Google) ute i Nordsjøen. Hva det er aner jeg ikke. Høres litt kjedelig ut spør du meg. En cruisebåt i Karibien derimot … Vel, håper bare han kommer seg hjem til julaften i det minste. De har sagt 22. Men om det ble veldig dårlig vær og sånn, så var ikke det så sikkert heller.

Men ellers går det greit. Dagene mine ser litt lysere ut ettersom tiden går nå. Tror jeg. Selv om jeg er litt sliten og lei innimellom så har jeg i det minste sovet igjen, i to hele netter. Og det er tydeligvis veldig viktig for hele systemet har jeg skjønt i det siste.

Sove kan du gjøre når du blir gammel har jeg alltid sagt. Tull å kaste bort for mye av livet på slike ting. Vel, jeg tok feil. Søvn trenger en for å eksistere. Selv om en bare er litt sånn halvgammel …

Julenissebarskapet

Nissene i huset har kommet seg ned fra loftet. Ja selvsagt ikke på egenhånd, ikke på egne bein heller for den saks skyld, så jeg kjenner det godt. At jeg har gjort noe. Opp og ned og opp og ned loftstrappa. Stigen. Eller hva det kalles når det er en sånn sak som må dras ned gjennom ei luke i taket. Sukk. Var slitsomt dette her. Kan ikke huske det var sånn i fjor. Eller året før. Men nå er det gjort. Huset er pyntet. Sånn nogenlunde iallefall. I morra får jeg ta litt til. Badet kanskje. Og ganga.

Tar kvelden nå jeg. Kos dere i vintermørket. 🙂

2. søndag i advent

Sånn, der fikk vi også tent lys nummer to. Litt seint på dagen kanskje. Men vi har jo ikke vært hjemme siden i går tidlig på morra’n. Har hatt en kjempegøy tur til Hjørring i Danmark. Noen ganger lurer jeg på om folk glemmer at de nærmer seg 50 og vel så det … Men mer sier vi ikke om den saken, resten forblir innforbi Cognac Klubben, som en vel bevart hemmelighet. Er det ikke sånn det foregår i finere losjer og andre foreninger vi kan … eeeh … sammenligne oss med?

Hotell Phønix ligger strategisk plassert midt i byen. Standarden liknet nok en del på et billig Londonhotell. Knirkete, skeive gulv og trapper, vegg-til-vegg tepper … men helt greit nok for ei natt. Bortsett fra det første rommet vi fikk da. Der slo mugglukten mot oss med en gang vi åpna døra. Jeg har ekstrem god luktesans, så der kunne jeg ikke være. I overgangen mellom vinduet og taket, langs hele veggen, var det et tykt lag med grågrønn mugg.. Æsj!! Fikk bytta til et rom ut mot gata. Ble advart mot bråk, men tenkte jo at det ikke var så allverdens med biler i den lille byen. Tok feil. Var ikke biler han advarte mot, men folk. Fulle folk. Som vasa frem og tilbake, eller iallefall en av veiene, hele natta!

Hotellrom med to enkeltsenger inntil hverandre er som et slag i trynet! Dobbeltrom du lissom. Hva skal en med det om det ikke er dobbeltseng? Kanskje ikke rart jeg ikke fikk sove den natta heller, for jeg er jo vant til å ligge tett inntil drømmemannen, sovne i armkroken hans. Eller iallefall fu i fang. Det gikk jo ikke her. Så han sovna, langt ifra meg, mange mil føltes det som. Mens jeg ble liggende våken mesteparten av natta. Helt aleine, i ei fremmed seng, på en fremmed plass. Lys våken. Halvveis til morra’n vurderte jeg å gå ut en tur. Sikkert veldig lurt at det ikke ble noe av, for med min stedssans så hadde jeg vel vasa rundt i Hjørring fortsatt! Som siste utvei tok jeg fire ibux og sovna omsider. Helt til mannen måtte opp på do en time etterpå!

Menn og dører, det er noe som ikke går helt sammen. Iallefall ikke min mann og dører. Han la seg i senga igjen, sovna på sekundet, med dørene inn til ganga og doen åpne. På vid vegg liksom. Og lysene på! Så der lå jeg. Drittrøtt. Halvdopa. Alt for sliten til å stå opp og ta tre skritt for å rette på elendigheten og bli kvitt lyset igjen. Mye bedre å ligge der og irritere seg i flere timer selvfølgelig. Til natta er over og frokosten blir servert. I ettertid kanskje ikke helt den lureste løsningen …

Danmark er igrunnen et shoppingeldorado. Burde nok hatt en jenteweekend eller noe dit snart. Selv om drømmemannen min er både tålmodig og snill og rusler med rundt uten å protestere. Denne ganga hadde han jo selskap av andres drømmemenn, og en aldri så liten bajer eller fire, dessuten rakk vi jo bare et fåtall av butikkene. Vi skulle jo tross alt ha møte og presentasjon av kveldens cognac. Likevel får jeg jo litt dårlig samvittighet for at jeg storkoser meg i de butikkene han absolutt ikke kan finne noen manneting i. Biltema, Clas Ohlson, Elkjøp og sånt derimot, det er jo noe helt annet. Men herregud, det synes jo ikke jeg er så stas! Ikke klarer jeg å gjøre som om det er lykken i livet heller når vi er innom der i et eller annet livsviktig ærend.

Fikk med meg tre, fire nye plagg hjem. En del flasker vin og en Bailys. Litt godis til hundepasseren. Pluss et par RayBan solbriller til hver av oss. Men akkurat de tror jeg blir julegaven fra den ene til den andre, og omvendt, her i huset. Kunne igrunnen godt tenkt meg å kjøpt to par til meg selv jeg, for jeg hadde veldige traumer med å velge hvilke jeg skulle ha. Solbriller er noe helt annet for menn enn for damer. Menn har de for at de trengs i sola. Punktum! Damer har de for at de er fine, stilige, kule, passer i fargene til tøyet, prikken over i’en i antrekket. Ja og så er de jo litt greie når sola skinner også da. Aldri hatt sånne dyre briller før jeg, men de var ufattelig mye bedre på enn alle andre solbrillene som har blitt med meg hjem i årenes løp. Der var det igjen, det der med å få det en betaler for …

Hereford House er en biffrestaurant som holder til i et gammelt bindingsverkshus. Her inntok vi middagen på kvelden. Siden vi var 12 stykker var det ikke mange plasser vi hadde å velge mellom i og med at vi ikke hadde bestilt på forhånd. Men de hadde god mat, kjempekoselig personale og fyr på peisen. Anbefales! Selv om jeg savna litt grønnsaker til maten. Det er jo halve måltidet etter min smak. Mannen synes sikkert det var greit å slippe kaninforet som han må spise hver dag hjemme. Personalet må ha vært usedvanlig tålmodige. Hadde restauranten holdt til i Norge hadde vi nok blitt kasta ut før maten var klar …

Bjesken står oppført som bodega hos Zityzen.com. Jeg vil kalle det en brun pub. Veldig brun. Her sitter folk som ser ut som om de har sittet på samme plass i 25 år. Det er en plass med stort hjerte og plass til de fleste. Her glei vi rett inn, både før og etter middagen.

Vi kom hjem til snø. Masse snø. Og en ferdig skuffa gårdsplass. Jippi! Sønnen har overgått seg selv. Det var kjempedeilig. Det blir en stille, rolig kveld for oss. Middagen henta vi på en kinarestaurant, så den gikk unna i en fei. Nok til dattera i hybelen ble det også. Noen goder må de jo ha når de velger mamma til nærmeste nabo!

Jeg har hatt ei kjempekoselig helg. Den aller beste på veldig, veldig lenge, selv om jeg måtte finne senga litt tidlig i går kveld. Men kvelden starta jo tidlig også da, sånn cirka kl. 8 om morra’n for å være helt ærlig, og jeg hadde jo tross alt døgna – igjen! Har vel omtrent sovet 3 timer tilsammen siden fredag. Så du kan være helt sikker på at i kveld skal jeg ikke glemme den der lille pillen som hjelper meg inn i drømmeland!!

Søvnløs på Tinnheia

Sitter her med adventslyset tent. Midt på svarteste natta. Helt aleine. Og jeg skal på julebord i morra! Eller, for å være helt korrekt er det visst i dag. La meg for tre og en halv time siden. Kjempesliten. Dødstrøtt. Nesten helt i koma. Men hjalp det noe??

Glemte selvsagt å ta den der bittelille, tydeligvis helt nødvendige pillen, i kveld. Huska den ikke før det var så seint at jeg ikke turde ta den. Vi skal møte på kaia kl. 7 og da er det jo litt teit å være langt inni drømmeland så en ikke rekker båten. Jada, jeg har tydeligvis et litt anstrengt forhold til tabletter enda … merker jo det …

Det er julebord i Danmark med rølpegjengen. Eller, litt mer korrekt sagt, Cognac Klubben Sør. Dermed burde jeg absolutt ha fått litt søvn på forhånd. Det er bare noen ganske få timer til det begynner jo!

Vi er 12 stykker som skal være med denne ganga. Jeg vet igrunnen ikke helt hvor mange medlemmer vi er, for alle er ikke der hver gang vi har møter. Det er fire ganger i året. Det begynner pent og pyntelig, litt stivt og flott, med presentasjon av en cognac. Smaksprøver og historikk. Sånn i en halvtimes tid. Så tar det av til de store høyder utover kvelden og natta. Selv for oss, som ikke engang orker å smake på denne forferdelige drikken! Jeg for min del klarer ikke engang lukta. Men det fins jo mange andre ting en kan tylle i seg …

Hjørring here we come! Trodde vi skulle ha lokaltoget fra Hirtshals, men nå ble det visst taxibuss istedenfor. Sikkert like greit. Så er vi kanskje sikra å komme frem alle sammen til rett plass. Det er fort gjort å tuste seg vekk i det store utland. Spesielt om promillen er oppadgående, stedssansen litt fraværende og sjøsyka enda sitter litt i kroppen.

Selvsagt kunne vi ha dratt til Aalborg heller. De aller fleste skjønner ikke helt hva vi skal i Hjørring å gjøre. Herregud, det er jo såvidt det er en prikk på kartet! I fjor var vi bare i Hirtshals og hadde tenkt det i år også. Men så var det ikke plass på hotellet. Derfor altså. Vi er så mange så det er igrunnen helt likegyldig hvor vi er. Det er bare par denne ganga, så ikke skal noen på sjekker’n heller. Forhåpentligvis

Kunne forsåvidt bare blitt her i byen også. Men så har det litt med den der vinkulturen i gjengen å gjøre, tror jeg. Alle bortsett fra oss har tydeligvis et enormt forbruk av den drikken. Så det blir kjøpt inn i mengder. Enorme mengder. Fortollet selvsagt. Vi er jo akkurat såvidt begynt å drikke det der, ei flaske eller to i måneden er jo ikke blant de største utgiftene vi har. Men når det er snakk om innkjøp på 50-60 flasker av gangen så er det sikkert noe annerledes. Ikke vet jeg om de har helt kontroll på hvor mye de fortoller til enhver tid, men det er jo ikke mitt problem. Jeg vet iallefall at et av parene gikk litt surr i tellinga tidligere i år. Da de kom hjem hadde de fortollet ti flasker mer enn de hadde! Snakk om uflaks!!

Har sett frem til denne helga med litt blandede følelser. Egentlig. Det pleier å være kjempegøy. Men jeg blir jo så fort sliten for tia. Bare en tur ut av huset er jo nok! Men vi har gleda oss til dette en stund, egentlig helt siden forrige julebord. Drømmemannen vil jo ikke reise uten meg heller, så jeg får bare henge med så godt jeg kan og håpe det blir godt nok. Ellers så har jeg jo en hotellseng jeg kan returnere til om det skulle bli helt krise. Heldigvis. For en sånn “ned og opp tur” hadde jeg aldri makta nå jaffal. Det er jo en bragd å gjennomføre, selv om en er helt på topp både psykisk og fysisk. Synes jeg. Det var sånt en gjorde rett som det var før. I ungdommen. Og da var det til og med kjempegøy! Men det er lenge, lenge siden det …

Det er tydeligvis helt komplett umulig for meg å sove uten hjelp. Jeg fatter ikke helt dette. For jeg ligger fortsatt ikke der og grubler og funderer over noe. Ikke ligger jeg og irriterer meg på at jeg ikke får sove heller. Jeg ligger bare der. Rett og slett. Ligger og konstaterer etterhvert at søvnen ikke ville ta turen innom denne natta heller. Og så gir jeg opp.

Får bare ta et par døgn uten søvn. Igjen. Hvor fanken er det blitt av Ole Lukkeøye når jeg trenger han som mest? Men nå er det like greit at han holder seg langt vekk fra meg en stund, jeg vil helst ikke se snurten av han i det hele tatt. Iallefall ikke før søndag kveld!

God helg til dere! 🙂

 

Et lite lysglimt

 

Kjeder meg litt i dag. Tar det som et godt tegn. Et tegn på at jeg er på bedringens vei. Men det var da jeg skulle være litt forsiktig å ikke sette igang med noe. Heller lade opp batteriene litt, til hverdagen begynner for fullt og jeg skal på jobb. Legge meg opp et lite lager på en måte. Så det var noe å ta av. Ja, regner med at det ikke var fettreservene ho mente da, legen min, for der har jeg vært en kløpper i det siste. Til å lagre og ta vare på.

Det er ikke så lett heller akkurat. Når en kjenner en bitteliten gnist av energi. Den første på veldig, veldig lenge. Selvfølgelig har jeg lyst til å sprette opp og gjøre noe. Noe gøy. Ikke sånne kjedelige ting som å vaske ned huset og brette tøy. Nei, hadde jeg hatt sånne lyster, da tror jeg heller det hadde vært et bevis på at jeg var havna enda lengre nede. Helt til bunns liksom. Under kjellergulvet. Da hadde det begynt å bli skikkelig skummelt!

Har ikke engang lyst til å ta en tur på Ikea. Selv om det bare tar en halvtimes tid ut dit nå. Ikea som vi har drømt om i mange år. Irritert oss for at det har vært så langt vekk. Sannsynligvis fikk jeg en aldri så liten ovedose, da jeg prøvde å hjelpe min søster med all den nødvendighetsshoppinga, mens jeg enda levde i min egen lille zombie-verden. Dessuten har jeg kanskje på en måte vokst litt ifra Ikea. Jeg er blitt eldre og smaken er blitt dyrere. Dessverre har ikke lønna vokst i samme tempo!

🙂

 

Edinburgh

Svært få hovedsteder ligger så vakkert til som Edinburgh. Byen er omgitt av flere høye vulkanske klipper. På en av klippene ruver Edinburgh Castle majestetisk over gamlebyen, med vertikale stup på tre kanter, og den berømte strekningen Royal Mile som tar deg til Holyrood Castle i Edinburgh by.

Edinburgh er Storbritannias nest mest besøkte by etter London. De fleste opplever at skottene er atskillig mer joviale, pratsomme og gjestfrie enn de noe mer distanserte engelskmennene. Nordmenn har omsider begynt å få øynene opp for den skotske hovedstaden, og med direktefly er du bare to timer unna denne høyst sjarmerende byen. Du har mer enn nok av kulturelle attraksjoner og severdigheter i Edinburgh til å holde deg travelt opptatt en langhelg.

Mye fin natur å se på togturen fra Glasgow til Edinburgh.

Jeg blir stadig like imponert over togstasjonene rundt om kring, selv om
jeg burde være vant til sånne syn nå.
Men der er liksom ikke helt som hjemme da …

Edinburghs eldste pub ble etablert i 1516.
The White Hart Inn ligger midt på The Grassmarket.

Folksomt – selv midt på dagen

Edinburgh Castle er en gammel festning på Castle Rock i sentrum i byen
Edinburgh i Skottland. Den har vært benyttet av ulike militære styrker siden
forhistoriske tider, og stedets beliggenhet var forutsetningen for bydannelsen
av den nåværende hovedstaden i Skottland.

VI tilbragte noen timer her ja, mye å se på, mye å ta bilder av.

Plutselig var det kvelden og vi måtte løpe for å rekke siste tog tilbake.
 

Glasgow

Glasgow har en flott beliggenheten av The Highlands og Edinburgh. I tillegg er byen en av Europas mest sjarmerende storbyer, leste jeg på en nettside. Den sjarmen de snakka om hadde jeg vanskelig for å finne. Etter mitt skjønn var det en heller trist by. Men grei for shopping. Mye roligere og rimeligere enn London for eksempel. Vi var der i desember et år, og da var det utrolig mye pynt i gatene. Selv om jeg nok synes tivoliet midt oppi juletre og nisser virka litt malplassert …

Lokal dialekt er ikke alltid like lett å skjønne. Selv om du er god i engelsk, så er det ikke sikkert du får med deg alt som blir sagt. Glasgow er et trygt valg som weekend-by. Uansett om du reiser med barn, for kunst og kultur, shopping eller en weekend med fest og moro så gir Glasgow valuta for pengene.

Mye gøy, men vi reiste uten barn.

Jeg har en forkjærlighet for å ta bilde av hus og bygninger, pluss masse annet rart,
men dette her måtte jeg bare forevige! Se så flott det er vedlikeholdt på fasaden,
og ta en titt på sideveggen. Den har ingen gjort noe med siden huset ble satt opp tror jeg …

Er dette sjarmen de snakka om tro?

Eller dette? 🙂 Et litt spesielt juletre kanskje …

Glad jeg ikke skulle betale denne strømregninga!

Ok, denne var litt småsjarmerende da.

Lunsj

Middag. Det var midt i julebordssesongen, og der havna vi.
Ikke spesielt pynta og kledd som de andre. Men gøy ble det!

Vi lurer igrunnen litt på hvor vi er, og hvordan vi skal finne tilbake til hotellet.
Det er ikke ei steinblokk vi glor på, bare så det er sagt, men et litt originalt bykart.

Dette må være verdens minste politistasjon! 😉

Ekte måneskinn og falsk stjernehimmel

Det eneste som hindra for mye shopping denne ganga
var at vi kun reiste med håndbagasje. En gedigen tabbe! Aldri mer!

Hotellet vårt. Greit, rimelig og sentralt …

… men litt ekle rom og kjempevonde madrasser!

Ekte skotsk frokost. Frokosten på hotellet var inkludert, men vi prøvde den aldri.
Dette var fra en restaurant i sentrum.

På vei til Edinburgh … en by vi ikke måtte gå glipp av når vi først var så nærme
fikk vi beskjed om. Og det var helt sant. Om jeg skal til Skottland en gang til
vil jeg nok foretrekke å bo der heller. Vi hadde bare en dagstur denne ganga.

Torsdagen kom veldig fort

Det gjør ikke så mye å stå opp i 5-tia når en bare har sovet om natta. Tidlig er det, og dagen kan bli litt i lengste laget også når jeg ikke har noen spesielle gjøremål. Ser likevel ikke noen hensikt i å ligge i senga når jeg egentlig ikke fikk sove mer. Ble jo tross alt fem timers søvn eller noe sånn. Sammenhengende. Ikke galt det!

I går hadde vi hele min familie her på middagsbesøk. Eller vi mangla min eldste nevø, han studerer i Oslo. Greit å ha gjester når drømmemannen gjør det meste. Iallefall med middagen. Han er et funn den mannen min! Husker i syforeninga en gang, mannen til ei av de andre hadde laget maten, jeg var superimponert. Det er sikkert 20 år siden, og jeg har ikke glemt det enda!

X’en min gjorde aldri noe på kjøkkenet. Bortsett fra å steike og koke egg. Han forsøkte seg på en soppomelett en gang, med selvplukket sopp selvsagt, og det er noe av det verste jeg har smakt i mitt liv! Selvfølgelig sa jeg ikke noe, for jeg så jo mitt snitt til at jeg kunne få litt avlastning der inne. Likevel ble det med den ene ganga, så han synes vel det smakte pyton han også. Det var kanskje like greit at han holdt seg vekk fra slike gjøremål. Han var litt mer sånn villmarkens sønn han der, kom hjem med byttet og resten var kjærringas oppgave. Vel og merke når dyret var partert og delt opp i litt mer håndterbare biter slik at en ikke kunne se hva det hadde vært.

Hele min familie. Høres flott ut. Men det er ikke så mye å skryte av. Sånn når det gjelder antallet vel og merke. Vi klarer akkurat å benke oss rundt spisebordet uten ekstra stoler. Akkurat i går var det en ledig plass også, siden eldstedattera og samboeren har en pause. Han flytta i går. Trist, men får se om de finner ut av det etterhvert. Hvis ikke så var det nok ikke meninga at det skulle være de to likevel. Uansett har de gitt meg verdens skjønneste barnebarn, så noe godt har det kommet ut av det også. Mye av problemene deres bunner nok i språk- og kulturforskjeller, pluss at han er en temmelig egoistisk unge, tross sine 27 år. Men noen blir jo aldri voksne …

Leste av strømmåleren i går, 3572 kWh på en måned!! Og enda har det ikke vært mer enn 8 kuldegrader. Skrekk og gru. Dette blir en dyr vinter! Ikke så rart huset er kaldt, mente drømmemannen, etter at vi pussa opp i hybelen. Det er bare 10 cm isolasjon i ytterveggene. Sier meg ikke allverdens, men det burde tydeligvis ha vært dobbelt så mye og vel så det. Men sånn er det vel med hus fra tidlig på 60-tallet. Det var i det minste glava og ikke avispapir inni der!

Kjennes ut som om formen er ganske ok i dag. Så kanskje jeg skal forsøke å komme meg ut av dette huset litt etterhvert. Kjøpe en julegave eller noe .. eller i det minste få pynta litt ved inngangsdøra før jula plutselig er over igjen!

Ha en fin dag!