Som om ikke det var nok så starta jeg dagen i nettbanken. Grytidlig, rett etter kl. 6! Ikke en genistrek. Igrunnen så bude jeg hatt feriepengene en gang til! Kommunale avigifter, eiendomsavgifter, renovasjon gange 2!! Jippi! Dette er litt i meste laget! Det koster å være kar! Ja, det koster forsåvidt like mye å være ei halvgammel kjærring i overgangsalderen også. Og noen ganger lurer jeg virkelig på om det er verdt det ..
Det er pinse – og vi er hjemme. Akkurat nå er det helt grått og overskya her, så det gjør jo ikke så mye. Men om været glimter til som de har lovet, så kan vi jo sitte her og angre. Jeg har en plan om at drømmemannen skal rydde i garasjen, jeg skal plante noen blomster, utenfor denne gang, og få spredt utover noe kakaoflis og bark her og der. Greit å gjøre det fint nå som vi snart skal flytte ut på hytta ..
Innimellom skulle jeg ønske jeg ikke hadde den hytta. Det er jo bare stress. Og utgifter.
Kunne jeg valgt ville jeg bodd ved sjøen. Men hvem ville ikke det? Istedenfor å ha hus og hytte ville jeg bare hatt en plass å konsentrere meg om. Men skal du ha noe som ligger ved sjøen her så må du vel igrunnen være millionær og vel så det. Hadde jeg solgt huset og hytta så er det mulig jeg hadde vært halvveis til det jeg trengte for å få drømmeplassen min. Sånn omtrent .. men så var det jo det der med at det skal betales også. Hver måned. Og det er der de millionene burde vist seg. Som inntekt. Ikke verdien av hytta eller huset, for det hjelper jo ikke en dritt!
Men jeg kan jo ikke selge hytta. Det er ungenes arv, om de nå har råd til arveavgiften når den tid kommer. Plassen har alltid vært i familien. Så da så. Pappa ville til og med tinglyse at det ikke kunne selges, men da stoppa de han. Slik gikk ikke an for ingen kunne vite hvordan morgendagen ville bli for oss. Men jeg tror det står på skjøtet at eiendommen ikke kan selges ut av familien og forsåvidt betyr jo det nesten det samme som at den ikke kan selges. For verken min søster eller meg har råd til å kjøpe den andre ut.
Vi har forresten fått nye naboer her. Ikke vet jeg hvem det er, men de vi har sett noen glimt av ser ut til å være på vår alder. De river og kaster. Container etter container blir hentet og kjørt vekk. Snålt å tenke på, at da jeg var ung og i etableringsfasen fikk vi et helt nytt hus for langt under en million. Her har de kjøpt et som er tre ganger dyrere og så må de rive og pusse opp alt!
Akkurat på det punktet er jeg glad jeg ikke er ung. Men det er jaggu med ganske ille å få endene til å møtes når en nærmer seg de 50 også. For noen av oss. De verste 2-3 månedene iallefall. Selv om vi er to nå.
Nok syting. Et gla’ innlegg kommer sikkert etterhvert .. Ha en fortryllende pinse! Og om noen har en lottogevinst til overs, så mottas den med glede og evig takknemlighet!
;o)
