God morgen, fra kjærringa med tidenes jetlag. Vi kom hjem på tirsdag. Til hagen full av krokus, fuglekvitter og skikkelig vår. Gresset var grønt og hekken likeså. Fantastisk deilig altså. Nesten ubeskrivelig. For godt til å være sant lissom …
Og det var akkurat det det var også. I dag er vi innesnødd. En halvmeter snø i løpet av natta, og det snør fortsatt. Store, flotte, hvite filler daler ned fra himmelen. Det er reine julestemninga utenfor her. Men .. litt for seint på året det da. Det er jo april på øyeblikket.
April og hyttepåske. Kajakkpadling og kos. Det hadde jeg sett for meg i neste uke.
Puuuuuh! Det var godt å komme hjem fra ferien denne ganga. Det var ikke bare ryggsekkene vi drassa rundt på gjennom hele Vietnam, men også sykdom, feber og elendighet. Drømmemannen var syk, jeg var syk. Men som normalt med den mannen jeg har så går det over nesten før det får starta. Mens jeg blir gående, syk, halvsyk, syk. Elendig! Jeg har to dager der nede som jeg nesten ikke husker noe av. Feber, hoste, vondt i halsen. Sengeliggende. Og etterhvert liggende under parasollen på stranda. Bare på trass. Dermed har jeg bevist at en ikke blir brun i skyggen. Det er iallefall bare tull!
Vi bodde på en litt merkelig plass akkurat da. Bortgjemt inne i en landsby i et hytte med stranda som nærmeste nabo. Hele landsbyen var bekymret for meg. Ble litt vel mye oppmerksomhet der, likevel ble vi en ekstra dag fordi jeg var for dårlig til å flytte. Vi måtte droppe en del av de planene vi hadde, så det ble ikke den ferien vi hadde sett for oss. Dumt, og veldig kjipt å bruke så mye penger på en tur som ble så annerledes.
Døgnet har rotet seg til litt etter at vi kom hjem. Greit at jeg alltid har vært litt sliten og rar etter en slik tur. 25 timer på reise gjør vel noe med de aller fleste. Men denne ganga så kommer jeg visst ikke inn i den rette døgnrytmen igjen. Når klokka runder 18 så er jeg i koma .. legger oss 21 for da er vi helt ødelagte begge to. Men rundt 4 på natta er vi lysvåkne. Såpass at det bare er å stå opp. Morro. Og enda verre for drømmemannen som faktisk må på jobb.
Det der med jobben kom litt som et slag i trynet på meg nå. At jeg faktisk ikke har noen jobb. Jeg skal ikke tilbake til jobb som normalt etter en ferie. Det er ikke noen jobb å gå tilbake til. Nedtur. Og ganske vondt. Skolen har jeg ikke vært på på fire uker, og dermed har jeg gått glipp av en hel haug. Så når jeg satt her i går og forsøkte å lese meg opp så synes jeg alt ble så vanskelig. Ikke noe festa seg av det jeg leste. Noen synes tydeligvis at det å få gå på skole, ta en ny utdanning som voksen må være en fantastisk gave. Jeg har aldri hatt lyst til dette, så for meg er det verken greit eller ok. Det er bare noe jeg MÅ gjøre for å forsøke å få fatt i en jobb igjen. Frivillig tvang går sjelden bra. Og det gjør det vel ikke bedre akkurat når formen har vært på bånn i ukesvis .. håper det snart snur igjen.
Nå skal den halvsyke mormora bort og passe på det helsyke barnebarnet. For lillesnuppa spyr og bæsjer og har gjort det ganske lenge. På legevakta kunne de ikke gjøre noe, men ho måtte komme tilbake om bleiene plutselig ble tørre. Stakkars lille vennen, ho så veldig dårlig ut i går og var skikkelig grinete, sur og sinna. Så dette kan jo bli en interessant dag ..
Midtlivskrise har en egen facebookside .. følg meg gjerne HER.





















