midtlivskrise

Og det har jeg gjort en stund nå. Sitte i sofaen altså. Skal jeg være helt ærlig så har jeg sittet her i hele natt omtrent. Vi så en film i går kveld og den var ikke slutt før rett over midnatt. Og da jeg endelig fikk lagt hodet på puta starta hosten for alvor. Dermed så jeg ikke noen annen utvei enn å tusle opp i stua .. Drømmemannen må jo få sove litt i det minste. Og jo, jeg sov da litt innimellom hostekulene, tror jeg. Men i mer eller mindre sittende stilling.

Jeg begynner å bli en smule utålmodig nå. Hvor lenge varer liksom en sånn virusinfeksjon?  Denne ganga har jeg tatt det sykt med ro, nettopp for å bli kvitt det litt kjapt. Eller jeg har jo igrunnen ikke orka å gjøre en dritt .. men tror du det hjalp da? Neida, for her sitter jeg og føler meg ikke det granne bedre enn da jeg gikk hjem på mandag. Snarere tvert i mot. Søkte litt på google og der står det at en virusinfeksjon kan vare fra dager til uker. Så da ble jeg altså ikke noe klokere der heller.

Til mandag skal jeg på kurs. Men det er jo selvsagt lenge til mandag, det kan skje et under innen den tid, sikkert. I mellomtia må jeg bare en liten tur utom hytta, for å ha en plass å være når dattera feirer bursdagen sin her i huset. Jeg spurte om ho kunne utsette det en uke, men det ble så vanskelig. Noen jobber og noen har barn annenhver helg .. de starter tidlig med sånn delt samvær i våre dager. Triste greier egentlig. Men jeg skal ikke ødelegge feiringen jeg, så det blir sikkert greit med ei natt ute på øya. Det nytter jo iallefall ikke å gå på besøk til noen når jeg er i denne tilstanden. Sikkert ikke en sjel som vil slippe inn ei sånn virusinfisert kjærring i huset sitt. Så da så.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Tenk om dette fine været hadde vart til over helga! Det er helt vindstille og knallblå himmel uten en sky i dag også. Men temperaturen kryper nedover. Ja ikke at jeg merker noe til det, for jeg har det varmt som en viss plass. Men termometeret ute viste bare fem grader her hos oss nå. Og jeg kjenner at det snart er på tide å sette igang varmepumpa og varmekablene. Kjipt egentlig. For nå har jo strømregninga vært sånn overkommelig i et par måneder.

Leser at strømprisene er lave som aldri før for tia. På grunn av de særdeles blaute og regnfulle månedene vi ha lagt bak oss. Men jeg regner med at de der hyggelige tallene ikke når forbrukerne denne ganga heller. Det blir nok bare mer til overs til de som sitter på toppen i LOS og diverse andre kraftselskap rundomkring.

God helg! :o)

Jeg har alltid lyst til å reise jeg! Når jeg i tillegg er syk, og ikke orker å gjøre stort, så er turen inn til diverse reisearrangører via nettet ganske kort. Siden drømmemannen enda snakker så varmt om turen vi hadde til Gambia/Senegal for noen år siden så er det altså en slik sammensatt tur jeg har surfet på nå. En uke på rundreise og en uke på ei strand. En perfekt kombinasjon spør du meg.

Og jeg fant en også. Som dessverre ikke passer for våre lommebøker, men en gang .. Jaja, det er jo lov å drømme jaffal. Det koster ikke noe. Heldigvis.

En 14 dagers tur til Kenya, inkludert fem dagers safari, det hadde vært noe det! Det som frister mest er vel safarien. Bo på forskjellige plasser hver natt, oppleve noe nytt hver dag. Yess!! Kunne vi bare ha fått inn en aldri så liten lottogevinst snart så kunne dette ha blitt virkelighet. Eller forresten, den måtte ha vært ganske stor denne gevinsten .. for jeg har igrunnen litt gjeld jeg skulle ha kvitta meg med i samme slengen ..

Southern Palm Beach Resort ligger like ved Diani Beach ved Mombassakysten. Det er et fire stjerners all inklusive hotell, som består av flere bygninger spredt utover i en stor hage, hvor det også er to bassengområder. Det ene er Kenyas største. Ikke at de der bassengene betyr noe for meg, jeg foretrekker absolutt sjøen når det skal bades, men det er jo fint å se på da, når mørket faller på. Ikke liker jeg all inklusive heller, men i prisen var det bare halvpensjon som var inkludert. Mulig maten utforbi hotellet ikke er så fristende. Stekte firfirsler og sånn .. ikke noe for oss nordboere det der. Men erfaringsmessig så vet jeg at det ikke er så ille som de vil ha det . Vi har gått på den skrønen før vi, og har ikke tenke å gjøre det en gang til.

Det var en del hotell og velge mellom her gitt. Det ene finere enn det andre. Men det var altså dette jeg likte best. Jeg liker ikke sånne store kolosser som strekker seg mot himmelen. Da må det heller spre seg utover et større område og bare ha to, tre etasjes bygninger. Blir så mye koseligere sånn. Egentlig foretrekker jeg aller helst ei bambushytte på stranda, bare den hadde hatt innlagt vann og toalett. Alle de andre fancy facilitetene er igrunnen ikke noe jeg faller for, det er bare noe en må ta med seg, for det er sånn det er på disse plassene tydeligvis.

Hvem kunne ikke tenkt seg noen dager på denne stranda? Det likna til forveksling på stranda i Tulum, Mexico. Like hvitt og blått og folketomt. Men en vet jo ikke om de har skremt vekk turistene akkurat da de tok bildet. Det kan jo hende. Selv om jeg har opplevd slike paradisliknende, øde strender flere plasser, om en bare reiser langt nok.

Bildene over er noen som dukka opp da jeg googla de forskjellige lodgene en skulle overnatte i på rundreisen. Men reiseselskapet har jo helgraderte seg da, for de oppgir navnet på en lodge og tilføyer: eller annen liknende lodge. Det betyr vel igrunnen at du aldri vet hvor du havner, og dermed kan du vel ikke komme noen vei med en klage heller, om det blir for ille. Og ille kan det bli! Men for en natt eller to går det an å overleve det meste ..

Alle bildene har jeg lånt fra apollo.no og andre nettsider via google.no

Du er iallefall garantert en opplevelse for livet. Men foretrekker du billig sprit og ei overfylt strand er nok Kanariøyene det letteste – og rimeligste – alternativet.

Herligheten fant jeg hos Apollo. Prisen ble i underkant av 43.000 kroner for to .. og nei, vi skal ikke dra hit. Iallefall ikke i løpet av de første årene. Dessverre.

Det er bare så utrolig fint ute akkurat nå. Blå himmel og bare sol. Ikke ei sky så langt jeg kan se. Og her sitter jeg da .. formen er hakket verre enn i går. Jeg holder på å hoste meg fordervet. Kjennes ut som om alt inni har bytta plass. Shit altså! Jeg er så lei!

Legen min lurte på om jeg pleide å ha mye igjen for å være så pessimist .. og da måtte jeg bare le. Nei, jeg har jo ikke det. Virusinfeksjon er noe alle får fra tid til annen, men det er bare det at jeg er så redd for at den ikke vil slippe taket igjen. Jeg vet jo akkurat åssen det er .. og da går det strake veien rett i kjelleren, igjen.

Året som var har vært mitt aller verste. Jeg trodde det var over nå. Jeg følte at det stabiliserte seg, noen meter under toppen liksom. At jeg nok skulle klare å komme opp de siste trinnene også, i løpet av vinteren. Men nå må jeg bare innrømme at jeg har tatt et godt tilbakeskritt. Bare på grunn av noen små virus! At ikke jeg som er så stor og sterk kan stå imot de små jævlene der er ganske uforståelig, og forferdelig irriterende.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det rare er jo at dette året jeg har vært sykmeldt så holdt de seg vekk. Disse aggresive virusene som tydeligvis elsker meg over alt på jord. Hvorfor klarer jeg ikke å motstå dette her? Hva er galt med immunforsvaret mitt? Og hva skal jeg gjøre for å få det til å funke?

Jeg har tatt prøve etter prøve for å finne det ut. Uten hell. Til og med en hiv-test tror jeg de tok. Selv om jeg ikke helt kan skjønne hvor jeg eventuelt skulle fått den smitten fra. Men det var liksom for å helt utelukke det da, for da blir jo immunforsvaret svekka. Og mitt var jo ikke sånn tidligere. Jeg feilte jo ikke noe som helst før i tia.

Uff, jeg må visst prøve å finne på noe her før jeg psyker meg helt ned .. Hva nå det skal være. Jeg er liksom ikke så syk at jeg holder senga. Selv om sofaen med to tepper nok ikke er så langt unna. Feberen er grei nok, ikke så mye verre enn heteturene. Jeg er jo blitt ekspert i å ta av og på tøy og dyne for å regulere varmen. Men den hostinga hver gang jeg beveger meg den er skikkelig slitsom den!

Er litt redd for at drømmemannen min blir drittlei meg nå. Syk kjærring – igjen! Det er skummelt det, tenk om han bare finner seg ei ny ei nå, ei som ikke er så pinglete og ta imot alt hver gang det er en virus i nærheten. Ei som er langt unna overgansalderen og all elendigheta det har medført. For det kan jo ikke ha vært så kult for han heller, dette siste året vårt. Det var ikke helt sånn vi hadde planlagt det ..

Uff.

Ja, ikke det at vi skal reise nakne altså! Det hadde jo blitt litt av et syn! Men syforeninga mi heter Uten en Tråd. Resultatet av at vi aldri gjør noe som helst, annet enn å spise, skravle og spise litt mer hele kvelden til ende. Annenhver tirsdag. Kjempekoselig er det, selv uten tråder, garn og strikkepinner.

Vi var mye flinkere før. Da vi var yngre, da ungene var små .. vet ikke helt hva som ha skjedd på veien, men så veldig produktive er vi altså ikke!

Det var 25-års jubileum her i fjor, eller i år, eller noe sånn. Jeg er kommet litt ut av tellinga rett og slett. Jeg har ikke vært med så lenge. Eller jeg har vært med siden starten omtrent, da vi var unge og stramme og flotte, men hadde et 10 års opphold inni her en plass. Det er godt å være tilbake! Veldig godt!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Egentlig skulle dette være en jubileumstur. Litt langt vekk og litt mer enn ei helg. Men å finne noe sammen med en gjeng damer, som alle helst skal ha gjennom sitt, det er ikke lett. Iallefall ikke for den som skal finne/bestille turen. Jeg gav opp rett og slett. Ikke av mangel på billige turer og reisemål, men fordi alt skal diskuteres så opp og ned og i mente. Og innen den diskusjonen er ferdig så er jo billigbillettene utsolgt for lenge siden.

Så nå skal vi altså til Aalborg. Hotel Helnan Phønix midt i smørøyet sett i forhold til shopping og restauranter. Greit for meg, for om jeg ikke orker å henge med hele kvelden kan jeg i det minste finne veien hjem helt aleine. Her har jeg vært før, opptil flere ganger. Ikke fordi hotellet er så flott, det begynner faktisk å se temmelig slitent ut, men det er særdeles sentralt plassert.

Heldig med bookinga var jeg også. Via Coop hotellkupp fikk jeg tre dobbeltrom i to netter til den nette prisen av 709 pr. pers. Det er billig det!! Fergebillettene er det en annen som tar seg av. Ho trodde ho skulle skaffe de gratis, så her ser det ut til at det kan bli litt igjen i kassa til shopping.

Det kan faktisk bli ganske gøy dette. Shopping med litt promille blir somregel veldig vellykket. Helt til du kommer hjem muligens. Men det er jo helt avhengig av hvor høy den der promillen er da. Min pleier å være sånn tålig, akkurat nok til at jeg husker alt og vet hva jeg drar kortet for.

Egentlig fryktelig synd at vi ikke kom lengre avgårde. Selv om jeg gruer meg for å være uten drømmemannen. Hadde det vært opp til meg ville jeg helst vært på tur med følge. Alle, bortsett fra ei av oss, har jo skiftet ut mennene de siste årene ..

Det ble nedstemt. Egentlig bare meg som er litt for avhengig av å være i nærheten av min bedre halvdel. Føler meg litt naken og aleine uten han. Litt amputert rett og slett. Og sånn skal en jo ikke si høyt! Det er skikkelig avlegs og barnslig og teit, spesielt når en vet at en kan stå på egne bein og nærmer seg 50! I disse årene vi har vært sammen så har vi vel bare vært borte fra hverandre noen få netter, tror de kan telles på en hånd rett og slett. Og faktisk så synes jeg det er helt greit å ha det sånn. Selv om jeg blir mobba litt for akkurat det. Både av mine barn og mine venner.

Men nå skal jeg være to netter uten drømmemannen .. men det er ikke før henimot slutten av neste måned. Har litt tid å forberede meg på. Selv om det sikkert ikke hjelper en dritt!

:o)

Høyhælte sko kan være så mangt. Tydeligvis. Jeg har ikke så erfaring med sånt igrunnen, bare ser på andre og tenker: – Den var kul. – Åh! Stilig. – Åssen i alle dager klarer de å GÅ på det der da?

Ja, egentlig er det jo ikke alle som kan det heller. Gå på skoene altså. Noen sliter veldig. På stive bein, som Bambi på isen. Eller på gelébein som dirrer når skosålen møter asfalten. Da er det liksom ikke så kult lengre. Jeg har skjønt mine begrensninger her og liker meg best på bakkeplan. Men innimellom setter jeg alt av viljestyrke og pågangsmot til og forsøker meg jeg også. Selv om maxmålet på hælen ikke bør overstige 6 cm og i følge mine døtre så er altså ikke det høye hæler.

Alle skoene på dette innlegget fant jeg på Brandos. Jeg har ikke bestilt noen av disse skoene, men det siste året har jeg omtrent kjøpt alle sko/støvletter via denne nettsiden. Kjapt, enkelt, kundevennlig og et fantastisk utvalg på en og samme plass.

Om du lurer på om jeg kjeder meg akkurat nå så er svaret JA ..

Her snufses, hostes og nyses det til den store gullmedalje. Men under over alle under .. det er et merkelig lys ute, sol tror jeg det kalles. Noen få stråler som av og til klarer å karre seg gjennom skylaget. For tenk dere, det regner ikke akkurat for øyeblikket!! Og det regnet ikke de 8-10 gangene jeg var våken i natt heller. Og i følge værmeldinga på yr skal det faktisk bli sol i morra og fredag, før det tetter seg til for helga og vannmassene igjen begynner å renne fra oven.

For all del ikke gi oss noe sol når vi har fri!!! Egentlig må vi være veldig sterke vi som bor her i dette kalde, blaute, mørke landet. Siden vi ikke har krepert i løpet av regntiden som har skylt over landet vårt det siste halve året. Før kunne vi iallefall glede oss til vår og sommer når det sto på som verst om vinteren, men de siste årene her i sør har iallefall ikke gjort drømmen om sommeren til noe å ser frem til. Nå blir vi overlykkelige om været er bra et par dager i løpet av tre ukers ferie. Vi håper på et par fine, varme kvelder så det går an å sitte ute til langt uti de små nattetimer, et lite solglimt, oppholds et par dager så en får klippa plenen ..

Etter i år tror jeg vi må legge om ferieplanlegginga litt. Drite i hytta, selv om kalendere viser sommer, og heller dra dit sola skinner. Tenk så deilig å våkne hver dag og vite at det blir sol. Jeg er litt avhengig av den sola jeg, må bare innrømme det. Blir litt deppa og nedfor og lei når det bare regner og regner i ukevis. Uansett når på året det er.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal til legen i dag. Synes sjøl det er ganske teit å fyke til legen med en helt alminnelig forkjølelse, men .. Det aller verste akkurat nå er vel ikke at jeg er forkjøla egentlig. Det er mye verre at jeg er vekk fra jobb, igjen. Alt etter noen få uker i 100%. Men det er jo ikke det som er feilen, at jeg ikke orka det der, selv om noen sikkert kommer til å tro det. Åh, dette er rett og slett dritflaut!

Jepp. Til lørdag må vi ut. Huset inntas av
20 festglade unge mennesker. Folk jeg ikke kjenner. Iallefall ikke så mange av dem. Men mitt mellomste barn kjenner dem. Det er noen av vennene hennes og de kommer hit for å feire at ho blir 22 den 21.

Det er lenge siden ho har bodd her inne hos oss. lallefall på fast basis. Men etter at søstera kjøpte hus flytta ho inn på hybelen. Igjen. Ho har nemlig bodd der før i et par år. Den hybelen ser ut til å gå på omgang mellom mine barn. Sannsynligvis er eldstedattera ferdig med å bo der. For godt. Og sønnen, han vil flytte vekk fra dette huset når han kommer så langt, ikke bare inn på andre siden av veggen. Men foreløpig duger gutterommet etter 28 dager i Nordsjøen tydeligvis.

Men altså der inne, på hybelen, er det ikke plass til å ha noen fest. Så derfor altså:
– Mamma plliiiiiiis ..

Trodde jeg var ferdig med bursdagsfeiringer nå. Siden ungene er blitt voksne. Men så lett var det altså ikke å snike seg unna. Jeg vil jo ikke være kjip og ekkel. Jeg vil være snill og grei og gjøre alt for at alle mine skal ha det bra. Men dette satt litt dypt inne. Må innrømme det. De er jo ikke helt tamme heller når de setter igang, det vet jeg jo. Og ho prøver liksom ikke å skjule så mye for omverdenen denne dattera mi. Iallefall ikke for mamma.

Tidligere har de feira både det ene og det andre i grillbua. Men med dette været som har parkert over sørlandet det siste halvåret så ser jeg ikke på det som en mulig løsning. 

Puuuh! Jeg sa de kunne ha vorspiel her. For da er det jo håp om at de forlater huset rundt midnatt eller deromkring, sånn at vi kan komme oss hjem igjen. Fra der hvor vi skal tilbringe kvelden.

Hvor nå det måtte være ..

Jeg er hjemme fra jobb. Syk. Elendig. Og temmelig frustrert og lei. Ja, mer enn en forkjølelse skulle det altså ikke til. Jeg som hadde blitt så sprek og var så glad for at formen var oppadgående. Selv med full jobb. Offff!!! Argh. Fanken altså, egentlig er jeg litt småforbanna også! Her eter en det ene etter det andre som skal styrke immunforsvaret, kommer seg ut i frisk luft og får beveget på kroppen – og så er dette takka!

Var på jobb i går. Ikke helt pigg da heller og har vel kjent noen dager at det var noe på gang. Men trodde at jeg kunne fortrenge det ..

Ikke ble jeg sett på med glede og velvilje heller der jeg satt. Åpent landskap, hosting og snufsing er ikke helt den rette kombinasjonen. Det er også noe de burde ha tenkt på når de trøkker alle sammen inn i samme rom. Hadde vi hatt våre egne små avlukker så kunne jeg faktisk ha fungert, sånn tålig, på jobb også. Ja, kanskje ikke akkurat i dag da, men en middels forkjølelse hadde nok ikke vært nok til å holde meg hjemme. Om ikke blikkene til kollegaene prøvde å drepe meg ..

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg har igrunnen aldri vært redd for å bli smitta sånn. Javel, nabo’n er forkjøla, men hva så? Somregel får jo de fleste det likevel. Jo før jo bedre egentlig. Om det bare kan gi slipp igjen. Ja rent bortsett fra oppkast og omgangssyke, for det holder jeg meg langt unna! Det er hakket verre enn både influensa og forkjølelse tilsammen!

Akkurat nå har den perfekte mix av ibux, paracet, nesespray og varm kakao gjort susen. Jeg er kommet meg opp av senga i det minste. Kan ikke fordra å være sengeliggende. Da blir en syk da!! Men vet ikke helt om det var så givende å sitte her oppe i stua omgitt av tepper, saueskinn og papirlommetørklær heller.

Ute blåser det noe forferdelig. Regnet pisker på rutene, innimellom knaker det så i de store vinduene i stua at jeg nesten er redd de skal komme inn til meg. Det hadde jo liksom gjort dagen fullkommen! Om ikke vinduene kommer inn så kommer kanskje det gedigne grantreet innom en tur? Det der jeg forsøkte å gi til kommunen for noen år siden, som juletre i Markens. Men det var ikke fint nok mente de. Det mangla en og annen grein visstnok. Langt der oppe. Men skal jeg si min ærlige mening om det, så er det vel så fint som mange av de som har stått der og lyst mot oss i all sin prakt tidligere. Det var vel heller litt vanskelig å få det ned tenker jeg ..

Åh! Gud som jeg kjeder meg!! Flaut er det også, å være vekk fra jobb – igjen .. og så er jeg litt redd. For at dette her nå skal sette seg så jeg skal gå rundt og være forkjøla og halvsyk i årevis fremover. Sånn at immunforsvaret kan havne på bånn igjen. Tilbake til fortiden liksom. Jeg som trodde det var over nå, etter å ha vært uten et eneste lite virusangrep i et helt år ..

Men så lett og greit skulle det altså ikke være ..

Åh! Endelig er helga over. Den jeg hadde gleda meg så utrolig til, men som bare ble noen dager med kjedsomhet, irritasjon og enda mer kjedsomhet. Min feil sikkert. Alt sammen. Vet det, men har ikke gidda å gjøre noe med det heller. Det blir vel bare sånn når en har så høye forventninger til noe, da er fallet ned veldig langt, hardt og ikke godt i det hele tatt.

Ikke det at det har skjedd noe spesielt egentlig. Kanskje snarere det motsatte. Huset er stille som i grava. Det er ingen unger her, ingen venner som ringer på, ikke noe å gjøre annet enn å rydde og det gidder jeg ikke for det er jo ingen som ser det likevel. Ute er det heller ikke stort å ta seg til, om du da ikke itrer deg vanntett tøy fra topp til tå og aller helst en redningsvest .. sånn forebyggende for å ikke drukne i tilfelle været blir enda verre. Selv om det vanskelig lar seg gjøre etter denne helga.

Jeg er så lei! Drittlei regnvær, vind og enda mer vann fra oven. Det regner og regner og regner nesten hele tiden. Er overbevist om at de ungene som blir unnfanget denne høsten kommer ut med finner, pluss svømmehud mellom fingre og tær. Myten om at nordmenn er født med ski på beina er herved drukna. En litt ny rase har overtatt, sølevannssørlendingen, født til å overleve de utroligste vannmengder. Alle kommer til å få redningsvest i dåpsgave og til konfirmasjonen er det helt naturlig å få en redningsflåte. Om da ungen har overlevd så langt.

Fyttegrisen, det kan da ikke være meninga at folk skal bo i dette vannhullet!!?