Med lårhalsen som innsats ..

I dag var jeg flink og hadde vekkeklokka på 7. Selv om jeg ikke skulle noe. Siden yr-appen meldte sol fra morra’n tok jeg med bikkja og fotoapparatet og la ivei en god halvtime før soloppgang. Men det ble ikke helt som forventet. For sola slapp ikke gjennom skyene, så den fantastiske soloppgangen jeg hadde tenkt å forevige ble det ikke noe av.

Litt for seint ute var vi også. Til å få med oss en folketom, julepyntet by. For her var det den ene vareleveringa etter den andre, og lastebiler og trailere over alt. Og sånt kan en jo ikke ha med på bildene! 

Dermed ble det en bryggesleng istedenfor. Her ser du Restaurant Sjøhuset til venstre i bildet.

Veldig tomt i båthavna ..

.. men mer kamp om plassen oppå bryggene.

Broa som dere har sett opptil flere ganger nå. Denne ganga prydet med tre måker.

Bystranda i desember. Kanskje ikke fullt så forlokkende som i juli ..

Otra. Mens vi går oppover langs elvebredden lysner det litt. 

Noen går for å ha båten ute hele året. Sånn i tilfelle det dukker opp en smeigedag ..

Fargerikt. Da jeg var liten var alle husene her grå .. Ikke så langt fra der jeg vokste opp dette. Hadde tenkt å svippe innom min barndoms gate og ta et bilde av barndomshjemmet mitt. Men der hadde de stengt og gravd opp hele kvartalet så det var ikke så mye å vise frem.

Så tilbake til overskriften. Det var skikkelig islagt i dag. Og vi var tydeligvis ute av døra før noen hadde tenkt på å strø. Iallefall ikke andre plasser enn på sykkelstiene på vei inn mot byen. Så ille var det på veien her oppe på toppen som vi bor at jeg nok ikke hadde kjørt noen plass med konebilen i dag, iallefall ikke på litt for gamle helårsdekk, som er det eneste jeg har til den.

Piggene lå selvsagt igjen hjemme. Piggene til å feste på skotøyet altså. For såååå gammal er jeg jo ikke blitt at jeg trenger sånt! Eeeeeh .. det var tilfeller da jeg ønska at de satt under skosålene istedefor å ligge i skuffa i dag. Må bare innrømme det. Så kanskje neste gang?

Det gikk greit. Vi fikk en laaaang tur på 1,2 mil, og selv om farten ikke var så voldsom så fikk vi da både luft og trim. Kjennes ut som om jeg har brukt mange muskler i dag som jeg ikke visste jeg hadde! Sikkert fordi en blir litt anspent av å gå på islagte underlag. Uten pigger. :o)

Det er helg – igjen! Merkelig at uka kan fly så fort, når dagene føles dritlange. Snart er det julaften, jeg har ikke bakt, og har heller ikke tenkt å bake ei eneste lita julekake. Til tross for at vi skal ha huset fullt på selveste julekvelden. Betyr det at jeg er litt uansvarlig og ikke så voksen som jeg burde være? Eller er jeg rett og slett litt tøff som står imot presset som tyter inn fra alle kanter? For det har jo iallefall ikke noe med tidsklemma å gjøre i år. Jeg har aldri hatt så mye tid til overs i hele mitt liv! Men jeg gidder ikke bare i bøtte og lass for at jeg skal ha noen å trøkke i trynet etter nyttår. For det er jo nettopp det som skjer med de julekakene. Jeg spiser dem. Aleine. Og jeg elsker det .. 

God helg fra en heller regnfull plass på Sørlandet.

Skywatch Friday

Sunset at Hardangerfjorden – Norway
—> Skywatch Friday <– 

Do you want to see more of wonderful Norway?
Please like my Facebookside.

Have a nice weekend.
:o) 

Søvnløshet kontra sovetabletter


Når er det ille nok?
Til å kunne ta en tablett uten å få dårlig samvittighet? Jeg sover ikke uten hjelp. Sånn er det med den saken. Uten å ta noe så ligger jeg bare her, om jeg er riktig heldig kan det resultere i 2-3 timers sammenhengende søvn i løpet av ei natt. Det er alt for lite til å fungere i hverdagen. 

Jeg har sovepiller. Hele tretten stykker igjen av de jeg fikk 21.10. Det betyr at jeg har tatt en omtrent hver tredje natt. Med dårlig samvittighet. Men himmel så deilig det er å legge seg og bare ligge våken en time eller to før søvnen kommer. Og for en følelse det er å våkne om morra’n og føle seg nokså uthvilt. Tenk om det kunne vært sånn alltid. Kanskje ikke alt hadde vært så galt da, for alle vet jo at uten søvn er det ikke så mye annet som funker heller. Om du ikke visste det, så kan jeg iallefall fortelle deg at det faktisk er sånn!

– Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Sa jeg så tøft for noen år tilbake. For jeg har aldri trengt mye søvn, 5-6 timer har vært mer enn nok. Før i tia. Seint i seng, tidlig opp. Det var bare sånn det skulle være. Men dette er for lite, selv for meg, og spesielt når det er slik hver eneste natt.

I går var jeg stuptrøtt. Etter et par timers tur i skogen og to timer i et varmtvannsbasseng på kvelden burde alt ligge til rette for en god natt. Jeg sovna nesten i sittende stilling på sofaen. Men da jeg tusla inn under dyna ble det slutt på det! Så der har jeg ligget og vridd meg, i hele natt, bortsett fra 2,5 timer som jeg faktisk tror jeg svima av av utmattelse.

Det er ikke bare en ting heller. For når det blir slik som dette så er øresusen ufattelig irriterende. Nesten ikke til å holde ut. Og dermed blir jeg enda mer trøtt og utslitt. Har vondt i ørene, i hodet, i nakken. Føler meg helt mørbanket. Og sykt stressa. Skulle tro jeg hadde jobba doble skift i flere uker på rad. Åsså jobber jeg ikke i det hele tatt ..

Jeg sto opp 5. Selvsagt kunne jeg ha bakt disse forbanna sju sortene i løpet av noen slike netter. Strikka ferdig et av prosjektene som ligger her. Lest ei bok. Surfa på nettet etter et eller annet. Men jeg sitter bare her og glor. Hører på øresusen som iherdig forsøker å overdøve susen av varmepumpa. Hører regnet som plasker mot vinduet fordi takrenna er ødelagt. Ser ut av vinduene at det er mørkt i alle husene, utenom nr. 19. For her er kjærringa alltid våken. Gud så kjipt dette er!

Det eneste jeg vil er å sove! Ei heil natt, eller helst alle nettene da. Sånn som normale, velfungerende mennesker bør gjøre. Nettopp for å fortsette å være velfungerende. Sove, sove, sove. Åh, så deilig det hadde vært. Det er faktisk det høyeste ønske jeg har akkurat nå. Eeeeh, det og en jobb da. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg ønsker meg mest av de to tingene ..

Julenissen, fins han? Hvis jeg tror nok funker det kanskje. For da vet jeg akkurat hva jeg ønsker meg til jul i år, og det er jammen ikke ofte jeg faktisk ønsker meg noe, bare spør drømmemannen. To ting må vel være overkommelig? Ikke koster det noe heller. Og jeg har vært ganske snill hele året om jeg skal si det selv. Faktisk skal du lete lenge etter et så snilt, ærlig, omtenksomt og hjelpsomt menneske som meg. Det burde da bety litt?

Om to timer skal jeg på spinning. Hipp, hurra .. det er jo akkurat det jeg føler mest for akkurat nå. Men jeg har en avtale med ei venninne, og da pingler man ikke bare ut. Om ikke det kommer veldig alvorlige ting i veien. Og litt mangel på søvn er ikke innen den kategorien.

PS! Til julenissen: Det hadde vært ganske greit med litt snø også da ..

Torsdagens topptur

Jegersberg, et flott turterreng ikke langt fra sentrum. Her har jeg mange barndomsminner fra somrene da vi var små. Var ofte her og badet sammen med mamma og pappa. Men litt er jo skjedd siden den gang. Både med hensyn til stier og fremkommelighet. En skogssti er jo ikke lengre bare et litt nedtråkket område der det har gått mange mennesker på samme plass. Nope. Nå skal det helst være breie grusveier. Sikkert noen som liker det også, men jeg gjør ikke, selv om jeg forstår at det skal være litt fremkommelig for folk i rullestol og med barnevogn. Det er vel derfor det ser ut som det gjør.

Da vi gikk var det sol og blå himmel. Fantastisk! Så jeg valgte å gå til Den omvendte båt for endelig å få sett hvordan det ser ut der i klarvær. Det gikk ikke som planlagt. Da vi var på toppen velta tåka inn over oss. Merkelig. Men det var ganske forbigående, så jeg slapp og vase rundt midt inni tåkehavet på vei nedover igjen. 

Laaaangt uti der ligger hytta vår og venter på sommeren. Derfra ser dette fjellet ut som kjølen på en båt, om du har litt god fantasi da, mulig det er der navnet kommer fra? Den omvendte båt, 234 moh, og ei litt svett kjærring, 170 cm på strømpelesten.

Bare et drøyt steinkast bortforbi var det nok et utsiktspunkt. Ble tipsa om det av en kollega tidligere i år, mens jeg enda hadde sånne. Her tror jeg aldri jeg har vært tidligere. Men kunne jo lite godt få det også med meg når jeg først var i området.

Otra – både ut mot munningen og havet, og innover i landet. Må være et fantastisk syn når himmelen er blå!

Flott turterreng litt oppi høyda! Nesten som å være på fjellet.

.. og nå regner det, igjen! Fikk iallefall utnytta det fine været. Rett over 9 km i dag. Og om en god time skal jeg i svømmehallen med eldste barnebarnet og mora hennes. Fatter ikke helt hvorfor jeg sa ja til det, jeg som hater badebasseng og felles garderober ..

Ønsker deg en fin kveld. :o)

En fin tirsdag uten regn


Her starta min tirsdag.
I Søgne. Kvernhusvannet rundt. Etter å ha stått opp fra min egen seng og spist et par knekkebrød vel og merke. Først en runde med kameraet og hund, og så en gang til med bare hunden. For trimmens skyld da. Det er for kjipt å gå inn på spinning når dagen er fin og tørr og kuldegradene fortsatt holder seg vekk.Vi hadde ei runde her på søndag også, drømmemannen og jeg. Ikke visste jeg at det var et digert vann her. Har jo vært på Åros en del ganger, både for å bade og for å ta bilder utenom sesongen, og dette er bare et lite steinkast unna. Nydelig turterreng, og gøy med litt forandring fra de vanlige løypene.

Slik så det ut ved sjøkanten på morrakvisten i nitia. Værmeldinga lovet den flotte dagen med blå himmel og greier, men det var å ta litt hardt i. Selv om en dag uten regn er helt fantastisk, så ble det ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men, men. Tre timer ute i frisk luft uten å måtte gå med regntøy er ikke å forakte det heller.

Ferskvann og saltvann. Her står jeg på motsatt side av Kvernhusvannet og ser rett ut i sjøen. Kun stien skiller mellom sjø og vann. Kanskje ikke så lett å se på bildet, men det var et veldig fint motiv.

Måtte jo utnytte oppholdsværet max. Så etter rundturene tok vi likegodt en tur til Romsviga. Denne plassen har jeg vist bilder fra tidligere i år. Men her kommer noen flere:

Zenta er ikke så overlykkelig for turer i min mikroskopiske konebil. Den bråker for mye og er trang og fæl. Ikke hjalp det når ho fikk lov å sitte foran heller. Selv om ho slapp å ta sats og hoppe for å komme inn der. Men ut på tur, det er stas det! Jeg hadde egentlig tenkt å dra på spinning i kveld, men siden venninna mi ikke rakk det så gadd ikke jeg heller. Sløvt. Jepp. Jeg vet det. Men får ta det igjen i morra. Kjennes litt ut som om det er greit å ta det med ro i kveld. Har vært forkjølet i over en uke og i dag minner visse ting litt om influensa .. fysj! Får prøve å tenke på noe annet så går det sikkert over. :o)

Har du hatt en fin dag?

Frozen friday

Der kom den. Vinteren. Eller iallefall de aller første sporene av den. Som en frossen blomst på utsiden. Som det at en bare må skrape bilvinduet reint for is etter å ha stått parkert utenfor i to tidlige kveldstimer. Det blir glatt. Og kaldt. Sønnen har teipa rundt det ene vinduet på rommet, fordi det blåste rett inn. Jeg trenger en lottogevinst!!

Jepp. I hate it! Den kalde vinterluften trenger seg inn i sprekker og dårlig isolerte dører. Varmepumpa går på høygir og prøver febrilsk allerede nå å varme opp disse 60 kvaderatmeter med stue. Enda det bare var to minus i natt. Lurer innimellom på når den pumpa skal ta kvelden, den har jo allerede vart i 8 år uten at det har vært noe galt. Det er unormalt til å være noe av mitt!

Det er så sykt lenge til sommeren .. og jeg har vanvittig lyst til å dra til en varmere plass .. Men akkurat nå skal jeg på spinning sammen med min yngste datter. Blir jo varmt det også. Selv om det blir på en litt annen måte enn det jeg tenkte på her da. ;o)

Regn, lekser og NAV-møte


Det er grått og trist ute, og dagene blir liksom aldri helt lyse. Det regner og regner og regner. Kjipt drittvær. Hadde det enda vært sol og sommer så kunne det jo nesten ha vært litt ok å bare gått hjemme og slengt. Eller, slengt og slengt. Jeg har dagene fylt opp med barnebarn, og godt er det. Da slipper jeg jo å tenke på så mye annet. For det klarer jeg fint om nettene! Egentlig burde døgnet hatt 5-6 timer til, slik at jeg kunne fått litt tid til å sove også ..

Min andre datter er blitt alenemor. Og ho trenger litt hjelp for å få kabalen med skole, jobb og barn til å gå opp. Ikke godt å ha forpliktelser på kveldstid når en er aleine med ei på halvannet år, så da trår mormor til! Hjelp til selvhjelp vil jeg kalle det. Jeg har noe å tenke på, ho får barnepass stort sett når ho trenger det. Og jeg får et skikkelig godt forhold til mitt yngste barnebarn også.


Akkurat nå har førsteklassingen vært hos oss noen dager.
For den mamma’n skulle være med på en frivillig undersøkelse på Rikshospitalet angående hjerneopererte. Så her følger og henter jeg både på skole og i barnehage. Skifter drittbleier, gjør lekser og stryker på ryggen når det er leggetid. Det hender til og med at jeg forsøker meg på en godnattsang en tidlig kveldstime. Når ingen andre enn minsten og jeg er til stede vel og merke. Sangstemmen min egner seg jo som kjent ikke i dusjen engang. Men foreløpig er minstejenta så liten at ho ikke har skjønt det enda.

Det er veldig godt å kjenne at NOEN trenger meg. Mulig drømmemannen ikke er fullt så overbegeistret for alle disse ungene til alle døgnets tider, men det er en måte å få kjærringa gjennom noen dager på lettest mulig måte. Blir jeg bare sittende så blir det ikke greit for noen. Treninga hjelper jo for å ha noe å gå til, men jeg føler meg ikke akkurat så uerstattelig og viktig av å sitte på en spinningsykkel i timevis.

Panikken for å ikke få noen jobb er ganske stor. Så om en halvtime har jeg en avtale på NAV av alle plasser. Min aller første tur dit, sikkert ikke den siste. Tragisk spør du meg. NAV lissom. Jeg er på vei til å bli en NAVer av verste sort! Den arbeidsledige. Det er til å grine av!

Spinning blir min nye form for tidtrøyte

Bildet er lånt fra Fresh Fitness hjemmeside.

Dagene tusler og går, og jeg holder på å kjede vettet av meg!!
Så for å ha noe å gå til har jeg altså blitt medlem hos Fresh Fitness. Jadda! Et treningssenter. Det billigste i byen, for tiden er jo ikke akkurat inne til å påta seg flere faste utgifter. Dessuten er det ikke et års binding heller her, kun en måneds oppsigelse. Noe som gjør sjansen for å bli støttemedlem temmelig minimal.

Selvbetjening er tingen. Her er det ikke noen instruktør, om du ikke vil betale ekstra for det. Og det er fullt mulig. Om du gidder. Og har råd. Jeg har ingen av delene. Det var jo nettopp derfor jeg valgte dette senteret! Å komme inn i disse styrketreningsapparatene kommer vel til å ta litt tid. Men alle er jo utstyrt med en bruksanvisning, og jeg kan jo lese, så det går sikkert bra etterhvert. Selv om jeg følte meg litt lost i går da jeg var der for aller første gang.

Det er spinninga som frister mest. Jeg kunne gått med drømmemannen på hans spinningtimer på jobben. Helt gratis. Men etter litt grubling fant jeg ut at han skulle få ha det for seg selv. Han gjør jo ikke så mye på egenhånd, så han har sikkert ikke behov for å drasse med seg kjærringa der også. Fant jeg ut. Så i dag morges klokka 9 hadde jeg min aller første spinningtime på Fresh.

Instruktør på storskjerm. Tja. For noen funker det sikkert ikke, for meg var det helt ok. Jeg ble jo ikke så positivt overrasket av instruktørene på sentret rett over gata – og der koster det over dobbelt så mye å trene, pluss at du binder deg et helt år. Når instruktøren er så slapp av ho sier “og de som har lyst reiser seg og sykler” .. vel, da kan jeg fint klare meg uten det kostbare mennesket i fronten.

Vi var to stykker i dag. Hehe .. helt ok det også. Jeg er jo forsåvidt ikke der for å se på de andre. Men det er 12 sykler og jeg synes det er merkelig at ikke flere benytter seg av dette tilbudet. I følge ei som jobber der var det sjeldent mye folk i spinningsalen. Amdre plasser er det vel fullt og vel så det når de kjører igang spinningtimene. Såpass at du må forhåndsbestille plassen.

Selvfølgelig håper jeg jo at vekta skal rase nedover nå. Den har jo stått på stedet hvil siden sommeren. Mangler litt over en kilo før jeg kommer under 90. Åh! Irriterende. Men en annen ting er jo at jeg ikke har gjort noe som helst for å holde meg her heller, og jeg har likevel ikke lagt på meg igjen. Alle de vel 16 kiloene som er forsvunnet siden jeg var på det aller verste har holdt seg vekk. Mens jeg har spist ganske så normalt og til tider ganske så usunt. Det har aldri skjedd i historien før. Ikke min slankehistorie iallefall. 

Men jeg går og går og går. Lange, blaute, ensomme turer. Og det er nok grunnen til at vekta holder seg der den er nå. Tenker fortsatt at jeg skal ha av ti kilo til. Før neste sommer. Men først kommer jula .. og etter den skal jeg heller begynne å redusere matinntaket igjen.

Denne fredagen ble ganske så innholdsrik. Nå har jeg planlagt neste spinningtime, fått i meg en frisk hjemmelaget smoothie og dermed er det på tide å få på seg regntøyet og ta en tur ut med bikkja. Før jeg skal hente turbo (ymgste barnebarnet) i barnehagen. Og jaggu har jeg ikke en plan for kvelden også. Jøss, for en hektisk dag dette ble!

Håper du har det bra. :o) Jeg har det vel egentlig litt bedre. Om jeg klarer å ta en dag av ganga .. Men jeg vil så gjerne ha en jobb. Aller helst den jeg hadde, savner kollegaene, miljøet og det å ha noe å gå til. Pluss vissheten om at lønna kom inn til samme tidspunkt hver måned. Det var trygt og godt. Men den tiden er over, og helt umulig å få tilbake. Håper det ikke er like umulig å få en annen jobb, selv om det ser litt sånn ut nå.

Litt lost ..

Omtrent som denne skoen føler jeg meg.
Den hadde nok ligget der en god stund.
Mye lengre enn jeg har sittet her i all min ensomhet ..
Likevel føler jeg meg litt sånn i dag. 

Som det mest ensomste menneske i hele verden.
Uten noe å gå til om morra’n.
Helt aleine hele dagen, ingen å snakke med.
Ikke noe som skjer. 

Har masse jeg kunne gjort.
Strikka, gå på hybelkaninjakt, husarbeid,
ikke minst lufta hunden.
Men det er ensomme ting det og.

Jeg savner samholdet på jobb.
Folkene, arbeidsoppgavene.
Rutinene, til og med de kjedelige malsidene.
Stille perioder på jobb var hundre ganger bedre enn stille dager hjemme.

Fridager, uten plikter og arbeidsoppgaver.
Det var innimellom en drøm når en jobba fullt.
En veldig fjern drøm når en alltid har jobba 100 prosent.
Men bare slike dager har jeg aldri ønska meg.

Nå står de i kø på ubestemt tid fremover.
Alle disse tomme dagene, ukene, månedene.
Jeg får en smule panikk når jeg prøver å tenke fremover. 
En dag av ganga, jeg må ta en dag av ganga. 

Jeg hater å kjede meg!
Og jeg kjeder meg fort. 
Snakk om dårlig kombinasjon .. 

Tirsdagstema # Ofärdig

Jah! Det var jo et greit tema. For her er det haugevis av ting jeg kunne ha vist. Fra alle rom, ute og inne, både her og på hytta. Yess! For en lykke.

Eller kanskje ikke. For det er litt irriterende når en aldri blir ferdig med noe. Merkelig. Jeg var jo ikke sånn tidligere. Men nå .. skrekk og gru! 

Her er noe som i det minste er på gang. Jeg holder på. Litt hver dag nesten. Og det er veldig greit å ha et par ting å velge mellom. Rødt og grått. Pinne nummer 3 eller 7. Alt ettersom.

Hva det skal bli? Joda, det er en Skappel-genser til meg selv og en julekjole til det eldste barnebarnet.

Eeeeh. Er det noen som lurer på hvordan det står til med de andre prosjektene jeg har holdt på med den siste måneden? Strikkeprosjektene altså, for det andre er faktisk et ikketema. Vel, det går sikkert greit. Ser sånn ut der det ligger i en haug oppå den høye barnestolen mellom barskapet og skjenken. Det eneste som mangler nå er strikk i begge ullbuksene og litt damping. Gud vet når det kommer til å skje! Håper det blir før sommeren i det minste .. hvis ikke så må det vente til neste barnebarn. Og det kan jo bli en stund til.

Hei forresten, til dere som jeg ikke har sett i det siste. Er jo en hel liten evighet siden jeg var med på tisdagstemaet nå. ;o) Koselig å se at dere fortsatt er her!