Ja sånn ser den altså ut – den der tapeten dere stadig vekk hører om. En gang, for 10-15 år siden da jeg flytta inn i dette huset så var den helt toppers! Jeg har jo tross alt bestemt selv hvordan det skulle se ut. Gud som jeg elska denne stua mi. Drømmestua. Stor og luftig. Plass til hele familien og litt til. Som lagd for koselige vennelag og diverse andre selskapeligheter.
Joda, det er den jo forsåvidt enda da … Men det er bare det at jeg er så dritlei den her hersens tapeten nå. Og sofaene. De er både falma og slitte.
Men her i huset prioriterer vi alt annet fremfor å pusse opp stua. Tydeligvis. Vi skal reise, vi skal ha ny båt, vi skal reise igjen, vi skal ha ny bil og reise litt igjen. Derfor så kommer jeg nok sikkert til å slite med disse veggene i en hel evighet enda.
Får nesten lyst til å ta ut båten når sjøen er så stille
Drømmemannen og bikkja
Kø i vaffelbua
Flott utsikt utover sjøen
Her burde vi nok hatt brodder under skoa’n
Utsikt over skjærgården fra toppen av Odderøya
Det er enda en stund til sommeren kommer
Odderøya – et bynært turområde. Siden det var så flott vær her i dag tror jeg nesten halve byens befolkning hadde bestemt seg for å ta en tur til Odderøya og vaffelbua. Det vrimlet av hunder og mennesker overalt. Det var nesten som å gå på tur i kø! Ikke helt det jeg foretrekker, men det er jo alltid gøy å forflytte seg litt, slik at vi ikke tar samme rute hele tiden. Legger ved en link til Odderøyas Venner. Her kan du lese mer om denne flotte plassen. :o)
Søndag. Hviledag. Litt sånn dagen derpå dag. Men ok. Lørdagen var helt toppers den, så jeg skal ikke klage. God mat, godt selskap, god drikke .. og da kan en jo ikke vente annet. Jeg skreiv på facebook at jeg var klar for nok en sløøøøv søndag, og hybelboeren kommenterte tilbake: – Og godt var det! Tja, det ble vel litt lyd herfra, men det er jo ikke så ofte heller da, så det må jo være lov!
Planleggingsmøte. Joda, vi har iallefall funnet ut at taxien henter oss først. Neste søndag kl. 14.30. Så bærer det avgårde til Kjevik. Det er jaggu ikke lenge til .. et av de andre parene var alt ferdig pakka. Jaja, der er ikke jeg. Det er jo nok av timer neste søndag, før 14.30, til å gjøre det. Typisk meg igrunnen. Jeg hadde en gang en sjef som ble så stressa av den pakkekulturen min at ho tilbøy seg å gå hjem og pakke for meg. Opptil flere ganger.
Jeg fikk strøket og hengt opp alle gardinene i går. Det ble veldig bra. Lyst og luftig. Nesten så jeg glemte den der fæle tapeten en stund her. Tulipaner og primula gjør sitt til at vårfølelsen blomster i heimen. I love it!!! Det går mot sommer og sol. Været er flott og vi må vel ut og få oss litt luft etterhvert, men foreløpig sitter vi bare her med hver vår pc.
Litt teit igrunnen. Lurer på hva vi gjorde før vi ble så hekta på facebook og blogg, pluss hele resten av verden, som kan nås med en bærbar på fanget … vi må ha hatt et hav av tid … Eller forsåvidt husker jeg det jo. Det er ikke så lenge siden. Vi satt mer eller mindre oppå hverandre og bare nøyt det å være sammen.
Det har heldigvis ikke tatt slutt. Det har bare blitt litt mer normalisert tror jeg. Men innimellom tenker jeg nok at denne hersens pc’n tar litt for mye av fritiden vår, selv om jeg for øyeblikket ikke har tenkt å forandre så mye på det. Alle kveldene er jo stort sett pc frie og satt av til drømmemannens armkrok og en eller annen teit film på den enda større flatskjermen i kjellerstua. Rart igrunnen, at vi ikke har fått firkanta øyne begge to. Eller var det noe som bare kunne skje når vi var unger, og glodde for mye på barne-tv og fortidens kassefjernsyn?
Er ikke helt pigg i dag. Har influensaverk i hele kroppen og så jækla vondt i beina!! Har nok stått alt for mye de siste dagene, uten å hvile innimellom, med undersåttene høyt. Jeg kommer aldri til å bli vant til den hersens hvilinga!! Det irriterer meg noe sinnsykt at ikke alt bare kan funke som det gjorde før, uten å hovne opp og verke. Hvorfor må det alltid komme noen sånne nedturer etter de gode periodene? Kan ikke alt bare bli bra, sånn for godt, hele tiden?
Jada, jeg er litt utålmodig nå. Innrømmer det glatt. Men føler hele livet mitt passerer mens jeg er dømt til å sitte med beina på bordet. Og det er ikke en god følelse … spesielt ikke når jeg synes det ser ut som noen andres bein dette her.
Mannen er pigg igjen. Hurra!! Fikk servert kaffe latte da jeg kom ut av dusjen og lørdagen ser ut som om den blir normal. Hihi. Jeg er blitt litt bortskjemt på mine gamle dager. Men det er jo ok at jeg også kan få lov å kjenne på åssen det er. Selv om de fleste vel vet hvordan det arter seg før de er langt inni 40-årene. Må bare innrømme at jeg nyyyyyyter det for fullt!
Dagen i går rømte jeg huset. Har aldri traska rundt i så mange butikker på en dag før tror jeg. Og det sier jo litt! Jeg orka rett og slett ikke være hjemme med syk mann. Så jeg tilbragte dagen på Sørlandssenteret, Plantasjen og Ikea. Pluss litt andre mindre butikker i nærliggende områder. Kom hjem med litt vårblomster og en hel haug andre ting en strengt tatt ikke trenger akkurat nå, sånn før avreise til det store utland. Men tatt i betraktning alle de timene jeg var vekk så var ikke forbruket så enormt pr. time. Det er vel en brukbar unnskyldning?
Skal snart ut å handle til kveldens fest. Jeg gadd jo ikke gå i matbutikker i går. Det er jo kjempekjedelig. Så da er det greit å få stabla drømmemannen på beina så vi kan gå sammen heller. Da er det faktisk koselig å stå der å se på tomater, agurker, kyllingfilet og andre godsaker … Må nok innrømme at jeg er så forelska enda at jeg har det bra uansett hvor jeg er, bare drømmemannen er ved min side. Litt fjortis ja. Men gjett hvor mye teit jeg har sittet og “sett” på tv om kveldene bare fordi jeg sitter i verdens beste armkrok. Jeg som egentlig driter i hele tv’n. Er det noe jeg kunne levd uten er det akkurat den! Mange andre fornuftige ting en kan gjøre om kveldene, som ikke innebefatter å sitte på rompa! Men mannen kuler’n ned på kvelden med akkurat dette her. Så da så!
Dropper rockeringen i dag. Det er en aktivitet som jeg føler jeg må gjøre aleine, uten tilskuere. Er nok ikke akkurat et vakkert syn, selv om jeg føler det går bedre og bedre dag for dag, der jeg står og slenger på ringen og flesket om hverandre i et tappert forsøk på å slå sistnevnte greie vekk fra denne kroppen. Ikke blir jeg så blågrønn heller lengre og snart må jeg vel øke tiden med noen minutter hver vei også. Selv om jeg synes de 20 minuttene er veeeldig lenge. Har til og med på timeren sånn at jeg ikke skal sluntre unna. Om det hjelper? Kan ikke se noe foreløpig, men jeg lever fortsatt i troen …
Gleder meg til kvelden! Og nyter at jeg føler meg så bra at jeg er blitt sosial igjen.
Dagene flyr avgårde. Jeg vet ikke helt om jeg liker det egentlig. Det går litt for kjapt. Og det kan ikke være fordi jeg har det så gøy heller, for det er vel å overdrive en smule. Jeg har det bra, og det går bedre og bedre dag for dag. Det er jo kjempeflott! Gjett om jeg nyter det da? Men gøy kan en ikke akkurat kalle hverdagene mine enda. Selv om jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli bedre enn dette fremover. Når jeg er tilbake på jobb igjen ..
Jeg savner jobben min nå. Veldig. Skulle ha vært der ute for lengst med den siste sykmeldiga, men det er litt verre. Ikke fordi jeg ikke har bilen, for det er jo ikke lengre å gå dit enn det er å gå til byen. Men jeg føler jeg ikke har så mye der å gjøre når jeg ikke bidrar med noe. Det er flaut. Enda. Tenker veldig på hvordan det blir når jeg begynner igjen. Når sykmeldiga skal reduseres og jeg skal jobbe “deltid”. Det er noe jeg aldri har gjort. Egentlig har jeg bare lyst til å hoppe i det for fullt, men det kom visst ikke på tale. Ho er streng denne damelegen min, og jeg har jo lovet å gjøre som ho sier. Til en forandring. Så da så. Kan ikke bli umulig nå sånn på slutten, da er kanskje alle disse månedene bortkasta og jeg sitter her igjen om et års tid. Det vil jeg iallefall ikke!
Helga ja. Vi skal ha folk i morra. Mexico-gjengen. De vi skal reise med. På Mexikansk kyllingsuppe selvsagt. Sist vi trodde vi skulle ha en planleggingskveld hos et av de andre parene så hadde vi taco, dermed måtte vi finne på noe annet nå. Må avgårde å kjøpe noe Corona og vin også.
Vin har jeg jo veldig greie på. Jeg er litt der at jeg helst bare vil kjøpe det som er i en kul flaske. Det er jo bare et års tid siden jeg begynte å drikke vin og rødvin liker jeg enda ikke. Ja ikke bare sånn at jeg synes andre ting smaker bedre. Jeg synes det smaker helt forferdelig. Grøsser nesten ved tanken.
Men barskap har jeg. Og det blir jevnlig fylt opp. Med sprit og vin og bailys og alle merkelig ting. Vin fra Vilnius med Jesus-bilde på. Sprit fra Tallinn som heter STØN (den er litt kul da!), 9 liter sprit, fem flasker Bailys fordi jeg innbilte meg at jeg likte det så godt. Og ja, jeg liker det jo, men det er jo måte på hvor mye jeg drikker da. Hadde en opprydding just og måtte kaste to liter bailys og et par andre liknende drikker .. forde det hadde skilt seg. Tilsammen står det 48 flasker i det skapet nå. Pluss noen pappvin.
Mammas samling kaller ungene det. Og det er vel stort sett det der er. Jeg samler, og drikker sjeldent. Men å samle på sånne ting som kan bli surt er jo ikke helt lurt har jeg erfart. For her står det lenge. Jeg har opptil flere flasker årganssprit. Uåpnet såklart.
Drømmemannen er hjemme i dag. Han er syk. Vet ikke hva det er men i går, da han kom hjem fra jobb, virka det som influensa. Han satt her og rista så tennene klapra i munnen, var varm og kald om hverandre. Men nå er han jo mann da, og når han er syk så forsvinner igrunnen den der “drømmetittelen” litt. Da er han bare en helt alminnelig SYK mann. Som alle andre. Og som alle vet så er de alltid VELDIG syke, uansett hva de feiler. Men nå skal det være sagt, mannen her i huset er nesten aldri dårlig, så han har vel lov å klage og stønne litt den gangen i året han blir liggende .. han husker sikkert ikke hvordan det er fra gang til gang og er sikkert helt overbevist om at han skal dø.
Passa jo ekstremt dårlig akkurat nå da! Men tror de andre vi skal dra med har hatt influensa. Bare ikke jeg .. så jeg får krysse fingrer og alt jeg har for at jeg ikke får noe. At vaksinen funker. For det hadde jo vært typisk om jeg ble liggende når ferien begynner! Det er jo faktisk bare en ukes tid til ..
Sola skinner, himmelen er blårosa og det ligger an til å bli en fin dag. Bortsett fra at drømmemannen kan forvandle seg til et sykt mannevrak når han kommer opp av senga en gang. Jeg takler ikke så godt syke menn rett og slett. Men da får jeg jo bare ta bilen og finne på noe annet en stund. Bikkja sier sikkert ikke nei takk til en lang tur i det fine været heller, og treningssenteret er åpent hele døgnet. Joda, jeg skal nok klare meg – og han overlever helt sikkert uansett hva han måtte tro selv!
Nå har jeg sittet her og tulla vekk time på time. Og enda får jeg ikke til noe som helst! Jeg er sur, sinna, irritert og oppgitt .. pluss en smule forbanna!!
Den enkle lille tingen jeg skulle ha forandra er bredden på bloggen min. Hvor vanskelig kan det være liksom? Men jo, det var umulig. Ikke bredden, den fikk jeg til etter en times tid eller tre. Men å få bakgrunnsfargene til å følge bredden på hovedfeltet og sidefeltet – det er faen med helt umulig. Til og med etter tips fra andre her inne, og masse søking og lesing på HTML koder på nettet.
Så skulle jeg hatt mer mellomrom mellom teksten i sidefeltet og hovedfeltet. Det gikk heller ikke. Og jeg kan ikke fordra når det ikke blir som jeg vil ha det. Det skal være rett og fint og stilrent og jo mer jeg forsøkte jo mer rot ble det! Får vondt langt inni margen. Åhhhhh!! Hvor vanskelig kan det liksom være å få litt luft inn her da? Sånn at ikke kategori, siste innlegg og kommentarer klistrer seg inntil delestreken.
Jeg valgte en gang en “ferdigmal” er det det som er feilen? Sto så fint her at en bare kunne forandre og bygge om så mye en ønska etterpå. Men hvor pokker gjør en det? De fargefeltene som hang igjen her var jo akkurat fra den malen jeg hadde valgt. Og de ville absolutt ikke flytte seg uansett hva jeg gjorde!!!
Nå har jeg gitt opp! Iallefall for i dag. Er nok for gammel til dette her. Et eller annet i hjernen min som ikke vil ta inn informasjonen og videreformidle til fingrene som løper på tastaturet. Grrrrrr!
Jaja, et lite tilbakeskritt her gitt. Jeg får ikke sove. Håper det er en glipp, et engangstilfelle, noe som ikke er ment å vare fremover. Jeg som hadde det så bra og var så glad for at alt holder på å ordne seg og falle på plass. Humøret, pågangsmotet, lysten på livet .. ALT har vært mye bedre i det siste. Så jeg er jo litt redd for at jeg ropte hurra litt for tidlig nå. Men får krysse fingrene og håpe det går bra.
La meg med vondt i hodet. Kjempetrøtt og litt “rar”. Det er mange uke siden jeg hadde vondt i hodet sist, ja faktisk noen måneder tror jeg. Men jeg lurte jo på om det kom av at jeg nesten ramla et par, tre ganger på vei til byen. At jeg har fått strekt et eller annet i nakken og skuldra. For glatt er det jo, ikke å komme forbi det. Og pigger under skoene har jeg heller ikke. Det er jo bare for gamle damer .. og jeg må nok svelge en kamel eller to før jeg itrer meg noe sånt. Ja, ikke for det, jeg tenker mange ganger at det hadde vært ganske ok, men derfra og frem til å virkelig få fatt i noen .. det er en lang vei. Minst like langt som det var til brillestadiet. For briller, det er jo noen teite greier! Men jøss så mye klarere det meste ble etter at de kom på plass på nesa ..
Eller på plass og på plass. Så langt er jeg ikke kommet enda. Jeg har sikkert 12 par slengende rundt i huset. Sånn tilfeldig plassert. Lett tilgjengelig. Sånn at jeg slipper å lage noe stort nummer ut av det at jeg ser bittegranne dårligere enn det jeg gjorde før. Bare lurer dem frem liksom, og håper ingen merker noe .. Men derfra og til det å ha de med ut, i veska, eller ha et par liggende i bilen .. åh, dit er det langt. Da er det bedre å la drømmemannen lese menyer og sånt. For det ser jo absolutt ikke dumt ut ..
Jeg trodde jo i det minste klokka var over 3. Men så var den bare såvidt ett når jeg kom opp hit, enda litt rarere, og kvalm i tillegg. Jeg hater å være kvalm! Er livredd for å spy. Det er absolutt det verste jeg vet. Den der følelsen du får når du vet at det ikke er noen vei tilbake. Når det ikke lengre nytter å svelge og svelge og tenke på andre ting. Når du bare kjenner at nå, nå må du bare løpe. Halsen og munnen blir fylt av vann eller noe, og du burde allerede ha vært på plass over toalettskåla. Er du ikke det, får du en vaskejobb å utføre, ganske straks .. Æsj!
Må innrømme at denne dagen ble en matorgie omtrent. Feite ting, søte ting, marsipan og kake. Etter en dobbel porsjon middag. Alt for mye av alt sammen. Joda. Jeg sprakk totalt hos svigers. Ååååh!! Kjempeirriterende. Og jeg ble mer og mer irritert for hver marsipanbit jeg stappa inn. Jeg forsøkte jo ikke engang å ta meg sammen!! Var selvsagt klar over at dette sikkert gikk galt. Jeg som har vært så forsiktig og flink i et par uker nå. Må jo ha vært et sjokk for hele systemet å få ned så mange kalorier på en gang.
Så har bikkja og jeg hatt en laaang spasertur til sentrum. Været er bare helt aldeles flott og det er like før vårfornemmelsene slår inn både her og der. Hadde selvsagt ikke kameraet med meg, for jeg skulle nemlig til byen å kjøpe nye gardiner. Fant jeg ut i går. Og en diger pose gardiner i den ene hånda og bikkja i den andre .. ja, det sier seg jo selv at det ikke hadde gått med så mye annet. Vi skulle jo tross alt helt hjem igjen også da! Og det er myyye lengre. Iallefall tyngre. Ulempen med å bo på en topp.
Vi kom både frem og tilbake. Og snart skal jeg få litt mer vårfornemmelser i stua også. Jeg ilte ned på Kid for å få tak i noen tynne, lette, lyse gardiner som var til halv pris. Overhodet ikke noe kvalitetsprodukt, ikke speiselt fine heller, men greie nok. Gidder ikke koste på denne stua så mye nå. Ikke før vi har fått pussa opp. Når det måtte bli. Sikkert i neste århundre …
Men en kan i allefall gjøre det beste ut av det. Uten at en skal gå konkurs av den grunn. Litt forandring fryder. Uansett.
Her er noen flere som ser frem til våren .. Vet du forresten at du kan klikke på disse små bildene og få de større?
Om et par timer skal vi til svigers. Vi er invitert på middag.
Jeg er sliten og verkende og støl, overalt! Den der sirkeltreninga, som egentlig ikke virker så hard, tar visst på mer enn jeg trodde var mulig. Iallefall er jeg lemster all over. Åssen går det an når fettet henger der og disser? Litt sånn geleaktig, ispettet appelsinhud og sprengte blodårer. Jadda! Det er snart bikinitid, sånn ca. om halvannen uke ..
Må nok bare innse det. At dette jeg har brukt så lang tid på å rive ned ikke lot seg bygge opp igjen på fire uker. Eller deromkring. Men kanskje til neste sommer .. Får bare lukke øynene, helle nedpå nok Corona og diverse andre ting, og håpe jeg kan glemme innpakninga for de kommende ferieukene.
Fikk gjort en del høyst tiltrengt rengjøring i går. Når jeg bare fikk slått av pc’n, våkna og kommet igang liksom. Det er vanvittig hvordan tiden flyr avsted noen ganger. Og det hjelper jo ikke at en sover vekk halve dagen heller akkurat. Nesten så jeg skjønner hvorfor poden blir så fjern når han sitter i hula si og spiller. Selv om jeg aldri har nærmet meg et spill. Verken her, på tv eller mobilen.
Jeg fikk nesten litt vårfornemmelser i går. Jeg sto på verandaen og i bare singlet og nøyt sola. Like før jeg satte meg ut litt, sånn før jeg tok tak i dagens gjøremål. Jeg slo av varmepumpa og ovnene, åpna verandadøra, vinduer og hang ut dyna. Ba til Gud om at han skulle ta til seg alle disse små nusselige hybelkaninene. Men tror du jeg ble bønnhørt? Neida .. Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden. Da jeg gikk opp kirkegulvet i konfirmasjonskappa og mista hælen på min nyinnkjøpte sko halvveis i midtgangen i Domkirka. Da var det ikke akkurat Gud jeg ropte på. Ja, sånn stille inni meg selvsagt. Men han hører og ser jo alt har jeg blitt fortalt, så jeg er nok ikke tilgitt for det der enda. Og jeg har vel hatt et par, tre sånne utbrudd siden også om jeg skal være helt ærlig .. og det er jeg jo i det minste.
Kanskje kaninene var for små? At det ikke var meg det var noe galt med. Mulig han mente det var for tidlig å skille dem fra mamma’n sin. Men nå kan han angre! For jeg gjorde kort prosess og fikk dem ut helt på egenhånd! Med musikken til Queen på full guffe. Freddy Mercury er alltid med meg når jeg gjør reint. I motsetning til Gud. Og vi klarer oss veldig bra igrunnen. Når vi gidder.
Jeg er ikke så veldig musikkinteressert. Men kan du tenke deg noe så sexy som stemmen til Freddy og musikken til Queen. Åh! Det er bare helt fantastisk. Jeg har vært i London en del ganger, og tre av de gangene har jeg vært på We will rock you. Og å rocke er noe jeg gjør kun sammen med vaskefilla og Freddy altså. Eller om promillen er litt i høyeste laget, noe den sjelden er .. dermed kan jeg vel nesten påstå at jeg ikke danser. Kan ikke, liker ikke, får det ikke til. Men på teateret der i London, da gikk rockefoten nesten under hele forestillingen. Det var en ny opplevelse. Kunne bare resten av kroppen fulgt med i samme takt så skal du se at jeg også kunne ha klart meg på dansegulvet .. men så lett skal det jo ikke være!
Har aldri vært på konsert med originalene. Men den musikalen er vel verdt et besøk!
I går var det syforening. Alltid like koselig. Og aldri gjør vi noe som har med nål, tråd eller strikkepinner å gjøre. Vi eter og skravler og eter litt igjen. Jeg forsøkte jo å beherske meg litt da, men det er ikke så lett .. Kan ikke fatte hvorfor vi alltid skal ha så mye godt på bordet. Gulrøtter og dip hadde vel vært mer det vi trengte. Ja ikke dippen da, men gulrøtter aleine er jo ikke helt det gøyeste en vet! Vi forsøker å planlegge en tur til Tallinn, men det er heller ikke så lett. For noen skal det og andre skal det. Jeg har ikke råd før sommeren og ikke vet jeg åssen jeg jobber heller. Åsså har vi ei som alltid prøver å presse viljen sin gjennom. Og da bør alle rette seg etter det .. nemlig! Det har alltid vært sånn og kommer sikkert til å være sånn til vi går i grava. Tenk at en har holdt ut i syforening i 25 år med samme gjengen. Ja, rent bortsett fra meg som var tvangsutmeldt i ti års tid. Men jeg har jo ikke gått glipp av så mye. De er de samme enda. Alle sammen. Bare med litt flere rynker og enda flere kilo. Jeg er utrolig glad i alle disse jentene, eller damer heter det vel når en nærmer seg 50. Det aller beste akkurat nå er vel at alle må frem med lesebrillene når Flax-loddet skal skrapes. Akkurat det var fantastisk å se – jeg er ikke aleine!!
