Vekt og mat og sånn

God morgen i sola! Eller, det er jo langt på dag nå da, men da bildet ble tatt var det tidlig på morrakvisten. Alt for tidlig, egentlig. Og litt for kjølig. Men likevel en fin start på dagen. :o)

Som du ser så er det ikke pulver lengre her. Iallefall ikke hver frokost, og ikke hver dag heller. Jeg har tatt ferie fra NOKA-dietten. Og er egentlig veldig fornøyd med det den hjalp meg med. Du skal ikke se bort ifra at jeg fortsetter til høsten, på en eller annen måte. Iallefall med shakene. For jeg må bare innrømme at det er vanskeligere å holde seg unna alt som er godt nå. Jeg er nemlig sulten. Hele tiden. Og det kjente jeg ingenting til mens jeg brukte NOKA-produktene. (Nei, dette innlegget er ikke sponsa). Da var jeg mer litt sånn kjesken på et eller annet, men klarte jo fint å styre unna det meste likevel. Nå må hele viljestyrken trø til for at jeg ikke skal ramle i kalorifella, og jaggu er det ikke alltid det hjelper det heller.

Til sammen har jeg blitt 14 kilo lettere. Og det er helt greit. Det beste av alt er at det stadig går nedover – om enn litt seint da. Ca. en halvkilo i uka forsvinner, så uke for uke blir jeg litt lettere. Og litt mindre. Og det merkes veldig godt på tøyet. Ei shorts jeg ikke fikk på meg i januar da vi var på ferie ramla rett av da jeg prøvde den. Ubrukelig med andre ord. Men det var bare en fantastisk deilig følelse. Ohlala, håper det fortsetter sånn.

Det er også grunnen til at jeg ikke har gått til innkjøp av ny garderobe. Jeg skal bli enda mindre, og jeg har jo egentlig tøy å gå med. Er det noe jeg har så er det nettopp klær. Det bugner. Men likevel finner jeg aldri noe å ha på meg når jeg skal noe. Før tredde jeg bare på meg et eller annet (eeeeeh, håper ikke drømmemannen leser dette), det var ikke så nøye, for jeg var så stygg uansett. Det rare er at nå ser jeg sikker ikke så fæl ut, likevel er jeg ikke fornøyd med noe. Men det kommer seg vel etterhvert. Må kanskje bare finne en ny stil eller noe .. i lag på lag ser jeg jo ut som et hus!! Eller den mer kjente flodhesten vettu!

Siste dagen på jobb før ferien dette! Hipp hurra for det. Hjernen min har vært i feriemodus en god stund allerede, får ikke lagt meg fordi det er så lyst og fint ute, og strever med å stå opp om morra’n. Iallefall stå opp fordi jeg må avgårde til jobb. Jeg står jo opp, men det er ikke noe greit lissom. Jeg er trøtt og sliten og litt lei. Så derfor har jeg tatt en avspaseringsdag i morra. I påvente av tre ukers ferie. Vi skal bare ut på hytta, men det er på en måte et helt annet liv der enn hjemme. Selv om vi bare forflytter oss 20 minutter østover, og litt uti skjærgården.

Åååh! Det skal bli så sykt deilig! :o)

Har du starta på ferien?
Skal du noe gøy?

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne! :o)
#nokadietten #noka #slanking #diett #nyttliv #frokost #slankekur #vektnedgang

Ingenting varer evig

Ikke feriepengene/skattepengene heller. En ting er jo når en koser seg for dem, drar på ferie og investerer i gode minner liksom. En helt annen ting er når de bare forsvinner ut til et eller annet som er gått i stykker. Det er kjipt det!

Og slik er det jo alltid! Jækla irriterende at det alltid skal skje noe sånn rett før de kommer. Hvert eneste år, liksom. Det føles så forferdelig urettferdig at de må brukes på sånne dritkjedelige ting. Noen ting en er blitt ganske avhengig av i hverdagen, men ikke egentlig har så mye glede av. Ikke er de fine å se på heller. Men koster, det gjør de!

I fjor var det vaskemaskinen på hytta som tok kvelden. Åsså tok jo denne grillbua vår også et godt innhogg i det innkomne. For slike prosjekter har en lei tendens til å bli mye, mye dyrere enn en først trodde. Sånn er det bare.

I år er det oppvaskmaskinen. Hjemme. På hytta har vi ikke sånt, vettu. Der har vi ikke engang varmt vann i krana! Men nå har vi jaggu vaska opp hjemme også, i over en måned. Og jeg kan bare fortelle deg det, at det blir ikke noe mer gøy selv om vannet ikke må kokes først! Denne hersens maskinen som liksom skulle gjøre den drittjobben ville ikke mer. Kan kanskje ikke klage, for den har levd sammen med oss, eller iallefall meg, i 18 år uten at det har vært en eneste liten ting som har skurra! Og det er det nok ikke helt normalt. Iallefall ikke nå for tia.

Så endelig har vi altså kjøpt oss en ny! Tenkte bare å gå for en billigvariant. Men de så liksom så stusselige, plastikkaktige og veldig billige ut. Inni. Utenpå ser vi ikke noe som helst. For hærligheta er helintegrert. Altså: Vi har kjøpt en maskin til mange tusenlapper og bare gjemt den bak den stygge, gamle kjøkkeninnredninga som er like gammel som den forrige oppvaskmaskinen. Penger rett i veggen med andre ord. Herregud!! Kan det bli kjipere enn det da??

Eller, joda. Det kan. For når drømmemannen tar seg en aldri så liten tur opp på et skjær med båten – da blir det omtrent like dyrt. Selvsagt har vi forsikring, men egenandelen er på fem tusenlapper. Og det enda det bare er propellen som er gåen. Så det går også av disse etterlengtede pengene.

Dujskabinettet vårt synger på siste vers. Det er jo litt kjipt det og, for jeg synger jo ikke i dusjen. Men nå ebber livet ut for den derre greia vi står og gjør oss rene i også. I fjor begynte det så smått og sprekke i karet. Nå er det helt sprukket!! Dette var en smelldyr greie, velkjent merke som hadde hele ti års garanti. Kjøpt hos en rørleggerforretning. Men det hjelper jo ikke oss noe når elendigheten sprekker på vei inn i det 11 året. Åhhhh!!

Så har vi to defekte boblebad. Et inne, et ute. Det inne trenger bare et nytt glass utenpå lampa som skal lyse opp de flotte kroppene som legger seg til bløt oppi der. For den eksploderte nemlig. Ja, ikke kroppen, men glasset. Men så har selvsagt bedriften jeg kjøpte det hos forsvunnet! Koster sikkert ikke så mye selve den lille plastdingsen – men går det an å få tak i den! Nope .. Det ute er det nok verre med. Der er visst selve kontrollpanelet, hjernen, eller noe sånn, kaputt. Har ingen løsning på det, og rørleggeren jeg kontaktet karte ikke å finne ut hvilken type det var ..

Om en ukes tid rømmer vi ut på hytta. Til utedass, kaldt vann, og gedigne oppvasker etter diverse grillhappeninger .. Men der har vi vedfyrt badestamp! Takk og lov for sånne enkle innretninger som ikke har masse dilldall som tar kvelden i tide og utide. Tenn opp, vent et par timer – og nyt! Det enkle er ofte det beste. ;o)

Tur for tøffinger

Ja, jeg innrømmer det glatt.
Det er en smule sært å kjøre til Åna-Sira en nydelig lørdag for å gå på tur.
Dagen var egentlig satt av til hagearbeid, men det skar seg.
Bare på grunn av et bilde jeg fant på Instagram seint fredag kveld.
Denne idylliske plassen heter Roligheten,
og herfra gikk vi til Brufjell og videre til jettegrytene.

Brufjell er en del av Magma Geopark og UNESCO.
Det skulle være en postkasse på toppen og vi ble anbefalt å notere navnene her,
for statistikkens skyld. Men det manglet både penn, papir og lokk på kassa.

“Turen starter med relativ god stigning” leste vi.
Jah! Egentlig gikk det opp og ned hele tiden.
Men en kjører jo ikke helt til Flekkefjord for å pingle ut heller!

Fantastisk utsikt, og mye vind.
Og ei ganske sliten kjærring, til og med før vi begynte nedstigningen.
Vet ikke helt hva som er galt med meg, men er litt uttafor for tia.

“Det er ganske bratt mot slutten.
Og de med høydeskrekk kan kanskje finne nedstigningen skummel”
Jeg har ikke høydeskrekk, men synes det var skummelt likevel.
Da vi kom hit, til begynnelsen av nedstigningen,
skjønte jeg hvorfor de sa at hunder ikke kunne tas med.
Godt Zenta var hjemme, men rart å gå på tur uten ho.

Selfie – i farta!
Fra en skikkelig kledelig vinkel.

Om jeg ikke fullførte med stil,
så fullførte jeg i alle fall.
Og nei, jeg veier faktisk ikke 200 kilo selv om det ser sånn ut her!

Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen,
ikke få panikk og treffe håndtakene med både hender og føtter.
Jeg har aldri klatra i hele mitt liv før, men en gang måtte jo bli den første.
Jeg liker ikke en gang å hoppe fra stein til stein når vi er på tur.
Flodhester liker seg best i vannet vettu.

Drømmemannen HAR høydeskrekk.
Han klarte seg utrolig bra, jækla irriterende, spør du meg ..
Men han kunne ikke fatte hvorfor jeg skulle ta alle disse bildene,
og smile, nei det skulle han i alle fall ikke.

Og der åpenbarte de horisontale jettegrytene seg, Brufjellhålene!
De ble til under istiden for 20.000 år siden. Den gang var havet høyere.
Visste du forresten at fjellene her for millioner av år siden var høyere enn Mount Everest?

Og akkurat et slikt bilde var hele grunnen til at vi kom hit!
Nå har jeg mitt eget .. flott, ikke sant?

Så var det tilbake samme vei ..
bare oppover denne gang.

Pass opp! Flodhest i farta!

Vi gikk en litt annen vei tilbake, da vi var ferdig med klatringa.
Via nedstigning til rullesteinstranda Sandvika,
et merkelig navn på ei steinstrand ..

 

SportsTrackeren min gikk litt berserk.
For jeg hadde absolutt ikke noe bad uti her ..
Men hvem som helst kan sikkert bli litt forvirra av denne “stien”.

Mulig denne turen ikke er beregnet for kjærringer over 50?
Vel, jeg føler meg skikkelig sporty, og tøffere enn toget i dag, bare så det er sagt. 
Iallefall nå, som jeg er tilbake til normalen igjen. 
Jeg ble ganske dårlig da vi kom tilbake til bilen, kvalm og svimmel.
Så da vi kom hjem måtte jeg ha en liten time-out i horisontalen på sofaen. 

Håper du også har hatt en flott lørdag. :o))

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne!

Det spirer og gror

Med disse bildene, knipsa på hytta for et par uker siden, 
ønsker jeg alle en riktig god helg.
Jeg har jobbehelg, men heldigvis fri i morra.
Helt fri, uten noen som helst planer.
Det skal bli litt godt!

Må ærlig talt si jeg er ganske imponert
over at det fortsatt er så mange som kikker innom bloggen min.
Det skjer jo liksom ikke så mye her for tia. 
Men du skal ikke se bort i fra at jeg kommer sterkere tilbake etterhvert. 

Har du noe spennende på programmet i helga? 

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

Skal vi bytte hode?

For i dag er jeg ikke spesielt fornøyd med det jeg har. Det har plaga vettet av meg siden sist natt. Det suser og verker og vil ikke noe av det jeg vil. ikke en gang på jobb ville det være. Så jeg gjorde bare det aller nødvendigste og stakk hjem til sofan. Og der sov jeg i flere timer, uten at det hjalp så skrekkelig mye. 

Jeg er lei. Men egentlig bude jeg heller være glad. Glad for at jeg veldig, veldig sjeldent har så vondt i hodet. Noe jeg hadde før. Ofte. Og mye verre enn i dag. Da var det såpass at jeg bare måtte legge meg i et mørkt, kaldt rom, med spybøtta ved siden av .. så ille er det ikke i dag. Men det er der, og det vil liksom ikke slippe taket.

For mange tanker oppi der. Du kan få de også, om du vil bytte hode. Værsågod. Det er bare å forsyne seg, jeg er ikke spesielt fornøyd med noe av dette jeg. Nesa er for stor, øynene for små, dobbelthakene for mange. Og når det ikke engang funker som det skal så gidder jaffal ikke jeg drasse rundt på dette her. 

Lurer på om jeg skal sette det inn på denne byttegruppa på Facebook. Slitent hode, har sett sine beste dager for mange år siden, ønskes byttet mot tre billige vinflasker ..

Så var det på’an igjen!

Sluttpakker, oppsigelser, innskrenkinger. Skumle ord. Ord som kan omkalfatre hele livet mitt. Vårt. Og mange andres. Mange som har vært her i en hel liten evighet. Mange over 50, men likevel ikke gamle nok til å få tilbud om AFP.

Dagene på jobb er rare for tia. Selv om jeg ikke var på allmøtet der bomba ble sluppet. Det er jo ikke noen vits egentlig. For vi får jo infoen i etterkant. På mail. På møter i klubbene. Via andre. Og vi kan ingenting gjøre med stoa. Bare håpe. Håpe og krysse alt vi har. For at det ikke gjelder akkurat meg. Ikke denne ganga heller. Men om det ikke gjør det, så gjelder det jo en annen kollega, og det er jo ikke stort bedre det heller. Sånn egentlig. For de som må gå nå har sikkert ikke all verdens sjanse til å få seg en ny jobb med det første. Iallefall ikke en som gir så mange penger på kontoen hver måned.

En av tre må gå! Så ille er det denne ganga. Mye verre enn for to år siden. Og jeg føler meg langt fra trygg her jeg sitter. Veldig langt fra trygg. Og hva da?

Hva skjer om jeg ikke har noen jobb etter sommerferien? Hva pokker skal jeg finne på da? Og hvordan skal vi klare oss økonomisk? Ingen gode tanker omkring dette. Og ikke blir det så veldig festlig å gå ut i sommerferie om halvannen uke heller, og ikke vite noe om fremtiden. For vi vet jo tallet, og kan bare lure på hvem av oss som forsvinner.

Egentlig er jeg livredd .. For på en lønning som kanskje er halvparten av den jeg har i dag så er det ikke mye som kan fortsette i samme sporet. Nesten ikke noe, for å være helt ærlig. Det er ikke sikkert vi kan fortsette å bo her en gang.

Akkurat nå er fremtidsutsiktene ganske så mørkegrå ..

Fin start på dagen

Når det første en ser ut av vinduet på morrakvisten er dette,
så har en iallefall ikke lyst til å gripe fatt i malekosten
sånn med en gang ..

Da er det vel mye bedre å holde rundt padleåra en liten stund.
Få litt trim og skape gode minner ..

Jeg var ikke vanskelig å overtale .. var helt enig med meg selv med det samme!
For her er det ikke så mange andre folk på denne tiden av dagen.
Min fetter i ei av nabohyttene gikk på jobb
da jeg kom ned på brygga.
Og det er muligens det eneste levende mennesket på denne siden av øya.
Akkurat nå.

Ikke helt blega i dag da .. men helt greit selv om jeg var aleine.
Begynner å bli litt tøffere i trynet nå tydeligvis. 

Ikke så sykt langt, men prøver å være fornøyd likevel.
Og så trøster jeg meg med at for bare et år siden,
så hadde jeg synes denne turen var en bragd sånn omtrent.
Det er rart som ting forandrer seg.

Men nå var det den malekosten da .. ;o)
Åååååh! Det frister særdeles lite i dag,jeg har bare lyst til å legge meg ut i sola,
og jobbe hardt og målrettet med sommerens brunfarge.

Uværet som aldri kom


I gå skulle det bli skikkelig drittvær. Regnet skulle bøtte ned og det var også ventet et aldri så lite besøk av Tor med hammeren fra klokka 12 og ut dagen. Så jeg hadde planen klar, male som et gal frem til uværet satte inn. Det skar seg. Ikke fordi uværet kom kjappere, for det dukka nemlig aldri opp. Likevel gikk det meste andre galt.

Først var selvsagt både kosten og rulla stivna. Må ha vært noe i veien med de posene jeg pakka de inn i to dager tidligere. For såpass pleier det jo å tåle. Men neida, her hjalp verken white spirit, bønn eller banning. Men det var sikkert like greit, for det blåste som et helsike, så malinga hadde jo aldri truffet bare veggene.

Her er litt av gårsdagens gjøremål. For arbeidsledig blir man jo aldri! Blir sikkert fint med to, tre strøk med olje. Jeg hadde bare nok til ett, for dette var bordet som kunne suge! For å fjerne gammel skitt og rester av tidligere olje brukte jeg en teakfjerner kjøpt på båtsenteret. Egentlig beregnet på teaken i båten, men den er jo allerede fiksa en gang i år. Så jeg tok resten her likegodt. Dritdyre, men sykt effektive dråper. Noe måtte jeg jo finne på når jeg har tatt fri hele uka nettopp for å fikse ting og tang her ute før den skikkelige ferien.

God morgen forresten! :o)) Allerede onsdag. Skummelt fort disse dagene går. I ettermiddag skal vi pakke oss inn herfra. Og før turen går helt hjem skal vi passe drømmemannens barnebarn noen timer. Kunne godt bare tenkt meg å vært her ute jeg, men vi må hjem for å sjekke over alt til sykkelturen, og det er jo litt greit at vi har en dag på oss i tilfelle vi mangler noe.  ;o)

Morgenstund har gull i munn

Og på sjøen, i kajakk, tidlig på morrakvisten er det bare helt fantastisk! Ikke noe kan slå den følelsen det er å gli stille og rolig over vannskorpa i en båt som ikke lager andre lyder enn litt bølgeskvulp. Så tidlig er det heller ikke andre bråkete motorlyder å høre, kun måkeskrik og lyden av sjøen som slår mot båten eller fjellet. Du må nesten ha opplevd det før du skjønner hva jeg snakker om ..

Bildene er fra i går morges. Det ble min lengste padletur noen gang. Tett opp til ei mil. Så jeg er litt stolt, egentlig. Hadde ikke tenkt å dra så langt, så da jeg var halvveis ringte jeg drømmemannen bare for å si at det nok tok litt tid før jeg var tilbake. Tror du han tok telefonen? Nope .. Han var helt avslappet og tenkte ikke en gang på at kjærringa var ute i kajakken muttens aleine. Jeg er overbevist om at jeg sikkert kunne ha drukna 14 ganger før han hadde savnet meg.

Jeg synes det er litt skummelt å padle uten følge. I tilfelle det skjer noe. Men aller mest skummelt er det når det er masse trafikk. Ikke alle tar hensyn til at det sitter et menneske i en bitteliten båt der når de kjører forbi. Neida, de drar på så bølgene omtrent vipper både kajakken og meg overende. Det er nesten like irriterende som når de kliner seg inntil brygga vår omtrent så nærme at vi kan ta på dem. Sånn i halvplan, med halve sjøen på slep, og de jækla bølgene omtrent sender båtene våre opp på brygga. Så sitter de der og smiler og vinker og er helt hjernedøde. For det må de vel være når de kjører på det viset? Lurer på om de noen gang har snudd seg og sett på bølgene de forårsaker ..

Men i går var det en som tok veldig hensyn. Han kjørte skikkelig fint og rolig forbi meg, der jeg satt i kajakken. – Ja, det er vel litt for kaldt å bade enda, sa han. Og guffa på da jeg var i passe avstand. Men der tok han feil. For jeg hadde årets første bad i sjøen i går, og det var kjempedeilig! Sikkert minst 19 grader. Uvanlig varmt til å være her. Til og med midt på sommeren. Så jeg bada likegodt en gang til litt seinere på dagen.

Denne helga er vi her for å jobbe. Ikke noen overdose av kos altså. Og jeg er kommet litt inn i den der modusen at jeg aldri kommer til å bli ferdig med noe .. alt dreier seg om å fikse et eller annet, male, vedlikeholde, you name it. Uff. Da er det ikke så greit med verken hytte eller gammelt hus. En blir jo aldri ferdig uansett! Og når en er gjennom alt, om det noen gang kommer til å skje, så er det jo bare å starte fra begynnelsen igjen. 

Mannfolka hoder på å ruste opp brygga. Har bytta planker på utriggerne som vi kjøpte i påska, og fått dem på vann. Brygga måtte forsterkes, så det var en hel jobb bare det. Topprekke og andre planker måtte av, og det er jo ikke bare, bare når det er spikra med spikere på 15-20 cm. Så nå må alt bare pusles sammen igjen ..

Du får kose deg videre. Jeg må ut og male ..

Fristelser fra NOKA

Her er mine absolutt favoritter når det gjelder NOKA-shakene. Vanilje og Cappuchino. Kommer selvsagt an på hva en liker fra før av da .. egentlig. Men jeg liker jo ikke kaffe, likevel ble denne cappuchinoen en vinner. Som iskaffe er den er veldig godt! Eller du kan rett og slett blande vanilje og cappuchino, alt etter som hvor mye kaffesmak du vil ha.

Blandinga som anbefales på pakken er ikke god. 2,5 dl skummelt melt gjør drikken til en seig, tykk masse. Muligens fordi jeg er så redd for pulverklumper og rister det sammen for lenge. Men nå har jeg funnet den perfekte blandinga: 2,5 dl skummetmelk, 2,5 dl vann, 5-6 isbiter. Åsså kjører jeg det i smoothie-mixeren. Mmmmmmm ..

En annen godis er smoothien. Og den finner du HER. Frisk og god og full av vitaminer.

I dag er det frædda og greier. Langhelg for veldig mange. For min del blir den veeeeldig lang, jeg har nemlig fri i over en uke. Når jeg bare blir ferdig med denne fredagen da. :o) Det skal bli knall. Satser på fint vær og nydelige dager i vannkanten. Har du noen planer for pinsa?

God helg, uansett hva du skal. :o))

 

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
#nokadietten #noka #slanking #diett #nyttliv #shake #slankekur #vektnedgang