Sitter her med adventslyset tent. Midt på svarteste natta. Helt aleine. Og jeg skal på julebord i morra! Eller, for å være helt korrekt er det visst i dag. La meg for tre og en halv time siden. Kjempesliten. Dødstrøtt. Nesten helt i koma. Men hjalp det noe??

Glemte selvsagt å ta den der bittelille, tydeligvis helt nødvendige pillen, i kveld. Huska den ikke før det var så seint at jeg ikke turde ta den. Vi skal møte på kaia kl. 7 og da er det jo litt teit å være langt inni drømmeland så en ikke rekker båten. Jada, jeg har tydeligvis et litt anstrengt forhold til tabletter enda … merker jo det …

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er julebord i Danmark med rølpegjengen. Eller, litt mer korrekt sagt, Cognac Klubben Sør. Dermed burde jeg absolutt ha fått litt søvn på forhånd. Det er bare noen ganske få timer til det begynner jo!

Vi er 12 stykker som skal være med denne ganga. Jeg vet igrunnen ikke helt hvor mange medlemmer vi er, for alle er ikke der hver gang vi har møter. Det er fire ganger i året. Det begynner pent og pyntelig, litt stivt og flott, med presentasjon av en cognac. Smaksprøver og historikk. Sånn i en halvtimes tid. Så tar det av til de store høyder utover kvelden og natta. Selv for oss, som ikke engang orker å smake på denne forferdelige drikken! Jeg for min del klarer ikke engang lukta. Men det fins jo mange andre ting en kan tylle i seg …

Hjørring here we come! Trodde vi skulle ha lokaltoget fra Hirtshals, men nå ble det visst taxibuss istedenfor. Sikkert like greit. Så er vi kanskje sikra å komme frem alle sammen til rett plass. Det er fort gjort å tuste seg vekk i det store utland. Spesielt om promillen er oppadgående, stedssansen litt fraværende og sjøsyka enda sitter litt i kroppen.

Selvsagt kunne vi ha dratt til Aalborg heller. De aller fleste skjønner ikke helt hva vi skal i Hjørring å gjøre. Herregud, det er jo såvidt det er en prikk på kartet! I fjor var vi bare i Hirtshals og hadde tenkt det i år også. Men så var det ikke plass på hotellet. Derfor altså. Vi er så mange så det er igrunnen helt likegyldig hvor vi er. Det er bare par denne ganga, så ikke skal noen på sjekker’n heller. Forhåpentligvis

Kunne forsåvidt bare blitt her i byen også. Men så har det litt med den der vinkulturen i gjengen å gjøre, tror jeg. Alle bortsett fra oss har tydeligvis et enormt forbruk av den drikken. Så det blir kjøpt inn i mengder. Enorme mengder. Fortollet selvsagt. Vi er jo akkurat såvidt begynt å drikke det der, ei flaske eller to i måneden er jo ikke blant de største utgiftene vi har. Men når det er snakk om innkjøp på 50-60 flasker av gangen så er det sikkert noe annerledes. Ikke vet jeg om de har helt kontroll på hvor mye de fortoller til enhver tid, men det er jo ikke mitt problem. Jeg vet iallefall at et av parene gikk litt surr i tellinga tidligere i år. Da de kom hjem hadde de fortollet ti flasker mer enn de hadde! Snakk om uflaks!!

Har sett frem til denne helga med litt blandede følelser. Egentlig. Det pleier å være kjempegøy. Men jeg blir jo så fort sliten for tia. Bare en tur ut av huset er jo nok! Men vi har gleda oss til dette en stund, egentlig helt siden forrige julebord. Drømmemannen vil jo ikke reise uten meg heller, så jeg får bare henge med så godt jeg kan og håpe det blir godt nok. Ellers så har jeg jo en hotellseng jeg kan returnere til om det skulle bli helt krise. Heldigvis. For en sånn “ned og opp tur” hadde jeg aldri makta nå jaffal. Det er jo en bragd å gjennomføre, selv om en er helt på topp både psykisk og fysisk. Synes jeg. Det var sånt en gjorde rett som det var før. I ungdommen. Og da var det til og med kjempegøy! Men det er lenge, lenge siden det …

Det er tydeligvis helt komplett umulig for meg å sove uten hjelp. Jeg fatter ikke helt dette. For jeg ligger fortsatt ikke der og grubler og funderer over noe. Ikke ligger jeg og irriterer meg på at jeg ikke får sove heller. Jeg ligger bare der. Rett og slett. Ligger og konstaterer etterhvert at søvnen ikke ville ta turen innom denne natta heller. Og så gir jeg opp.

Får bare ta et par døgn uten søvn. Igjen. Hvor fanken er det blitt av Ole Lukkeøye når jeg trenger han som mest? Men nå er det like greit at han holder seg langt vekk fra meg en stund, jeg vil helst ikke se snurten av han i det hele tatt. Iallefall ikke før søndag kveld!

God helg til dere! 🙂